Referat oktober 2015

Transkript

1 Referat oktober 2015 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Jenny Hanssen (Miljødirektoratet) Møtested: Brattøra, Trondheim Dato: 28. oktober 2015 Side 1 av: 9 Kopi til: Klima- og miljødepartementet 1. VELKOMMEN Dagsorden ble godkjent uten merknader. 2. HØRINGENE I 2015 FØRSTE VURDERINGER De ulike myndighetene informerte om sine foreløpige vurderinger av høringen: Miljødirektoratet (se presentasjon) har hatt hovedfokus på SMVF og vannkraft, forurensede sedimenter og industri, og har hatt fokus på at det er fastsatt miljømål, hvordan unntak er benyttet, og hvilke tiltak som er foreslått. Direktoratet har også sett på handlingsprogrammene. Når det gjelder regulerte vassdrag er det Miljødirektoratets inntrykk at det fremdeles er ulike tilnærminger til, og noe uenighet om, hvordan miljømålene skal fastsettes. Det har også kommet mange innspill fra ulike interessenter i denne prosessen. På industriområdet har det også vært fokus på miljømål og tiltak. Miljødirektoratet mener at planene er blitt bedre og fremstår som mer gjennomarbeidet ved andre gangs høring, og mener direktoratets uttalelser fra første høringsperiode i stor grad er ivaretatt. Miljødirektoratet informerte om at det nå er igangsatt en prosess i vannregionene om oppdatering av Vann-Nett, for å sørge for at Vann-Nett reflekterer planene. Dette er VRMs ansvar som koordinerende myndighet. Dette skal være på plass ved oversendelse av plan til KLD. Etter dette tidspunktet vil det ikke være mulighet for regionene til å legge inn noen endringer i Vann-Nett før Norge rapporterer

2 2 planene til ESA, med unntak av de endringer som blir besluttet av departementene i forbindelse med godkjenningen. Fiskeridirektoratet har ikke hatt en gjennomgang av erfaringer internt enda, men har noen foreløpige betraktninger. De ser at det mange steder har kommet inn nye elementer som ikke har vært inne tidligere, og at planene ikke alltid er helt i overenstemmelse med nasjonale føringer. Det er ulik praksis mellom de ulike sektormyndigheter og vannregioner i forhold til fokus på tiltak for å opprettholde god tilstand og ikke bare på å oppnå god tilstand. Her er det behov for en gjennomgang for å sørge for like tilnærming fra alle sektormyndigheter slik at planene gir et fullstendig bilde av situasjonen. Fiskeridirektoratet opplever også at deres innspill til endringer i Vann-Nett ikke alltid blir rettet opp og stilte spørsmål ved hvordan Miljødirektoratet følger opp at regionene oppdaterer systemet. I en situasjon der kunnskapsgrunnlaget er dårlig er det desto viktigere å prioritere innlegging av data som er fremskaffet. NVE har hatt en del prinsipielle problemstillinger oppe til diskusjon i forbindelse med høringen, og har vært uenig i den omfattende bruken av GØT som miljømål. NVE har varslet uenighet med planen i Troms fordi det ikke er fastsatt miljømål for alle vannforekomster, og stilte spørsmål til Miljødirektoratet om hva man skal gjøre med Troms vannregion og vannforvaltningsplan. Videre har det vært en diskusjon om tidspunktet for måloppnåelse siden revisjonsprosessen kan ta lang tid, og at det dermed vil ta tid før tiltak kan iverksettes og tilstanden faktisk blir forbedret. NVE anser at det er behov for mer enighet om hva nasjonale føringer betyr. Mattilsynets bidrag i høringen varierer nok mye, men det generelle inntrykket er at det er lite det er aktuelt for Mattilsynet å mene noe om. Landbruksdirektoratet har ikke hatt noen gjennomgang av planer på andre gangs høring siden landbruk er lite berørt. Fylkesmannens landbruksavdeling er regional myndighet, og man har ikke mottatt noen merknader fra disse. Vegdirektoratet informerte at de har et oppdrag på å oppsummere høringen for departementet. Generelt er erfaringene fra andre gangs høring positive. Vann-Nett synes også å være oppdatert på deres tema, men det har vært vanskelig å få en fullstendig oversikt over direktoratets planlagte tiltak. Direktoratets rolle ift riks og fylkesveier har også vært en utfordring å håndtere. Direktoratet har også en del nye vegprosjekter på trappene, og mener det har vært for lite fokus på forebyggende virksomhet ift disse. KS har ingen formell rolle i høringen, og har ingen oversikt på kommunenes rolle i andre gangs høring. Men tematikken det har vært fokus på tilsier at kommunene har vært mindre berørt her. Kystverket hadde i første periode fokus på at kunnskapen i kystvann var dårlig, noe som medførte at tilstandsvurderingen var basert på ekspertvurderingene. De er positive til at modellering kan være et bedre verktøy i disse situasjonene. Det også en utfordring at oversikten i Vann-Nett ikke er god nok eller noen ganger feil. Systemet ser ut til å forutsette bruk av fiktive tiltak for å kunne registrere unntak (eksempel fjerning av havner). Dette bør det ryddes opp i. Der det er kommunale eller private eiere har ikke Kystverket hjemmel til å pålegge undersøkelser eller tiltak, men kan bare gi innspill som nasjonal havnemyndighet. Beredskapstiltak må avklares med Kystverket, og Departementet vil derfor følge opp beredskapstiltak i godkjenningsrunden. Kystverket ser også at enkelte av innspillene ikke er tatt tilfølge, f.eks. at SMVF må endres eller settes til ukjent påvirkningsgrad.

3 3 Opplegg for oppsummering: Anders Iversen (Miljødirektoratet), informerte om at direktoratet vil lage en kort oppsummering av de viktigste endringene som kom i andre gangs høring, som vil bli et vedlegg til notatet fra 2014 som sammenstilte vannregionenes første gangs høringsutkast (LINK til notatet). Bistand i godkjenning av planene forholdet mellom nasjonale føringer og planer: Line Fjellvær (Miljødirektoratet), informerte om at direktoratet har fått et oppdrag om å bistå KLD i den nasjonale godkjenningen, og da se særlig på om planen er i samsvar med nasjonale føringer der Miljødirektoratet er myndighet. Hun understreket viktigheten av at sektormyndighetene bistår sine respektive departementer i prosessen. Der det er berøringspunkter mellom sektormyndigheter, oppfordres det til dialog. Så langt er det bare Miljødirektoratet, NVE og Kystverket som har mottatt oppdrag fra sitt departement om å bistå i godkjenningen. Om handlingsprogrammer: Kjersti Solvoll (Miljødirektoratet), informerte om at handlingsprogram nå har vært på høring i alle regioner. (Se presentasjon). Kravet til å utarbeide et handlingsprogram i tillegg til tiltaksprogrammet følger av PBL. Handlingsprogrammet skal vedtas første gang samtidig med plan og tiltaksprogram. Programmet er knyttet til plan og ikke tiltaksprogrammer, og skal vise konkrete oppfølgingstiltak for å sikre at målene i plan nås. Det ble samtidig orientert om at det foreligger forslag til endring i aktuell bestemmelse i plan- og bygningsloven, som nå er på høring. Direktoratet presenterte også en oversikt over sektormyndighetenes oppgaver knyttet til oppfølgning av plan og tiltak. Konklusjon: Miljødirektoratet oppfordret sektormyndighetene til å se på hvilke forventninger til sektormyndighetene som ligger i handlingsprogrammet i de ulike vannregionene. 3. DEPARTEMENTSGODKJENNINGEN Tor Simon Pedersen (KLD), informerte direktoratsgruppen om opplegget for den nasjonale godkjenningen av planene og departementets forventninger. (Se presentasjon). Planen skal vedtas før årsskiftet. KLD har som målsetning å godkjenne planene før , og rapportere til ESA så snart som mulig deretter. Godkjenningen vil nå skje ved departementsvedtak etter å ha konsultert og blitt enige med berørte departementer, og ikke ved kgl.res. Prosessen forventes forøvrig å bli den samme som sist, det er kun snakk om en formell delegering av myndighet. Det forventes at eventuelle avvik fra kravene og nasjonale føringer blir redegjort for, at regionale prioriteringer fremkommer og at godkjenningen får fram de nasjonale sektormyndighetenes målsetninger. KLD forutsetter at øvrige departementer involverer direktoratene i forberedelsen av dette arbeidet. KLD vil benytte Miljødirektoratets gjennomgang og oppsummering av planene og høringen i

4 4 sitt arbeid med godkjenningen. Det forventes at Vann-Nett oppdateres slik at det er i overensstemmelse med planene. KLD redegjorde også for betydningen av planen når den er vedtatt. Godkjent plan medfører forpliktelser for sektormyndigheter til å arbeide for at målene i planen nås. Planene kan også danne grunnlag for innsigelse til kommunale planer. Ved godkjenning av plan kan det gjøres endringer ut fra hensynet til rikspolitiske interesser, jfr. vannforskriften 29. Det blir derfor av betydning å se på om nasjonale føringer er lagt til grunn ved fastsettelsen av miljømål. Merknader: KS mente det var behov for en samlet nasjonal gjennomgang av de regionale planene, ikke bare gjennomgang av hver plan og stilte spørsmål ved om man vil gjennomgå planene for å se på hva det totalt sett vil kreve av oppfølgning og ressurser på statlig nivå for å få disse gjennomført. KLD informerte at dette vil være tema for et planlagt møte med KS. Mattilsynet stilte spørsmål ved om nasjonale mål for vann og helse kan passe inn som del av nasjonale føringer. 4. NYTT FRA PROSJEKTENE Prosjektene under direktoratsgruppen informerte om status for arbeidet i gruppen: A. Steinar Sandøy (Miljødirektoratet), informerte om prosjektenes vurdering av behov for revisjon av veiledningsmateriale til vannforskriften. (Se presentasjon). Direktoratsgruppen har bestemt at de fleste veilederne bør være ferdigstilt innen , med unntak av veileder for plan og medvirkning som må være ferdig til planprosessen starter opp på nytt. Veileder for vesentlige spørsmål må utarbeides paralett med karakteriseringsveilederen siden denne omtaler høringen av karakteriseringen. Revisjon av klassifiseringsveilederen er en kontinuerlig prosess og er også påvirket av interkalibreringsarbeidet. Arbeidet med SMVF veilederen bør ses i sammenheng med revisjon av bl.a. tiltaksveilederen. B. Steinar Sandøy (Miljødirektoratet), informerte om organiseringen av prosjekt økologisk tilstand, og prosjektets prioriterte arbeidsområder fremover. (Se presentasjon). Arbeidet i kommende periode vil i det vesentlige fokusere på arbeidet med veiledning. Prosjektet har fått inn flere representanter for forskningen, fra FM og VRM. Dette gjør at plenumsmøter ikke blir egnet arbeidsform, slik at arbeidet heretter vil skje temavis under dette prosjektet. Steinar Sandøy vil være ansvarlig for klassifisering, Hege Sangolt ansvarlig for karakterisering og Jon Lasse Bratli for overvåking. C. Jo Halvard Halleraker (Miljødirektoratet), informerte om det videre arbeidet med verktøy og veiledning på hydromorfologi. (Se presentasjon).

5 5 Det pågående CIS arbeidet i EU har betydning for flere av prosjektene og veiledere til vannforskriften, bla pågår nå et arbeid med å utarbeide metoder for klassifisering av hydromorfologi som må gjennomføres i den norske forvaltningen. REFORM har utarbeidet en rekke verktøy til bruk for forvaltingen i vannforvaltningsarbeidet, herunder bruk av modeller og fjernmålingsdata. Arbeidet vil være særlig sentralt for NVE, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Landbruksdirektoratet og Kystverket. D. Rune Pettersen (Miljødirektoratet), informerte om status for arbeidet med nytt kapittel 10 om kjemisk tilstand i klassifiseringsveilederen. (Se presentasjon). Første møte i prosjektet er i november. Veiledningen angår karakteriseringen, klassifiseringen, metodikk, og vil ta hensyn til nasjonalt utarbeidede grenseverdier for prioriterte stoffer. Utgangspunktet for utarbeiding av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer er bl.a. nasjonal prioritetsliste. Forslag til grenseverdier er sent til prosjektgruppen og konsultasjonsgruppen for kommentar. E. Kjersti Solvoll (Miljødirektoratet), informerte om status for arbeidet med veileder om virkning av plan. (Se presentasjon). Arbeidet med veileder er forsinket og fremdriftsplan er derfor revidert. Planen nå er at veilederen skal ferdigstilles i mars I tillegg til utarbeiding av veileder må det tas høyde for at eventuelle behov for endringer i Vann-Nett må vurderes, og at nødvendig opplæring må planlegges og gjennomføres. For at prosjektet skal fungere er det viktig at alle sektormyndigheter utnevner en representant eller kontaktperson i prosjektet. Konklusjon: Alle sektormyndigheter melder inn en representant eller kontaktperson innen 11. november Der det ikke meldes inn noen, blir det etatens kontaktperson i DG. F. Sara Zambon (Miljødirektoratet), informerte om status for oppdrag og oppstart av restaureringsprosjektet. (Se presentasjon). KLD har gitt direktoratet i oppdrag å etablere et restaureringsprosjekt under direktoratsgruppen. De årlige restaureringsseminarene i regi av Miljødirektoratet, NVE og Vannforeningen vil videreføres med den nye prosjektgruppen som seminarkomite. Oppstartsmøte for prosjektet vil legges til 10. desember, som er dagen etter årets nasjonale restaureringsseminar 9. desember. Konklusjon: Miljødirektoratet invitere Landbruksdirektoratet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket og kommunesektoren til å utpeke deltakere i prosjektgruppen for restaurering.

6 6 Generelle merknader til sak 4: NVE bemerket at de fleste veilederne bør ha en omtale av bruk av Vann-nett. Kystverket bemerket at det må være kontinuerlig fokus på brukervennligheten til Vann-Nett. 5. EVALUERING AV PLANARBEIDET Myndighetene i direktoratsgruppen informerte fra interne evalueringsaktiviteter: Miljødirektoratet informerte fra sin interne evaluering. (Se presentasjon). Prosessen startet med intern heldagssamling ledet av en innleid, profesjonell prosessleder og med deltagere fra de ulike fagseksjonene/myndighetsutøvere i direktoratet. I etterkant har hver seksjon en gjennomgang med utgangspunkt i skjema for intern evaluering som også DG har mottatt. Prosessen vil følges opp videre i «Husgruppa» for vannforskriftarbeidet og vil etter hvert resultere i en rapport til direktøren. Resultatene vil ha betydning for virksomhetsplanleggingen for NVE vil ha et evalueringsmøte neste uke, med utgangspunkt i distribuert evalueringsskjema. Vegdirektoratet har forsøkt å ta initiativ til evalueringsmøte, men det endte med en relativt kort prosess. Opplevde skjema som veldig nyttig, men endte med å bruke tid på hvordan de har organisert arbeidet etter vannforskriften. De ser nytten av å samkjøre egne prosesser og oppgaver til syklusene i planprosessen etter vannforskriften. De ser også at det er behov for å samkjøre og samarbeide bedre med øvrige sektormyndigheter bl.a. på overvåking og metodebruk. Største påvirkningen er vandringshindre og påvirkning fra forurensende stoffer. Har arbeidet mye med kartlegging, særlig på riksvegnettet. Arbeider også med eksempelsamling på hvordan man har arbeidet med utbedrings og restaureringstiltak. Har også hatt større forskningsprosjekter mht. veisalting og kartlegging av hvor det kan være et miljøproblem. I tillegg overvåking av innsjøer påvirket av veisalting. Har for øvrig et samarbeid med vegdirektorater i andre europeiske land. Landbruksdirektoratet informerte at de hadde hatt en tilsvarende gjennomgang som Vegdirektoratet og fant det nyttig som utgangspunkt for det videre arbeidet. Direktoratet har også hatt en undersøkelse av FMs landbruksavdeling sin deltagelse i arbeidet, hvor det er kommet inn flere innspill til tiltak og forbedringspunkter. (Se presentasjon). Kystverket har også gjennomgått evalueringsskjema og fant det nyttig, men har ikke hatt noen intern samling. Savner en helhetlig gjennomgang av virkemidler og tiltak for å avdekke huller i regelverket. Ser også at det er ressurskrevende å delta i arbeidet og har måttet prioritere ned arbeidet noe. Har også brukt tid på å avklare sin egen rolle og myndighet. Hovedutfordringer har vært manglende ressurser og kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet informerte om at det er tiltaksbiblioteket i Vann-Nett som gir oversikt over tiltak og sektormyndighet, og at dette kan tas ut i rapporter i Vann-Nett.

7 7 6. GJENNOMFØRING AV VANNFORVALTNINGSPLANENE I PERIODEN Myndighetene informerte om hvordan de ser for ser oppfølgning av vannforvaltningsplaner, revisjonen av planene og innspill til felles nasjonal plan: Miljødirektoratet har ikke kommet så langt i å forberede oppfølgningen av planen når den er vedtatt, men vil ta utgangspunkt i plan for neste planperiode. Det er slik at de ulike fagseksjonene har sett på ulike utfordringer som de vil ha fokus på fremover. Det som blir viktig fremover er å lage en intern fremdriftsplan som gjør at vi er i forkant og bedre forberedt når regionene starter sine prosesser. Fiskeridirektoratet har nå en omorganisering regionalt, og det er naturlig å se på hvordan de kan arbeide mer effektivt med planspørsmål. Her er det mulighet for å gjøre noen grep. Videre vil direktoratet prioritere samarbeidsarenaer for å bedre kunnskapsgrunnlaget, spesielt i kystvann. Faser nå inn både ny overvåking i elv og ny MOM standard i sjø. NGU ser at det er et behov for innhenting av mer kunnskap når det gjelder grunnvann, og bedre kartlegging av grunnvann. Dette er et prosjekt som vil fortsette i 2016/2017. Det blir viktig å få mer fokus på grunnvann regionalt. NVE håpet at evalueringen vil avdekke hvordan arbeidet må justeres fremover, men vil utvilsomt måtte ha fokus på revisjoner av konsesjoner. Mattilsynet må prioritere tilsyn av restauranter i de nærmeste årene. Uklart i hvilken grad det vil påvirke mulighetene for det lokale Mattilsynet i å følge opp arbeidet med vannforskriften. Landbruksdirektoratet anser at de har de virkemidlene som behøves, men det er behov for kontinuerlig forbedring. De ser at det kan være mulig å utnytte eksisterende virkemidler på en bedre måte. Den årlige gjennomgangen av virkemidler i forbindelse med jordbruksforhandlingene, gjør at det er muligheter for justeringer dersom det er behov for det. Det samme gjelder de regionale miljøprogrammene, som revideres hvert fjerde år. Vegdirektoratet trenger å involvere regionene og legger en plan for bidraget fra Vegdirektoratet fremover. De ser behov for å integrere arbeidet i egne systemer og eget arbeid, operasjonalisere arbeidet, og sørge for intern opplæring og veiledning. KS sin innfallsvinkel til evalueringen er å kunne bruke erfaringen for å skape bedre rammebetingelser for kommunene i det videre arbeidet. Det er ønske om bedre samarbeid mellom VRU-ene og mellom VRU-ene og KS og det arbeides med dette. Det er en utfordring hvordan, og i hvor stor grad, kommunene deltar i dette arbeidet. Ressurser og rammebetingelser blir da veldig viktig. Kystverket ønsker å opprettholde organiseringen internt med nasjonal koordinator og regionskontorene. Vil ha fokus på nye anlegg i sjø, for å kunne bedre kunnskapen om fysiske inngrep i sjø.

8 8 Merknader: Miljødirektoratet var enig i at kunnskapsgrunnlaget kan bli bedre, men understreket at kunnskapen så langt er finansiert av miljøforvaltningens midler. Miljødirektoratet vil derfor oppmuntre direktoratene til å bidra til finansieringen av overvåking, bl.a. gjennom bruk av påleggshjemler. Temaet vil bli tatt opp i prosjekt økologisk tilstand. Vegdirektoratet mente det i større utstrekning bør være et samarbeid mellom etatene mht FoU, og etterlyser større engasjement fra andre direktorater. 7. OPPSUMMERING OG AVSLUTNING Datoer for møter i resten av 2015, og forslag til tema: Ekstraordinært møte i januar/februar 2016 med hovedfokus på å komme videre i arbeidet med evalueringen og forbedringsforslag, samt status for oppsummering av høringen og forberedelse av godkjenning. Ordinært møte i april 2016 bla. med fokus på status for arbeidet med veiledere, vannforskriften 12. Forslag til datoer sendes ut sammen med utkast til referat: - Ekstraordinært møte om evalueringen: 17. og 18. februar på Holmen Fjordhotell (Asker). - Ordinært møte våren 2016: 19. og 20. april (sted ikke bestemt).

9 9 VEDLEGG: Deltakere i møte i Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 28. oktober 2015: Anders Iversen, Kjersti Solvoll, Line Fjellvær, Steinar Sandøy, Jenny Hanssen, Torfinn Sørensen, Rune Pettersen, Dag Rosland, Jon Lasse Bratli, Anne Christine Meaas, Marit Jerpset (Miljødirektoratet) Inger Staubo (NVE) Kjersti Wike Kronvall (Vegdirektoratet) Aase Kristin Marthinsen (Kystverket) Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet) Morten Nicholls (Mattilsynet) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Atle Dagestad (NGU) Berit Aarsnes (KS) Tor Simon Pedersen, Malin Fosse (KLD)