Strategi for UDIs internasjonale arbeid

Transkript

1 Strategi for UDIs internasjonale arbeid Endringer i migrasjonstendensene, kontinuerlig rettsutvikling internasjonalt på innvandrings- og flyktningområdet og bredt samarbeid mellom landene gjør det internasjonale arbeidet vårt viktig. I strategien finner du målsettingene og prioriteringene. I vedleggene finner du føringene for hvordan arbeidet skal organiseres og en oversikt over hvilke internasjonale fora vi deltar i.

2 Tre mål for strategiperioden 1. Sikre at UDIs virksomhet er i tråd med internasjonale forpliktelser. UDI skal sikre at forpliktelsene som følger av de internasjonale konvensjonene og europeiske samarbeidsavtalene Norge er bundet av, er implementert i regelverk og praksis. Vi skal påse at norsk politikk på dette feltet er godt faglig fundert og ivaretar de internasjonale forpliktelsene våre. 2. Styrke UDI som det sentrale norske fagorganet for den internasjonale utviklingen på migrasjonsfeltet UDI skal delta i fora der regelverk og konvensjoner utvikles og fortolkes. Her skal vi spille en viktig rolle som fagorgan, og bidra til å skape felles europeiske løsninger. Vi skal aktivt involvere oss opp mot ansvarlig departement i tidlige faser av internasjonal regelverksutvikling og etablering av internasjonalt samarbeid i EU/Schengen-sammenheng. Internt i UDI skal sentrale fagenheter og fagpersoner bli tidlig involvert i pågående prosesser. Regelverksutvikling og beslutningsprosesser foregår i økende grad uten at Norge har anledning til å delta. UDI skal ha gode rutiner for å fange opp utviklingen i EU på våre fagfelt, og vi skal utrede og formidle konsekvenser i forhold til vår virksomhet, både internt i organisasjonen og til overordnet departement. Vi skal etablere og vedlikeholde internasjonale nettverk for kunnskapsutveksling. 3. Øke innflytelsen i EU-prosesser på utlendingsfeltet Vi skal tilstrebe økt innflytelse i de EU-prosessene som har betydning for UDIs arbeidsområder, både som premissleverandør til overordnet departement og overfor våre internasjonale samarbeidspartnere. Som iverksetter av regjeringens utlendingspolitikk og fagorgan på utlendingsfeltet, har UDI en viktig rolle for å sikre norske interesser internasjonalt og å skape effektive og helhetlige rammer for arbeidet vårt. Høy kompetanse på utlendingsfeltet og strategisk deltakelse i sentrale fora er en forutsetning for å oppnå innflytelse i en situasjon der Norge står utenfor EU. Vi skal prioritere deltakelse i EU-fora og samarbeidsfora med andre europeiske land. Vi skal legge til rette for en spisset kompetanseutvikling i organisasjonen om internasjonale forhold på utlendingsfeltet. Vi skal legge til rette for gode interne arbeidsprosesser, ved kunnskapsformidling, intern involvering og lederforankring. Vi viser til nærmere føringer i vedlegg 1 om organisering og oppfølging av UDIs internasjonale arbeid.

3 Satsningsområder For å nå målene for strategiperioden, skal UDI prioritere saksområder og aktiviteter i følgende rekkefølge: 1. Schengen-samarbeidet: grensekontroll, visum, biometri, ITsystemer Samarbeide med EU-kommisjonen og de andre Schengen-landene for å sikre en felles forståelse og praktisering av Visumforordningen. Følge opp, gi innspill og delta i arbeidsgrupper under Rådet og Kommisjonen hvor nye rettsakter utformes og hvor praksis og IT-systemer utvikles (VIS, Vision, Eurodac og SIS). Samarbeide med UD for å følge opp eksisterende visumrepresentasjonsavtaler med andre Schengen-land og å vurdere nye avtaler. Følge opp nye EU Roadmap som respons på ulovlig innvandring og bidra til å avdekke nye modus for misbruk av lovlige innvandringskanaler (visum, familieinnvandring, spesialisttillatelse mv.). Forberede søknader om midler fra EUs yttergrensefond og sikre god prosjektoppfølging. 2. Praktisk europeisk samarbeid på asylfeltet Delta i internasjonale fora der vi kan få informasjon om andre lands praksis og bidra til utformingen av en felleseuropeisk asylpraksis. Regjeringen har gitt klare føringer på at norsk asylpraksis ikke skal være vesentlig forskjellig fra praksis i andre europeiske land. Praktisk samarbeid med andre europeiske land er avgjørende for økt harmonisering av praksis og utviklingen av et felles europeisk asylsystem. Regjeringen har gitt tilknytning til EUs støttekontor på asylfeltet (EASO) en særlig prioritet. Dette byrået skal legge til rette for et tett europeisk samarbeid om regelverk, asylpraksis, intervjumetode, landinformasjon og drift av mottak. Fora for praktisk samarbeid og kunnskapsutveksling skal prioriteres i følgende rekkefølge: - European Asylum Support Office (EASO). - General Directors Immigration Services Conference (GDISC) - Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC) - Nordiske samarbeidsfora Innhente informasjon om andre lands praksis, systematisere slik informasjon og gi innspill til politiske myndigheter om eventuelle behov for endringer i norsk regelverk og praksis i lys av denne informasjonen. Ivareta vår rolle som programpartner til greske myndigheter, UNHCR og IOM gjennom EØS finansieringsordningen. Vi skal ved faglige råd og ekspertise bidra til å styrke kapasiteten på asyl- og mottaksfeltet i Hellas. 3. Retur Avklare praksis og gjennomføring av returdirektivet i samarbeid med andre Schengen-land.

4 Bidra aktivt i det tverretatlige samarbeidet knyttet til tilbaketakelsesavtaler og spesialutsendinger på returfeltet. Delta i internasjonalt samarbeid om erfaringsutveksling og utvikling av programmer for frivillig retur (AVR) Bidra gjennom bilateralt samarbeid til at personer uten behov for beskyttelse kan returnere til hjemland fra 1. asylland Videreføre samarbeidet om etablering av omsorgstilbud for enslige mindreårige i Afghanistan gjennom ERPUM. 4. Internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter Vi skal styrke og videreutvikle vår kompetanse om: Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig rettspraksis som definerer terskelen for konvensjonsbrudd. Avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har sentral betydning for UDIs vurderinger, og UDI skal prioritere å vedlikeholde informasjonsbasen om internasjonale rettskilder på menneskerettighetsfeltet (EMD sammenfatninger i Regelverksportalen mv.). utviklingen av det felleseuropeiske asylsystemet og relevant rettspraksis fra Den europeiske unions domstol (EU-domstolen). UNHCRs arbeid med rettslig og operativ beskyttelse av flyktninger og overvåkning av statenes anvendelse av flyktningkonvensjonen. internasjonale perspektiver på barnefaglige problemstillinger og problemstillinger knyttet til menneskehandel, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, kjønnsrelatert forfølgelse og tortur. 5. Gjenbosetting UDI skal bidra til å utvikle den felleseuropeiske gjenbosettingsinnsatsen ved å tilby kompetanseoverføring til nye EU-land, og opprettholde et tett samarbeid med UNHCR om gjenbosetting. EU-kommisjonen har utarbeidet en felles gjenbosettingspolitikk for EU. Norge har en sterk og etterspurt kompetanse på dette feltet. 6. EØS/EU-rettigheter fri bevegelse Vi skal styrke dialogen med fagansvarlige departementer om internasjonal aktivitet på feltet. Vi skal bidra til fortolkning av regelverket, være en pådriver for nødvendige endringer og sikre deltakelse i møter om fri bevegelse på vårt arbeidsområde. Vi skal bidra til økt kompetanse om regelverk og rettspraksis knyttet til EU/EØS-rettigheter om fri bevegelse på vårt arbeidsområde, både overfor aktuelle tiltakseiere i utlendingsforvaltningen og overordnet departement. 7. Samarbeid om kunnskapsutveksling, analyse og statistikk på innvandringsfeltet Norge deltar i det norske kontaktpunktet for European Migration Network (EMN). UDI skal prioritere aktiviteter i EMN som gir oss relevant informasjon

5 om andre lands praksis og utvikling i EU, i samsvar med pålegg gitt gjennom tildelingsbrevet. I vårt internasjonale statistikksamarbeid skal vi prioritere å gjøre vår statistikk internasjonalt tilgjengelig. Gjennom deltakelse i Eurostat, skal vi bidra til god kvalitet på statistikk om innvandringsregulering. Organisering og oppfølging av det internasjonale arbeidet Medarbeidernes kunnskap om internasjonale prosesser og deltakelse i internasjonale fora skal tilbakeføres til organisasjonen, følges opp og brukes av UDI. Deltakelse skal komme hele organisasjonen til gode, ikke bare den enkelte medarbeider eller enhet. Vedlegg 1 inneholder retningslinjene for organiseringen av arbeidet og den enkelte deltakers ansvar ved forberedelse, rapportering og oppfølging. Vedlegg 2 inneholder en oversikt over de internasjonale fora UDI deltar i, hvem som deltar, formålet med deltakelsen, ressursbruk og koordineringsansvar. Avdeling for faglig strategi og koordinering ved Internasjonal enhet har ansvaret for oppdatering av strategien og vedleggene. Vedlegg Vedlegg 1: Organisering og oppfølging av UDIs internasjonale arbeid Vedlegg 2: Oversikt over UDIs deltakelse i internasjonale fora