ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 14.02.2011 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1
Saksnr. PS 1/11 PS 2/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE HØRINGSUTTALELSE FRA ENEBAKK KOMMUNE TIL "REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS 2010-12" PS 3/11 ENDRING AV KOMMUNEPLANBESTEMMELSENES 4, 2. PUNKTUM VEDR. UTBYGGINGSREKKEFØLGE PÅ FLATEBY EVENTUELT Enebakk, 4. februar 2011 Side 2
Side 3
PS 1/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/832 Arkivkode: 121 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Kommuneplanutvalget 14.02.2011 Høringsuttalelse fra Enebakk kommune til "Regional planstrategi for Akershus 2010-12" Dokumenter som er vedlagt: 1. Høringsbrev fra Akershus fylkeskommune 2. Regional planstrategi for Akershus 2010-12 Dokumenter som ikke er vedlagt: Tidligere dokumenter i saken RÅDMANNENS INNSTILLING: I forbindelse med Regional planstrategi for Akershus 2010 2012 er kommunene bedt om å komme med innspill som skal danne grunnlag for den videre planleggingen. Enebakk kommune avgir følgende høringsuttalelse til "Regional planstrategi for Akershus 2010-12": Generelt til planstrategiens tilnærming Akershus fylkeskommunes forslag til planstrategi er et offensivt svar på planlovens nye rammer for regional planlegging. Sett med lokalpolitiske øyne fremstår det som klokt å erstatte dagens generelle fylkesplan med tematisk planlegging innenfor fylkeskommunale kjerneoppgaver, forutsatt at slike delplaner koordineres godt med hverandre og med øvrig planlegging i regionen. På samme måte som kommunene ønsker å møte en samordnet stat, ønsker vi å møte en samordnet fylkeskommune. Enebakk kommune støtter vektleggingen av samspillet mellom planstrategi for regional utvikling og den parallelle prosessen med plansamarbeid om areal og transport (ATP) i Oslo og Akershus, og vil komme tilbake med høringsuttalelse til ATP-samarbeidet når planstrategi og planprogram for dette foreligger. Vi har ingen bemerkninger til de temaområdene som skal følges opp med videre planlegging i fylkesplansammenheng. Enebakk kommune vil imidlertid finne det naturlig at arbeidet med samferdselsplan for Akershus også inngår her. I punktene nedenfor gis noen innspill til planstrategiens anbefalte temaer for videre planlegging, og noen forutsetninger vi tror bør på plass for at nye plan- og arbeidsformer skal bli vellykket. Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon: Som en kommune som ligger i randsonen til Oslo møter vi daglig utfordringer med til dels fravær av arbeidsplasser i egen kommune. Kommunen er selv bygdas største arbeidsgiver. Å sørge for en næringsutvikling som kan medføre nyetableringer innenfor Side 5
næringer som naturlig kan plasseres i utkanten av Oslo, vil være en vinn/vinn situasjon for alle. Miljømessig vil man ha færre som pendler, noe som medfører færre utslipp. For kommunen som helhet, vil vi skape et miljø der innbyggerne både kan bo og arbeide i hjemkommunen. Som en følge av gode innovasjonsløsninger og økt satsing på lokal næringsutvikling i kommunene rundt hovedstaden, vil utdanning stå sentralt. Enebakk kommune ønsker å ha en framtidsrettet og høy kvalitet på opplæringen, vi ønsker derfor å bidra til et bredere utdanningsløp innenfor egen kommune ved å bli vurdert som en fremtidig kommune for etablering av videregående skole. Vi tror at et tettere samarbeid mellom grunnskoleløpet og videregående skoleløpet vil være formålstjenelig på sikt i egen kommune. Et ønske om å bli vurdert for en videregående skole er nedfelt i kommunens gjeldende kommuneplan for perioden 2007 2018 og er således definert som et prioritert område. Frafall i videregående skole har etter hvert blitt en utfordring. En diskusjon på hvordan det fremtidige utdanningsløpet skal legges i forhold til denne utfordringen, kan være et tettere samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Etter hvert har vi utviklet god kunnskap om hva som ligger til grunn for drop out av videregående skole. Viktigheten av tidlig innsats må vektlegges ytterligere i tillegg til å se på de kjente konsekvensene av at det har vært en markant dreining mot teoretiseringen av videregående skole de siste årene. En vurdering i retning av mer yrkesrettet/praktisk utdanning vil kunne bidra til at denne gruppen av elever blir værende gjennom hele utdanningsløpet. Utvikling av læringsarenaer er et annet område som må prioriteres for å sikre god, robust kompetanse inn i virksomhetene som ønsker å etablere seg i hovedstadsregionen. I dag utdannes et antall elever, uten at det er et naturlig lærlingeløp som følge av det. Valgene kan til dels være basert på tilfeldigheter, noe som for de gruppene det rammer er en medvirkende årsak til drop out problematikken i videregående skole. Et godt og tett samarbeid med næringslivet for å sikre tilstrekkelig lærlingeplasser må prioriteres. I tillegg er kommunene en viktig læringsarena for mange viktige fagområder. For at vi skal ha en mulighet til å ta inn et betydelig større antall lærlinger enn det som gjøres i dag må kommunene settes økonomisk i stand til å gjøre dette. Ikke bare i form av penger, men i form av stillinger som kan følge opp det antall lærlinger vi ser behov for i fremtiden. Det er fra vår side stor forventning til de nye regionale veiledningssentrene i Akershus. Det er viktig at disse veiledningssentrene kommer i tidlig dialog med elevene for å sikre at de foretar de riktige veivalgene. Alt for ofte ser vi at elever velger et utdanningsløp på sviktende grunnlag. En dyktig veiledertjeneste vil kunne bidra med verdifull kompetanse for å hindre at så skjer. Bomiljø, mangfold og inkludering: Det planverket det legges opp til fra Fylkeskommunens side må avspeile satsingsområdene fra sentrale myndigheter. Her er helse og omsorg sentralt (jfr. St.meld 47). NAV, Flyktninger, Barnevern mv er sentrale undertemaer. Det er derfor viktig at fylkeskommunen påtar seg et nødvendig koordineringsansvar når det gjelder regionale og sentrale planer. Fylkeskommunens arbeid med dokumentasjon av faktorer som påvirker innbyggernes helse må samordnes med statlig innsats på samme tema, og avgrenses i dialog med kommunene. Side 6
I tillegg vil vi understreke betydningen av bred deltakelse fra kommunene, brukergrupper mv, og nødvendigheten av gode prosesser for å sikre likeverdig og effektiv deltakelse. Det er positivt at fokus rettes mot fylkeskommunens egne virkemidler knyttet til kulturminnevern, forvaltning av spillemidler og det utvidede ansvaret for forvaltning av friluftsområder som grunnlag for fylkeskommunens innsats for gode byer/tettsteder i Akershus. Klima og energi: Akershus fylkeskommune har vært til stor støtte for kommunene i fylket gjennom bistand til utarbeidelse av kommunale klima- og energiplaner, både i form av seminarer, faglig påfyll og ved å stille ekspertise på området til rådighet. Det er bra at Akershus fylkeskommune fortsetter med sitt fokus på kommunene. Follo-regionen har et etablert samarbeid innenfor et eget klimanettverk, som vil sette fokus på en del klimatiltak gjennom fagseminarer i 2011. Det vil bli satt fokus på tiltak både innenfor areal- og transport, eiendomsforvaltning og energisparing, samt klimavennlig utbygging. Fylkeskommunen vil fortsette å støtte dette arbeidet med faglig bistand. De største utfordringene innenfor klimaarbeidet ligger nettopp innenfor disse fagområdene i tillegg til tilpasning til endret klima. Mange kommuner har et stort etterslep på vedlikehold av tekniske anlegg. Et fokus innenfor arealplanleggingen bør derfor være tilpasninger til endret klima med økt nedbør flom og overvannshåndtering. I lys av at klimagassutslippene i Akershus i hovedsak kommer fra transportsektoren (ca 80%) bør fylkeskommunens klimaarbeid først og fremst rettes inn mot transportsektoren, og fylkeskommunens rolle som vegeier og ansvarlig for kollektivtrafikken i fylket. Kommunene drar også god nytte av de tunge forskningsmiljøene i fylket når det gjelder klima og energi. Neste generasjon klima- og energiplaner i kommunen kan med fordel gjøres til interkommunale planer, hvor kommunene i større grad kan se på felles utfordringer og løsninger. Kommunen er fornøyd med den satsingen Akershus fylkeskommune har på klima og energi, men savner en større innsats fra de statlige myndighetene. Staten bør gå foran som et bedre eksempel for kommunene enn den gjør i dag. Enebakk kommune ser positivt på forslaget om at det utarbeides en interregional plan for masseforvaltning i hovedstadsområdet, men er spørrende til at ikke Østfold er nevnt som mulig samarbeidsfylke i dette arbeidet. Videre oppfølgning, generelt I større grad enn tidligere er det åpnet opp for at den regionale planleggingen kan skje i regioner som ikke er synonyme med dagens fylker. Innenfor Akershus er det et utstrakt regionalt samarbeid mellom kommunene både i Follo, i Asker/Bærum og på Nedre og Øvre Romerike. Akershus fylkeskommune bør vurdere om fylkeskommunen i framtiden i større grad bør støtte arbeidet i disse regionene økonomisk og faglig, framfor å sette i gang aktiviteter i egen regi. Felles faktagrunnlag/dokumentasjon er en viktig forutsetning for samordnet oppfølging av vedtatte mål og strategier på regionalt nivå. Enebakk kommune anbefaler Side 7
fylkeskommunen å vektlegge dokumentasjons- og analysearbeid innen de prioriterte regionale temaene. Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale og regionale forventninger og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik prosess kan med fordel knyttes til arbeidet med planstrateg 2012, jfr. planlovens bestemmelser om at både kommuner og fylkeskommuner skal vedta planstrategi innen utgangen av det første året etter et kommune- og fylkestingsvalg. Gjennom et mer målrettet samarbeid ligger også forholdene til rette for at fylkeskommune og kommuner i fellesskap kan utvikle kompetansebyggende programmer og lignende, som kan bidra til økt kunnskap og mer omforent forståelse av regionale temaer. SAKSUTREDNING: Sammendrag I forbindelse med Regional planstrategi for Akershus 2010 2012 er kommunene bedt om å komme med innspill som skal danne grunnlag for den videre planleggingen. Planstrategien omfatter ikke areal og transport. Dette vil bli gjenstand for en egen høring senere. Forslag til høringsuttalelse er gjengitt som Innstilling til vedtak. Nærmere opplysninger om bakgrunnen følger i saksframstillingen. Bakgrunn Forslaget til planstrategi er utarbeidet på grunnlag av en omfattende høringsprosess, med bl.a. invitasjon til kommunale politikere o.a. til deltakelse i en scenarioprosess og regionvise møter med formannskapene i kommunene. Saksopplysninger Ny plan- og bygningslov fra juni 2009 bestemmer at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide planstrategi minst en gang i hver valgperiode, og fremme denne til politisk behandling innen utgangen av det første året etter kommune- og fylkestingsvalg. Akershus fylkeskommune har valgt å utarbeide planstrategi for perioden 2010-12. Dette arbeidet skjer parallelt med at det utarbeides planstrategi for det statlige initierte plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport. Forslag til planstrategi og planprogram for areal og transport vil bli sendt på separat høring første halvår 2011. Regional planstrategi for areal og transport og regional planstrategi for øvrige regionale temaer vil bli sett i sammenheng og vil bli behandlet i fylkestinget samtidig. Side 8
Iflg. den nye plan- og bygningsloven er regional planstrategi nå den eneste obligatoriske planoppgaven på regionalt nivå, dvs. at fylkesplanen ikke lenger er obligatorisk. Planstrategien skal behandles i statsråd, og vedtas som kgl. resolusjon. I høringsbrevet oppgir Akershus fylkeskommune at de ønsker innspill om følgende: 0. Er de foreslåtte tema og planoppgaver de riktige og reløevante? 1. Er de viktigste regionale utfordringene påpekt og beskrevet i brevet? 2. Er det spørsmål/problemstillinger som skal tas videre i planlegging innen de ulike tema som bør spisses eller avgrenses annerledes? 3. Hvordan bør man møte de nevnte utfordringene? 4. Er det behov for å utarbeide felles interkommunale planer innenfor de prioriterte temaområdene? 5. Er det påbegynt/påtenkte regionale/interkommunale planprosesser som bør tas inn i regional planstrategi for Akershus? 6. Synspunkter på prosess og medvirkning/deltagelse (også i det videre planarbeid) Regional planstrategi foreslår planer for følgende tema: Tema: Forslag om planer (rullering av eksisterende og/eller utarbeiding av nye): Utdanning/kompetanse og næringsutvikling/innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Regional plan for kompetanseutvikling 2012-15 Strategi for internasjonalt arbeid 2011-14 Regionalt innovasjonsprogram (rulleres årlig) Regional plan for innovasjon og næringsutvikling 2011-15 Strategier for reiseliv Fylkesdelplan for kulturmiljøer 2007-18 (rulleres) Kunstpolitisk plan for Akershus (rulleres) Sektorplan for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2010-13 Strategier for folkehelse 2012-15 Strategi for friluftsliv 2011-12 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-17 Klima og energi Klima- og energiplan for Akershus 2010-13 Regional plan for klima og energi 2012-15 Regionale planer for vannforvaltning 2010-15 (en plan for hver vannregion) Interregional plan for masseforvaltning Planer som foreslås opphevet: Fylkesplan for Akershus 2004-07 (09) Fylkesdelplan for kompetanseutvikling på Romerike Regional Agenda 21 (1998) Avfallsplan 2001-04 Klima og energihandlingspakke for Osloregionen (2005) Side 9
Vurderinger og begrunnelse Rådmannens vurderinger framgår av forslaget til uttalelse i innstillingen til vedtak. Hovedvekten i uttalelsen er lagt på å gi innspill til det videre planarbeid innenfor de utvalgte plantemaene. Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Høringsutkast REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS 2010 2012 Et grunnlag for videre regional planlegging Høringsperiode: 20. oktober -15. januar 2011 Side 16
Om regional planstrategi og ulike plantyper Bakgrunn for utarbeidelsen av en regional planstrategi Regional planstrategi er et nytt planinstrument for alle fylkeskommuner i Norge. Arbeidet er begrunnet i en ny plan- og bygningslov fra juli 2009. Formålet med endringer av loven var å forenkle og effektivisere planarbeid og øke muligheter for medvirkning. Fylkesplaner, fylkesplanens handlingsprogram og fylkesdelplaner fases ut. Utarbeiding av en regional planstrategi er nå den eneste obligatoriske planoppgaven på regionalt nivå. Planer og strategier som utarbeides skal være forankret i den regionale planstrategien. Hva er en regional planstrategi Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal være grunnlaget for videre planlegging. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Planstrategien skal ta stilling til hvilke spørsmål eller prioriterte tema som skal tas opp gjennom videre regional planlegging i planperioden. Fokuset rettes mot samfunnsutfordringer som krever avveiing og planavklaring mellom forskjellige interesser over sektorog kommunegrenser. Dette forutsetter igjen samordning og forpliktende samarbeid mellom ulike aktører i gjennomføringen. Fylkestinget skal vedta den regionale planstrategien Den regionale planstrategien skal utarbeides minst én gang i hver valgperiode, og arbeidet skal starte senest ett år etter konstituering av fylkestinget. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Fylkestinget er regional planmyndighet og har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse. Når den regionale planstrategien er vedtatt av fylkestinget skal den godkjennes av Kongen i statsråd. Den regionale planstrategien belyser viktige utviklingstrekk og utfordringer i Akershus og gir en oversikt over hvordan utfordringene skal følges opp i videre planarbeid innenfor planperioden 2010-2012. I tillegg gir planstrategien informasjon om formålet, organisering og medvirkning knyttet til de ulike regionale planene. Planform velges ut fra hva som er mest hensiktsmessig ut fra planens temaområder og geografiske avgrensning. En sentral planform er en regional plan som er definert i plan og bygningsloven. De regionale planene skal være målrettede og ha et langsiktig perspektiv, helst minst 12 år. Oppstart av en regional plan krever at det utarbeides et planprogram som redegjør for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Det er også innført et krav om at en regional plan skal inneholde et handlingsprogram som rulleres årlig. I denne regionale planstrategien foreslår vi bl.a. at noen tidligere fylkesdelplaner i Akershus rulleres og gis status som regional plan. To eller flere kommuner kan samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Da utarbeider man en felles interkommunal plan. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Regional planstrategi for Akershus inneholder også flere temaplaner, sektorplaner, strategidokumenter og utredninger for den regionale politikkutformingen. Disse planformene er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven, men er forankret i flere særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. Dette er planoppgaver som Akershus fylkeskommune tar på seg koordineringsansvar for. Temaplaner, sektorplaner og strategidokumenter vedtas av fylkestinget. Det er et mål at de aller fleste planer etter hvert skal fases inn som regionale planer. I noen tilfeller har vi foreslått at det innenfor et tema kan utarbeides en melding som danner grunnlaget for videre politikkutforming og som avklarer om det er behov for å utarbeide en regional plan, en interkommunal plan, en temaplan eller et strategidokument. En melding binder ikke aktører til forpliktende samarbeid, men er en faglig utredning som viser status, utfordringer og muligheter innenfor et område. Side 17
Regional planstrategi Regionale utviklingstrekk og utfordringer Langsiktige utviklingsmuligheter Valg av prioriterte temaer for videre planarbeid Enighet om aktuelle planformer Oppfølging Tema 1: Regional plan Temaplan Strategier Tema 2: Regional plan Interkommunal plan Tema 3: Temaplan Strategier Melding Figur 1. Illustrasjon av grunntanken i en regional planstrategi Side 18 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 3
innhold 1. Om arbeidet med regional planstrategi for Akershus 6 2. Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Akershussamfunnet 8 2.1 Globale utfordringer og utviklingen i Europa setter dagsorden for hovedstadsområdet 8 2.2 Sterk befolkningsvekst er en utfordring men samtidig nøkkelen til fremtiden 8 2.3 Et inkluderende samfunn 8 2.4 Kunnskaps og næringsutvikling gir økt konkurransekraft 8 2.5 Våre klima og energimål skal følges opp og realiseres 9 2.6 Bærekraftige lokalsamfunn 10 3. Akershus 2050- scenarier 11 4. Prioriterte temaområder for videre regionalt planarbeid i Akershus 16 4.1 Valg av temaområder 16 4.2 Utdanning og kompetanse i sammenheng med næringsutvikling - regionale utviklingstrekk og utfordringer 17 4.3 Bomiljø, mangfold og inkludering - regionale utviklingstrekk og utfordringer 21 4.4 Klima og energi - regionale utviklingstrekk og utfordringer 25 Dokumentet er lagt ut til høring på fylkeskommunens nettside http://www.akershus.no/politikk/horinger/ Utgitt av: Akershus fylkeskommune oktober 2010-10-06 4 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 19
Forord Sammen om framtidens utfordringer Det er en utfordring, men også gledelig, at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og attraktive tettsteder for folk i Akershus. Globalisering og internasjonale avtaler setter i økende grad premisser for regional utvikling. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. Utslipp av klimagasser og forventede klimaendringer er en av de største utfordringene. Akershus bør ta mål av seg til å bli et klimapolitisk foregangsfylke. I all vår virksomhet bør klima og miljø trekkes inn som en premiss for planlegging og utvikling. Regional planstrategi for Akershus peker på viktige utfordringer i regionen og foreslår temaer som bør følges opp i videre planarbeid. Fylkeskommunen har fått mange og gode innspill som er benyttet som grunnlag for det foreliggende høringsutkastet. Fylkesplanutvalget, hvor lederne for de fire delregionene i Akershus også er medlemmer, har vært styringsgruppen for arbeidet. Utdanning, næringsutvikling, bomiljø, klima og energi Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling, som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Utdanningsløpet må sees i sammenheng og må kobles til innovasjon og næring. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus. arbeidet med regionale planer og strategier for de prioriterte temaene. De enkelte regionale planene vil da bli utformet på grunnlag av felles dialog om mål, strategier og virkemiddelbruk. Målet med hver enkelt regional plan er en koordinert og helhetlig innsats på tvers av kommunegrensene for å styre utviklingen i ønsket retning. Arbeidet med den første regionale planstrategien for Akershus har vært lærerikt. Det har vært en utfordring at det samtidig gjennomføres et plansamarbeid for areal og transport mellom Oslo, Akershus og kommunene i Akershus under ledelse av Miljøverndepartementet. Etter en relativt lang prosess har vi fått erfaringer som kan benyttes til å forbedre og videreutvikle arbeidet med regional planstrategi. Dialog med alle samarbeidspartnere om hvordan fylkeskommunen kan forbedre sitt arbeid med regional planstrategi er derfor viktig. Oslo, 14. oktober 2010 Inge Hallgeir Solli Fylkesvaraordfører, leder for fylkesplanutvalget Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Det tredje prioriterte temaet i høringsforslaget er behovet for en tydelig klima- og energipolitikk. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging. Når regional planstrategi er vedtatt etter høringen, starter Side 20 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 5
1. Om arbeidet med regional planstrategi for Akershus Akershus fylkeskommune startet høsten 2008 arbeidet med en regional planstrategi for Akershus i tråd med reglene i ny plan og bygningslov (27.06.2008). Tidligere fylkesplan for Akershus (2003-2007) ble vedtatt forlenget til 2009 i påvente av forvaltningsreformen. Akershus fylkeskommune har gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. Fylkesplanutvalget har vært styringsgruppe for arbeidet. Arbeidet med regional planstrategi startet med en scenarioprosess i 2008, der formålet var å få innspill fra ulike eksterne aktører om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter (Scenariohefte 2050 1 ). Med bakgrunn i innspillene fra scenarioprosessen ble det utarbeidet et grunnlagsdokument om regionale utviklingstrekk og utfordringer 2. Fylkesplanutvalget avholdt våren 2010 møter med de kommunale formannskapene i de fire delregionene i Akershus. I utgangspunktet ble det lagt opp til at møtene skulle omhandle både den helhetlige regionale planstrategien og plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus. I Follo og Øvre Romerike ble alle temaene diskutert. På Nedre Romerike og i Asker og Bærum ble kun planstrategi for areal og transportplanlegging diskutert. I tillegg er det avholdt dialogmøte med elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene i fylket. Fylkestinget gjennomførte også en dialogkonferanse der innspillene fra de regionale møtene ble presentert og drøftet. for Oslo og Akershus som ledes av Miljøverndepartementet begrenset til temaet areal og transport. Dette arbeidet startet våren 2009 etter pålegg fra regjeringen. Bakgrunnen var behovet for en bedre koordinering av arealbruksutviklingen og transportsystemet i Oslo og Akershus. Regjeringens vedtak er en oppfølging av forvaltningsreformen 2008. Regjeringens pålegg har resultert i et arbeid med en planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus der formålet har vært å enes om videre plansamarbeid innen temaet. Planstrategi om areal og transport er derfor skilt ut i en egen prosess og vil bli framstilt i eget dokument. Areal og transport er derfor ikke en del av den regionale planstrategien for Akershus. Planstrategi for Oslo og Akershus om areal og transport forventes å komme på høring i januar 2011. De to dokumentene bør likevel ses i sammenheng fordi de utviklingsutfordringene som skal følges opp i det videre planarbeidet i stor grad påvirker hverandre. Regional planstrategi for Akershus og planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus skal begge behandles i fylkestinget og godkjennes av regjeringen. Innspillene fra de regionale møtene og vedtak i fylkesplanutvalget har vært grunnlag for valg av problemstillinger og spørsmål som skal tas opp i det videre planarbeidet. Den regionale planstrategien for Akershus inneholder en oversikt over prioriterte planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden, og utgjør grunnlaget for videre planlegging. De valgte temaer er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi I tillegg har det vært arbeidet parallelt med en planstrategi 1 Vi former fremtida 2050. Et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050, Akershus fylkeskommune. 2 Utviklingstrekk og utfordringer i Akershus. Grunnlagsdokument for regional planstrategi, Akershus fylkeskommune. 38 s. 6 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 21
Regional planstrategi for Akershus Regional planstrategi for Akershus Regionalt planarbeid ledet av Akershus fylkeskommune Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus Plansamarbeid ledet av Miljøverndepartementet. Prioriterte tema i politisk prosess Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi Areal og transport Figur 2. Figuren illustrerer hvordan regional planstrategi for Akershus og planstrategi om areal og transport henger sammen. Arbeidet med regional planstrategi har vært gjennomført i to parallelle prosesser Side 22 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 7
2. Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Akershussamfunnet 2.1 Globale utfordringer og utviklingen i Europa setter dagsorden for hovedstadsområdet. Globalisering og internasjonale avtaler setter i økende grad premisser for regional utvikling. Samtidig har vi erfart at internasjonalt samarbeid og nettverksbygging bidrar til læring, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Hovedstadsområdet Oslo og Akershus hevder seg godt i den europeiske og globale konkurransen. Samtidig er det langt til sentrum av Europa. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn. Det er en utfordring å bygge opp og utnytter disse fortrinnene dersom man skal hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Det har stor betydning for etablering av arbeidsplasser, bosetningsmønster og næringsutvikling. Et globalt arbeidsmarked har ført til en konkurranse i næringslivet om den beste kompetansen. Norsk næringsliv er i stor grad basert på kunnskapsnæringer som krever høyteknologisk kompetanse for å tilpasse seg det globale markedet. Rekruttering av høykompetent arbeidskraft er avgjørende for næringslivet og en god samfunnsutviking fremover. 2.2 Sterk befolkningsvekst er en utfordring men samtidig nøkkelen til fremtiden Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50-60 årene vært høy, og fylket har vokst med nærmere 200 % fra 1950 til 2006. Oslo og Akershus vokser kraftig og kan komme til å vokse med ca 30 % eller med ca 360.000 personer frem til 2030. Av disse beregnes litt under halvparten til å komme i Akershus. Befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Befolkningssammensetningen i regionen er ulik. Dette betyr at kommunene står ovenfor ulike utfordringer knyttet til veksten. Akershus har hatt netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Det framstår som en livsfaseflytting der mange velger å flytte til Oslo for å studere eller jobbe, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Samtidig som det er en relativt ung befolkning i Akershus, vil det fremover bli stadig flere eldre. Gruppen av personer over 67 år kan øke med ca. 85 prosent fra 2009 til 2029. Disse utviklingstrekkene stiller krav til tilrettelegging av tjenestetilbud som kan ivareta enkeltpersoners livskvalitet. 13 prosent av befolkningen i Akershus var i 2010 innvandrere eller norskfødte barn med innvandrerforeldre, og denne andelen antas å være økende. 2.3 Et inkluderende samfunn Akershus er et flerkulturelt 3 samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere 4 velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der folk bor og arbeider, og hvor barn vokser opp. Et velutviklet kultur- og aktivitetstilbud og gode møtesteder kan bidra til å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Organisasjons- og kulturlivet kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møtesteder for mennesker i alle aldersgrupper bør videreutvikles. Spesielt er det en utfordring å etablere gode møtesteder der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes. 2.4 Kunnskaps og næringsutvikling gir økt konkurransekraft. Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, men det er store regionale forskjeller i utdanningsnivå og valg av yrkes- 3 Begrepet kan beskrive mangfoldet av livsformer, handlingsmønstre, meningsdannelser og kulturelle praksiser. 4 I følge SSB regnes innvandrerbefolkning som personer som enten er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, eller er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og i tillegg har fire utenlandsfødte besteforeldre. Begrepet innvandrerbefolknin vil trolig heretter ikke bli brukt, men man vil kunne omtale innvandrere og norskfødte etterkommere (barn) av innvandrere.(regional framskrivning av innvandrerbefolkningen SSB 2009/14 Inger Texmon og Helge Brunborg. 8 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 23
retning. Prognoser viser at etterspørselen etter personer med høyere utdanning og faglært utdanning vil øke. En utfordring er at Akershus får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på de etterspurte fagfeltene i årene fram mot 2030. Hovedstadsregionen står ovenfor mange av de samme utfordringene som landet forøvrig når det gjelder kompetansebehov. Rekruttering til teknologi- og realfag, på alle nivåer er en utfordring. Andelen som velger realfaglig utdanning er lav i Norge og frafallet i mange teknologi- og realfaglige utdanninger høyt. I tillegg er det en økende knapphet på lærere med fordypning i realfag. Dette bidrar igjen til lavere tilgang på teknologi- og realfaglig kompetanse av høy kvalitet, noe som kan ble en negativ faktor for utvikling av regionens næringsliv. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med næringslivet bidrar til å gjøre realfagene mer attraktive og redusere frafallet av studenter i løpet av studietiden 5. Samfunnsøkonomisk og for den enkelte er det viktig at unge fullfører påbegynt utdanningsløp. Det knyttes utfordringer til samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen for å sikre god kvalitet i det 13-årige skoleløpet, samt koblingen mot høyere utdanning og næringsliv. Mangel på unge som velger omsorgsfag er også en av hovedutfordringene for regionens utdanningssystem. Norge ligger under innovasjonsgjennomsnittet i Europa og kommer på 19. plass blant 39 land på European Innovation Scoreboard 2009 6. Dette har sammenheng med vår råvarebaserte økonomi og at vi i for liten grad baserer vår eksport på kunnskap. Fremtidig redusert betydning av olje gass for landets økonomi krever at vi blir mer nyskapende på andre områder. Dersom dette ikke skjer, kan vårt velferdssamfunn rammes. Med et høyt utdanningsnivå i befolkningen i alderen 25-64 år, god økonomisk handlefrihet og store ungdomskull på vei inn i høyere utdanning burde det være gode forutsetninger for å utvikle Norge som en allsidig kunnskapsnasjon. Hovedstads regionens rolle ligger i å utnytte utviklingsmulighetene og fortrinnet som ligger i kombinasjonen økende andel ung befolkning, kompetent næringsliv, betydelige FoU ressurser og et bredt universitets og høgskoletilbud. Det er et stort potensiale for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering i regionens næringsliv. Oslo og Akershus har til sammen et nasjonalt tyngdepunkt for kunnskap med 42% av landets FoU. God samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøene er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Kompetanseområdene innen miljø-og energiteknologi, livsvitenskap 7 og IKT 8 har vekstpotensialer og viktige fortrinn i videre satsing, og mange aktører er allerede svært internasjonalt orientert. Oslo og Akershus er samtidig mer enn andre norske regioner konkurranseutsatt på grunn av regionens spesialisering innen forretningsmessig tjenesteyting, som igjen er sterkt påvirket av investeringsvilje og aktivitet i øvrig næringsliv i landet. Kunnskapsintensive næringer med internasjonalt potensial har vært utgangspunktet for den næringspolitiske innsatsen i Akershus og Oslo for økt innovasjon og verdiskapning. 2.5 Våre klima og energimål skal følges opp og realiseres Miljø skal være en overordnet premiss i Akershus fylkeskommunes planarbeid. Fylkestinget har en ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og bidra til at Osloregionen tar en foregangsrolle i det internasjonale klimaarbeidet. Per innbygger er det ingen fylker som har lavere utslipp enn hovedstadsregionen. Men ser vi på det samlete utslippet i volum, har Akershus størst utslipp av klimagasser i Norge, når vi korrigerer for olje- og gassvirksomheten. Utslippsmål for avfall og oppvarming vil kunne nås men utviklingen i transportsektoren alarmerende. Transportsektoren utgjør nesten 80 prosent av klimagassutslippene i Akershus. På grunn av utslippveksten fra transport, vil det ikke være mulig å oppnå Kyoto-forpliktelsen i Osloregionen, dersom dagens utvikling og nåværende transport- og arealpolitikk fortsetter. Akershus er en region i sterk vekst. Utbygging og økt mobilitet vil påvirke fremtidlige klimagassutslipp. For å balansere befolkningstilvekst med økt transport og samtidig legge til rette for lave utslipp kreves et helhetlig klimaarbeid med forankring i Akershus sin demografi, transport- og pendlingsmønster og næringsstruktur. Fare for flom, ekstremnedbør, skred og fukt gjør at reguleringsplanarbeidet i kommunene må fokusere på risikovurderinger. 5 Regionalt innovasjonsprogram 2010 for Oslo og Akershus. 6 Jf. siste utgave av European Innovation Scoreboard 2009 (EIS). Rangeringen baserer seg på 27 ulike faktorer som patenter, nye tjenester og deres lønnsomhet og innovative samarbeid mellom landene. 7 livsvitenskap = helse, medisin, kosthold, mat 8 IKT = informasjons- og kommunikasjonsteknologi Side 24 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 9
2.6 Bærekraftige lokalsamfunn En viktig utfordring i hovedstadsregionen er avveiing mellom ulike verneinteresser for å oppnå utvikling i et bærekraftig perspektiv. Mulighet for naturopplevelser og tilgjengelige friluftsområder i nærmiljøet er viktig for den enkelte innbyggers livskvalitet. Det er en utfordring å sikre at befolkningen gis mulighet til å drive friluftsliv i sine nærområder, noe som også kan gi gode helseeffekter og bidra en reduksjon av lange fritidsreiser. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde. Området er av stor verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markaloven ble vedtatt i 2009. Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, samtidig som det skal tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Det er fortsatt kommunene som vil ha et primært forvaltningsansvar for sine markaområder. Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og naturen. De bidrar til å skape stedskarakter og tilhørighet og er med på å berike opplevelsene ved ferdsel i naturen eller i byer og tettsteder. Akershus er preget av høy mobilitet, tilflytting og innvandring. En viktig utfordring blir å ta vare på historie og kulturarv som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet. Mange kan i dag ha en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. Kanskje er det Akershus som en smeltedigel av mennesker som i århundrer har kommet tilflyttende som er det mest særpregede ved fylket? 10 Å ivareta kulturarven som en viktig ressurs, både ut fra egenverdi og som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, opplevelse og verdiskaping er en utfordring. Strandsonen er et attraktivt område både til boligformål, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og friluftsliv. I følge tall fra SSB 9 er ca. 13 prosent av arealet i strandsonen i Akershus tilgjengengelig for allmennheten. Kystsonen har blitt et pressområde. Industribygging og hyttebygging med påfølgende inngjerdinger, har bidratt til å minske tilgjengeligheten. På nasjonalt nivå er det lovregulert at det ikke skal bygges i en hundremeterssone langs kysten uten en godkjent reguleringsplan, men det gis stadig dispensasjoner fra dette prinsippet på kommunalt nivå. Konfliktnivået er til tider høyt, prisnivået er høyt og det er en stor utfordring for kommunene å håndtere disse sakene. Oslo og Akershus har en vakker og variert natur med mange sjeldne og truete arter. Arealtap og tekniske inngrep truer biologisk mangfold. En annen trussel mot det biologiske mangfoldet er gjengroing av kulturlandskapet. Dette fører til at en rekke økologiske nisjer og arter forsvinner. Ny naturmangfoldlov og ny plan- og bygningslov er viktige verktøy i arbeidet for å ta vare naturen. 9 http://www.ssb.no/strandsone/ 10 Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-18 s. 17 10 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 25
3. Akershus 2050 scenarier Akershus fylkeskommune har i samarbeid med ca 60 personer fra ulike organisasjoner, ulike forvaltningsnivå, næringsliv, forskere og politikere utarbeidet fire framtidsbilder om hvordan Akershussamfunnet kan se ut i 2050. Hensikten med arbeidet var å diskutere viktige utfordringer og utviklingsmuligheter Akershussamfunnet kan stå overfor på sikt. De fire karikerte fremtidsbildene eller scenariene for året 2050 illustrerer hva slags utfordringer og dilemma som kan knyttes til utviklingen av et samfunn som er i en rask endring. Formålet med scenariene eller framtidsbildene var å gi perspektiv til viktige langsiktige beslutninger som må tas fremover. De var med på å danne grunnlaget for en bred og åpen debatt om langsiktige utviklingsmuligheter og utfordringer for Akershussamfunnet. Det har under hele prosessen vært viktig at scenariene ikke skal bli sett på som planer, ønskebilder eller visjoner, men at de ble laget for å gi inspirasjon til kreativitet og nytenking. Scenariene er ikke spådommer om framtiden eller om hvordan det kommer til å gå med samfunnet, de er med på å vise sentrale drivkrefter, men også mulige trendbrudd som kan ha betydning og gi perspektiv til viktige langsiktige beslutninger som må tas i samfunnet. Framtidsbildene kan bidra til forståelse om at ting må gjøres annerledes om en skal planlegge mot en bestemt retning i framtida. Endring krever man har tenkt på ulike mulige alternativer for ønsket eller uønsket utviklingsretning. I arbeidet med framtidsbildene er det noen problemstillinger som blir løftet fram som viktige utfordringer. Disse problemstillingene blir framstilt i alle de fire fremtidsbildene. Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten? Vil vi klare å ta vare på mangfold og bygge et flerkulturelt samfunn? Hvordan går det med regionaliseringen og samspillet mellom Oslo og Akershus? Hva skjer med miljøet, energi og klima? Hvordan møter vi kompetanseutfordringen? Hva skal vi leve av? Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet? Hvordan løser vi areal- og transportbehovet? Framtidsbildene gir et innblikk i fire måter samfunnet kunne tenkes å utvikle seg på, avhengig av usikkerheter som økonomisk utvikling og folks evne eller vilje til å endre samfunnet både teknologisk og verdimessig. Side 26 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 11
Boblebad Et hovedstadsområde i fri vekst Akershus drar god nytte av at Norge fortsatt opplever høy økonomisk vekst på grunn av vedvarende inntekter fra petroleumssektoren. Norge tiltrekker seg arbeidskraft fra hele verden. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet er større enn forventet. En ny utvidet hovedstadsregion er etablert, med flere politiske styringsorganer for delregionene. Arbeid med felles areal- og transportplan ble stoppet, og trafikkproblemene vokser. Oslo er tyngdepunktet i regionen med arbeidsplasser, finans og servicetilbud. I forstedene rundt Oslo bygges det stadig nye boliger. De attraktive store boligene ligger i forstedene nærmest Oslo. Markaloven oppheves for utbygging til boligformål. Nye boligområder er etablert uten kollektivtilbud pga. manglende koordinering mellom areal og transportmyndigheter. Mange eldre har en ekstra bolig i utlandet hvor det er mulig å få tilgang til helsetjenester. Det er stor konkurranse på arbeidsmarkedet og kravet til høye inntekter for husholdninger medfører at mange faller utenfor. Forskjellene mellom de rike og fattige øker. De mange klimaflyktningene fra Sør-Europa og Asia er en utfordring. Figur: Boblebad Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og Norge er den desidert sterkeste økonomien i verden. 12 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 27
Termostat Et hovedstadsområde med styrt vekst Akershus får kontrollert vekst i et samfunn nesten uten fossile brennstoffer og med full kontroll på natur- og miljøspørsmål med nye type skatter og avgifter. Flere tettbygde bykjerner rundt Oslo sikrer et bredt jobb- og servicetilbud. Kollektivtilbudet innen transport dekket de aller flestes behov, og arbeidspendlingen er redusert på grunn av økt bruk av virtuelle medier. Norge går inn i EU. Sterk styring fra staten gjør at kommunene mister sin innflytelse på arealpolitikken. boende lenger hjemme. De kreative yrkene bidrar sterkt til verdiskapingen. Høye internasjonale matvarepriser og et varmere klima i Skandinavia fører til at landbruket er en viktig næring i hovedstadsregionen. Figur: Termostat Globalt samarbeid må til for å møte tidens store utfordringer. Klimaendringene og flyktningene. De fleste innbyggerne godtar sterk internasjonal styring, tross økt overvåkning og kontroll. Vekst skjer på områder som ikke overforbruker jordas ressurser Ny satsing på energipositive høyhus gjør fortettingen mulig, og nye teknologiløsninger tilrettelegger for at eldre kan bli Side 28 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 13
Badestamp Et hovedstadsområdet med ny giv Akershus merker sterke problemer i den økonomiske veksten, og må omstille seg. De materielle verdiene fra 2020 årene er erstattet med gode relasjoner mellom folk og med holdninger om at et miljøbevisst og enkelt liv er verdifullt. Etter en tøff nedgangstid i 2030-2050 ser en muligheter i næringslivet. Næringslivet kjennestegnes av små innovative næringsklynger som samarbeider med forsknings og utviklingsmiljøer i andre deler av verden. Den forventede befolkningsveksten slår ikke til. Lokaldemokratiet utvikler seg bra på kommunenivået og mange deltar i frivillige organisasjoner. Teknologiutviklingen bidrar sterkt innen tjenesteytende sektorer og offentlig sektor ble samtidig satt under press. Ytelser til pensjoner blir redusert på grunn av lave skatteinntekter. Figur: Badestamp Verden kom aldri helt ut av finanskrisen i 2009. Naturen sa stopp, veksten stagnerte og det måtte finnes nye løsninger. De eksisterende økonomiske systemene virker ikke lenger. På mange virker det latterlig at paradigmeskiftet ikke kom før. 14 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 29
Sparedusj Et hovedstadsområde med lite handlingsrom Akershus er preget av en langvarig nedgang i verdensøkonomien. Det blir lagt stor vekt på å bevare arbeidsplasser gjennom subsidier og særordninger. Oljefondet stagnerer rundt 2030 og sparetiltak i distriktspolitikk innføres. Litt over en tredjedel av Norges befolkning bor i hovedstadsregionen 2050. Befolkningstallet går totalt ned pga. lavere fertilitet og mindre innvandring. Mange høyt utdannede flyttet til Asia, hvor nyskapende forsknings- og næringsmiljøer er attraktive. Nye storkommuner er etablert, og tjenestetilbudet sentraliseres. Det er ikke midler til satsing på kollektivtransport og sosial segregasjon gjør at en økende andel unge og arbeidsinnvandrere bor i utkanten av Akershus. Den høye arbeidsledigheten fører til store sosiale problemer. Staten har ikke råd til å opprettholde de velferdsgoder som Norge var kjent for i 2020. Figur: Sparedusj Finanskrisen vedvarte, og skjermingen av egen økonomi ble mantraet i mange land. Olje fondet er nesten tomt etter en rekke stimuleringstiltak. Bare Asia opplever en viss vekst. og Norges klokeste hoder forsvinner dit. Befolkningen blir eldre og folketallet går ned. Videre i prosessen kan man bruke deler av scenarioene til å sammenligne veivalg. Er det mulig at samfunnet beveger seg i en bestemt retning dersom man prioriterer slik eller slik? Det har hele tiden vært et mål at scenarioene skal bidra til diskusjoner om hvilke tema og problemstillinger som må gripes fatt i for å være best mulig forberedt på framtida. Videre i dette dokumentet vil det presenteres et utvalg av problemstillinger i Akershus som tas opp i det videre planarbeidet i årene 2010-2012. Side 30 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 15
4. Prioriterte temaområder for videre regionalt planarbeid i Akershus 4.1 Valg av temaområder Utviklingstrekk, utfordringer og politiske diskusjoner peker i retning av at noen tema eller problemstillinger framstår som mer viktige enn andre. I diskusjonen rundt utfordringene i Akershussamfunnnet er det visse spørsmål og problemstillinger som har pekt seg ut som viktige å følge opp i regional politikken. Under er en sammenfatning av innspill 11 fra medvirkningsprosessen: Utdanning - Sterkere fokus på utdanning og kunnskapsutvikling som en internasjonal konkurransefaktor - Utdanning må ses som en regional utviklingsoppgave - Utdanningsløpet må ses i sammenheng fra grunnskole til arbeidslivet - Starte tidlig med individuell oppfølging 13. årige skole løp - Spesialisering og kompetanseutvikling i skolen mht organisering og innhold - Utdanning må kobles til innovasjon og næring Bomiljø, mangfold og inkludering - Den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering for å skape bredde og livskvalitet i samfunnet - Gode og attraktive byer og tettsteder med et mang foldig aktivitetstilbud og møteplasser - Tilrettelegging og utvikling av et differensiert tjenestetilbud Klima og energi - En tydelig klima- og energipolitikk er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle et livskraftig samfunn knyttet til økonomisk, økologisk og sosial utvikling - Energiøkonomisering fjernvarme, holdninger, krav til utbyggere om oppvarmingsløsninger, dialog med innbyggere og næringsliv, reise/transport mm - Avfallshåndtering, fornybar energi - Klimarelevante forhold kommuneplanlegging Areal og transport - Fokus på sammenheng mellom arealplanlegging og transportbehov, samt forholdet mellom vekst og vern. Den forventede befolkningsveksten krever et styrket samarbeid mellom arealmyndigheter og transportmyndigheter for å kunne ha felles fokus på: - Mulig fortetting i tettstedene - Tverrgående intern kollektivtransport i regionen - Tettstedsutvikling må prioriteres Styrke lokal utvikling av arbeidsplasser. - Viktig å verne om arealer til matprodusjon og grønnstruktur - Forpliktelser fra alle parter for å realisere felles mål - Redusere klimagassutslipp ved redusert bilbruk økt kollektivsatsing Fylkesplanutvalget har på bakgrunn av innspillene i prosessen gjort en prioritering av de temaområder som regional planstrategi for Akershus bør inneholde. Disse temaområdene representerer fylkets viktigste satsingsområder som skal følges opp gjennom videre planlegging (Jf. Pbl. 7-1). Fylkeskommunen har i tillegg en betydelig egenrolle som utviklingsaktør innenfor disse tema. De valgte temaer er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. Bomiljø, mangfold og inkludering lima og energi Felles planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus behandles i egen prosess og arbeidet blir ledet av Miljøverndepartementet. Planstrategien forventes å komme på høring i januar 2011. I hvilken retning går utviklingen og hvor vil vi? Dersom vi ser på framtidsbildene og reflekterer over hvilke samfunnsutfordringer vi har i dag, gir innspillene fra dialogmøtene et signal om at dagens utfordringer havner et sted mellom boblebad (Et hovedstadsområdet i fri vekst og sparedusj (Et hovedstadsområdet med lite handlingsrom). Mange kommuner i Akershus vokser rask og har lite økonomisk handlingsrom til å tilrettelegge for de tjenestetilbudene som et mangfoldig samfunn krever. Evnen til å utnytte ny teknologi, verne om viktige jordbruksarealer og tenke innovativt i et samfunn i stadig vekst er en utfordring. Framtidsbildet termostat et samfunn med styrt vekst fra scenariene skisserer et samfunn som delvis er sammenlignbart 11 Referater fra dialogmøtene ligger på Akershus fylkeskommune hjemmesider www.akershus.no. 16 Regional Planstrategi for Akershus 2010-2012 Side 31