Utkast Referat - 7. juni 2017

Transkript

1 Utkast Referat - 7. juni 2017 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Møtested: NVE, Oslo Dato: 7. juni 2017 Side 1 av: 4 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsker velkommen. Dagsorden for møtedagen ble godkjent. Referat fra 16 februar oppdateres med endringer fra Mattilsynet, og godkjennes. 2. Orientering om det europeiske CIS-arbeidet Orientering om ECOSTAT arbeidet med næringssalter (Ecostat Nutrient Activity) v/anne Lyche Solheim, NIVA. Eutrofiering er fortsatt en av de største problemene som hindrer god økologisk tilstand i Europas vannforekomster. Se presentasjon for detaljer. Direktoratene oppfordres til å melde seg på workshop i Berlin september. Når program og påmeldingsmulighet foreligger vil dette bli distribuert til gruppen. 3. Hvordan sikre bedre kontakt med departementsnivå Anders Iversen, Miljødirektoratet understreker behovet for å informere eget departement om arbeid og bidrag i veiledningsutvikling, samt tiltaksarbeidet. Miljødirektoratet informerer KLD om tema både før og etter møtene i direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe, og ber om kommentarer. Dette vil vi fortsette med. Departementsgruppen bør til enhver tid kjenne til pågående arbeid i direktoratsgruppen og vannregionene, og direktoratene bør sikre at egne posisjoner er forankret på departementsnivå. Denne toveis dialogen bør flyte mellom det enkelte direktorat og respektive departement. Kristin Uleberg, VRM Agder: Fylkeskommunene synes det er uheldig at KMD ikke deltar i departementsgruppen. Det er begrenset kontakt med departementsnivå, og dette bør endres. 1

2 KS har tatt opp vannforvaltningsarbeidet med KMD, men opplever ikke at de vil ha innspill akkurat nå. NVE har god kontakt og tett dialog med sitt departement, fra arbeidet med sentral godkjenning og fram til nå. Dette gjelder ikke bare vannkraft, men også andre tema som faller under NVE sitt myndighetsområde. Kystverket har tertialmøter med sitt departement, hvor vannforskriftsarbeidet rapporteres. Utover dette er det ikke særlig dialog. Vegdirektoratet har kontaktmøter med sitt departement, og kan be om avklaringsmøter med departementet dersom det er behov til det. Departementet har bedt om å bli holdt orientert, men direktoratet har ingen direkte kontaktperson i departementet p.t. Landbruksdirektorat har gjensidig god kontakt med sitt departement og holder de orientert om arbeidet og status. Ambisjonsnivået er gjensidig godt kjent. Mattilsynet har tre departement å forholde seg til. Når det gjelder drikkevann er det ikke dialog med HOD i forkant av direktoratsgruppemøtene, men dersom det er behov for avklaringer er det lett å ta kontakt. Tidligere tok HOD kontakt når det var departementsgruppemøte, men dette har de ikke gjort på flere år. Når det gjelder fiskehelse har man hatt kontakt med NFD, men det er ikke et formelt system for det. Arbeidet bør komme mer på agendaen. Fiskeridirektoratet: Arbeidet er preget av flere faktorer rømming, lakselus og utslipp, og her er det prosesser som går utenom vannforskriftsarbeidet. Vannforskriftsarbeidet blir mer en konsekvens av dette arbeidet framfor en premissgiver. Når man får ryddet i dette vil dialogen i vannforskriftsarbeidet også bli mer tydelig. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet supplerer med at det kommer en ny lakselus- forskrift. Miljødirektoratet håndterer både rollen som samordner og som sektormyndighet. Som sektormyndighet er det en tydelig føring at vi skal jobbe med tiltaksoppfølging. Det er løpende og god kontakt med vårt departement. Miljødirektoratet har jobbet med å se på betydningen av godkjenningen for vårt arbeid som sektor, blant annet en avklaring av aktivitetsnivå på vannkraft utover det som står i de godkjente planene. Direktoratet har også god kontakt med bransjen. Miljødirektoratet har også sett på rollen sin som pådriver overfor fylkesmannen, for å bidra i deres arbeid. Morten Nicholls, Mattilsynet understreker at HOD forventer at direktoratsgruppen er kjent med nasjonale mål for drikkevann og helse, og at denne koblingen kan bli tydeligere i arbeidet med vannforvaltning fremover. 4. Tiltaksoppfølging, sektormyndighetenes ansvar Kerry Agustsson v/miljødirektoratet gikk gjennom anbefalt sjekkliste for tiltaksoppfølging, og orienterte om en ryddeteknisk jobb som utføres i Vann-Nett. Se presentasjon for mer detaljer. Det er viktig at sektormyndighetene henter ut tiltakslister i Vann-Nett (rapportfunksjon) og at direktoratene er enig om en kommunikasjonsform når det gjelder å foreslå flytting/plassering av tiltak hos andre sektormyndigheter. Det ble informert om at det foretas en ryddeteknisk jobb i Vann-Nett, som gjøres av fylkesmennene. Det understrekes at dette ikke representerer en saksbehandling av tiltakene, 2

3 men å redusere antall sektormyndigheter der flere er oppført, og på denne måten ta høyde for dataoverføringen til den nye versjonen av Vann-Nett. Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet presenterte planene for tiltaksoppfølging på vannkraft- og energiseksjonen. Se presentasjon for detaljer. Henrik Hareide, Fiskeridirektoratet spør om Miljødirektoratet gjør andre tiltak enn de som står i de regionale vannforvaltningsplanene. Torfinn Sørensen svarer at man kan gjøre tiltak ut over de som står i planene, sektormyndigheten har ansvar for å gjøre en selvstendig vurdering av behovet for tiltak, uavhengig av om de står i tiltaksprogrammene eller ikke. Tiltak i vannforvaltningsplanene har prioritet, men begrenser ikke bruk av regelverk og virkemidler. Kristin Uleberg, VRM Agder spør om disse tiltakene bør registreres i Vann-Nett. Torfinn Sørensen svarer at man ser på hele påvirkningsbildet når man går gjennom tiltakene, og ser hva som må oppdateres i Vann-Nett, både på tiltakssiden og kunnskapsgrunnlaget. Eirik Bjørkhaug, NVE har identifisert 18 revisjons-saker som man vil prioritere i første periode, men man ser også på tiltak ut over det som står i vannforvaltningsplanene. I tillegg til revisjonssaker, kan tilskudd gis til sikrings- og miljøtiltak, f.eks. restaurering av flomtiltak som har negativ miljøeffekt. Tiltak som er nødvendig for å nå miljømålene prioriteres høyt. Kristin Uleberg, VRM Agder ønsker å trekke fram det positive arbeidet som vannområdekoordinatorer gjør for kommunene, blant annet med Vann-Nett, å hente ut tiltakslister, og følge opp ulike tiltak og prosjekter. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet sier det pågår en prosess på hvem skal følge opp de foreslåtte tiltakene. På Gyrodactylus salaris pågår det et samarbeid med Miljødirektoratet, mens på fremmede arter er det Fiskeridirektoratet som har en del ansvar. En utfordring er å finne et felles ambisjonsnivå sammen med blant annet Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet på oppfølging av tiltak, slik at ressursinnsatsen samsvarer. Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet: Vegdirektoratet har en del prosesser og prosjekter som er startet opp, som f.eks. rehabilitering av tuneller i Oslo. Lene Røkke Mathisen, Kystverket: Kystverket har ikke mange tiltak, men har satt i gang er et litteraturstudium som gir en oversikt over kunnskap om mulige påvirkninger fra fysiske strukturer i kystvann. Når Kystverket har en god oversikt over mulige påvirkninger vil det bli lettere å jobbe med tiltak. Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet vil følge opp mange tiltak via det nasjonale miljøprogrammet for landbruket, som står for rullering. Dette er en omfattende prosess, og både miljømyndighetene og næringsinteresser kan være med å påvirke programmet. Miljøprogrammet kan bli tilpasset i større grad til det som står i de regionale vannforvaltningsprosessene. SMILordningen og jordbruksoppgjøret vil også føre til oppfølging av tiltak. Anders Iversen, Miljødirektoratet avslutter med at direktoratsgruppen bør vurdere behovet for å diskutere om man vil nå miljømålene med de eksisterende virkemidlene. I mange av vannforvaltningsplanene indikerte vannregionene behov for nye virkemidler, eller intensivert bruk av dagens virkemidler. 3

4 5. Oppsummering og avslutning Forslag til neste møte: oktober. Miljødirektoratet vil sende ut andre forslag for å se hvilke tidspunkt som passer best. Innspill til tema for neste møte: Oppdatering om status for arbeidet med å få biologiske påvirkninger fra akvakultur inn i vannforvaltningsplanene. Oppdatering om status for arbeid med vanndirektivets artikkel 4.7.norsk veiledning om bruk av vannforskriftens 12, og relevante dommer i EU-domstolen (se sak 4). Diskusjon om virkemidler: hva man gjør dersom dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig til å nå miljømålene. Hvordan forholder direktoratsgruppen seg til innspillene fra vannregionene om behov for nye virkemidler, eller intensivert bruk av dagens virkemidler? Tilbakemelding fra KLD om departementenes konklusjoner om forenkling basert på direktoratsgruppens evaluering og råd. Regionreformen: vil den ha betydning for vannforvaltningsarbeidet? Må sees i sammenheng med departementenes konklusjoner om forenkling basert på direktoratsgruppens evaluering og råd. Miljødirektoratets forslag på hvordan man kan følge opp punktene som framkom under evaluering av Miljødirektoratet som koordinerende. Møtet ble avsluttet kl.16:00 4

5 VEDLEGG: Deltakere i møte for Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 16. februar 2017 Til stede i møte var: Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Torfinn Sørensen, Ragnhild Orvik, Steinar Sandøy, Kjersti Solvoll, Helga Gunnarsdottir, Dag Rosland (Miljødirektoratet) Eirik Bjørkhaug, Carsten Jensen, Marit Carlsen (NVE) Bjarne Bjørshol, Geir Jacobsen, Morten Nicholls (Mattilsynet) Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet) Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Kristin Uleberg, Helene Gabestad, Håkon Slutaas (Vannregionmyndighetene) Berit Aarsnes (KS) 5