Referat strategisk samordningsgruppe for Vanndirektivet 1. Møte/gruppe: Strategisk samordningsgruppe under felles europeisk gjennomføringsstrategi for vanndirektivet (Strategic Coordination Group SCG under Common Implementation Strategy CIS for the Water Framework Directive WFD). Sted og dato: 27. 28. oktober 2016, Brussel. 2. Rettsakter (nummer og navn): EUs rammedirektiv for vann Vanndirektivet (2000/60/EC) 3. Deltaker(e) fra norsk side: Anders Iversen, Miljødirektoratet. 4. Hovedkonklusjoner, spørsmål av vesentlig betydning (økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser) for norsk politikk: Sak3: Forberedelse av høstens vanndirektørmøte EU-kommisjonen og Slovakia presenterte det neste vanndirektørmøtet, som vil finne sted 28. - 29. november i Bratislava. Denne gangen blir det ikke fellesmøte med havdirektørene. Forslag til dagsorden foreligger, med følgende saker: Fortsettelse av diskusjonen om veien videre for vanndirektivet etter 2027, særlig bruken av tidsutsettelse for å nå miljømålene. Dette var også tema på et ekstraordinært vanndirektørmøte 6. oktober. Veien videre for arbeidet med prioriterte stoffer (miljøgifter). På vei mot en felles agenda for vannmiljø og jordbruk (se også sak 6 nedenfor). Statusrapport fra arbeidet under felles europeisk gjennomføringsstrategi. Koblingen mellom vanndirektivet og europeiske støtteordninger for landbruk og regional utvikling. Norsk delegasjon består vanligvis av Lindis Nerbø (KLD) som norsk vanndirektør, med Anders Iversen (Miljødirektoratet) som faglig bistand. Se mer om vanndirektørmøtene på vannportalen. Påfølgende vanndirektørmøte (våren 2017) vil foregå i Bugibba på Malta, 14. og 15. juni 2017. EU-kommisjonen ga en oppsummering av diskusjonene så langt om veien videre etter 2027, og understreket at de oppdaterte planene i 2021 vil måtte baseres på dagens versjon av vanndirektivet fordi eventuelt revidert direktiv ikke vil foreligge før en gang etter 2021. For Norge er det viktig å bli informert om detaljert dagsorden for å kunne gjøre gode forberedelser til vanndirektørmøtet der KLD skal delta, slik at vi best mulig ivaretar våre interesser knyttet til både norske forhold og behov, og til felles nordiske interesser. Vanndirektørmøtene vil være viktigste arena for landene til å bidra inn i evalueringen og vurderingen av vanndirektivet fram mot 2019, med sikte på eventuell påfølgende revisjon av direktivet. Under møtet tok organisasjoner opp at dette også burde kunne diskuteres i SCGmøtene, noe EU-kommisjonen åpnet for dersom SCG ønsker det. Sak 4: Informasjon fra EU-kommisjonen om rettsakter og gjennomføring a) EU-kommisjonen presenterte en kort oversikt over status for gjennomføring og antall saker de har åpnet mot landene grunnet mangelfull etterlevelse, knyttet til både vanndirektivet, grunnvannsdirektivet, nitratdirektivet, avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet etc. b) EU-kommisjonen presenterte en oppdatert oversikt over forventet tidspunkt for ferdigstillelse og rapportering av vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet fra de ulike landene. Informasjonen fra Norge var oppdatert og korrekt gjengitt. 1
For Norge er det viktig å se til at vi lykkes med å gjennomføre vanndirektivet i takt med EUlandene, slik Stortinget ba om ved innlemmelsen av vanndirektivet i EØS, for å unngå å bli hengende etter med gjennomføringen, og for å kunne samarbeide med fagfolk og forvaltning i EU. Det er også nyttig å høre om hvilke erfaringer andre land gjør seg med arbeidet, og hvilke vanskeligheter de støter på i ferdigstillelsen og rapporteringen av planene. Sak 5: Andre informasjonssaker fra EU-kommisjonen a) EU-kommisjonen presentert informasjon om status for gjennomføring og rapportering av relevante aktiviteter under andre vannrelaterte direktiver, herunder avløpsdirektivet, badevannsdirektivet og drikkevannsdirektivet, samt nitratdirektivet. Se møtepapirer og presentasjoner. Fra flere land ble det kommentert at koblingen burde vært bedre mellom nitratdirektivet og eutrofi-utfordringer under vanndirektivet, og at rapporteringen gjerne kunne strømlinjeformes for å unngå dobbeltarbeid. b) EU-kommisjonen informerte om pågående forberedelser til revisjon av drikkevannsdirektivet. En evaluerings-rapport vil foreligge til utgangen av 2016. EUkommisjonen har også igangsatt en studie av materialer som har kontakt med drikkevann (gjelder installasjoner i form av rør, kraner m.m.). Se møtedokument og presentasjon. c) EU-kommisjonen informerte om framdriften i arbeidet med utviklingen av BREF (Best available technology REFerence documents) under Industriutslippsdirektivet (IED). Se presentasjon. Se møtedokument og presentasjon. d) EUs Joint Research Centre informerte om pågående arbeid med modellering av påvirkninger på vannforekomster på europeisk nivå. Det har vært avholdt en workshop i Ispra 11. 12. mai. Indikatorer for påvirkninger vil bli utviklet videre i samarbeid med landene, og resultatet skal bli et verktøy som kan støtte EU-kommisjonens vurdering av planene for 2016-2021 og i evalueringen av vanndirektivet. Se møtedokument. e) Det ble informert om Horizon 2020 prosjektet EKLIPSE som skal utvikle en mekaniske for kunnskapsbasert beslutningsstøtte om naturmangfold og økosystemtjenester. Hovedgrepet ser ut til å være at EKLIPSE skal kunne motta konkrete forespørsler om beslutningsstøtte, og så lyse dette ut i ett nettverk av kunnskapsprodusenter med sikte på å etablere arbeidsgrupper som kan dekke de konkrete behovene for beslutningsstøtte. Se møtedokument og presentasjon. Sak 6: Hva man har lært av to år med kollegavurderinger (Peer Review) Sekretariatet for «Peer Review» informerte. Dette er ett av tiltakene som ble iverksatt på europeisk nivå som resultat av policydokumentet «Blueprint for Europes Water» (2012). EUkommisjonen støtter opplegget økonomisk, og har organisert det som et prosjekt som driftes av et sekretariat. 16 vannregioner i 11 land har ønsket å bli vurdert, og 15 land har stilt 68 eksperter til disposisjon for å gjennomføre vurderingene. Opplegget er en kollega-til-kollega vurdering som skal legge til rette for gjensidig læring mellom vannregioner. De besøkende ekspertene som utfører gjennomgangen jobber selv på regionalt nivå med vannforvaltningsplaner. Vurderingene har vannregionen som skala, og mottakende vannregion definerer hvilke tema de ønsker særskilt oppmerksomhet på. Vurderingsbesøket resulterer i en sluttrapport med anbefalinger. De viktigste generelle konklusjonene er at kollegavurderinger gir en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god erfaringsutveksling, som er både nyttig og inspirerende for deltakerne. Det er også framkommet forslag til justeringer i det videre arbeidet. Se møtedokument og presentasjon. Fra norsk side fortalte vi at kollegavurderingen av vannregion Glomma hadde vært en positiv aktivitet med felles utveksling av erfaringer og god praksis, at denne arbeidsformen passer godt inn som supplement til den felles europeiske gjennomføringsstrategien, og at den også bidrar til at regional og lokal vannforvaltning får forståelsen av at de deltar i et felles europeisk løft for vannmiljøet. Les mer om «peer review» i Glomma og se sluttrapporten (på engelsk) på nettsiden til vannregion Glomma. 2
Sak 7: Forberedelser av opplegg for fellesmøte mellom vanndirektører og landbruksdirektører EU-kommisjonen presenterte muntlig konklusjonene fra workshop om vann og landbruk 24. oktober i Bratislava. Workshoppen bygget på innspillene som var resultat av spørreskjemaet før forrige vanndirektørmøte, og skal altså være med å legge grunnlaget for et fremtidig felles møte mellom vann- og landbruksdirektører. Hovedtemaene hadde vært vannuttak, næringsstoffer og sprøytemidler. Sammendraget fra workshoppen vil foreligge før vanndirektørmøtet i slutten av november, der man vil be om tilslutning til å planlegge et møte mellom høynivå beslutningstakere (senior decisionmakers) fra landbruk og vannmiljø i løpet av første halvår 2017. Samtidig pågår et internt arbeid i EU-kommisjonene, mellom DG Miljø og DG Landbruk der man ser på eksisterende regelverk, eksempler på god praksis etc. Frankrike trakk fram at utfordringene knyttet til landbruk ofte løses best lokalt, gjennom samarbeid og dialog mellom lokale aktører som utvikler lokalt skreddersydde løsninger. Fra norsk side bidro Landbrusdirektoratet og Miljødirektoratet til å besvare spørreskjemaet i forkant av forrige vanndirektørmøte i juni 2016, og trakk fram arbeidet i vannområdet Vansjø (Morsa) som et norsk "god praksis" eksempel. På workshoppen 24. oktober deltok Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet sammen fra Norge, og mente det hadde vært en nyttig og konstruktiv workshop. Sak 8: Informasjon fra arbeidsgrupper a) Arbeidsgruppe økologisk tilstand (WG Ecostat): Oppdatering om status for interkalibrering. Interkalibreringen har resultert i nye rettsakter i form av kommisjonsbeslutninger i 2008 og 2013, og skal avsluttes med vedtak av en kommisjonsbeslutning i 2017. Dette er derfor også tema i vedtakskomiteens møte som følger rett etter dette møtet i samordningsgruppen. EU-kommisjonen legger opp til at forslag til ny kommisjonsbeslutning som skal erstatte 2013-belsutningen skal være klar til å presenteres for vedtakskomiteen i annet kvartal 2017. Norge har deltatt med norske eksperter og datasett inn i arbeidet. Listen over interkalibrerte grenseverdier tas inn i norsk regelverk i vannforskriftens vedlegg VIII. Fra norsk side ble det spurt om det vil være mulig å introdusere nye biologiske kvalitetselementer senere, f.eks. dersom man finner at dagens kvalitetselementer ikke fanger opp viktige påvirkninger. EU-kommisjonen svarte at de vil se etter eventuelle slike gap i klassifiseringssystemet som del av vurderingen av vanndirektivet i 2019. b) Adhoc Task Group ATG hydromorfologi (fysiske endringer): Status for innmeldt interesse for deltakelse i gruppen EU-kommisjonen presenterte status fra arbeidet: framdriften med en rapport som sammenstiller god praksis for "godt økologisk potensial" ved vannlagring, og arbeidet med vurderingsmetoder for fysiske endringer. EU-kommisjonen pekte på manglende deltakelse ift å kunne starte arbeid med fysiske endringer knyttet til kystvann, kanalisering og urbanisering. Norge som betydelig vannkraftnasjon har fulgt tett med på arbeidet innen hydromorfologi under CIS siden oppstarten i 2001. Norge har derfor gått inn som co-lead i denne nye gruppen (sammen med Italia) for å sikre at norske erfaringer bringes inn i arbeidet og samtidig ivareta norske forhold og behov. Fra norsk side ble det minnet om at Norge har bidratt betydelig til arbeidet med GØPrapporten for vannlagring og som co-lead i denne ATG-en. Vi understreket at vi ønsket å også se framdrift på fysiske endringer i kystvann og kanalisering, men at vi ikke kan trekke lasset alene. Framgangsmåten brukt for GØP-rapporten om vannlagring kan være en god mal også for disse andre temaene. Norge oppfordret andre land til å melde sin interesse desto flere land som deltar jo mindre jobb blir det på hvert enkelt. Nederland og Sverige uttrykte ønske om å bidra mer i dette arbeidet. "Navigation Task Force" ønsket i tillegg å jobbe særlig med GØP knyttet til transport på innenlands vannveier, noe som EU-kommisjonen var positive til. 3
c) Arbeidsgruppe kjemikalier (WG Chemicals): Oppdatering om framdriften i rapportering og innsamling av data for revisjon av observasjonslisten. Det har ikke vært møter i selve arbeidsgruppen på over et år, men den skal møtes 15. og 16. desember. Det har derimot vært to møter i en underliggende ekspertgruppe som gjennomgår listen over prioriterte stoffer, gruppen ser både på kandidater til stoffer som kan være aktuelle å ta inn på listen, og stoffer som kan være aktuelle å ta ut av listen. Et forslag fra ekspertgruppen skal foreligge til arbeidsgruppens møte i desember. Det er etablert et system for landene til å rapportere resultater av overvåking av stoffer på observasjonslisten, og fristen for dette er i denne runden 20. desember. Enkelte medlemsland tok opp manglende framdrift i arbeidsgruppen, og mente at den ikke fungerer særlig effektivt. Det ble pekt på at det er dobbelt så mange interessenter som myndighetsrepresentanter fra landene i gruppen. Fra Norsk side ble det uttrykt at gruppen har lagt stor innsats i prioritetslisten og observasjonslisten, men hatt lite fokus på hvordan disse skal forvaltes i praksis. Det kunne vært nyttig dersom gruppen hadde fokusert mer på erfaringsutveksling knyttet til gjennomføring av tiltak, for eksempel hvordan landene i praksis bruker prioritetslisten ved revisjon av tillatelser basert på industriutslippsdirektivet som bruker BAT/BREF. Lederen av arbeidsgruppen svarte på dette og var positiv til økt fokus på tiltak, og sa at det ville kunne være til hjelp ift å få mer realistiske beslutninger om stoffer og grenseverdier. d) Arbeidsgruppe data- og informasjonsdeling (WG DIS): Oppdatering om framdriften i rapportering fra landene, og visualisering av data. EU-kommisjonen innledet med å fortelle at rapporteringen fra landene har gått tregt, bl.a. fordi miljøbyrået i København (EEA) ikke hadde forutsett hvor stor datamengde som ville komme, og derfor ikke satt på tilstrekkelig maskinkapasitet. I tillegg hadde det vært noe manglende kompatibilitet mellom landene og mottakssystemet knyttet til geografiske grunndata (GIS). Men dette skulle nå være løst, og pr dato hadde 15 land rapportert fullstendige GIS-data og flere land var nå ferdige med all rapportering. Absolutt siste first for rapportering fra landene er juni 2017. EU-kommisjonen vil jobber fremover med å ta ut data på oversikts-nivå som skal brukes av konsulenter ved vurdering av planene for 2016-2021, og bli tilgjengelige for offentligheten. Det er nyttig for Norge å høre om og lære av de erfaringene andre land har gjort seg med rapporteringen, når vi forbereder vår egen rapportering ved årsskiftet. e) Arbeidsgruppe flom (WG Floods): Oppdatering om status for første runde med gjennomføring av flomdirektivet. Se møtedokument og presnetasjon. Selv om flomdirektivet ikke er del av EØS-avtalen, er det nyttig for Norge å lære av det arbeidet de andre landene gjør. NVE følger derfor arbeidet i denne gruppen. f) Det vil foreligge skriftlige rapporter fra arbeidsgruppe grunnvann (WG GW), Adhoc Task Group unntak (ATG art 4.7), og Adhoc Task Group gjenbruk av vann (ATG Water Reuse). EU-kommisjonen presenterte kort og muntlig fra arbeidsgruppe grunnvann og arbeidsgruppen om gjenbruk av vann. Se møtedokumentene for mer informasjon. Adhoc Task group om unntak skal arrangere workshop 13. og 14. desember, og EUkommisjonen understreket at en vellykket workshop avhenger av at man får inn konkrete caser fra landene å diskutere. EU-kommisjonen minnet også om påmeldingsfristen 2. november, etterpå blir resterende plasser gjort tilgjengelig for ulike organisasjoner. NGU og NVE følger arbeidsgruppe grunnvann for Norge. Norge følger ikke ATG gjenbruk av vann, da den har liten relevans for oss. For Norge er ATG artikkel 4.7 av størst interesse, da denne skal jobbe med veiledning om hvordan vanndirektivets artikkel 4.7 (tilsvarer vannforskriftens 12) skal tolkes og gjennomføres. Denne gruppen skal arrangere en første workshop 13-14 desember, der norsk deltakelse er aktuell. Norge har spilt inn 4 forslag til case: Krutåga (vannkraft), Engebø (deponering av gruveavfall), Franzefoss resirkulering (økte utslipp) og Hydro Aluminium (håndtering av usikre data). 4
Sak 9. Eventuelt Slovakia informerte fra konferanse om byer og vann. Se presentasjon. INBO (internasjonalt nettverk for vannregioner) informerte fra sin europeiske konferanse. Se presentasjon. EU-kommisjonen informerte om foreløpig møtekalender for felles europeisk gjennomføringsstrategi (CIS) for 2017. Neste møte i strategisk samordningsgruppe (SCG) er berammet til 8. og 9. februar 2017. 5. Oppfølging: Sak 3 - Vanndirektørmøte: For Norge vil viktige forberedelser til vanndirektørmøtet være å forberede bidrag til diskusjonen om veien videre for vanndirektivet etter 2027, arbeidet med prioriterte stoffer (miljøgifter), og planleggingen av en felles agenda for vannmiljø og jordbruk. Sak 8b ATG Hymo: Norge vil, som co-lead av ATG Hymo, bidra aktivt å få i stand framdrift på arbeidet knyttet til fysiske endringer i kystvann. Her vil også Kystverket trekkes inn. Sak 8f ATG art. 4.7: Norge må planlegge sin deltakelse og eventuell presentasjon av norske case til workshop om unntak (ATG art. 4.7) i desember. 6. Ble norske innspill fremmet? (evt. skriftlige innspill vedlegges) Sak 6 Peer Review: Fra norsk side fortalte vi at kollegavurderingen av vannregion Glomma hadde vært en positiv aktivitet med felles utveksling av erfaringer og god praksis, at denne arbeidsformen passer godt inn som supplement til den felles europeiske gjennomføringsstrategien, og at den også bidrar til at regional og lokal vannforvaltning får forståelsen av at de deltar i et felles europeisk løft for vannmiljøet. Sak 8a WG Ecostat: Fra norsk side ble det spurt om det vil være mulig å introdusere nye biologiske kvalitetselementer senere, f.eks. dersom man finner at dagens kvalitetselementer ikke fanger opp viktige påvirkninger. Sak 8b ATG Hymo: Fra norsk side ble det minnet om at Norge har bidratt betydelig til arbeidet med GØP-rapporten for vannlagring og som co-lead i denne ATG-en. Vi understreket at vi ønsket å også se framdrift på fysiske endringer i kystvann og kanalisering, men at vi ikke kan trekke lasset alene. Framgangsmåten brukt for GØPrapporten om vannlagring kan være en god mal også for disse andre temaene. Norge oppfordret andre land til å melde sin interesse desto flere land som deltar jo mindre jobb blir det på hvert enkelt. Sak 8c WG Chemicals: Fra Norsk side ble det uttrykt at gruppen har lagt stor innsats i prioritetslisten og observasjonslisten, men hatt lite fokus på hvordan disse skal forvaltes i praksis. Det kunne vært nyttig dersom gruppen hadde fokusert mer på erfaringsutveksling knyttet til gjennomføring av tiltak, for eksempel hvordan landene i praksis bruker prioritetslisten ved revisjon av tillatelser basert på industriutslippsdirektivet som bruker BAT/BREF. 7. Referat godkjent av: Lindis Nerbø, Klima- og miljødepartementet, 22 november 2016. 5