Referat april 2016

Transkript

1 Referat april 2016 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Brattørkaia, Trondheim Dato: 19. april 2016 Side 1 av: 8 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Dagsorden ble godkjent. Referat fra møtet 16. februar 2016 ble godkjent uten endringer. Solfrid Nordrum deltar sammen med Landbruksdirektoratet, som observatør fra Universitet i Oslo. 2. Råd til Departementsgruppen om prioriterte forbedringstiltak Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterer utkastene til råd til departementsgruppen. Rådene er basert på resultatene og innspillene fra den brede spørreundersøkelsen, der sammenstillingen foreligger i oppdatert versjon. Dette var utgangspunkt for arbeidet i Direktoratsgruppen 16. og 17. februar, med innspill fra Nasjonal referansegruppe første dag. Ved avslutningen av februar møtet var det enighet om at prioriteringene og resultatene fra gruppens arbeidet står fast, da det er et resultat av et felles arbeid og felles prioritering. Ette forrige møte har Miljødirektoratet arbeidet med å gruppere resultatene fra februarmøtet, noe som har resultert i foreliggende dokument med forslag til 12 forbedringstiltak. Innspillene fra februarmøtet er gjengitt ordrett under hvert tiltak, slik at man kan se hvordan de er foreslått gruppert. I dette møtet 19. april er hensikten å jobbe videre i grupper for å kna rådene sammen til formulerte utfordringer og tilhørende forbedringsforslag i møtet. Inndeling av tema kan endres, og det kan foreslås underpunkter til forbedringstiltakene i det felles gruppearbeidet. Det viktige er å få felles eierskap til tiltakene og formuleringene. Dette vil legge grunnlag for at Direktoratsgruppen ferdigstiller dokumentet 20. april. Momenter fra diskusjon i plenum før gruppearbeidet: Nasjonal referansegruppe er konsultert og har gitt innspill, men det er Direktoratsgruppen som har eierskap til dokumentet. De 12 forslagene til forbedringstiltak bør konkretiseres bedre i gruppearbeidet. Det vil være viktig at det settes av nok ressurser til å følge opp forbedringstiltakene. 1

2 Departementene må ansvarliggjøre sine direktorat, men også sette dem i stand til å gjøre jobben. Arbeidet med vannmiljø må bli en integrert del av sektormyndighetenes eget lovverk og løpende forvaltning, og ikke sees på som et tillegg. Nasjonal harmonisering er viktig, slik at sektormyndighetene møter lik tilnærming i ulike vannregioner, og likeledes at vannregionene møter lik tilnærming hos sektormyndighetenes ulike regionskontorer. Ny veiledning må bli mer strømlinjeformet, og det må være krav til at veiledning og maler følges. Det er problematisk at arbeidet med vannforskriften ikke er bedre integrert i kommunenes planer og arealbruk etter så mange år. Ressursene er ikke brukt optimalt i denne perioden, planene er for detaljerte og heller ikke harmoniserte på tvers av vannregionene. Det ble deretter gjennomført gruppearbeid der hver av de 4 gruppene jobbet med 3 av de foreslåtte forbedringstiltakene. De ulike direktoratene, vannregionmyndighetene og organisasjonene var jevnt fordelt på gruppene. Gruppene jobbet med å kna punktene fra februarmøtet sammen til tekst om utfordringer og tilhørende forbedringstiltak, samt å presisere ansvar for oppfølging. Resultatene fra gruppearbeidet ble presentert og diskutert i plenum. Resultatene vil bli klippet inn i dokumentet for videre arbeid i Direktoratsgruppen 20. april. Denne versjonen vil også være tilgjengelig på prosjekthotellet. Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, takket for godt arbeid i gruppene, og takket særlig Nasjonal referansegruppe for konstruktive innspill. Referansegruppen deltar ikke 20. april, da det er rent myndighetsmøte, men det har vært svært nyttig at de er blitt konsultert. 3. Oppfølging av planer og tiltaksprogram Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, innledet på dette punktet. I forkant av møtet er sektormyndighetene og bransjeorganisasjonene blitt oppfordret til å forberede korte presentasjoner av hvordan har planlagt å følge opp de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogram. Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt ( 25), og Norge skal rapportere status for gjennomføring av tiltakene ved utgangen av Geir Taugbøl, Energi Norge: - Energi Norge er ikke forpliktet etter vanndirektivet men etter vedtak og pålegg man får fra sektormyndighetene. Energi Norge forholder seg til standardvilkår og er lojale mot pålegg, og bruker dialog og forsøker å finne de optimale tiltakene. Energi Norge ser aktivt på kost-nytte vurdering og samfunnsverdier av tiltak. Man vil se på et prosjekt som skal verdsette kvalitativ og kvantitativ nytte av flomdemping, og ser også på prosjekt knyttet til fisk, CEDREN, osv. Carsten Jensen, NVE: - Vilkårsrevisjoner: Ca. 40 saker i ulike grader av prosess i NVE, i vannforvaltningsplanene er det ca. 60 vassdrag som er fremmet. Man tar også utgangpunkt i rapporten laget sammen med Miljødirektoratet. Til sammen er det ca. 20 vassdrag som er prioritert både i vannregionene og i rapporten som allerede er i prosess, og vil bli prioritert framover. - Innkalling etter 66 i vannressursloven har identifisert ca. 60 saker som vil vurderes. 2

3 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet: - Nye forvaltningsplaner blir lagt til grunn for vurdering av nye tiltak. Innebærer også en gjennomgang av alle miljøvirkemidlene. Får innspill om behov fra FM. Gir også innspill til departementet før miljøvirkemidler endres. - Mange landbruksvirkemidler er organisert gjennom sentrale miljøprogram. Disse er 4-årige, for å sikre forutsigbarhet, men blir gjennomgått hvert år. En ny rullering vil skje i 2018 (nye regionale miljøprogram) passer veldig godt med føringene i planene at tiltak tas med her. - Relevant forskning pågår også, og NIBIO har utarbeidet en tiltaksveileder for jordbruket Torfinn Opheim og Karianne Aamdal Lundgaard, LVK: - LVK er spent på om godkjenningen vil stemme overens med direktivet og fylkestingsvedtakene, og hvordan den blir mottatt av de som har utarbeidet planene. - LVK vil tenke mer på hvilken rolle de skal ha i denne gruppen, og hvilken rolle NRG skal ha. - Der kommunene selv ønsker revisjon og miljøforbedringer er det kommunenes ansvar å følge opp dette, men LVK kommer til å gi kommunene råd om hvordan de skal følge opp planene dersom de ønsker bistand. Ønsker også å fremme at konsesjoner følger planperiodene i vannforskriften slik at man kan få mer endringer i vassdrag. Katrine Erikstad og Vegard Næss, VRM: - Planene for oppfølging varierer noe fra vannregion til vannregion. Det er bl.a. fokus på veiledning til kommunene og andre fora for å fortelle om virkningene av planen (gjelder hovedsakelig 12, men også tiltaksgjennomføring). - Det er gjennomført en 6-åring planprosess som er forankret lokalt og regionalt. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet: - Mattilsynet vil forsøke å stille sterkere i prosessene, men må vurdere hvilke fora man skal delta i. Kjører interne prosesser for å se hvordan arbeidet kan ivaretas og hvor mye ressurser som skal legges ned i arbeidet. Mattilsynet har en del andre viktige samfunnsoppgaver ved siden av vannforskriften. Mattilsynet er underlagt politiske føringer om at det skal være vekst i akvakulturnæringen, samtidig som lakselus skal under kontroll. Monika Haugland, Fiskeridirektoratet via Skype: - Rømt fisk skal ikke inn i planene før i neste planperiode, men Fiskeridirektoratet har tiltak på plass. Det skjer en del kartlegging av forurensing fra oppdrett, og de tiltakene som er foreslått skal være i rute. Åsa Renman, Sabima, Norsk Friluftsliv og SRN-organisasjonene: - Disse miljø- og friluftslivsorganisasjonene vil, gjennom sine felles vannkoordinatorer, bistå vannregion- og vannområdekoordinatorer i dialogen for å finne fram til vann, vassdrag, kystområder der man kan jobbe sammen for å oppnå miljømålene. Noen tema vil tillegges ekstra vekt: utbyggingssaker og revisjonssaker. Andre temaer knyttet til biologisk mangfold, oppdrett (rømming, lakselus, forurensing, kjemikaliebruk), gruvedeponering er også viktige, her må man se på hva som er viktigst regionalt. Knut Hjelt, Sjømat Norge: - Bransjen forholder seg stort sett til sektorlovgivning lus, rømming og avrenning Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, FM. Det er en del som skjer i sektoren som forbedrer situasjonen, slik som forsøk med lukkede anlegg, strengere krav, etc, men dette har ikke løst alle utfordringene ennå. - Rapport fra HI, VI, NINA sier man ikke har nok kunnskap for å understøtte målene i den nye stortingsmeldingen. Det er stort behov for mer kunnskap. Forventer ikke vekst i sektoren før tidligst

4 - Bransjen støtter vannforskriftens hovedmål, fordi det vil sikre en vannkvalitet som egner seg til matproduksjon. Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet: - Miljødirektoratet vil lage en plan for å starte tiltaksgjennomføringen (avhengig av hva som blir vedtatt i departementet). Flere fagseksjoner i Miljødirektoratet har tiltak som skal vurderes etter eget sektorlovverk. For noen tiltak er man avhengig av tett samarbeid med andre sektormyndigheter som NVE. - Man er avhengig av hjemmel for å pålegge tiltak, og signaler i den nye naturmangfoldmeldingen og godkjenningen av planene kan bety at det innføres standard vilkår i flere vassdrag. - Industriseksjonen (Marit Jerpseth) har fått inn overvåkingsrapporter fra industribedrifter som har justert overvåkingen i tråd med vannforskriften, og vil nå se om det er behov for tiltak. - Det er viktig å få et godt system for å rapportere tiltaksgjennomføring i Vann-nett. Jan Henrik Sandberg, Fiskarlaget: - Fiskarlaget er grunnleggende positivt innstilt til føringene i vannforskriften, la en del ressurser i karakteriseringsarbeidet, og de fleste vannregioner har fulgt dette opp ganske bra. Ønsker felles FoU og overvåking. Biologisk tilstand er også viktig, gyteområder og ålegrasenger. Kjemisk tilstand er viktig også. - Det kan være utfordrende å engasjere lokale lag langs kysten. Nasjonal referansegruppe er derfor Fiskarlagets hovedkontaktflate for å gi innspill. Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, spurte om det er nyttig å bruke tid i møtene på en slik runde, og alle var enige om at en slik gjennomkjøring er nyttig. 4. Europeisk arbeid Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterte den nye organiseringen av felles europeisk gjennomføringsstrategi (Common Implementation Strategy - CIS) for perioden , herunder nye Ad Hoc Task Groups. Se presentasjonen. Ad Hoc Task Group for artikkel 4.7 (tilsvarer vannforskriftens 12) Det er opprettet en ny Ad-Hoc Task Group for artikkel 4.7 (tilsvarer 12 i vannforskriften). Se presentasjon. Gruppen skal klargjøre rekkevidden av bruken av artikkel 4.7, klargjøre krav til begrunnelse og komme med gode eksempler. Jenny Hanssen, Miljødirektoratet, er meldt inn som norsk hovedkontakt, og all informasjon fra gruppen vil være tilgjengelig på Vannportalen når den kommer i gang. KLD har også meldt sin interesse til å delta på arbeidsmøter i denne gruppen. Ad Hoc Task Group for hydromorfologi Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet, presenterte hva som har skjedd i gruppen så langt. Se presentasjon. Miljødirektoratet og NVE er sentrale norske aktører i gruppen. Norge har meldt seg som co-lead i gruppen, som betyr at man tar på seg en mer koordinerende rolle i gruppen. Det er Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet, som vil ha rollen som co-lead. Kystverket oppfordres også til å delta for å sikre at havner og kystvann får mer fokus. Referater og rapporter er åpne for alle, slik at organisasjonene også får innsyn. Arbeidsgruppe økologisk tilstand (WG Ecostat) Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet, oppdaterte fra arbeidet med europeisk harmonisering av arbeidet med miljøforhold i regulerte vassdrag. Det er gjort en bred undersøkelse for å se hvordan dette gjøres i flere land. Småkraft er ikke omfattet, da dette handler om vannlagring/magasinering. Målet er en harmonisering av miljøkrav for regulerte vassdrag, samtidig som tiltakene ikke skal gå 4

5 vesentlig utover bruken. De fleste land har sammenfallende syn på hva som er de mest vesentlige påvirkninger. Det er også vanlig å forvente at vandringsmuligheter for fisk skal være på plass. Harmoniseringen vil definere tiltak foreslås som fremtidens «standardtiltak». Steinar Sandøy, Miljødirektoratet, oppdaterte fra arbeidet med interkalibrering av biologiske kvalitetselementer. Land med felles vanntyper skal interkalibrere klassegrenser og naturtilstand, men det er ikke krav til helt like klassifiseringssystem. Mye faglig arbeid er gjort, bl.a. faste, obligatoriske prosedyrer. Se presentasjon for mer informasjon. Resultatene blir juridisk bindende og vil medføre endinger i vannforskriftens vedlegg Va. Resultatene blir også innarbeidet i klassifiseringsveilederen som prosjektet Økologisk tilstand under direktoratsgruppen jobber med. Revidert veileder skal etter planen godkjennes i «Nutrients» - fosfor- og nitrogenbegrensninger: to ekspertgrupper jobber med å få oversikt over tilstandsgrenser i medlemslandene og hvordan dette praktiseres. Formålet er å harmonisere tiltaksgrenser og etablere kunnskapsbasert grenseverdier. Arbeidsgruppe kjemikalier (WG Chemicals) Rune Pettersen, Miljødirektoratet, presenterer en oppdatering fra den europeiske gruppen. Prioritetslisten som nå er på 45 stoffer skal revideres hvert 6. år, neste gang i Man har samlet overvåkingsdata, og jobber nå med modeller for å ha klart en kandidatliste ved årsskiftet 2016/2017. I tillegg er det etablert en observasjonsliste på 10 nye stoffer som medlemslandene må screene for, men det er ikke plikt til å iverksette tiltak, kun datainnsamling. Gjelder hovedsakelig biocider og noen legemidler. Denne «watch-listen» kommer fra datterdirektiv som ble gjennomført i 2013, sier noe om hvor mange overvåkingsstasjoner man må ha. Listen er bare gjeldende for 2 år om gangen. 5. Peer Review Anders Iversen, Miljødirektoratet, innledet om konseptet «Peer Review Mechanism», som ble lansert i EUs policydokument «Blueprint for Europes Waters» (2012). Målet er å etablere et enkelt, frivillig og målrettet opplegg for gjensidig læring mellom kollegaer, om gjennomføring av vanndirektivet og deltakende vannforvaltnings-planlegging. Dette er en form for kollegavurdering, der ekspertene som utfører gjennomgangen jobber regionalt med vannforvaltningsplaner. Totalt i Europa har 16 vannregioner i 11 land har bedt om slik kollegavurdering, og 68 eksperter fra 15 land er meldt inn som villige til å utføre besøkene og vurderingene. Helene Gabestad, VRM Glomma, presenterte erfaringene fra Peer Review som ble gjennomført i april i Glomma vannregion. Vannregionen etterspurte en vurdering av tiltaksprogrammet styrker og svakheter, om prioriteringene er klart definert, og om tiltaksprogrammet og Vann-nett samsvarer. Vannregionen fikk besøk av kollegaer fra Sverige og Finland som gjennomførte undersøkelser, intervjuer, gjennomførte vurderinger og leverte en sluttrapport. Prosessen og rammene for arbeidet ble også diskutert. Det var mange deltakere på møter med de besøkende ekspertene under vurderingen, som viser at vannforvaltningsarbeidet er godt forankret i vannregionen. Se presentasjon. Sluttrapporten er tilgjengelig på Glomma sin side på vannportalen.no. 6. Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet, presenterte det som programkomitéen hittil har diskutert. Konferansen har fått et navn Ved et vannskille. Målgruppene for konferansen er diskutert, og det er laget en grov skisse til program og forslag til tema for parallelsesjonene. Se presentasjon. 5

6 Katrine Erikstad, VRM Nordland, spilte inn at en fylkespolitiker som har klart å finne sin rolle i vannforvaltningsarbeidet kan fortelle andre fylkespolitikere om dette. Da bør politiske tema rendyrkes til én dag, for å sikre deltakelse. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet, foreslo at man bruker round-table diskusjoner med ordstyrer. Villfisk problematikken og Trondheimsfjorden kan også være gode eksempler. Torfinn Opheim, LVK, foreslo at NTNU oppfordres til å bidra til konferansen. CEDREN ble også nevnt. Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet, supplerte med at noen forskere har foreslått en del tema, og det vil bli bakt inn i arbeidet i programkomiteen. Alle direktorat oppfordres også til å skrive en liten tekst til konferansen om hvordan de skal jobbe framover. Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, understreket at deltakelse fra direktoratsgruppen er viktig i programkomitéen, og det er behov for at flere deltar spesielt for parallelsesjonene. Møtet ble avsluttet kl

7 VEDLEGG: Deltakere i møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 19. april 2016: Til stede i møte var: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Silje Helen Hansen, Åsa Renman (Sabima, Norsk Friluftsliv og SRN-organisasjonene). Geir Taugbøl (Energi Norge) Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskarlag) Knut A. Hjelt (Sjømat Norge) Karianne Aamdal Lundgaard, Torfinn Opheim (Landsamanslutninga av vasskraftkommunar) Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Marit Jerpseth (punkt 3 og 4) (Miljødirektoratet) Inger Staubo, Carsten Jensen (NVE) Bjarne Bjørshol (Mattilsynet) Monica Haugland (Fiskeridirektoratet, deltok på deler av møtet via Skype) Atle Dagestad (NGU) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) og Solfrid Nordrum (Mastergrad student v/uio, observatør) Katrine Erikstad, Vegard Næss (Vannregionmyndighetene) Helga Gunnarsdottir, Kjersti Solvoll, Hege Sangolt, Jo H. Halleraker, Rune Pettersen (sakkyndige for Miljødirektoratet) 7