Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Transkript

1 Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet bjornlic@online.no Bjørn Lichtwarck 1

2 Presentasjon Fastlegens rolle ved : utredning av kognitiv svikt og diagnostikk av demens utredning og behandling ved atferd og psykiske symptomer ved demens (apsd) oppfølging og behandling av personer med demens etter diagnosen Bjørn Lichtwarck

3 Presentasjon Fastlegens rolle ved : utredning av kognitiv svikt og diagnostikk av demens utredning og behandling ved atferd og psykiske symptomer ved demens (apsd) oppfølging og behandling av personer med demens etter diagnosen Bjørn Lichtwarck

4 Ulike utfordringer Nasjonale retningslinjer og anbefalinger for det meste: Kommunehelsetjenesten KOLS Astma Diabetes Hypertensjon Hyperkolesterolemi Osteoporose Muskelskjelettsykdommer Søvn Svangerskapskontroller Ulike kreftformer Demens depresjon angst Spesialisthelsetjenesten Alderspsykiatri Demens/MCI Depresjon/angst/psykose

5 Dette må være «gruppearbeid» for å lykkes Tverrfaglig samarbeid

6 Tverrfaglig samarbeid nødvendig ved: Utredning og diagnostikk Utredning og behandling av apsd Oppfølging og kontroller av personer med demens Plan i kommunen for hvordan dette skal skje egen demensplan el. del av omsorgsplan involver fastlegene Del av kommunens internkontroll Bjørn Lichtwarck

7 Demensplan Rana en sammenhengende kjede med tiltak rettet mot samme mål. Demensteam Fou Demenslag Fastlege Hjemmetjeneste Spes.helsetjen. Pårørendeskole Frivillige Bjørn Lichtwarck Undervisning Demenskoordinator Sykehjem 7

8 Utredning - og oppfølging er en del av Internkontrollen: Bjørn Lichtwarck

9

10 Hvordan stille diagnosen demens? Diagnosen er kriteriebasert 1. Passer symptomene med kriteriene? 2. Utelukke andre årsaker (reversible) til demenssyndromet 3. Vurder type demens 4. Oppsummer- konkluder: diagnose, behandling, oppfølging og omsorg - husk vurder førerkortet Bjørn Lichtwarck 10

11 ICD-10 kriterier for demens Svekket hukommelse, især for nyere data - og svikt i minimum en kognitiv funksjon i tillegg Klar bevissthet Svikten skal virke inn på evne til å klare seg i dagliglivet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd: minst ett av følgende: emosjonell labilitet irritabilitet apati unyansert sosial atferd Varighet av symptomer min. 6 måneder

12 Psykiatriske diagnoser er deskriptive Diagnosene baseres seg på en symptombeskrivelse dvs. et sett av symptomer eller atferd Kriteriebaserte: må kunne kriteriene eller slå de opp man må vite og forstå hva man leter etter ved kartlegging! Legeoppgave å sette diagnose, men annet helsepersonell kan og bør kartlegge, bidra i utredningen, og selv vurdere om kriteriene er oppfylte (utredningsverktøy aldring og helse) Bjørn Lichtwarck

13 Bjørn Lichtwarck

14

15 Bjørn Lichtwarck

16 Ved tvil om diagnosen hva da?? Følge pasienten hver 6. måned (eller årlig) gjenta kartlegging Yngre pasienter (under 65 år) - eller de over 65 år og tydelig funksjonssvikt og samtidig tvil om diagnosen : henvises Det forventes at kommunehelsetjenesten er i stand til å utrede personer med demens over 65 år Bjørn Lichtwarck

17 Når henvise videre? Konsensus?: Unge pasienter (under 65 år) annen sykdomsfordeling Atypisk sykehistorie spes. samtidig med nevrologiske funn Betydelig grad av atferds - eller alvorlige psykiske symptomer Personer med psykisk utviklingshemming Fremmedspråklige? Bjørn Lichtwarck

18 Kvalitet på utredningene? Eget materiale: gjennomgått 73 legeerklæringer S Kada et H Nygaard: Quality in Primary Care: 2007: Beskrivelser i henvisninger, n=135 (n=73) Opplysninger om kognitive funksjoner: 66 % (77%) Om start eller utvikling av symptomer: 19 % (82 %) APSD: 5% (48%) ADL: 6 % (74%) Bjørn Lichtwarck 18

19 APSD (Atferd og Psykiske Symptomer ved Demens) sees hos 98 % i forløpet Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin Bjørn Lichtwarck 19

20 mulige årsaker forståelser tolkninger av APSD TID delir hjernesykdommenulike demenssykdommer smerter somatisk sykdom Tidl.psykisk sykdom sviktende mestringsevner forsterking tidl. personlighetstrekk APSD- atferd/psykiske symptomer ved demens medikamentbivirkning begrensninger og tvang udekte behov: kjedsomhet ensomhet passivitet sviktende samhandlingkommunikasjon uegna fysiske forhold støy- bomiljø TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 20

21 APSD fastlegens rolle Utrede bidra til å finne årsak om mulig: tverrfaglig oppgave Undersøke pasienten somatisk - legemiddelgjennomgang Om nødvendig gjøre hjemmebesøk sammen med HBO Tverrfaglige møter i kompliserte tilfeller: fastlege demenskoordinator hjemmetjenester vedtakskontor pårørende Event. i gangsette medikamentell behandling Vurdere samtykkekompetanse: tverrfaglig Nødvendig med tvang?? Kap. 4 A (fare for vesentlig helseskade) Bjørn Lichtwarck 21

22 Komorbiditet annen sykelighet Atferd og psykiske symptomer (98 % i forløpet) Brudd x3 (Kurrle et al,cambridge 2012) Delirium x5 Epilepsi x6 Fall x5 Vekttap x2 Inkontinens x4 Mortalitet: x 3.7- x2.5 Greta Rait et al BMJ 2010, Survival of people with clinical diagnosis of dementia inprimary care: cohort study

23 Omfang av legemiddelbruk (2011) Sykehjemspasienter: 7 ulike medisiner / DAG Hjemmeboende: 7 ulike medisiner / ÅR Ruths et al. IJGP 2012

24 Oppfølging hos fastlege av personer med demens Årlig eller hver 6.måned: Vurdere effekt bivirkninger demensmedisiner Annen medikasjon - legemiddelgjennomgang Andre sykdomstilstander? kontroll av disse Demensutvikling - grad tilkommet apsd? Førerkort? Pasienten må ha følge av noen som kjenner pasientens tilstand: Også under konsultasjonen Minimum: felles oppsummering Bjørn Lichtwarck