Referat fra møte under EU-kommisjonen

Transkript

1 Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The EU Strategy on Adaptation to Climate Change", april Deltaker(e) fra norsk side: Alice Gaustad/Miljødirektoratet 4. Hovedkonklusjoner, spørsmål av vesentlig betydning (økonomiske og forvaltningsmessige konsekvenser) for norsk politikk: Også dette møtet var primært et informasjonsmøte om aktiviteter som pågår sentralt i EU vedr. klimatilpasning. Det var en oppsummering av første runde med å teste ut «Preparedness Scoreboard» og etter første runde med Medlemslandenes (MS) rapportering på klimatilpasningsarbeidet til Kommisjonen i hht Artikkel 15 av direktiv (EU) Nr. 525/ Oppfølging: Selv om Norge ikke rapporterer i hht direktivet (EU) Nr. 525/2013 (også kalt MMR-direktivet) eller blir vurdert i hht «Preparedness Scoreboard», må vi følge med på det som skjer og hvordan de rapporterer. Dette er bl.a. fordi informasjonen som de rapporterer, vil bli brukt til oppdateringer på EEAs portal Climate-ADAPT. Vi bør derfor sørge for at den norske informasjonen som ligger på portalen er på noenlunde samme format. Vi må få tak i retningslinjen som Kommisjonen utarbeidet for rapporteringen, og som de fleste landene har brukt. Vi bør sette oss bedre inn i klimamodulene av Copernicus som er svært omfattende og både Kommisjonen og EEA etterlyste engasjement fra forvaltningen i medlemslandene for å sikre ivaretakelse av brukerbehovene. Vi bør vurdere om vi har noen gode eksempler som vi kan dele med gruppens medlemmer i et fremtidig møte eller i EEAs nyhetsbrev om klimatilpasning. Bl.a. virker det som om det er svært få land som har (hatt) en slik sterk kobling mellom samfunnssikkerhet/risikoreduserende arbeid og klimatilpasning, slik som har vært i Norge. Mulig dette er noe Norge bør presentere engang. Kommisjonen vil at MS skal markedsføre Mayors Adapt i egne nasjonale nettverk og de ønsker innspill til hvordan de/vi kan få bedre synergi med nasjonale initiativ. Vi forpliktet oss ikke til noe på møtet. Informasjon fra de ulike agendapunktene følger i vedlegg. 6. Ble norske innspill fremmet? (evt. skriftlige innspill vedlegges) Nei. 7. U.off. informasjon som er unntatt offentlighet. Ingen 8. Referat godkjent av (nærmeste leder): Solrun F. Skjellum 1

2 Vedlegg: Agendapunktene er rapportert kort på under. 1 Rapportering til Kommisjonen om klimatilpasningsarbeidet: I hht. artikkel 15 av forordning (EU) Nr. 525/2013, skal medlemslandene (MS) innen 15. mars 2015 og hvert 4. år deretter rapportere på klimatilpasningsarbeidet. Kommisjonen (KOM) skal sammenstille og sende videre samlet rapport til UNFCCC som "National Communication" (NatCom). Neste NatCom skal sendes i Forordningen er ikke EØS-relevant, og Norge rapporterer følgelig ikke til EU-kommisjonen. KOM hadde laget retningslinjer for rapporteringen. 28 MS har nå rapportert gjennom EEA og Reportnet. EEA har i ettertid gjennomgått informasjonen og kontaktet MS og foreslått å bruke deler av rapportene til å oppdatere landsidene på Climate-Adapt. De planlegger å legge ut denne informasjonen på ettersommeren. EEA foreslår at sidene blir revidert med oppdatert informasjon én gang i året, men det er frivillig. KOM vil likevel sende en påminnelse hvert år til de som ikke har oppdatert sidene på Climate-Adapt. Norge får ikke en slik påminnelse, så vi bør vurdere å lage en egen rutine for oppdatering. De fleste landene brukte retningslinjene for rapportering som KOM hadde utarbeidet. KOM informerte også om at svært mange brukte informasjon for sist NatCom og fra Scoreboard (se under punkt 3). Men KOM påpekte at dette er forskjellig informasjon til forskjellige formål. Det er rom for forbedring. De har 4 år på seg til neste rapporteringsrunde. Enkelte MS var tydelige på at utveksling av informasjon er veldig forskjellig fra pålagt rapportering, og uttrykte motstand mot både rapporteringskravet (i forordningen), retningslinjene som var utarbeidet og at informasjonen blir brukt i ettertid. 2 Climate-Adapt Country Pages: EEA arbeider med å bruke informasjonen fra MMR-rapporteringen på Climate-Adapt-portalen. Men de vil ikke publisere uten at MS er enige om hva som skal stå der. Oppdatering kan også skje når det har vært noen større endringer i landene. Retningslinjene (template) som ble utarbeidet for rapporteringen, er tenkt brukt for informasjon som skal ligge på Climate- ADAPT. Norge bør få tak i retningslinjene, og så må vi kontakte EEA for å høre om vi også skal rapportere gjennom ReportNet. Videre ble det informert om hvordan Climate-ADAPT skal videreutvikles. Bl.a. skal informasjon om Mayors Adapt integreres, det skal bli bedre integrasjon med landenes plattformer og brukergrensesnittet skal bedres. EEA har begynt å sende ut nyhetsbrev hver annen måned. Dersom vi har informasjon som vi tror er nyttig for andre, kan vi kontakte EEA. Det ble en diskusjon om hvor nyttige sidene på Climate-Adapt er, kontra informasjon på de nasjonale sidene. Stort sett var det enighet om at de fyller forskjellige behov. 3 Erfaringene fra Preparedness Scoreboard: Hovedhensikten med denne uformelle øvelsen med å utarbeide Preparedness Scoreboard for alle MS nå, er for å teste ut dette verktøyet før KOM i 2017 skal gjøre en vurdering av hvor langt landene har kommet med klimatilpasningsarbeidet. Dette er en del av EUs tilpasningsstrategi fra

3 De har brukt følgende informasjonskilder: Landsidene på Climate Adapt, 2013 self-assessment som ble sendt EEA, NatCom til UNFCCC, nasjonale tilpasningsstrategier og handlingsplaner, nasjonale websider, UNISDR nasjonal informasjon (samvirkeområdene) osv. Status: Scoreboard for 28 MS er utarbeidet av KOM, de fleste i samarbeid med MS. Av resultater: 19 MS har tilpasningsstrategier (NAS), og 9 av disse har også handlingsplaner (NAP). Av de 8 uten NAS, arbeider 7 av dem med en NAS. Innen 2017, regner de med at 27 MS vil ha NAS. Noen NAS er revidert (FI (ferdig), HU, NL, PT holder på). Innholdsmessig er NAS ofte bare et rammeverk for framtidige tiltak. Men noen er ganske godt utviklede strategiske dokument som blir komplementert med NAP. Noen utfordringer som er identifisert, er: - Politisk engasjement og forpliktelser - Ressurser - enhetene som jobber med tilpasning er små minkende - Koordinering mellom sektorer og allokering av ansvar mellom ulike administrative nivå - Utvikling av indikatorer og resultatoppfølgingssystem Det ble en del diskusjon av resultatene for de ulike indikatorene som de blir målt på. Det er en del ulik forståelse av hva som ligger i de enkelte indikatorene og hvordan man skal score dem i de ulike landene. Et medlem mente at disse ulikhetene viser at disse scoreboardene ikke fungerer. Det kan fungere som en øvelse, men ikke til å sammenligne hvordan landene ligger an. Flere påpekte at sammenligning mellom landene ikke er veldig relevant, det må gjøres synlig at indikatorene har forskjellig vekt og at sårbarheten er svært ulik. Det blir derfor viktig å vurdere graden av «preparedness» opp mot sårbarheten og behovet for å være «prepared». Dette må det tas hensyn til i vurderingene som KOM skal gjøre i DG GROW (DG indre marked, industri, entreprenørskap og små/mellomstore virksomheter) om Copernicus Budsjettet for Copernicus for er på mill Euro (romfartskomponenten) og 897 mill Euro til «services in-situ». ECMWF gjør atmosfæreovervåkingen og klimakomponenten (Copernicus Climate Change (C3)) som går gjennom hele perioden. EUs Direktiv 377/2014 om Copernicus definerer hva klimatjeneste-delen skal gjøre (gi kunnskapsgrunnlag for strategier for både utslippsreduksjoner og tilpasning). Målet for klimakomponenten: «To be an authoritative source of climate information for Europe. Det vil levere klimadata for ulike sektorer (som vannforvaltning, energi, kyst, landbruk og skog, helse, infrastruktur, forsikring, turisme). Vil være operativt fra Både han som presenterte Copernicus og EEA, som også deltar understreket at de ønsket gjerne større deltakelse fra forvaltningen i medlemslandene for å sikre at brukerbehovene blir ivaretatt. 5 Andre informasjonspunkt: 5.1 Mainstreaming through the European Structural and Investment Funds: Det ble presentert en lang liste med relevante fond. Norge er ikke med i disse. Ca ¼ av ESIF går til klima, ca 110 milliarder Euro. Viste at de hadde utarbeidet en rekke fakta ark med (eksempler på) hvordan klimatiltak kan «mainstreames» innenfor de ulike fondene her er et eksempel for jordbruksfond: climate_mainstreaming_fact_sheet-eafrd_en.pdf 3

4 5.2 Mayors Adapt: Mer enn 130 byer er med fra 19 MS, 1 EFTA-land og 1 kandidatland. Håper på å få med 200 byer i slutten av Vil bli mer informasjonsutvikling om good practices og «city twinning». Gjør en studie av kunnskapshull og kunnskapsoverføring. KOM jobber for å streamline de ulike initiativ ovenfor byer bedre, det vil bli en «signatursermoni» i høst. De vil at MS skal markedsføre Mayors Adapt i egne nasjonale nettverk. Ønsker også innspill til hvordan vi kan få bedre synergi med nasjonale initiativ. 5.3 LIFE-programmet : Programmet har nå en høyere klimakomponent enn tidligere. Programmet er på 960 milliarder Euro, hvorav minst 20 % er øremerket klimarelevante aktiviteter. Norge er ikke med i dette. 4

5 5