Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2

Like dokumenter
Trengs det leger på sykehjem?

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Skrøpelige syke eldre

Kurs i Lindrende Behandling

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Aldersutvikling - Norge

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Den gode døden i sykehjem

Geriatri. Jurek 2016

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Pårørendes rolle i sykehjem

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Medisinsk kompetanse på sykehjem

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Helhetlig personorientert pasientforløp

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Bruk av legemidler hos eldre

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Hvilke utfordringer må vi møte? Nye føringer? Kartlegging Hva har vi?

HELSENETTVERK LISTER

Depresjonsbehandling i sykehjem

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar Etat for alders- og sykehjem

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Den eldre pasientens helsetjeneste

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

I Trygge Hender på Rokilde

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

RASK Vestfold. RASK Vestfold

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Kompetansesamarbeid i KØH kommunene og sykehuset for sykepleiere og leger

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Bedre legetjeneste i sykehjem!

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Demensteam => Utredning/Kartlegging

AMUHOS /13. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Omorganisering av legetjenesten på sykehjem ESARK Hva saken gjelder:

Transkript:

Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2 Demenskonferanse Innlandet 2013 1

Det geriatriske troll Falltendens Funksjonssvikt Forvirring Skrøpelighet Kognitiv svikt Urininkontinens Polyfarmasi Manglende nettverk Atypiske symptomer 2

13.500 innbyggere Marka helse- og omsorgssenter Avdeling 2 Korttidsavdeling 11 senger Døgnenhet 2 plasser Langtidsavdeling 7 plasser Avdeling 1 (lang) Avdeling 3 (lang) Markatun (demens) 3

Et hjem for oss, et hjem for deg 4

5

Sykehus 10.000 senger Sykehjem 40.000 senger (4 x sykehus) 800 sykehjem 12.000 leger 1 lege per seng Ca 400 legeårsverk 1 lege per 100 senger Legetjenesten er underdimensjonert Rapport fra gjennombruddsprosjekt sykehjem, Legeforeningen, 2011 6

Regjeringen lovet 50 prosent flere sykehjemsleger innen 2010. Andelen har økt noe, men målet ble ikke nådd. Rapport fra gjennombruddsprosjekt sykehjem, Legeforeningen, 2011 7

Sykehjemspasienten 80% demens 5-6 «aktive» diagnoser 70% sterkt/helt pleietrengende 40% depresjon 40% vrangforestillinger/hallusinasjoner 2,7 til 8-10 (?) medikamenter i snitt på langtidsplass 8

Sykehjemspasienten 30-60%? demens / forvirring 2-3 «veldig aktive» diagnoser 60% sterkt/helt pleietrengende 30% depresjon 10% vrangforestillinger/hallusinasjoner 2 til 22 medikamenter på korttidsplass Opptrening Lindrende behandling ved livets slutt Ny omsorgssituasjon Samhandling +++ med spesialisthelsetjenesten 9

Sykehjem er ikke bare sykehjem Langtidsavdeling Korttidsavdeling Lindrende enhet Rehabiliteringsavdeling Døgnenhet (øyeblikkelig hjelp) Demensavdeling Skjermet avdeling Helsehus / Distriktsmedisinsk senter 10

Fastlegers oppfatning av samarbeidet med sykehjem: Tilsynslegens arbeidstimer 11

Fastlegers oppfatning av samarbeidet med sykehjem: «Ensomt venstrehåndsarbeid» 76% av fastlegene synes legetjenesten på sykehjem fungerer godt (no 1637) 85% av tilsynslegene var tilfreds med legetjenesten på sykehjem (no 462) 12

Hvordan står det til med legetjenesten på sykehjemmene? Riksrevisjonen Helsetilsynet KS 13

1. Nasjonalt bemanningsmål er for lavt 2. Legeforeningens anbefalte nasjonale bemanningsnorm: 3... 4... 1 lege per 90 langtidsplasser (0,3 t/uke/pasient) 1 lege per 20 korttidsplasser (1,5 t/uke/pasient) 1 lege per 10 rehabiliterinsplasser (3 t/uke/pasient) 1 lege per 6 palliative plasser (5 t/uke/pasient) 14

15

Status hevning «Kompetanseområde» i alders- og sykehjemsmedisin Legeforeningen Eget nyopprettet kompetanseområde For leger med interesse/kompetansebehov over 3 eller flere spesialiteter. Fagmedisinsk forening 1 Norsk forening for sykehjemsmedisin Fagmedisinsk forening 2 Forum for sykehjemsmedisin Nettverk for sykehjemsmedisin på Nord-Jæren (9 kommuner) 16

Demens Demensdiagnostikk Kartlegging og utredning APSD Vurdering somatikk Oversikt medikamentell behandling Muligheter Begrensninger Bivirkninger Samhandling med spesialisthelsetjenesten Pårørende samarbeid Pårørende omsorg 17

Behov for lege Forebyggende? Symptomforbedrende? Få eller mange legemidler? Samtykkekompetanse? Sykehusinnleggelse? Intravenøst? Sondemat? Behandle interkurrente sykdommer? Hjerte- lungeredning? Livsforlengende behandling? Lindrende behandling når? 18

19

Døden på sykehjem 40% av befolkningen dør på sykehjem «En god død på sykehjem» God smerte- og symptomlindring Trygghet for pasienten Ikke unødig livsforlengende behandling Ivaretagelse av pårørende Sykepleien Forskning 2007 2(3):174-180 20

Livsperspektivet 21

Kultur for dødspleie Lagarbeid God plan og tilgjengelighet Den store utfordringen for sykehjemmet og sykehjemslegen er å bygge opp en kultur for dødspleie Legen engasjere seg aktivt Legen bør kjenne pleierne, drive intern undervisning og delta i de faglige og etiske drøftingene Dødspleien bør alltid evalueres i etterkant To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død Pårørende, nesten alltid spørsmål og viktige kommentarer Personalet, refleksjoner Gradvis kompetansebygging engasjement. Hjort PF: Legens ansvar for kulturen i sykehjemmet, Tidsskr Nor Lægeforen 2002 (noe justert) 22

23

24

Forskning og utvikling 25

26

27

Fremtidens sykehjem - I Stort behov flere leger..med kompetanse i alders- og sykehjemsmedisin/geriatri...i hele stillinger Legene er pådrivere i utvikling..medisinske prosedyrer og behandlingsopplegg..inklusiv styring av medikamentforbruk. Legene deltar tverrfaglig, bruker tid i kontakt med pasienter og pårørende.deltar aktivt i sykehjemmets indre liv Det er kvalifiserte sykepleiere med kompetanse i aldersmedisin/sykehjemsmedisin og terminal pleie Omsorgsarbeidere med varme hender og hjerne..flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører enn i dag Pensjonert samfunnsmedisiner Torkel Bache, Norsk pensjonistforbund, Hedmark, 2008 28

Fremtidens sykehjem - II Alle kommuner har distriktmedisinsk senter/helsehus, noen i fellesskap med nabokommunen. Lavterskeltilbud der befolkningen får en tverrfagligbasert behandling, informasjon, veiledning og undervisning. Korttidsavdeling for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp, men som ikke trenger innleggelse på sykehus. Intermediær avdeling («forsterket sykehjemsavdeling») palliativ enhet rehabiliteringsavdeling Nært samarbeid (eks. vaktordninger) med sykehjem i området Nærhet til legevakt Pensjonert samfunnsmedisiner Torkel Bache, Norsk pensjonistforbund, Hedmark, 2008 29

Fremtidens sykehjem - III Tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenester. Det er inngått avtaler mellom de to nivåene og de fleste gråsoner i ansvarsplassering er løst. Spesialistene utfører også nødvendig tjenester ute i kommunene, på de distriktmedisinske sentra/helsehusene og sykehjemmene. Elektronisk pasientjournal..bedre enn vi drømmer om Pensjonert samfunnsmedisiner Torkel Bache, Norsk pensjonistforbund, Hedmark, 2008 30

Derfor trengs lege på sykehjem Somatisk sykdom Demens Behandlingsinnsats Lindrende behandling Kultur Kvalitet Fagutvikling Tverrfaglighet Pårørende 31

Take home «De sykehjemmene som hadde klart å utvikle en god indre kultur, og etablert kompetanse og gode holdninger hos personalet, så ut til å gi et langt bedre tilbud til pasientene».. skape tverrfaglig god kultur Forslag: Det finnes jo helsestasjonsleger og skoleleger. Når kommer kommunenens eldreleger? Rapport fra gjennombruddsprosjekt sykehjem. Den norske legeforening. Oversatt fra van der Steen J, Ooms ME, van der Wal G et al. Pneumonia: The demented patient s best friend? Discomfort after starting or withholding antibiotic treatment. J Am Geriatr Soc 2002; 50: 1681-8. 32

33