Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk
Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring med bruken av resurssene, og den lokale styringen av samfunnsutviklingen
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
Lovens virkeområde: Hele landet (ikke energiinstallasjoner) Nye vedtak gjelder foran gamle vedtak (alle planer) Gjelder sammen med forvaltningsloven og andre særlover som f eks naturmangfoldsloven
Planhierarkiet EU- planretningslinjer Planlov Statlige planbestemmelser Regional planstrategi Regional plan Kommuneplan Reguleringsplan Praksis
Planhierarkiet EU- planretningslinjer Planlov Statlige planbestemmelser Regional planstrategi Regional plan Kommuneplan Reguleringsplan Praksis
Planlegging etter loven skal: Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner Sikre jordressurser og landskap Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer m.m. Fremme befolkningens helse Ta klimahensyn Fremme samfunnssikkerhet Fremme helhet Være gjennomførbar Gjelde for all virksomhet i planområdet
Planlegging etter loven skal: Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner Sikre jordressurser og landskap Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer m.m. Fremme befolkningens helse Ta klimahensyn Fremme samfunnssikkerhet Fremme helhet Være gjennomførbar Gjelde for all virksomhet i planområdet
Planlegging etter loven skal: Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner Sikre jordressurser og landskap Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer m.m. Fremme befolkningens helse Ta klimahensyn Fremme samfunnssikkerhet Fremme helhet Være gjennomførbar Gjelde for all virksomhet i planområdet
Statlige planoppgaver Planbestemmelser* Planretningslinjer* Statlig reguleringsplan Bistå kommunene * Fylkesmannen passer på her
Regionale planoppgaver Regional planstrategi Regional plan Bistå kommunen i sine planarbeid
Kommunale planoppgaver Kommunal planstrategi Kommuneplan: Samfunnsdel Økonomiplan Kommuneplanens arealdel: Hele kommunen (KPA) Geografisk del av kommunen (kommunedelplan) Tema (kommunedelplan) Reguleringsplan: Områderegulering Detaljregulering
Kommmunal planstrategi Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi
Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen er en strategisk plan for kommunens politikk for virksomheten og forvaltningen
Kommuneplanens arealdel En kommunal lov for alle etterfølgende reguleringsplaner og byggesaksbehandlinger Kan fravikes ved reguleringsvedtak eller dispensasjon Ny KPA gjelder foran gammel reguleringsplan der det er motstrid
KPA plankart
En arealplan skal bestå av Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Vedtaksdokument Retningslinjer til bestemmelser Temakart, Illustrasjoner Utredninger og bakgrunnsrapporter
Behandling av en arealplan Oppstart
Behandling av en arealplan Oppstart Varsling Ev fastsette planprogram Utarbeide planforslag, utrede virkninger Samråd og medvirkning Legge fram til 1. vedtak
Behandling av en arealplan Oppstart Varsling Ev fastsette planprogram Utarbeide planforslag, utrede virkninger Samråd og medvirkning Legge fram til 1. vedtak Legge planforslag ut på høring Motta merknader Bearbeide planforslaget Beskrive og begrunne Legge fram til sluttvedtak
Behandling av en arealplan Oppstart Varsling Ev fastsette planprogram Utarbeide planforslag, utrede virkninger Samråd og medvirkning Legge fram til 1. vedtak Legge planforslag ut på høring Motta merknader Bearbeide planforslaget Beskrive og begrunne Legge fram til sluttvedtak Godkjent plan
Hovedaktører i en plansak Rådmann Bygningsråd Bystyre Fylkesmannen Ev Plankonsulent + Forslagsstiller
Innsigelse For å sikre at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt kan statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen og nabokommuner fremme innsigelse til planforslaget. = sette vilkår for kommunens egengodkjenning av planen Fylkesmannen samordner og kan avvise. Departementet avgjør saken hvis partene ikke blir enige og dette vedtaket kan ikke påklages
Klage Reguleringsvedtak kan påklages av berørt part Vedtak om kommuneplaner og kommunedelplaner kan ikke påklages
Hva skjer når planen er vedtatt?
Grunneier vil ha penger for grunn han ikke kan benytte Grunneier kan kreve innløsning av ubebygd eiendom, eller del av eiendom, innen 3 år etter reguleringsplanvedtak
Kommunen vil ha eiendomsrett til grunn for å kunne gjennomføre reguleringsplanen Kommunen kan ekspropriere grunn til gjennomføring av reguleringsplan Ekspropriasjon er en rettsavgjørelse Normalt inngås det frivillige avtaler om grunnavståelse og pris Må skje innen 10 år
Kommunen ombestemmer seg Bygge- eller delesøknad som er i samsvar med arealplan, kan stoppes i påvente av en ny reguleringsplan som kommunen da må få se å få vedtatt innen 4 år, (fristen kan forlenges) Dette kaller vi midlertidig forbud mot tiltak
Folk vil bygge litt annerledes Kommunen kan gi dispensasjon fra pbl, forskrifter til denne og fra vedtatte planer etter grunngitt søknad Naboer og berørte myndigheter skal uttale seg Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt
Folk vil bygge mye annerledes Da må de utarbeide et nytt forslag til reguleringsplan Det kan også gjøres mindre endring av planen
Byplankontorets lille planskole Del 7: Medvirkning
Medvirkning er et sentralt begrep i planloven Planleggingen skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. I planprosessene blir det lagt vekt på en åpen holdning, innsyn og medvirkning.
Hvorfor medvirkning er viktig Medvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati og gir befolkningen mulighet til å delta og medvirke til bedre planløsninger. Befolkningens aktive rolle i plan- og beslutningsprosessen fremheves som viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn. Hvordan medvirkningen i planleggingen tilrettelegges, er avgjørende for å sikre velfungerende og effektive planprosesser. En for rask oppstart uten tilstrekkelig involvering fra berørte personer og interessegrupper, gir ikke nødvendigvis mer effektive planprosesser.
Medvirkning betyr ikke medbestemmelse, men rett til å få informasjon aktivt bli gjort kjent med planforslag bli lyttet til få formidlet sine innspill og sine merknader til beslutningsorganene få informasjon om planmyndighetens begrunnelser
Parter som involveres De som omfattes av planen, grunneiere Naboer og gjenboere til planen Leietakere Myndigheter som har interesser i saken Kommunale enheter og råd Organisasjoner som har interesser i saken Brukere (bl.a. barn og unge) De som mener seg berørt Offentligheten
Vanlige medvirkningsarenaer Utføre barnetråkk Samråd, informasjonsmøter etc Gi innspill etter varsel om igangsatt planarbeid Høre ungdommens bystyre Gi merknader etter høring og offentlig ettersyn av planprogram og planforslag
Andre mulige arenaer Åpne folkemøter Media Trondheim 2030, nettavis Dialogmøter Åpen kontordag Workshops (Sosiale media)