PLANSYSTEMET OFFENTLIGE PLANER

Transkript

1 Plan- og miljøetaten PLANSYSTEMET & OFFENTLIGE PLANER Ved Mette Svanes Etatsleder Plan- og miljø PLANSYSTEMET Plan- og bygningslov av 14.juni 1985 nr 77 2 Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. 1

2 PLANSYSTEMET PLANSYSTEMET Loven har to hoveddeler: En plandel med bestemmelser om samfunnsplanlegging, bindende arealplanlegging og konsekvensutredninger En bygningsdel med bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. 2

3 PLANSYSTEMET Planleggingen er viktig for å legge til rette for utbygging. Den skal bidra til at interessekonfliktene som knytter seg til arealbruk og arealknapphet kan løses ut fra brede langsiktige vurderinger. En annen viktig oppgave er å verne viktige miljøverdier. Planleggingen skal sikre at disse avveiningene skjer i åpenhet og offentlighet, med mulighet for de berørte til å påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og nærmiljø. Samtidig er det behov for å ivareta en riktig balanse mellom positive drivkrefter som ligger i markedet og utøvelse av eiendomsretten på den ene siden, og behovet for offentlige prosesser og planvedtak for å vareta allmenne og overordnede samfunnsinteresser på den andre siden. PLANSYSTEMET Plan- og bygningslov av 14.juni 1985 nr Planleggingsmyndighet i kommunen Kommunestyret (=Bystyret) skal ha ansvar for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker (= KMBY) Kommunalplanlegging I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret/bystyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. 3

4 PLANSYSTEMET Kommuneplanen skal også ha en langsiktig del, gjerne med en tidshorisont på år, og skal inneholde: Mål for utviklingen av kommunen Retningslinjer for sektorenes planlegging Arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser Kommuneplanens kortsiktige del skal omfatte et fireårig handlingsprogram som klargjør forutsetningene for gjennomføring med hensyn til økonomi og andre ressurser. Handlingsprogrammet kan ofte være sammenfallende med kommunens økonomiplan. I 2007 har Bergen kommune kun rullert arealdelen; Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 4

5 PLANSYSTEMET Kommuneplanen skal legges til grunn for planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Kommuneplanen skal i tillegg gi grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er arealplaner på et mer detaljert nivå. De er innrettet og legger til rette for nærmere plassering, utforming og gjennomføring av bygninger og anlegg, og for vern av områder ut fra natur- og kulturverdier. PLANSYSTEMET De viktigste forskjellene: En kommuneplan er en oversiktsplan, mens reguleringsplan ofte er en mer detaljert plan En kommuneplan gir ikke ekspropriasjonesgrunnlag, reguleringsplan gir grunnlag for ekspropriasjon Bystyrets vedtak om arealdel til kommuneplan kan ikke påklages, reguleringsvedtak kan påklages Kommmuneplanprosessen har mindre omfattende varslingsbestemmelser enn for reguleringsplan 5

6 PLANSYSTEMET Figuren viser de formelle muligheter / alternativer loven gir for å gå fra kommuneplan til gjennomføring av tiltak. Offentlige planer Kommuneplanens arealdel (kort presentert forrige møte) Kommunedelplaner Temaplaner Offentlige reguleringsplaner 6

7 Kommunedelplaner En kommunedelplan inneholder en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. En kommunedelplan kan enten være en mer detaljert kommuneplan for et geografisk avgrenset område, eller en temaplan for en sektor eller virksomhetsområde. I detaljering er en kommunedelplan en mellomting mellom en kommuneplan og en reguleringsplan. Det kreves vanligvis en detaljert reguleringsplan eller en bebyggelsesplan for å sette i gang et byggeprosjekt. Kommunedelplaner I I Bergen kommune har vi følgende kommunedelplaner: Landås (1996) Fjellsiden syd (1999) Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (2001) Ytre Arna (2001) Sentrum (2001) Sandviken Fjellsiden nord (2001) Mildehalvøya (2004) Indre Arna (2004) Åsane sentrale deler (2005) Store Lungegårdsvann, Søndre del (2007) 7

8 Kommunedelplaner II Eksempler på kommunedelplaner for trafikkanlegg: E 39 Svegatjønn Rådalen (2000) Ringveg Vest (2000) Bybanen (2000) E 39 Midtbygda Nordhordalandsbrua (2001) Temaplaner Eksempler på temaplaner: Kommunedelplan for kystsonen Fase 1 er innarbeidet i KPA Fase 2 skal detaljere og konkretisere arealbruken i kystsonen Temaplaner som ikke er kommunedelplan etter PBL (plan- og bygningsloven): Klima- og energiplan (klimahandlingsplan) Forvaltningsplaner (Grønn etat) Behovsanalyse for småbåthavner Områdeanalyser Trafikkanalyser Tidligere disposisjonsplaner 8

9 Offentlige reguleringsplaner Er det en offentlige tiltakshaver er det også en offentlig plan Hvorvidt en reguleringsplan behandles av plan- og miljøetaten avhenger blant annet av: Kompleksitet, områdestørrelse, offentlige interesser, politisk prioritering, behovet for analyser og utredninger etc En privat reguleringsplan blir offentlig etter 1.gangs behandling. Offentlige reguleringsplaner Eksempler på offentlige reguleringsplaner: Strategisk overordnet planlegging Bergensprogrammet Transport og samferdselsplanlegging Knutepunktsutvikling (F.eks Åsane sentrum, Nesttun, Loddefjord) Transformasjon og områdefornyelse Boligforsyning (oppf. KPA, BTS) Friområder Andre off. interesser (skole, sykehjem) 9

10 Offentlige reguleringsplaner En planprosess for en offentlig reguleringsplan (uten KU): Administrativt oppstartsvedtak (kommunaldirektør) Kunngjøring i pressen samt brev til høringsparter (offentlige etater, grunneiere og organisasjoner) Utarbeidelse av planforslag (Plan- og miljøetaten, Grønn etat, Statens vegvesen, BTS) Første gangs behandling (KMBY vedtar høring) Offentlig høring av forslag til reguleringsplan, sendes til uttalelse til bydelsstyrene, off.etater, grunneiere, organisasjoner, pressen Annen gangs behandling (byråd, komite og bystyret). Etter byrådsbehandling tar forretningsutvalget stilling til om saken på nytt skal sendes til bydelsstyret før behandling i komite og endelig planvedtak i bystyret. Kunngjøring av vedtatt plan Klageadgang Innsigelser Fylkeskommune, nabokommune og statlig fagmyndighet kan fremme innsigelse til hele eller deler av en plan. Det gjennomføres vanligvis et meklingsmøte for å diskutere en løsning på innsigelsen før endelig behandling i bystyret. Dersom innsigelsen mot planen opprettholdes, må reguleringsplan som er vedtatt av bystyret sendes miljøverndepartementet som avgjør om planen kan stadfestes. 10

11 Dispensasjoner Når ikke annet er bestemt kan det faste utvalget for plansaker (KMBY) gjøre unntak for alle planer som er vedtatt i medhold av loven, jamfør PBL 7. Dispensasjoner kan gis på grunnlag av søknad. Lovens grunnlag for å kunne dispensere er at det foreligger særlige grunner. Naboer skal varsles og få anledning til å uttale seg før det gis dispensasjon. Likeledes skal statlig sektormyndighet og fylkeskommune ha anledning til å uttale seg. Vedtak om dispensasjon kan påklages til fylkesmannen. Konsekvensutredninger Konsekvensutredninger Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvcnser for miljø, naturressurser og samfunn. Noen type tiltak skal alltid konskvensutredes (jamfør forskrift om KU vedlegg I); Kommune- og kommunedelplan, reguleringsplaner for store og kostnadskrevende tiltak, og tiltaket som innebærer fare for forurensning etc. Andre tiltak skal vurderes: Tiltak som kommer i konflikt med vernete eller urørte naturområder, reduserer kvalitet for friluftsliv, omfattes av rikspolitiske retningslinjer, innebærer større omdisponeringer av LNF områder (landbruk-, natur- og friluftsområder), kan føre til fare for vesentlig forurensning eller ha vesentlige konsekvenser for befolkningens helse. 11

12 Planprogram Et planprogram skal klargjøre hvilke forhold som det skal redegjøres nærmere for i plan eller søknad med konsekvensutredning, herunder hvilke undersøkelser som anses nødvendige for å klargjøre vesentlige virkninger av planen eller tiltaket. En beskrivelse av formålet med og innholdet i planen En beskrivelse av dagens situasjon En beskrivelse av antatte problemstillinger og forhold som vil bli belyst En beskrivelse av hvordan arbeidet skal gjennomføres En beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Viktige planer fremover Arealanalyse og KDP for områdene sør for Flyplassveien KDP for Indre havn KDP for kystsonen, fase 2 KDP Puddefjorden Damsgårdsundet (innsigelse støy) RP Nygårdstangen RP Åsane sentrum RP Møllendal og Grønneviksøren RP Bybanen Nesttun Rådalen Klima- og energiplan Innfartsparkering, + + KDP = kommunedelplan, RP= reguleringsplan 12