Innhold. 4. Oppsummering 18

Like dokumenter
Gjennomgående kollektivfelt i

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

KRYSS KALFARVEIEN/KALVEDALSVEIEN, TRAFIKKANALYSE

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

TRAFIKKVURDERING RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

R A P P O R T Plan og prosjektering

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

NOTAT. 1 Bakgrunn. Beregninger er utført ved modellering i analyseverktøyet Aimsun. Figur 1: Ortofoto av prosjektområdet (hentet fra kart.finn.

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

REGULERING AV SJØGATA 37 OG 39 BODØ

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Rv. 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet

Saksbehandler: Ulf Tellefsen / Liv Marit Carlsen Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate

FRAMTIDIGE TRAFIKKMENGDER REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Detaljregulering av sykkelfelt og fortau, fv. 923 Salhusvegen. Kommune: Haugesund

Ulykkesstatistikk Buskerud

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

TRAFIKKANALYSE SMEDGATA 16

Utforming av gater Transport i by Oslo

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes

KDP for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato:

Tilleggsvurdering: Trafikkberegning

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

OPPDRAGSLEDER. Jørn Sagstuen OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

Trafikal vurdering av Elganeveien 1

Til: Terje Tollefsen Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Ulykkessituasjonen i Oslo

GUDEBERG SKOLE TRAFIKKANALYSE

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate

Trafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter

Oppdragsgiver: Herstrøm Næringspark As Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trafikkmengder TRAFIKK TIL/FRA PUKKVERKET

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

RÆLINGEN KOMMUNE. Arbeid med Kommuneplan TRAFIKKANALYSE

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by

Trafikkanalyse Landåstorget Nord

OPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Vågedalen. Trafikkanalyse

TRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ

Statens vegvesen. Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato:

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. -i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Notat vedrørende fotgjengerfelt

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

DVERGSNES FELT B1/B2 DVERGSNESVEIEN 180 TRAFIKK

Trafikkanalyse Midtunbråtet barnehage

Trafikkvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Sommerrovegen 1 og 1A, Gjøvik kommune 10. februar 2016.

Trafikksikkerhet og sykkel

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

PROSJEKTLEDER. Signe Vinje OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Trafikkavvikling og vegstandard

TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ

Udduvoll massedeponi. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter

MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune,

Bussveien fv. 44 Kvadrat-Ruten: Vurdering av scenarioer for Strandgata sør

1 Sammendrag Innledning Målsetting for prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate Simuleringsberegninger i AIMSUN...

Sykkel i Byregionprogrammet

GJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Figur 1 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss (SVV HB N100)

Kollektivtiltak i Moss

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

Trafikk- og støyanalyse Herøya

Granås Gård vest PKA/Heimdal Eiendom 2 rev Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde

TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING HESTNESVEIEN

Transkript:

1

Innhold 1. Innledning 1.1 Historie og bakgrunn for prosjektet Sambruksfelt 2+ 1.2 Fakta om sambruksfelt 1.3 Registreringer før og etter innføring av Sambruksfeltet 1.4 Effekter for andre trafikantgrupper 1.5 Ulykkessituasjonen over Fredrikstadbrua 3 3 5 6 7 8 2. Metodebeskrivelse 9 2.1 Tidsrom 9 2.2 Lokalisering 9 2.3 Omfang 9 2.4 Innsamlings- eller målemetode 9 2.5 Spesielle forhold som kan ha påvirket undersøkelsene 9 2.6 Eksterne forhold 9 3. Resultater 10 3.1 Tellinger 10 3.2 Endringer i andel reisende med 1, 2 eller 3+ 11 3.3 Endring i belegg i personbilene 13 3.4 Trafikkmengde og bruk av sambruksfelt 14 3.5 Ulovlig kjøring i sambruksfelt 15 3.6 Registrering av transportmiddel 17 4. Oppsummering 18 2

1. Innledning 1.1 Historie og bakgrunn for prosjektet Sambruksfelt 2+ Årsdøgntrafikken, (ÅDT), på rv.110 over Fredrikstadbrua var i 2008 ca. 28000 kjøretøy og framkommeligheten er til tider svært dårlig, særlig gjelder dette inn mot byen i morgenrushet. Problemer på Fredrikstadbrua forplanter seg lett til det øvrige vegnettet, særlig gjelder dette bysiden. Rv.110 over Fredrikstadbrua er skiltet som ulykkesstrekning. I hovedsak er det ulykker med påkjøring bakfra ved kø eller stopp i trafikken. Lav fart gjør at de fleste ulykker bare ender med lettere personskade. Tidligere var det 3 kjørefelt over brua med 2 felt opp mot bruens høybrekk på begge siden. På høybrekket var det fletting til et felt. Dette valgte man på 90-tallet å gå bort fra da denne løsningen førte til en del problemer i fletteområdet. Det ble vedtatt å snevre inn til 1 kjørebane i hver retning og den ledige vegbredden ble etablert som tosidig sykkelfelt. På rv.110 over Fredrikstadbrua går bussruten Glommaringen som i dag er det viktigste busstilbudet mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Denne ruten har avgang hvert kvarter i begge retninger. I tillegg går et betydelig antall lokalbusser over brua. Rutetabellen for Glommaringen fra Fredrikstad over Fredrikstad bru til Sarpsborg 3

Utdrag av telling av antall passasjerer med buss over Fredrikstadbrua Som registreringene over viser er det betydelig busstrafikk over brua i rushperioden. Tellingene viser busser ut av sentrum og at det var totalt 401 passasjerer med over brua i tidsrommet mellom kl. 1430 1730. Tellingene omfatter alle bussruter over brua i det aktuelle tidsrommet. Med bakgrunn i fakta om forsinkelser for kollektivtrafikken over Fredrikstadbrua og tellinger av antall syklister som faktisk brukte sykkelfeltene ble det i 2007 vedtatt å endre bruken av vegarealet over brua til fordel for kollektivtrafikken. Sykkelfeltene ble tatt bort og det ble igjen etablert 3 kjørefelt over brua med 2 felt ut av sentrum og 1 inn mot sentrum. I tillegg til bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken ønsket man også å finne en løsning som over tid kunne bidra til redusert bilbruk. Det ene feltet ut av sentrum ble derfor etablert som sambruksfelt. Sambruksfelt er et alternativ til rent kollektivfelt hvor også andre kjøretøy med mer enn 1 person i kan kjøre lovlig. Sambruksfeltet over Fredrikstadbrua ble skiltet som 2+ som betyr at kjøretøy med minimum 2 personer i også lovlig kan benytte sambruksfeltet. På denne måten stimulerer man til samkjøring og kan på denne måten bidra til redusjon i veksten i biltrafikken. 4

1.2 Fakta om sambruksfelt Sambruksfelt er et kollektivfelt som også personbiler med 2 eller flere personer i kan benytte. I tillegg kan motorsykkel, moped og sykkel benytte feltet. Bakgrunnen for denne type kjørefelt er, foruten å gi bedre vilkår for kollektivtrafikken, å stimulere til sam-kjøringen i personbiler slik at veksten i trafikken kan reduseres. For rv.110 Fredrikstadbrua ble det valgt en løsning med krav om minimum 2 personer i bilen for å få lov til å benytte feltet. Ulovlig bruk av sambruksfelt kan gi relativt høye bøter. Feltet er skiltet med skilt nr. 509 Sambruksfelt. I tillegg er det merket med 2+ i asfalten. 5

1.3 Registreringer før og etter innføring av Sambruksfeltet Innføring av sambruksfelt er i første rekke et tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. I og med at sambruksfelt også kan brukes av privatbiler med 2 eller flere personer i, ønsket man å registrere antall personer pr. kjøretøy før og etter innføring av sambruksfeltet. Poenget med dette er å se om muligheten til samkjøring over tid har noen effekt på antall personer pr. kjøretøy slik at veksten i biltrafikken kan reduseres. I ettersituasjonen ble også bruken av sambruksfeltet registrert. Det ble foretatt telling like før og like etter sambruksfeltet ble åpnet. I tillegg ble bruken av feltet registrert ca. et år senere. I utgangspunktet kan man ikke vente særlig store endringer på kort sikt, da slike endringer vil måtte skje over et lengre tidsperspektiv. Tidsregistreringer for kollektivtrafikken ble ikke gjennomført, men tidligere registreringer og beregninger har vist at det var en del forsinkelser ut av byen på denne strekningen. Tilbakemeldingene fra busselskap som trafikkerer Fredrikstadbrua er svært positive og de viser til at bussene pga. sambruksfeltet nå kan kjøre tilnærmet uhindret ut av byen. I tillegg gir bruk av sambruksfelt betydelig signaleffekt om økt satsing på kollektive løsninger som kan bidra til redusert biltrafikk. I 2001 ble det foretatt en del kjøretidsregistreringer i Nedre Glomma. Registreringene er dokumenter i rapport fra Interconsult mars 2002 "Fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken i Byer i Østfold". Registreringene viser at det i ettermiddagsrushet ut av byen mellom kl 1520 og 1615, på strekningen St. Croix - Rundkjøring Fredrikstad øst, var en gjennomsnittlig forsinkelse på 80 sekunder. Vi har ikke flere kjøretidsregistreringer i perioden fra 2001 til høsten 2007 da sambruksfeltet ble åpnet. Det vi vet er at årsdøgntrafikken, (ÅDT), på Fredrikstadbrua i perioden fra 2000 til 2007 økte med ca 6 % fra 26450 til 28000. Det er rimelig å anta at forsinkelsene på strekningen har blitt påvirket i negativ retning av trafikkveksten. I 2009 ble det gjennomført nye fremkommelighetsregistreringer på strekningen (dokumentert i rapport "Statistikk for Glommaringen basert på data fra sanntidsinformasjonssystem, Periode: mars og april 2009). Bruk av GPS har gjort registreringene enklere og vi får tilgang til pålitelige data over lengre tid. Registreringene viser at flaskehalsen bussene har hatt fra St. Croix mot Rakkestadsvingen er borte. Dette bekreftes også av Østfold kollektivtrafikk og Borg- Buss i brev vedrørende evaluering av sambruksfeltet. Registreringene viser også at det fortsatt er store problemer i motsatt retning, fra Rakkestadsvingen til St. Croix. I morgenrushet fra 0700 til 0800 er det vanlig med forsinkelser på 2-4 minutter. 6

1.4 Effekter for andre trafikantgrupper Biltrafikken har nå totalt 3 kjørefelt, hvorav et er forbehold kollektivtrafikk og personbiler med minimum 2 personer i. Det har kanskje blitt noe vanskeligere å komme forbi saktegående kjøretøy inn mot byen, mens man ved samkjøring kan komme raskere ut av sentrum i ettermiddagsrushet. Moped/Mc kan benytte sambruksfelt ut av byen. De tidligere sykkelfeltene ble delvis benyttet av disse til å kjøre forbi bilkøen. Denne muligheten er nå borte. Syklister har mistet sitt tilbud med sykkelfelt. Det er dessverre ikke mulig å prioritere alle like godt innenfor det begrensede areal og antall reisende med buss er betydelig større enn antall syklister over brua. Rv.110 med sykkelfelt Selv uten sykkelfelt sykles det på brua Fotgjengere har like smalt fortau som før men biltrafikken har kommet nærmere og fortauet må deles med syklister som velger å ikke bruke vegbanen. Fortauene er ca. 1,2 meter brede, men som bildet over og under viser blir fortauene fortsatt brukt av både fotgjengere og syklister. Fortauene ble asfaltert i forbindelse med etablering av sambruksfeltet. Som et alternativ til Fredrikstadbrua kan man også ta ferje mellom Gamlebyen og sentrum. Ferjetilbud over Glomma Fotgjenger på fortau over brua 7

1.5 Ulykkessituasjonen over Fredrikstadbrua Rv.110 Fredrikstadbrua har lenge vært en ulykkesutsatt strekning. Trafikkmengden er svært stor og mye køkjøring medfører at den dominerende ulykkestypen er påkjøring bakfra ved stopp i trafikken. Strekningen er skiltet som ulykkesstrekning. Et vanskelig og ulykkesutsatt gangfelt ved Kapellfjellet ble fjernet samtidig som sambruksfeltet ble etablert og busstoppet med busslomme på samme sted ble i samråd med busselskapet også lagt ned og lommene ble fysisk stengt. Gangfelt Kapellfjellet Gangfelt og busstopp ble fjernet I perioden etter at sambruksfeltet ble etablert i august 2007 har det ikke vært noen ulykker som spesielt kan henføres til sambruksfeltet. Det er fortsatt ulykker med påkjøring bakfra ved kø som dominerer. Fartsgrensen over Fredrikstadbrua er 60 km/t fram til Kapellfjellet og 50 km/t ned mot St.Croix. I samråd med politiet i Fredrikstad er fartsgrensene beholdt som de var før sambruksfeltet ble etablert. I tidsrommet fom. 2005 og fram til sambruksfeltet ble etablert i august 2007 skjedde det 17 politiregistrerte ulykker med personskade. I en av disse ulykkene ble det alvorlig personskade mens resten bare var lettere personskade. I perioden ble det registrert 1 sykkelulykke, 1 ulykke med motorsykkel/moped og resten med motorkjøretøy. I tidsrommet fra august 2007 tom. 2009 skjedde det 18 politiregistrerte ulykker med personskade. Alle var med lettere personskade. Det har ikke vært noen ulykker med fotgjengere eller syklister, men 1 ulykke med motorsykkel/moped. Ulykkessituasjonen på rv.110 Fredrikstad bru 2005-2009 (+ 5 ulykker i 2004) 8

2 Metodebeskrivelse 2.1 Tidsrom Før-undersøkelsene ble foretatt 11. 15. juni 2007. Etter-undersøkelsene ble gjort 17. 21. september 2007, og 8. 12. september 2008. Både før- og etter-undersøkelsene ble gjort i normaluker som ikke er knyttet opp mot ferier, helligdager eller liknende. Tellingene er gjort på ukedagene mandag til fredag i tidsrommet 07:00-10:00 på morgenen, og 14:00 17:00 på ettermiddagen. 2.2 Lokalisering Alle tellingene er gjort ved Kapellveien retning ut fra Fredrikstad. (se kart under) 2.3 Omfang Det er gjort registrering av morgen- og ettermiddagsrush, både før og etter at sambruksfeltet ble opprettet, det er utført 2 etterregistreringer. (uke 37 i 2007 og uke 37 i 2008) 2.4 Innsamlings- eller målemetode Alle tellingene ble utført manuelt med telleklokker. 2.5 Spesielle forhold som kan ha påvirket undersøkelsene Det ble ikke registrert noen spesielle forhold som kan ha påvirket trafikkbildet de dagene registreringene ble foretatt. 2.6 Eksterne forhold Vi vet ikke om noen eksterne forhold som kan ha påvirket resultatene. 9

3 Resultater 3.1 Tellinger Det er gjort registreringer av trafikken på rv. 110 både før og etter opprettelsen av sambruksfeltet. Resultatene fra registreringene er ført inn i skjemaene nedenfor. De som har benyttet sambruksfeltet er ført inn i en egen kolonne. Sambruksfeltet ble også brukt av noen biler med mindre enn 2 personer i bilen, dette oppsto gjerne når det var saktegående kjøretøy foran i hovedfeltet. Før Etter Etter 10

3.2 Endring i andel reisende med 1, 2 eller 3+ Figur 1 viser endringen i trafikkandel fordelt på antall personer i bilen (1, 2 eller 3+) for perioden før og etter opprettelsen av sambruksfeltet på rv 110 i Fredrikstad. Det er utført to registreringer etter opprettelsen av sambruksfelt, september 2007 og september 2008. Endring i andel reisende 100 90 80 Andel av trafikken i prosent 70 60 50 40 30 20 Før sambruksfelt September 2007 September 2008 10 0 1 2 3 Personer i bil Fig 1 Figur 2 viser antall personer i bil fordelt på feltene etter at sambruksfelt ble etablert, periodene september 2007 og september 2008 Personer i bil fordelt på feltene 80 70 Andel av trafikken i prosent 60 50 40 30 20 Hoved felt 2007 Hoved felt 2008 Sambruksfelt 2007 Sambruksfelt 2008 10 0 1 2 3 Personer i bil Fig 2 11

Figur 3 viser antall personer i bil fordelt på klokkeslett, ukedag tirsdag Ved etter-registreringene i september 2007 og 2008 er antallet for begge feltene Fig. 3 Figur 4 viser antall personer i bil fordelt på klokkeslett, ukedag torsdag Ved etter-registreringene i september 2007 og 2008 er antallet for begge feltene Fig. 4 12

3.3 Endring i belegg i personbilene Belegget i feltet er beregnet ut fra tellinger av antall personer i bilene og antall biler totalt i feltet. Biler registrert i kategorien 3+ er regnet som 3 personer i bilen. Beregningene tar ikke høyde for at det kan være biler med fire eller flere, men det antas at dette tallet ikke er høyt. Tabellene nedenfor viser belegget før og etter åpningen av sambruksfeltet (Figur 5) Fig. 5 Endringen i belegget mellom før- og etterperioden (økning på 0,014) synes ikke å være markant. Det var høyere belegg i den første registreringen etter at sambrukfeltet åpnet (uke 37 i 2007) belegget har gått litt ned i den siste registreringen sept. 2008, den er faktisk litt lavere enn før sambruksfeltet ble etablert. 13

3.4 Trafikkmengde og bruk av sambruksfelt Figur 6 viser hvordan trafikkmengden henger sammen med bruken av sambruksfeltet, 17 21 september 2007 Trafikkmengde vs bruk av sambruksfelt 8-12 september 2007 8000 7000 6000 5000 4000 Totalt antall biler Biler i sambruksfelt 3000 2000 1000 0 07:00-08:00 08:00-09:00 09:00-10:00 14:00-15:00 15:00-16:00 16:00-17:00 Klokkeslett Fig. 6 Figur 7 viser hvordan trafikkmengden henger sammen med bruken av sambruksfeltet, 8 12 september 2008 Trafikkmengde vs bruk av sambruksfelt 8-12 september 2008 9000 8000 7000 6000 5000 4000 Totalt antall biler Biler i sambruksfelt 3000 2000 1000 0 07:00-08:00 08:00-09:00 09:00-10:00 14:00-15:00 15:00-16:00 16:00-17:00 Klokkeslett Fig. 7 14

3.5 Ulovlig kjøring i sambruksfeltet Personbiler med to eller flere personer kan kjøre lovlig i sambruksfeltet. Det er gjort registreringer av antall biler med 1, 2 og 3+ personer i kjøreretningen og antall biler i sambruksfeltet. Figur 8 viser antallet biler i sambruksfeltet, antall biler med 2 og 3+ og antall som kjører ulovlig i feltet. Fig. 8 Det har vært en økning av ulovlig kjørende i 2008. Det er en del som bruker sambruksfeltet som forbikjøringsfeltet når det går tregt i hovedfeltet, det var en del saktegående kjøretøy i hovedfeltet i 2008, men det ser ikke ut som det har vært noen økning av tyngre kjøretøy i 2008. Figur 9 illustrerer hvordan snikkjøringen i sambruksfeltet fordeler seg tidsmessig i morgen og ettermiddagsrushet og hvordan dette henger sammen med den totale trafikkmengden. Tellinger utført sept. 2007 og sept. 2008 (sum tirsdag og torsdag) Totalt antall kjøretøy vs ulovlig kjøring i sambruksfelt, ukedager tirsdag og torsdag 700 600 500 Antall kjøretøy 400 300 Totalt 2007 Snikkjøring 2007 Totalt 2008 Snikkjøring 2008 200 100 0 07:00-08:00 08:00-09:00 09:00-10:00 14:00-15:00 15:00-16:00 16:00-17:00 Klokkeslett Fig. 9 15

Figur 10 illustrerer det samme for kun tirsdag Totalt antall kjøretøy vs ulovlig kjøring i sambruksfelt, ukedag tirsdag 350 300 250 Antall kjøretøy 200 150 Totalt 2007 Snikkjøring 2007 Totalt 2008 Snikkjøring 2008 100 50 0 07:00-08:00 08:00-09:00 09:00-10:00 14:00-15:00 15:00-16:00 16:00-17:00 klokkeslett Fig. 10 Figur 11 illustrerer det samme for kun torsdag Totalt antall kjøretøy vs ulovlig kjøring i sambruksfelt, ukedag torsdag 350 300 250 Antall kjøretøy 200 150 Totalt 2007 Snikkjøring 2007 Totalt 2008 Snikkjøring 2008 100 50 0 07:00-08:00 08:00-09:00 09:00-10:00 14:00-15:00 15:00-16:00 16:00-17:00 Klokkeslett Fig. 11 16

3.6 Registrering av transportmiddel Figur 12 illustrerer transportmiddel begge feltene, før og etter sambruksfelt ble opprettet Registrering av transportmiddel ukedager tirsdag og torsdag 14000 12000 10000 Antall 8000 6000 4000 Personbiler Busser Taxi MS Øvrige 2000 0 Før Etter reg. 2007 Etter reg 2008 Fig. 12 3.7 Trafikktellinger antall kjøretøy Figur 13 illustrerer antall kjøretøy begge retninger Trafikktellinger begge retninger 5 dager mandag - fredag 40000 35000 30000 Antall 25000 20000 15000 Før Etter reg. 2007 Etter reg. 2008 10000 5000 0 Fra sentrum sambruksfelt Fra sentrum hovedfelt Mot sentrum Fig. 13 17

4. Oppsummering 5. Oppsummering og anbefaling Effekten av sambruksfeltet 2+ er god for kollektivtrafikken i retning ut av sentrum. Det at man har sambruksfeltet ut av sentrum bidrar også til å gi noe bedre trafikkavviklingen i St.Croix-krysset. Statens vegvesen foreslår at løsningen med sambruksfeltet blir videreført og utvidet. Registreringene av antall personer pr. bil viste liten endring fra før sambruksfeltet ble etablert. Antall kjøretøy med bare 1 person i utgjorde i underkant av 80% av alle kjøretøy som ble registrert både før etablering av sambruksfeltet og ca. ett år etter. På lang sikt vil sambruksfeltet forhåpentligvis stimulere til at personbelegget pr. bil kan gå noe opp. Etablering av flere sambruksfelt vil også kunne bidra til en slik utvikling. På strekningen mellom Rakkestadsvingen og rundkjøringen ved bruhodet på østsiden foreslås et felt benyttet som sambruksfelt 2+ i retning sentrum. I tillegg foreslås framkommelighetstiltak gjennom rundkjøringen ved Rakkestadsvingen slik at sambruksfeltet starter før rundkjøringen. Med en slik løsning vil kollektivtrafikken få fordeler både inn og ut av sentrum og samtidig stimulere til mer samkjøring i bil. Sambruksfeltet ut av sentrum bør også utvides fram til St.Croix-krysset og videre inn mot sentrum. Fredrikstadbrua er ikke tilpasset dagens trafikkmengder og tilbudet til gående og syklende er ikke tilfredsstillende. Dette må løses via andre og større grep. 18