REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Et grunnlag for videre regional planlegging

Transkript

1 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Et grunnlag for videre regional planlegging

2 OM REGIONAL PLANSTRATEGI OG ULIKE PLANTYPER BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV EN REGIONAL PLANSTRATEGI Regional planstrategi er et nytt planinstrument for alle fylkeskommuner i Norge. Arbeidet er begrunnet i en ny plan- og bygningslov fra juli Formålet med endringer av loven var å forenkle og effektivisere plan arbeid og øke muligheter for medvirkning. Fylkesplaner, fylkesplanens handlingsprogram og fylkesdelplaner fases ut. Utarbeiding av en regional planstrategi er nå den eneste obligatoriske planoppgaven på regionalt nivå. Planer og strategier som utarbeides skal være forankret i den regionale planstrategien. HVA ER EN REGIONAL PLANSTRATEGI Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal være grunnlaget for videre planlegging. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Planstrategien skal ta stilling til hvilke spørsmål eller prioriterte tema som skal tas opp gjennom videre regional planlegging i planperioden. Fokuset rettes mot samfunnsutfordringer som krever avveiing og planavklaring mellom forskjellige interesser over sektor- og kommunegrenser. Dette forutsetter igjen samordning og forpliktende samarbeid mellom ulike aktører i gjennomføringen. FYLKESTINGET SKAL VEDTA DEN REGIONALE PLANSTRA- TEGIEN Den regionale planstrategien skal utarbeides minst én gang i hver valgperiode, og arbeidet skal starte senest ett år etter konstituering av fylkestinget. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Fylkestinget er regional planmyndighet og har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse. Når den regionale planstrategien er vedtatt av fylkestinget skal den godkjennes av Kongen i statsråd. Planform velges ut fra hva som er mest hensiktsmessig ut fra planens tema-områder og geografiske avgrensning. En sentral planform er en regional plan som er definert i plan og bygningsloven. De regionale planene skal være målrettede og ha et langsiktig perspektiv, helst minst 12 år. Oppstart av en regional plan krever at det utarbeides et planprogram som redegjør for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Det er også innført et krav om at en regional plan skal inneholde et handlingsprogram som rulleres årlig. I denne regionale planstrategien foreslår vi bl.a. at noen tidligere fylkesdelplaner i Akershus rulleres og gis status som regional plan. To eller flere kommuner kan sam-arbeide om planlegging når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Da utarbeider man en felles interkommunal plan. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Regional planstrategi for Akershus inneholder også flere temaplaner, sektorplaner, strategidokumenter og utredninger for den regionale politikk-utformingen. Disse planformene er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven, men er forankret i flere særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. Dette er planoppgaver som Akershus fylkeskommune tar på seg koordineringsansvar for. Temaplaner, sektorplaner og strategidokumenter vedtas av fylkestinget. Det er et mål at de aller fleste planer etter hvert skal fases inn som regionale planer. I noen tilfeller har vi foreslått at det innenfor et tema kan utarbeides en «melding» som danner grunnlaget for videre politikkutforming og som avklarer om det er behov for å utarbeide en regional plan, en interkommunal plan, en temaplan eller et strategidokument. En melding binder ikke aktører til forpliktende samarbeid, men er en faglig utredning som viser status, utfordringer og muligheter innenfor et område. Den regionale planstrategien belyser viktige utviklingstrekk og utfordringer i Akershus og gir en oversikt over hvordan utfordringene skal følges opp i videre planarbeid innenfor planperioden I tillegg gir planstrategien informasjon om formålet, organisering og medvirkning knyttet til de ulike regionale planene. 2 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

3 INNHOLD FORORD 1. OM ARBEIDET MED REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS 6 2. VIKTIGE REGIONALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER I AKERSHUSSAMFUNNET Globale utfordringer og utviklingen i Europa setter dagsorden for hovedstadsområdet Sterk befolkningsvekst er en utfordring men samtidig nøkkelen til fremtiden Et inkluderende samfunn Kunnskaps og næringsutvikling gir økt konkurransekraft Våre klima og energimål skal følges opp og realiseres Bærekraftige lokalsamfunn AKERSHUS SCENARIER PRIORITERTE TEMAOMRÅDER FOR VIDERE REGIONALT PLANARBEID I AKERSHUS Valg av temaområder Utdanning og kompetanse i sammenheng med næringsutvikling - regionale utviklingstrekk og utfordringer Bomiljø, mangfold og inkludering - regionale utviklingstrekk og utfordringer Klima og energi - regionale utviklingstrekk og utfordringer 25 SAMMEN OM FRAMTIDENS UTFORDRINGER Det er en utfordring, men også gledelig, at vi forventer en kraftig befolkningsvekst i hovedstadregionen. Vi må forberede oss på veksten, og skape en positiv næringsutvikling og attraktive tettsteder for folk i Akershus. Globalisering og internasjonale avtaler setter i økende grad premisser for regional utvikling. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn i konkurranse med de mer sentrale regionene i Europa. Det er avgjørende at vi utnytter disse fortrinnene. Utslipp av klimagasser og forventede klima-endringer er en av de største utfordringene. Akershus bør ta mål av seg til å bli et klimapolitisk foregangsfylke. I all vår virksomhet bør klima og miljø trekkes inn som en premiss for planlegging og utvikling. Regional planstrategi for Akershus peker på viktige utfordringer i regionen og foreslår temaer som bør følges opp i videre planarbeid. Fylkeskommunen har fått mange og gode innspill som er benyttet som grunnlag for det foreliggende høringsutkastet. Fylkesplan-utvalget, hvor lederne for de fire delregionene i Akershus også er medlemmer, har vært styringsgruppen for arbeidet. på grunnlag av felles dialog om mål, strategier og virkemiddelbruk. Målet med hver enkelt regional plan er en koordinert og helhetlig innsats på tvers av kommunegrensene for å styre utviklingen i ønsket retning. Arbeidet med den første regionale planstrategien for Akershus har vært lærerikt. Det har vært en utfordring at det samtidig gjennomføres et plansamarbeid for areal og transport mellom Oslo, Akershus og kommunene i Akershus under ledelse av Miljøverndepartementet. Etter en relativt lang prosess har vi fått erfaringer som kan benyttes til å forbedre og videreutvikle arbeidet med regional planstrategi. Dialog med alle samarbeidspartnere om hvordan fylkeskommunen kan forbedre sitt arbeid med regional planstrategi er derfor viktig. Oslo, 12. mai 2011 UTDANNING, NÆRINGSUTVIKLING, BOMILJØ, KLIMA OG ENERGI Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskap sett i sammenheng med næringsutvikling, som et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Utdanningsløpet må sees i sammenheng og må kobles til innovasjon og næring. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus. Inge Hallgeir Solli Fylkesvaraordfører, leder for fylkesplanutvalget Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra innog utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering. Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Det tredje prioriterte temaet i høringsforslaget er behovet for en tydelig klima- og energipolitikk. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging. Dokumentet er lagt ut til høring på fylkeskommunens nettside Utgitt av: Akershus fylkeskommune Når regional planstrategi er vedtatt etter høringen, starter arbeidet med regionale planer og strategier for de prioriterte temaene. De enkelte regionale planene vil da bli utformet 4 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

4 1. OM ARBEIDET MED REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Akershus fylkeskommune startet høsten 2008 arbeidet med en regional planstrategi for Akershus i tråd med reglene i ny plan og bygningslov ( ). Tidligere fylkesplan for Akershus ( ) ble vedtatt forlenget til 2009 i påvente av forvaltningsreformen. Akershus fylkeskommune har gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. Fylkesplanutvalget har vært styringsgruppe for arbeidet. Arbeidet med regional planstrategi startet med en scenarioprosess i 2008, der formålet var å få innspill fra ulike eksterne aktører om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter (Scenariohefte ). Med bakgrunn i innspillene fra scenarioprosessen ble det utarbeidet et grunnlagsdokument om regionale utviklingstrekk og utfordringer 2. Fylkesplanutvalget avholdt våren 2010 møter med de kommunale formannskapene i de fire delregionene i Akershus. I utgangspunktet ble det lagt opp til at møtene skulle omhandle både den helhetlige regionale planstrategien og plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus. I Follo og Øvre Romerike ble alle temaene diskutert. På Nedre Romerike og i Asker og Bærum ble kun planstrategi for areal og transportplanlegging diskutert. I tillegg er det avholdt dialogmøte med elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene i fylket. Fylkestinget gjennomførte også en dialogkonferanse der innspillene fra de regionale møtene ble presentert og drøftet. Innspillene fra de regionale møtene og vedtak i fylkesplanutvalget har vært grunnlag for valg av problemstillinger og spørsmål som skal tas opp i det videre planarbeidet. Den regionale planstrategien for Akershus inneholder en oversikt over prioriterte planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden, og utgjør grunnlaget for videre planlegging. De valgte temaer er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi I tillegg har det vært arbeidet parallelt med en planstrategi for Oslo og Akershus som ledes av Miljøverndepartementet begrenset til temaet areal og transport. Dette arbeidet startet våren 2009 etter pålegg fra regjeringen. Bakgrunnen var behovet for en bedre koordinering av arealbruksutviklingen og transportsystemet i Oslo og Akershus. Regjeringens vedtak er en oppfølging av forvaltningsreformen Regjeringens pålegg har resultert i et arbeid med en planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus der formålet har vært å enes om videre plansamarbeid innen temaet. Planstrategi om areal og transport er derfor skilt ut i en egen prosess og vil bli framstilt i eget dokument. Areal og transport er derfor ikke en del av den regionale planstrategien for Akershus. Planstrategi for Oslo og Akershus om areal og transport forventes å komme på høring i januar De to dokumentene bør likevel ses i sammenheng fordi de utviklingsutfordringene som skal følges opp i det videre planarbeidet i stor grad påvirker hverandre. Regional planstrategi for Akershus og planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus skal begge behandles i fylkestinget og godkjennes av regjeringen. FIGUR 2 Figuren illustrerer hvordan regional planstrategi for Akershus og planstrategi om areal og transport henger sammen. Arbeidet med regional planstrategi har vært gjennomført i to parallelle prosesser Regional planstrategi for Akershus Regionalt planarbeid ledet av Akershus fylkeskommune Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. Bomiljø, mangfold og inkludering REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS PRIORITERTE TEMA I POLITISK PROSESS Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus Plansamarbeid ledet av Miljøverndepartementet. Klima og energi Areal og transport 1 Vi former fremtida Et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050, Akershus fylkeskommune. 2 Utviklingstrekk og utfordringer i Akershus. Grunnlagsdokument for regional planstrategi, Akershus fylkeskommune. 38 s. 6 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

5 2. VIKTIGE REGIONALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER I AKERSHUSSAMFUNNET 2.1 GLOBALE UTFORDRINGER OG UTVIKLINGEN I EUROPA SETTER DAGSORDEN FOR HOVEDSTADSOMRÅDET. Globalisering og internasjonale avtaler setter i økende grad premisser for regional utvikling. Samtidig har vi erfart at internasjonalt samarbeid og nettverksbygging bidrar til læring, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Hovedstadsområdet Oslo og Akershus hevder seg godt i den europeiske og globale konkurransen. Samtidig er det langt til sentrum av Europa. Høy befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår er viktige fortrinn. Det er en utfordring å bygge opp og utnytter disse fortrinnene dersom man skal hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Det har stor betydning for etablering av arbeidsplasser, bosetningsmønster og næringsutvikling. Et globalt arbeidsmarked har ført til en konkurranse i næringslivet om den beste kompetansen. Norsk næringsliv er i stor grad basert på kunnskapsnæringer som krever høyteknologisk kompetanse for å tilpasse seg det globale markedet. Rekruttering av høykompetent arbeidskraft er avgjørende for næringslivet og en god samfunnsutviking fremover. 2.2 STERK BEFOLKNINGSVEKST ER EN UTFORDRING MEN SAMTIDIG NØKKELEN TIL FREMTIDEN Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og fylket har vokst med nærmere 200 % fra 1950 til Oslo og Akershus vokser kraftig og kan komme til å vokse med ca 30 % eller med ca personer frem til Av disse beregnes litt under halvparten til å komme i Akershus. Befolkningsveksten stiller krav til samordnet og langsiktig planlegging. Befolkningssammensetningen i regionen er ulik. Dette betyr at kommunene står ovenfor ulike utfordringer knyttet til veksten. Akershus har hatt netto innflytting for de yngste aldersgruppene og for personer i trettiårene, og en netto utflytting blant personer tidlig i tjueårene. Et typisk trekk ved flyttemønsteret mellom Oslo og Akershus er at innflytterne til Oslo i gjennomsnitt er yngre enn utflytterne. Det framstår som en «livsfaseflytting» der mange velger å flytte til Oslo for å studere eller jobbe, for så å flytte fra Oslo til Akershus etter at de har etablert seg og fått barn. Samtidig som det er en relativt ung befolkning i Akershus, vil det fremover bli stadig flere eldre. Gruppen av personer over 67 år kan øke med ca. 85 prosent fra 2009 til Disse utviklingstrekkene stiller krav til tilrettelegging av tjenestetilbud som kan ivareta enkeltpersoners livskvalitet. 13 prosent av befolkningen i Akershus var i 2010 innvandrere eller norskfødte barn med innvandrerforeldre, og denne andelen antas å være økende. 2.3 ET INKLUDERENDE SAMFUNN Akershus er et flerkulturelt 3 samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere 4 velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der folk bor og arbeider, og hvor barn vokser opp. Et velutviklet kultur- og aktivitetstilbud og gode møtesteder kan bidra til å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Organisasjons- og kulturlivet kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møtesteder for mennesker i alle aldersgrupper bør videreutvikles. Spesielt er det en utfordring å etablere gode møtesteder der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes. 2.4 KUNNSKAPS OG NÆRINGSUTVIKLING GIR ØKT KONKURRANSEKRAFT. Det er et generelt høyt utdanningsnivå i Akershus, men det er store regionale forskjeller i utdanningsnivå og valg av yrkesretning. Prognoser viser at etterspørselen etter personer med høyere utdanning og faglært utdanning vil øke. En utfordring er at Akershus får tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft på de etterspurte fagfeltene i årene fram mot Hovedstadsregionen står ovenfor mange av de samme utfordringene som landet forøvrig når det gjelder kompetansebehov. Rekruttering til teknologi- og realfag, på alle nivåer er en utfordring. Andelen som velger realfaglig utdanning er lav i Norge og frafallet i mange teknologiog realfaglige utdanninger høyt. I tillegg er det en økende knapphet på lærere med fordypning i realfag. Dette bidrar igjen til lavere tilgang på teknologi- og realfaglig kompetanse av høy kvalitet, noe som kan ble en negativ faktor for utvikling av regionens næringsliv. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med næringslivet bidrar til å gjøre realfagene mer attraktive og redusere frafallet av studenter i løpet av studietiden 5. Samfunnsøkonomisk og for den enkelte er det viktig at unge fullfører påbegynt utdanningsløp. Det knyttes utfordringer til samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen for å sikre god kvalitet i det 13-årige skoleløpet, samt koblingen mot høyere utdanning og næringsliv. Mangel på unge som velger omsorgsfag er også en av hovedutfordringene for regionens utdanningssystem. Norge ligger under innovasjonsgjennomsnittet i Europa og kommer på 19. plass blant 39 land på European Innovation Scoreboard Dette har sammenheng med vår råvarebaserte økonomi og at vi i for liten grad baserer vår eksport på kunnskap. Fremtidig redusert betydning av olje gass for landets økonomi krever at vi blir mer nyskapende på andre områder. Dersom dette ikke skjer, kan vårt velferdssamfunn rammes. Med et høyt utdanningsnivå i befolkningen i alderen år, god økonomisk handlefrihet og store ungdomskull på vei inn i høyere utdanning burde det være gode forutsetninger for å utvikle Norge som en allsidig kunnskapsnasjon. Hovedstads regionens rolle ligger i å utnytte utviklingsmulighetene og fortrinnet som ligger i kombinasjonen økende andel ung befolkning, kompetent næringsliv, betydelige FoU ressurser og et bredt universitets og høgskoletilbud. Det er et stort potensiale for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering i regionens næringsliv. Oslo og Akershus har til sammen et nasjonalt tyngdepunkt for kunnskap med 42% av landets FoU. God samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøene er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Kompetanseområdene innen miljø-og energiteknologi, livsvitenskap 7 og IKT 8 har vekstpotensialer og viktige fortrinn i videre satsing, og mange aktører er allerede svært internasjonalt orientert. Oslo og Akershus er samtidig mer enn andre norske regioner konkurranseutsatt på grunn av regionens spesialisering innen forretningsmessig tjenesteyting, som igjen er sterkt påvirket av investeringsvilje og aktivitet i øvrig næringsliv i landet. Kunnskapsintensive næringer med internasjonalt potensial har vært utgangspunktet for den næringspolitiske innsatsen i Akershus og Oslo for økt innovasjon og verdiskapning. 2.5 VÅRE KLIMA OG ENERGIMÅL SKAL FØLGES OPP OG REALISERES Miljø skal være en overordnet premiss i Akershus fylkeskommunes planarbeid. Fylkestinget har en ambisjon om at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og bidra til at Osloregionen tar en foregangsrolle i det internasjonale klimaarbeidet. Per innbygger er det ingen fylker som har lavere utslipp enn hovedstadsregionen. Men ser vi på det samlete utslippet i volum, har Akershus størst utslipp av klimagasser i Norge, når vi korrigerer for olje- og gassvirksomheten. Utslippsmål for avfall og oppvarming vil kunne nås men utviklingen i transportsektoren alarmerende. Transportsektoren utgjør nesten 80 prosent av klimagassutslippene i Akershus. På grunn av utslippveksten fra transport, vil det ikke være mulig å oppnå Kyoto-forpliktelsen i Osloregionen, dersom dagens utvikling og nåværende transport- og arealpolitikk fortsetter. Akershus er en region i sterk vekst. Utbygging og økt mobilitet vil påvirke fremtidlige klimagassutslipp. For å balansere befolkningstilvekst med økt transport og samtidig legge til rette for lave utslipp kreves et helhetlig klimaarbeid med forankring i Akershus sin demografi, transport- og pendlingsmønster og næringsstruktur. Fare for flom, ekstremnedbør, skred og fukt gjør at reguleringsplanarbeidet i kommunene må fokusere på risikovurderinger. 2.6 BÆREKRAFTIGE LOKALSAMFUNN En viktig utfordring i hovedstadsregionen er avveiing mellom ulike verneinteresser for å oppnå utvikling i et bærekraftig perspektiv. Mulighet for naturopplevelser og tilgjengelige friluftsområder i nærmiljøet er viktig for den enkelte innbyggers livskvalitet. Det er en utfordring å sikre at befolkningen gis mulighet til å drive friluftsliv i sine nærområder, noe som også kan gi gode helseeffekter og bidra en reduksjon av lange fritidsreiser. 3 Begrepet kan beskrive mangfoldet av livsformer, handlingsmønstre, meningsdannelser og kulturelle praksiser. 4 I følge SSB regnes innvandrerbefolkning som personer som enten er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, eller er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre og i tillegg har fire utenlandsfødte besteforeldre. Begrepet innvandrerbefolknin vil trolig heretter ikke bli brukt, men man vil kunne omtale innvandrere og norskfødte etterkommere (barn) av innvandrere.(regional framskrivning av innvandrerbefolkningen SSB 2009/14 Inger Texmon og Helge Brunborg. 5 Regionalt innovasjonsprogram 2010 for Oslo og Akershus. 6 Jf. siste utgave av European Innovation Scoreboard 2009 (EIS). Rangeringen baserer seg på 27 ulike faktorer som patenter, nye tjenester og deres lønnsomhet og innovative samarbeid mellom landene. 7 livsvitenskap = helse, medisin, kosthold, mat 8 IKT = informasjons- og kommunikasjonsteknologi 8 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

6 2. VIKTIGE REGIONALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER I AKERSHUSSAMFUNNET 3. AKERSHUS 2050 SCENARIER Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde. Området er av stor verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markaloven ble vedtatt i Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner, samtidig som det skal tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Det er fortsatt kommunene som vil ha et primært forvaltningsansvar for sine markaområder. Strandsonen er et attraktivt område både til boligformål, næringsvirksomhet, fritidsbebyggelse og friluftsliv. I følge tall fra SSB 9 er ca. 13 prosent av arealet i strandsonen i Akershus tilgjengengelig for allmennheten. Kystsonen har blitt et pressområde. Industribygging og hyttebygging med påfølgende inngjerdinger, har bidratt til å minske tilgjengeligheten. På nasjonalt nivå er det lovregulert at det ikke skal bygges i en hundremeterssone langs kysten uten en godkjent reguleringsplan, men det gis stadig dispensasjoner fra dette prinsippet på kommunalt nivå. Konfliktnivået er til tider høyt, prisnivået er høyt og det er en stor utfordring for kommunene å håndtere disse sakene. Oslo og Akershus har en vakker og variert natur med mange sjeldne og truete arter. Arealtap og tekniske inngrep truer biologisk mangfold. En annen trussel mot det biologiske mangfoldet er gjengroing av kulturlandskapet. Dette fører til at en rekke økologiske «nisjer» og arter forsvinner. Ny naturmangfoldlov og ny plan- og bygningslov er viktige verktøy i arbeidet for å ta vare naturen. Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og naturen. De bidrar til å skape stedskarakter og tilhørighet og er med på å berike opplevelsene ved ferdsel i naturen eller i byer og tettsteder. Akershus er preget av høy mobilitet, tilflytting og innvandring. En viktig utfordring blir å ta vare på historie og kulturarv som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet. Mange kan i dag ha en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. Kanskje er det Akershus som en smeltedigel av mennesker som i århundrer har kommet tilflyttende som er det mest særpregede ved fylket? 10 Å ivareta kulturarven som en viktig ressurs, både ut fra egenverdi og som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, opplevelse og verdiskaping er en utfordring. Akershus fylkeskommune har i samarbeid med ca 60 personer fra ulike organisasjoner, ulike forvaltningsnivå, næringsliv, forskere og politikere utarbeidet fire framtidsbilder om hvordan Akershussamfunnet kan se ut i Hensikten med arbeidet var å diskutere viktige utfordringer og utviklings-muligheter Akershussamfunnet kan stå overfor på sikt. De fire karikerte fremtidsbildene eller scenariene for året 2050 illustrerer hva slags utfordringer og dilemma som kan knyttes til utviklingen av et samfunn som er i en rask endring. Formålet med scenariene eller framtidsbildene var å gi perspektiv til viktige langsiktige beslutninger som må tas fremover. De var med på å danne grunnlaget for en bred og åpen debatt om langsiktige utviklingsmuligheter og utfordringer for Akershussamfunnet. Det har under hele prosessen vært viktig at scenariene ikke skal bli sett på som planer, ønskebilder eller visjoner, men at de ble laget for å gi inspirasjon til kreativitet og nytenking. Scenariene er ikke spådommer om framtiden eller om hvordan det kommer til å gå med samfunnet, de er med på å vise sentrale drivkrefter, men også mulige trendbrudd som kan ha betydning og gi perspektiv til viktige langsiktige beslutninger som må tas i samfunnet. Framtidsbildene kan bidra til forståelse om at ting må gjøres annerledes om en skal planlegge mot en bestemt retning i framtida. Endring krever man har tenkt på ulike mulige alternativer for ønsket eller uønsket utviklingsretning. I arbeidet med framtidsbildene er det noen problemstillinger som blir løftet fram som viktige utfordringer. Disse problemstillingene blir framstilt i alle de fire fremtidsbildene. Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten? Vil vi klare å ta vare på mangfold og bygge et flerkulturelt samfunn? Hvordan går det med regionaliseringen og samspillet mellom Oslo og Akershus? Hva skjer med miljøet, energi og klima? Hvordan møter vi kompetanseutfordringen? Hva skal vi leve av? Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet? Hvordan løser vi areal- og transportbehovet? Framtidsbildene gir et innblikk i fire måter samfunnet kunne tenkes å utvikle seg på, avhengig av usikkerheter som økonomisk utvikling og folks evne eller vilje til å endre samfunnet både teknologisk og verdimessig Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus s Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

7 3. AKERSHUS 2050 SCENARIER BOBLEBAD ET HOVEDSTADSOMRÅDE I FRI VEKST Akershus drar god nytte av at Norge fortsatt opplever høy økonomisk vekst på grunn av vedvarende inntekter fra petroleumssektoren. Norge tiltrekker seg arbeidskraft fra hele verden. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet er større enn forventet. En ny utvidet hovedstadsregion er etablert, med flere politiske styringsorganer for delregionene. Arbeid med felles areal- og transportplan ble stoppet, og trafikkproblemene vokser. Oslo er tyngdepunktet i regionen med arbeidsplasser, finans og servicetilbud. I forstedene rundt Oslo bygges det stadig nye boliger. De attraktive store boligene ligger i forstedene nærmest Oslo. Markaloven oppheves for utbygging til boligformål. Nye boligområder er etablert uten kollektivtilbud pga. manglende koordinering mellom areal og transportmyndigheter. 12 Regional Planstrategi for Akershus Mange eldre har en ekstra bolig i utlandet hvor det er mulig å få tilgang til helsetjenester. Det er stor konkurranse på arbeidsmarkedet og kravet til høye inntekter for husholdninger medfører at mange faller utenfor. Forskjellene mellom de rike og fattige øker. De mange klimaflyktningene fra Sør-Europa og Asia er en utfordring. FIGUR: BOBLEBAD Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og Norge er den desidert sterkeste økonomien i verden. TERMOSTAT ET HOVEDSTADSOMRÅDE MED STYRT VEKST Akershus får kontrollert vekst i et samfunn nesten uten fossile brennstoffer og med full kontroll på natur- og miljøspørsmål med nye type skatter og avgifter. Flere tettbygde bykjerner rundt Oslo sikrer et bredt jobb- og servicetilbud. Kollektivtilbudet innen transport dekket de aller flestes behov, og arbeidspendlingen er redusert på grunn av økt bruk av virtuelle medier. Norge går inn i EU. Sterk styring fra staten gjør at kommunene mister sin innflytelse på arealpolitikken. Ny satsing på energipositive høyhus gjør fortettingen mulig, og nye teknologiløsninger tilrettelegger for at eldre kan bli boende lenger hjemme. De kreative yrkene bidrar sterkt til verdiskapingen. Høye internasjonale matvarepriser og et varmere klima i Skandinavia fører til at landbruket er en viktig næring i hovedstadsregionen. FIGUR: TERMOSTAT Globalt samarbeid må til for å møte tidens store utfordringer. Klima endringene og flyktningene. De fleste innbyggerne godtar sterk internasjonal styring, tross økt overvåkning og kontroll. Vekst skjer på områder som ikke overforbruker jordas ressurser Regional Planstrategi for Akershus

8 3. AKERSHUS 2050 SCENARIER BADESTAMP ET HOVEDSTADSOMRÅDET MED NY GIV Akershus merker sterke problemer i den økonomiske veksten, og må omstille seg. De materielle verdiene fra 2020 årene er erstattet med gode relasjoner mellom folk og med holdninger om at et miljøbevisst og «enkelt liv» er verdifullt. Etter en tøff nedgangstid i ser en muligheter i næringslivet. Næringslivet kjennestegnes av små innovative næringsklynger som samarbeider med forsknings og utviklingsmiljøer i andre deler av verden. Den forventede befolkningsveksten slår ikke til. Lokaldemokratiet utvikler seg bra på kommunenivået og mange deltar i frivillige organisasjoner. Teknologiutviklingen bidrar sterkt innen tjenesteytende sektorer og offentlig sektor ble samtidig satt under press. Ytelser til pensjoner blir redusert på grunn av lave skatteinntekter. FIGUR: BADESTAMP Verden kom aldri helt ut av finanskrisen i Naturen sa stopp, veksten stagnerte og det måtte finnes nye løsninger. De eksisterende økonomiske systemene virker ikke lenger. På mange virker det latterlig at paradigmeskiftet ikke kom før. SPAREDUSJ ET HOVEDSTADSOMRÅDE MED LITE HANDLINGSROM Akershus er preget av en langvarig nedgang i verdensøkonomien. Det blir lagt stor vekt på å bevare arbeidsplasser gjennom subsidier og særordninger. Oljefondet stagnerer rundt 2030 og sparetiltak i distriktspolitikk innføres. Litt over en tredjedel av Norges befolkning bor i hovedstadsregionen Befolkningstallet går totalt ned pga. lavere fertilitet og mindre innvandring. Mange høyt utdannede flyttet til Asia, hvor nyskapende forsknings- og næringsmiljøer er attraktive. Nye storkommuner er etablert, og tjenestetilbudet sentraliseres. Det er ikke midler til satsing på kollektivtransport og Videre i prosessen kan man bruke deler av scenarioene til å sammenligne veivalg. Er det mulig at samfunnet beveger seg i en bestemt retning dersom man prioriterer slik eller slik? Det har hele tiden vært et mål at scenarioene skal bidra til diskusjoner om hvilke tema og problemstillinger som 14 Regional Planstrategi for Akershus sosial segregasjon gjør at en økende andel unge og arbeidsinnvandrere bor i utkanten av Akershus. Den høye arbeidsledigheten fører til store sosiale problemer. Staten har ikke råd til å opprettholde de velferdsgoder som Norge var kjent for i FIGUR: SPAREDUSJ Finanskrisen vedvarte, og skjermingen av egen økonomi ble mantraet i mange land. Olje fondet er nesten tomt etter en rekke stimuleringstiltak. Bare Asia opplever en viss vekst. og Norges klokeste hoder forsvinner dit. Befolkningen blir eldre og folketallet går ned. må gripes fatt i for å være best mulig forberedt på framtida. Videre i dette dokumentet vil det presenteres et utvalg av problemstillinger i Akershus som tas opp i det videre planarbeidet i årene Regional Planstrategi for Akershus

9 4. PRIORITERTE TEMAOMRÅDER FOR VIDERE REGIONALT PLANARBEID I AKERSHUS 4.1 VALG AV TEMAOMRÅDER Utviklingstrekk, utfordringer og politiske diskusjoner peker i retning av at noen tema eller problemer framstår som viktigere enn andre. I diskusjonen rundt utfordringene i Akershussamfunnet er det visse spørsmål og problemstillinger som har pekt seg ut som viktige å følge opp i regional politikken. Under er en oppsummering av innspill fra medvirkningsprosessen: Utdanning - Sterkere fokus på utdanning og kunnskapsutvikling som en internasjonal konkurransefaktor - Utdanning må ses som en regional utviklingsoppgave - Utdanningsløpet må ses i sammenheng fra grunnskole til arbeidsliv - Start tidlig med individuell oppfølging det 13. årige skoleløpet - Spesialisering og kompetanseutvikling i skolen med hensyn til organisering og innhold - Utdanning må kobles til innovasjon og næring Bomiljø, mangfold og inkludering - Den store tilflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever fokus på mangfold og inkluderingsarbeid for å skape bredde og god livskvalitet i samfunnet - Gode og attraktive byer og tettsteder med et mangfoldig aktivitetstilbud og møteplasser - Tilrettelegging og videreutvikling av et differensiert tjenestetilbud Klima og energi - En tydelig klima- og energipolitikk er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle et livskraftig samfunn som fremmer økonomisk, økologisk og sosial utvikling - Energiøkonomisering fjernvarme, holdninger, krav til utbyggere om oppvarmingsløsninger, dialog med innbyggere og næringsliv, reise/transport med mere - Avfallshåndtering, fornybar energi - Utfordringene knyttet til klimaendringer må håndteres i kommuneplanleggingen Areal og transport - Fokus på sammenhengene mellom arealplanlegging og endringer i transportbehov, samt forholdet mellom vekst og vern. Den forventede befolkningsveksten krever et sterkere samarbeid mellom arealmyndigheter og transportmyndigheter for å kunne ha felles fokus på: - Økende fortetting i tettstedene - Utviklingen av tverrgående kollektivtransport innad i regionen - Tettstedsutvikling må prioriteres ved å styrke lokal utvikling av arbeidsplasser. - Viktig å verne om arealer til matprodusjon og vedlikehold av grønnstruktur - Forpliktende samarbeidfra alle parter for å realisere felles mål - Redusere klimagassutslipp ved økt kollektivsatsing Fylkesplanutvalget har på bakgrunn av innspillene i prosessen foretatt en prioritering av de temaområder som regional planstrategi for Akershus bør inneholde. Disse temaområdene utgjør fylkets viktigste satsingsområder. De skal følges opp gjennom videre planlegging (Jf. Pbl. 7-1). Fylkeskommunen har i tillegg en betydelig selvstendig rolle som utviklingsaktør innenfor disse tema. De valgte temaer er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling. Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi En felles planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus behandles i egen prosess. Arbeidet blir ledet av Miljøverndepartementet. Planstrategien er lagt ut på høring, med høringsfrist 1. juli 2011 I HVILKEN RETNING GÅR UTVIKLINGEN OG HVOR VIL VI? Dersom vi ser på framtidsbildene og reflekterer over hvilke samfunnsutfordringer vi har i dag, gir innspillene fra dialogmøtene et signal om at dagens utfordringer havner et sted mellom «boblebad» (Et hovedstadsområde i fri vekst) og «sparedusj» (Et hovedstadsområde med lite handlingsrom). Mange kommuner i Akershus vokser rask og har lite økonomisk handlingsrom til å tilrettelegge for de tjenestetilbudene som et mangfoldig samfunn krever. Evnen til å utnytte ny teknologi, verne om viktige jordbruksarealer og tenke innovativt i et samfunn i stadig vekst er en utfordring. Framtidsbildet «termostat et samfunn med styrt vekst» fra scenariene skisserer et samfunn som delvis er sammenlignbart med innspillene som er kommet frem under prosessen i forhold til ønsket utviklingsretning. I «termostat samfunnet» fortsetter den økonomiske veksten og innbyggerne evner å benytte ny teknologi og innretter hverdagslivet på nye og mer bærekraftige måter. I dette samfunnet bor befolkningen tett og har opprettholdt viktige verneinteresser som matjord og friluftsområder. Dette har imidlertid ført til et samfunn med sterk sentral styring og lite lokalt handlingsrom. SAMARBEID OM REGIONALE UTFORDRINGER Vi ønsker å styrke Akershus som en konkurransedyktig og bærekraftig region med gode livsvilkår for innbyggerne. Derfor må man arbeide i felleskap for å gjennomføre regionale planer og strategier. Dette krever etablert samarbeid og god rollefordeling, og at vi stadig utfordrer hverandre for å bli bedre. Målet med regionale planer er å få til en koordinert og helhetlig innsats på tvers av kommunegrensene. Det gir en bærekraftig og robust utvikling. For at vi skal påvirke og navigere samfunnet i ønsket retning må vi utvikle gode og robuste planer som vi holder fast på over tid og gjennomfører i praksis. Akershus er et fylke med store lokaleforskjeller. I utarbeidelse av regionale planer må forskjellene problematiseres og tilpasses. 4.2 UTDANNING OG KOMPETANSE I SAMMENHENG MED NÆRINGSUTVIKLING - REGIONALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Hensikten med å sette utdanning og kompetanse i sammenheng med næringsutvikling er å fremme en læringskultur som gjør næringslivet i hovedstadsregionen så robust, konkurransedyktig og dynamisk som mulig. Læringskulturen må fremme læringsevnen til enkeltmennesker, men også næringslivets mulighet til å drive kompetanseutvikling alene eller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Den regionale næringsutviklingen baseres ikke bare på kunnskapsbasert, men også på læringsbasert konkurranse. Da vil det være viktig at relasjonene mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner på alle nivå videreutvikles, slik at samfunnets kompetansebehov dekkes best mulig. Dette fordrer innsats for å skape holdninger og interesse for nyskaping og innovasjon ikke bare blant unge som skal inn i arbeidslivet, men også innsatser for å sikre gode muligheter for etter- og videreutdanning for den delen av befolkningen som allerede er i arbeidsstyrken. Her er næringslivets samspill med utdanningsinstitusjonene et sentralt hjelpemiddel. Det er klare signaler fra næringslivet i Akershus om at videre satsing på utdanning og kompetanse er det viktigste virkemiddelet for å utvikle et dynamisk næringsliv på sikt. Osloregionen har til sammen 27 universiteter og høgskoler, studentene herfra etablerer seg i stor grad i hovedstadsregionens arbeidsmarked. Dette gjenspeiler seg i næringsstrukturen i Akershus, som kjennetegnes av en stor tjenestesektor med høyt utdannet arbeidskraft og høy FoU-intensitet. Akershus forventede befolkningsvekst med en stor andel av unge mennesker vil være et konkurransefortrinn som bør utnyttes. UTDANNING TILPASSET SAMFUNNETS BEHOV For å møte samfunnets behov for kompetanse er et av de viktigste virkemidlene en har å veilede ungdommer i valg av utdanningsprogram/ yrker som er relevante for å kunne etablere seg i arbeidslivet. Det er derfor etablert nye regionale veiledningssentre i Akershus. Sentrene skal blant annet styrke arbeidet med yrkes- og utdanningsveiledningen. For elever som står i fare for å falle ut av opplæringen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og godt samarbeid mellom grunnskolene og videregående skoler av stor betydning. Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. De regionale høyskolene skal sikre tilførselen av fagutdannede til profesjoner i offentlig og privat sektor. Mens små og mellomstore bedrifter deltar i fagutdanningen på videregående utdanningsnivå, er det de største virksomhetene som tradisjonelt har hatt lettest for å etablere egne relasjoner til høyere utdanningsinstitusjoner, og å være premissleverandør ved utviklingen av nye studieprogram. Figuren under viser forholdet mellom elevenes ønske og arbeidsmarkedets behov og bidrar til å illustrere det regionale handlingsrommet for utdanningspolitikken. Utfordringer i tida framover vil være å få så god dialog som mulig med alle deler av næringslivet- små, mellomstore og store bedrifter - om deres framtidig kompetansebehov. Der det er aktuelt å utvikle nye studieplaner eller studietilbud er det viktig å utforme disse i tett samarbeid mellom bransjeforeninger, næringsorganisasjoner og Akershus fylkeskommune. PRIMÆRT SEKUNDÆRT Videregående opplæring Elevenes ønske Arbeidsmarkedets behov Fagskole Arbeidsmarkedets behov Elevenes ønske Høyere utdanning Arbeidsmarkedets behov Studentenes ønske 11 Referater fra dialogmøtene ligger på Akershus fylkeskommune hjemmesider 16 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus

10 4. PRIORITERTE TEMAOMRÅDER FOR VIDERE REGIONALT PLANARBEID I AKERSHUS INNOVASJON OG INTERNASJONALT SAMARBEID For å forbedre arbeidslivet som læringsarena og kunnskapsutviklingen i næringslivet vil utformingen av en tydeligere regional innovasjonspolitikk være et viktig grep. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i samarbeid med NHO, LO, Innovasjon Norge, og flere samarbeidspartnere identifisert aktuelle satsinger12 for regional innovasjon. Aktørene har samtidig lagt et grunnlag for et større FoUpolitisk og næringspolitisk samarbeid for Osloregionen. Samarbeidet mellom de ulike aktørene bør fortsette og kan ytterligere formaliseres og intensiveres. Aktuelle satsinger videre er knyttet til oppfølgingen av det regionale forskningsfondet, Akershus teknologifond, innovasjonssamarbeid og næringsutviklingssamarbeid. Det vil fortsatt være nødvendig med en dialog om regionens kompetansebehov, og om bruken av forskningsbasert kunnskap i offentlig forvaltning og ledelse. Videre internasjonal samhandling setter oss bedre i stand til å forstå og mestre det diversifiserte samfunnet vi er en del av. Samtidig kan det internasjonale arbeidet utvikle hovedstadsregionens forutsetninger for å møte internasjonal konkurranse og framtidige globaliseringsutfordringer. A) NY REGIONAL PLAN REGIONAL PLAN FOR UTDANNING OG KOMPETANSE SETT I SAMMEN- HENG MED NÆRINGSUTVIKLING Arbeidet med et planprogram starter våren I planprogrammet avklares utredningsbehov, planens formål, deltakelse og prosess. Formålet med planen er å utvikle en helhetlig og strategisk utdanningssatsing der grunnskole, videregående opplæring, fagopplæring, universitet og høgskoleutdanning henger godt sammen. Det langsiktige målet er å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og sikre høyest mulig deltagelse i samfunnslivet for innbyggerne i Akershus. Planen skal øke bevisstheten for sammenhengen via samhandling mellom næringsliv og utdannings og kunnskapsmiljøer. Rollene og handlingsrommet til de ulike aktører og partnerskap skal også belyses avklares. PLANEN KAN PRIORITERE MELLOM FØLGENDE PROBLEMSTILLINGER OG OPPGAVER Presentere og videreutvikle en regional skole og utdanningspolitikk for grunnskole og videregående opplæring i Akershus. Presentere og videreutvikle klare strategier og spilleregler for hvordan samarbeidet mellom kommune, fylkeskommunen, universitet og høyskoler bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Akershus. Utvikle strategier for hvordan ungdom i Akershus som ikke er i opplæring eller arbeid, best mulig skal kunne hjelpes til å sikres en fremtid hvor de er i stand til å ta vare på seg selv og sine nærmeste. Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsintitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling og innovasjon. Planarbeid organiseres i regi av Akershus fylkeskommune. Arbeidet bør ledes av fylkesplanutvalget/ hovedutvalg for utdanning og kompetanse med deltagere fra høgskoler, universitet, bransjeorganisasjoner og flere. Nødvendige arbeidsgrupper etableres. B) RULLERING AV EKSISTERENDE PLANER OG STRATEGIER REGIONALT INNOVASJONSPROGRAM (RIP) Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus er Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles næringspolitiske strategi og handlingsprogram. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Regionalt innovasjonsprogram er finansiert av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, NHO Oslo og Akershus, LO Oslo og Akershus, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I tillegg brukes midler til regional utvikling som bevilges over statsbudsjettet og tildeles gjennom Kommunal og regional departementet (KRD). De enkelte tiltakene i RIP gjennomføres som prosjekter med basis i oppdragsavtaler mellom finansiørene og tiltaksansvarlig. Det felles prosjektet for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i forskningsrådets program er nært koplet til regionalt innovasjonsprogram sine tiltak for å stimulere bedrifters deltagelse og samarbeid i næringsklynger. Regionalt forskningsfond vil være et nytt virkemiddel fra 2010 og skal bidra til utvikling av forsknings- og kunnskapsbasert næringsliv. Fondsregion Hovedstaden har en økonomisk ramme på inntil 6 mill. kroner. Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus skal bidra til å styrke bedriftenes innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom å mobilisere næringsliv, regionale utviklingsaktører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner til felles innsats for innovasjon. PROBLEMSTILLINGER SOM BEHANDLES I PLANARBEIDET Regionalt innovasjonsprogram har tre innsatsområder: entreprenørskap, innovasjon og profilering. ORGANISERING Regionalt innovasjonsprogram utarbeides og gjennomføres i et samarbeid med aktørene i det regionale partnerskapet. Regionens næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, utviklingsaktører og myndigheter samarbeider om å øke innovasjonskraften blant regionens bedrifter. Programmet vedtas av Byrådet i Oslo og Fylkestinget i Akershus. STRATEGI FOR INTERNASJONALT ARBEID Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune for perioden ble vedtatt høsten Strategien gjør rede for de viktigste innsatsområdene og prioriteringene for fylkeskommunen innenfor det internasjonale arbeidet. Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid som verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder ET MED STRATEGIEN Styringsverktøy for å foreta prioriteringer innen Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid, med utgangspunkt i kjernevirksomheten og særskilte satsingsområder. PROBLEMSTILLINGER SOM TAS OPP I STRATEGIEN Strategien klargjør prinsippene fylkeskommunen legger til grunn for sitt internasjonale engasjement, hvilke redskap som tas i bruk og hvilke roller fylkeskommunen spiller for aktører i fylket. Strategien ble utarbeidet av en styringsgruppe bestående av gruppeledere fra alle partier, under ledelse av fylkesordføreren. Et godt samarbeid med kommunene og andre partnere i regionen vil være viktig for en vellykket gjennomføring av strategien. STRATEGI FOR REISELIV I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Et strategidokumentet for reiselivssatsingen i Akershus fylkeskommunes ble vedtatt våren Fylkesutvalget slutter seg til forslaget til Reiselivsstrategi for Akershus Akershus fylkeskommune vil ta initiativ overfor Akershus Reiselivsråd og Visit Oslo med sikte på å skape en mer slagkraftig organisasjon som omfatter minst de to fylkene. ET MED STRATEGIEN Formålet er å gi grunnlag for videre målrettet satsing innen reiselivet i Akershus og å kunne ta riktige veivalg. Strategier for reiselivet er ment å klargjøre fylkeskommunens rolle i forhold til reiseliv. Her diskuteres differensierte strategier i forhold til de ulike delene av reiselivsnæringene, og hvorvidt enkelte tema bør prioriteres. MEDVIRKNING OG ORGANISERING Styringsgruppen for arbeidet har bestått av tre representanter fra AFK, en representant fra Fylkesmannens landbruksavdeling, og en representant fra Akershus Reiselivsråd. Reiselivstrategien er sendt til høring til ulike reiselivsaktører og kommunene i Akerhsus og Oslo kommune. C) FREMTIDIG PLANBEHOV REGIONAL PLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPNING I AKERSHUS Planen er en langsiktig strategisk plan med mål og strategier for innovasjon og nyskapning. Planen følges opp av det årlige handlingsprogrammet RIP. Våren 2010 ble det igangsatt et arbeid med en næringsmelding som er et kunnskapsgrunnlag for å vurdere det videre arbeidet i Akershus fylkeskommunes næringspolitikk. Fylkestinget behandlet meldingen høsten Oslo og Akershus gjennomfører i 2010 en prosess for å vurdere organiseringen av det regionale samarbeidet om næringsutvikling i hovedstadsregionen. Utredningsarbeidet ble fullført høsten 2010 og ble behandlet politisk i desember Begge disse utredningene skal danne grunnlag for arbeidet med en strategisk regional plan for innovasjon og nyskapning. I denne sammenheng vil også organiseringen av arbeidet i det regionale partnerskapet i hovedstadsregionen bli vurdert. MED PLANEN Styrke/opprettholde næringslivets evne til å konkurrere gjennom å styrke FOU og innovasjonskraften. 12 Aktuelle innsatsområder er entreprenørskap, innovasjon og internasjonal profilering. 18 Regional Planstrategi for Akershus Regional Planstrategi for Akershus