Referat september 2014

Transkript

1 Referat september 2014 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Jenny Hanssen (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Brattøra, Trondheim Dato: 24. september 2014 Side 1 av: 6 Kopi til: Klima- og miljøverndepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. Referatet ble sirkulert på e-post 13. november 2014, og endelig godkjent på møte 20. januar VELKOMMEN. GODKJENNING AV DAGSORDEN. Dagsorden ble godkjent uten merknader. Referat fra møte i Oslo 9. april ble godkjent uten merknader. 2. DRØFTING: VURDERING AV HØRINGEN FRA UTVALGTE PROSJEKTER Overvåking v/jon Lasse Bratli: Vurdering av overvåkingsprogrammene så langt: vannforskriften sier ikke at overvåkingsprogrammene skal på høring. For noen planer er de lagt ved planene, mens for andre er de inkludert i selve planen. Malen som ble distribuert i 2012 er delvis fulgt. Kan se ut som om samarbeidet og involveringen av sektorene i utarbeidelsen og prioriteringen ikke har kommet så langt som vi hadde håpet. Regionene har derfor ikke kommet langt nok i operasjonaliseringen av overvåkingsprogrammet; dvs. mht. plassering, antall stasjoner, finansieringsplan etc. Her må FM bli bedre til å koordinere og operasjonalisere programmene, VRM må bli bedre til å kreve innspill fra sektorene og sektorene må levere og delta i samarbeidet. Generelt sett ikke kommet langt i etablering av finansieringsplan (hvem skal betale for hva). Her må det gjøres en jobb mht. å synliggjøre prioriteringer i lys av at det er begrensede midler til overvåking. Basisovervåking, sprik mellom behov og finansiering: Totalbehov utredet i 2013 på 88 mill. ut over nivået (26. mill), sum totalbehov blir da ca mill. For 2014 er 35 mill. bevilget til overvåking etter vannforskriften. Rapportering: Planen er at overvåkningsprogrammene skal være operasjonelle fra 1. april 2015 og rapporteres til ESA innen 1. august 2015 (i form av et sammendrag av programmene). Rapportering gjennom WISE sammen med planene 22. mars 2016 (i det formatet som ble vedtatt på europeisk nivå i vår).

2 2 Grunnvann v/helga Gunnarsdottir: Regionene har i varierende grad tatt i bruk karakteriseringsveilederen for grunnvann, og det ser man på planene. Gjennomgående er grunnvann nesten ikke omtalt i planene. Generelt sett liten kunnskap om kvalitativ og kjemisk tilstand for grunnvann. Nødvendig å foreta noe problemkartlegging i noen av vannforekomstene. Også nødvendig at planene omtaler grunnvann. Fortsatt lang vei å gå, men vi har utfordringer mht. å ta nasjonalt ansvar og avklare hvem som skal ha kompetanse på grunnvann. Enighet om at Miljødirektoratet i høringen er tydelig på hvilke forventinger vi har mht. fastsettelse av konkrete miljømål og bruk av unntak der man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Forventer at andre sektormyndigheter som Mattilsynet og NVE også har fokus på grunnvann når de avgir sin høringsuttalelse. Miljøgifter v/rune Pettersen: Det er generelt lavt kunnskapsgrunnlag på miljøgiftsiden grunnet lite overvåking, dvs. at det er få vannforekomster som er klassifisert ihht. vannforskriftens krav. Det er også mange påvirkninger knyttet til miljøgifter (industri, punktkilder, avrenning fra diffuse kilder, gammel industri, langtransporter forurensning). På den annen side så foreslås mange tiltak på tross av lavt datagrunnlag, ofte problemkartlegging, og her kan man kanskje diskutere om det ikke i mange tilfeller heller burde vært tiltaksorientert overvåking. Forurensningsloven er et sterkt virkemiddel, men forutsetningen for å anvende den er ikke alltid til stede. Kan kanskje være grunnlag for i større grad å bruke representativ overvåking og påvirkningsanalyser for å kunne si noe om kjemisk tilstand i enkelte vannforekomster. Det er stort behov for kunnskap om miljøgifter og vurdering av kjemisk tilstand hos FM og vannregionene. VRM etterlyste klare innspill på hvordan de skal håndtere dette i høringsuttalelsene til planene. Det ble også informert om at det vil kommet et arbeid med kjemisk tilstand som kan nødvendiggjøre etableringen av et eget prosjekt for dette arbeidet under Direktoratsgruppen. Kost-nytte v/marianne Kvaal: Veiledningsmaterialet et i liten grad fulgt, men det er likevel foretatt vurderinger av kostnader ved investering og drift av tiltak. Der det mangler indikasjon av kostnader, er det nødvendig å foreta estimering. Mange tiltak er detaljerte nok til å kunne foreta en vurdering av kostnader. Regionene bør tørre å drøfte dilemmaer. I nyttebeskrivelsene kan det hentes noe fra kapittelet som behandler nyttevurderinger og koble dette opp mot samfunnsøkonomiske termer og begreper. De fleste planene viser til manglende ressurser, kunnskapsgrunnlag og datagrunnlag. Utfordringen er at det ofte er tiltakspakker der flere sektorer er involvert. På den annen side viser planene at man rent faktisk har foretatt prioriterer, men det gjenstår å sette det i system og inn i en samfunnsøkonomisk kontekst. Planer og tiltaksprogram er ikke saksbehandling. Det gjøres mange prioriteringer med det må gjøres mer systematisk. Selv om man ikke kan komme opp med tallfestede kostnader lar det seg gjøre å foreta en vurdering av kostnader. Dommen i saken mellom Kommisjonen og Tyskland om vanntjenester: Bruk av vanntjenester er en av flere virkemidler som medlemslandene kan benytte seg av. Det er med andre ord ingen forpliktelse til å etablere et slikt system. Det foreslås nå å etablere et eget prosjekt på økonomi under Direktoratsgruppen, men direktoratene ser ut til ikke å ha kapasitet til å delta. Dette er et viktig tema som det må gjøres et arbeid på, og sektorene bes derfor om å revurdere om de kan stille opp i et slikt arbeid. VRM peker på problemer med då få lagt inn kostnader ved tiltak i tiltaksmodulen. Tiltaksmodulen må tilpasses det arbeidet som skal gjøres og ikke bare tilpasses rapporteringskravene.

3 3 3. DRØFTING: DIREKTORATENES KOMMENTARER TIL HØRINGEN Kystverket v/elisabeth Andreassen: Forebyggende tiltak: Noe ulikt hvordan dette er håndtert i planene (sjøsikkerhet og beredskap). Noe uklart hvordan dette skal gjøres i planen siden det ikke er typiske tiltak å føre opp her annet enn forebyggende tiltak. Handlingsplan på beredskap og sjøsikkerhet vil legges frem i form av stortingsmelding. Datakvalitet og påvirkning: Uklart hvilket kvalitetselement som er vurdert og som ligger til grunn for vurderingen av miljøtilstand. Problemet er at vurderingene ikke er basert på data men på ekspertvurderinger, slik at påliteligheten er lav. Grunnlaget for å iverksette tiltak er derfor dårlig. Kystverket har imidlertid ikke selv utredet hvilke tiltak det er mulig å gjøre. Det er ofte ikke aktuelt å fjerne endringer i de fysiske installasjonene for å bedre den økologiske tilstanden. Som eier av anlegg kan Kystverket ta et ansvar. SMVF: Uheldig å peke ut havner som et problem, dersom de ikke er det. Ikke bare størrelse på havn/anlegg bør være relevant å vurdere i denne sammenhengen. Må komme tydelig frem at det er den fysiske virkningen av anlegg som skal vurderes og at kjemisk tilstand ikke er relevant. Store forskjeller i inndeling av vannforekomster i de ulike havnene. Tror det bare er noen få havner som kan betraktes som store i Norge når en tar utgangspunkt i regelverket. Det vil komme en oppfølgning av SMVF i kystvann fra Miljødirektoratet og Kystverket. VRM v/hilde Reine: Miljømål i Vann-Nett: Noterer seg at beskjeder om innlegging av miljømål i Vann-Nett kommuniseres via Vannportalen. VRM vil legge inn tiltak i tiltaksmodulen, men forventer at sektorene oppdaterer ift. gjennomføring. I hvilken grad kan VRM forvente at FM skal bidra i vurderingen av miljømålet (den samlede vurderingen av fastsettelsen av miljømål og bruk av unntak). Hva slags rolle skal ha FM? Her må alle sektorer som er berørt bidra til å finne felles løsninger som alle er enige i. Rapportering på overvåking: Hvem skal gjennomføre rapporter og holde oversikt over gjennomført og planlagt overvåkning? Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for rapporteringen. VRM ber om tydelige forventinger dersom regionene skal ha et ansvar, så tidlig som mulig. Fiskeridirektoratet v/sonja Elin Kleven Jakobsen: Redegjorde for prosessen med å gjennomgå planene internt og sammen med sine region og lokal kontor. Prosessuelle utfordringer: Mye gjengivelse av veiledere, men lite om gjennomføringen av arbeidet. Lite om offentlig medvirkning og lite om sektorenes bidrag i arbeidet. Lite om konfliktløsning og arbeidet for å komme til enighet i vanskelige saker. Materielle utfordringer: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål henger ikke sammen med prioriteringene i planen. Stort forbedringspotensial i karakteriseringen som ligger til grunn for planene. Grunnlaget for prioriteringer fremgår ikke klart i planen. Nødvendig med gjennomgang av tiltaksprogrammer for å se om de samsvarer med plan. De samme utfordringene går igjen, så vi må se nærmere om det er behov for å gjøre noe med grunnlagsdokumentene. Miljødirektoratet v/line Fjellvær: Redegjorde for sitt arbeid med å involvere ulike fagmiljøer i Miljødirektoratet i utarbeidelse av høringsinnspill til landene. Målet er å ferdigstille dette innen 15. november, når den første fristen utløper.

4 4 NVE v/inger Staubo: NVE vil ikke avgi noen uttalelse til overvåkningsprogrammene, men vil bidra i det videre arbeidet med disse. De fleste innspill er godt ivaretatt. Vil imidlertid se på hvordan prioriterte revisjoner, innkallinger og lignende er ivaretatt. Viktig at NVE, FM og Miljødirektoratet er enige om de innspillene som skal gis mht. regulerte vassdrag. Her foregår det et samarbeid mellom FM og NVE i regionene hvor de bla. vil bidra til å utarbeide miljømål for regulerte vassdrag. Landbruksdirektoratet v/johan Kollerud: Gjennomgangen av planene foretas primært av FMs landbruksavdeling. De tiltakene som kjennetegner landbruket er tiltak som må gjennomføres på kontinuerlig basis. Få nye virkemidler, men det pekes ofte på et behov for økt innsats og en bedre utnyttelse og samordning av eksisterende virkemidler, samt større behov for lokal tilpasning for å få større effekt av tiltakene. Ser at det kanskje burde vært brukt fristutsettelse, fordi det tar tid å få ned utslippet. SMVF i landbruket er også foreslått (bekkelukkinger). Mange miljøvirkemidler skal nå evalueres til neste jordbruksoppgjør, slik at det ikke er sikkert at mange av virkemidlene videreføres i sin nåværende form. VRM påpekte at FM miljøavdeling og landbruksavdeling ikke nødvendigvis alltid er enige om bruken av virkemidler og unntak, og etterspør en større grad av koordinering fra Landbruksdirektoratet. KS v/berit Aarsnes: KS har hatt en viss gjennomgang av planene og vært i kontakt med VRM for å få deres erfaring. Arbeidet har i stor grad vært preget av urealistiske frister, utsatte frister, endrede forutsetninger, forsinket veiledningsmateriale, varierende og til dels dårlig kunnskapsgrunnlag. Ulik grad av informasjonsdeling og prioritering fra sektormyndighetene. Dette har vært en stor utfordring for VRM. Koordinering av planprosess, samhandling og samordning mellom nivåer og sektorer, er en stor utfordring som bør evalueres. Politisk forankring lokalt og regionalt for å få til tiltak er viktig. Bør arbeide for synergieffekter på andre områder. Rapportering er en utfordring, ikke bare på dette området. Rutinene på dette området passer ikke inn i de kommunale systemene. Store behov for juridisk og organisatorisk opplæring på flere felter. De økonomiske rammene/estimerte kostnadene ved planene er store, prosjektene langsiktige og det bør det gjøres noe med. Hovedstyret mener kommunene har måttet ta en stor del av det økonomiske ansvaret for gjennomføringen av EUs vanndirektiv og at det har vært dekket over eksisterende budsjetter. Et bedre kunnskapsgrunnlag krever bedre ressurser, og ikke minst bedre opplæring og veiledning. KS mener det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan hvor en del viktige elementer bør omtales. KS har sendt brev til KLD og KMD og informert om hovedstyrets vedtak om bla. behovet for nasjonal handlingsplan. Miljødirektoratet vil komme tilbake til plan og prosess for evaluering når den tid kommer.

5 5 4. DRØFTING: OPPDRAG FRA KLD TIL MILJØDIREKTORATET Miljødirektoratet v/anders Iversen, informerte om oppdrag fra KLD til Miljødirektoratet om å sammenstille og gå gjennom/kvalitetssikre utkast til regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Formålet er å sikre harmonisering på tvers av vannregionene og gjennomføring av vanndirektivets krav. Frisen for oppdraget er 15. oktober og skal presenteres for Departementsgruppen 14. oktober. Det vil bli en utsjekk med Direktoratsgruppen midt i oktober, deretter lederforankring i Miljødirektoratet før oversendelse til departementet. VRM presenterte et forslag om høringsmøte med VRM hvor både planavdelingen i KLD og KMD kunne utfordres til å delta. Miljødirektoratet vil videreformidle forslaget til KLD. 5. DRØFTING: DIREKTORATSGRUPPENS ARBEID 2015 Leder av Direktoratsgruppen, Anders Iversen, informerte om Direktoratsgruppens arbeid for 2015: Hvilke prosjekter trenger vi sett i lys av de utfordringene vi står overfor? Behov for å etablere prosjekter på miljøgifter og økonomi, ble tatt opp. Bare Fiskeridirektoratet og KS har så langt vært positive. Er det behov for en evaluering av organisering og revidering eller nytt veiledningsmateriale? Hvordan skal vi eventuelt organisere det? Hvordan kan vi involvere VRM i evalueringen? Forslag til tema: o SMVF i havner o Manglende datagrunnlag til grunn for planene o Behov for å sette ned en gruppe som ser på eventuelle behov for revidering av veiledningsmateriale o Oversikt over juridiske virkemidler og en gjennomgang av disse Hvordan planlegge og gjennomføre evaluering av arbeidet med vannforvaltningsplaner? Forslag om å starte planleggingen av evalueringen tidlig neste år, men gjennomføre den etter sommeren. Man bør også se på til Kommisjonens evaluering av planene og hvordan dette arbeidet ble foretatt. Innspill fra KS og VRM om behov for nasjonal handlingsplan : Det er behov for en nasjonal satsning som omfatter nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Hvordan arbeider man mest mulig hensiktsmessig med dette over tid. Da er det behov for nasjonale satsninger, prioriteringer og tiltak, slik at dette henger sammen. Her kan det trekkes paralleller til nasjonal transportplan. 6. EVENTUELT Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 7. OPPSUMMERING OG AVSLUTNING Miljødirektoratet vil sirkulere forsalg til møtedatoer for våren.

6 6 Vedlegg: Deltakere i møte i Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 24. september 2014: Anders Iversen, Kjersti Solvoll, Line Fjellvær, Steinar Sandøy, Marianne Kvaal, Jenny Hanssen, Jo Halvard Halleraker (deler), Bjørn Korssjøen (deler), Øyvind Walsø (deler), Martine Bjørnhaug (deler) (Miljødirektoratet) Inger Staubo (NVE) Elisabeth Voldsund Andreassen (Kystverket) Lárus Thór Kristjánsson og Sonja Elin Kleven Jakobsen (Fiskeridirektoratet) Lars-Johan Naustvoll (HI) Johan Kollerud og Lene Røkke Mathisen (Landbruksdirektoratet) Atle Dagestad (NGU) Trude Jansen Hagland (Mattilsynet) Nina Rønning Raabel (Jernbaneverket) Katrine Erikstad (Nordland VRM/Nordland FK) Hilde Reine (Vest-Viken VRM/Buskerud FK) Berit Aarsnes (KS)