Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

NSHs Årskonferanse 2005 9. september 2005 Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Disposisjon Evidence Based Medicine = kunnskapsbasert praksis (KBP) Klare utfordringer? Ja Kunskapssenteret Et av flere virkemidler for å møte utfordringene 2

Forskningsbasert kunnskap Kunnskap = erkjennelse/erfaring som er sann, begrunnet og overbevisende (vi tror på det) Forskning = systematisering av erkjennelse/erfaring (korrigerer sunn fornuft ) Oppsummert forskningsbasert kunnskap = kritisk vurdering og systematisering av forskning 3

Hva lærte vi på skolen? Kunnskap Ferdigheter/erfaringer Holdninger = faglig kompetanse 4

Klinisk praksis 5

Klinisk praksis 6

Klinisk praksis 7

Klinisk praksis 8

Klinisk praksis 9

Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningsbasert kunnskap kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning 10

Kunnskapsbasert praksis (1) The practice of evidence based medicine means integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research Sackett 2001 At each clinical encounter clinicians will combine expert clinical skills with current best evidence, and place these in a context meaningful to the client Sue Lord 2001 Evidence based nursing is the process by which nurses make clinical decisions using the best available research evidence, their clinical expertise and patient preferences, in the context of available resources 11 DiCenso A. Evidence Based Nursing 1998

Kunnskapsbasert praksis (2) Det er fagmiljøenes oppgave å sørge for at praksis bygger på best mulig kunnskap og at kunnskapen avveies mot klinisk erfaring og pasientenes informerte medvirkning i den konkrete beslutningssituasjonen. Det er dette som er kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis er å integrere oppsummert, oppdatert forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak med forståelse av mekanismer og sammenhenger, klinisk erfaring og pasientenes egne preferanser for å treffe gode beslutninger Kunnskapssenterets strategi 2005-07 12

Hva er alternativet? Er ikke all klinisk praksis kunnskapsbasert? Hva er den rette ballanse? Vårt svar: Må vurderes for den enkelte situasjon/problemstilling Bruk av forskning som et grunnlag, må være på plass 13

Beslutning 14

Beslutning 15

Utfordringene For den enkelte (i praksis) klinikeren For oss alle (overordnet nivå) systemet 16

Hva er utfordringene for klinikeren? Informasjonsflom kunnskapsoverflod Manglende forskning = kunnskapshull Dårlige rammevilkår (økonomi, teknologi) Manglende tid, stort produksjonskrav Manglende kunnskap om kunnskapshåndtering forskningsmetode, søk, kritisk vurdering Ingen kunnskapskultur på arbeidsplassen Manglende faglig nettverk 17

Hva er utfordringene for systemet? Mer og bedre tiltaksforskning, virkemiddelforskning Forskningen må ryddes i = systematiske kunnskapsoppsummeringer Mangelfull publisering, manglende åpenhet Forskning og oppsummert forskning må gjøres tilgjengelig Klinikeren ønsker klare svar praksisnære råd og retningslinjer 18

Philosophers have only interpreted the world in different ways. The point is, however, to change it 19

Hva virker? Et kjernespørsmål i helsetjenesten Helsetjenesten har som mål å handle for å endre en ellers naturlig utvikling Helsepersonell har derfor behov for å vite: Hva er nytten/virkningen av det jeg nå vurderer å gjøre? Beslutninger bør derfor hvile på kunnskap fra forskning om hva som er effekten av de tiltak som igangsettes 20

Mer nytte enn skade! Mageleie for spedbarn Kognitiv atferdsintervensjon for forebygging av SOS Steroider for hodeskader 21

22

Informasjonsflom >20.000 medisinske tidsskrift >2 mill. biomed./helse artikler per år >20.000 helse-relaterte web-sites >20.000 biotek./helserel. selskaper >15 nye produkter/metoder hver dag Publiserte RCTs 1960ies: 100 per år 1990ies: 10.000 per år i.e. finne argumenter for enhver beslutning 23

Vi har en utfordring! Informasjonsmengden kan bli uhåndterlig dersom vi skal bruke primærstudier En god løsning er å bruke kunnskapsoppsummeringer som systematiske oversikter og metodevurderinger som har summert all forskningsbasert kunnskap om et avgrenset område 24

Åpenhet Helt nødvendig for å kunne gjennomføre en systematisk oppsummering av hva forskning viser Like nødvendig for industriell som ikke-industriell forskning Det syndes i begge leire Problemet er publikasjonsbias/-skjevhet 25

Hvorfor manglende publisering? Ønske om hemmelighold (ikke offentliggjøring) Publisering kun i grå litteratur vanskelig søkbart Ingen vil publisere Negative funn Ikke spennende nok Fagfellevurderingene spriker Løsning: Registre over alle kliniske studier som settes i gang 26

Divisjon for kunnskapshåndtering SMM 27

Kunnskapssenteret Etablert 1.1.2004 Samling av Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), HELTEF og Divisjon for kunnskapshåndtering Selvstendig og faglig uavhengig institusjon med 85 ansatte Organisert som et forvaltningsorgan Ingen myndighetsoppgaver og ingen beslutningsmakt Underlagt Sosial- og helsedirektoratet, større avstand fra Helse- og omsorgsdepartementet Kan ikke instrueres i faglige spørsmål Uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri 28

Kunnskapssenterets virksomhetsidé Kunnskapssenteret skal medvirke til at forskningsbasert kunnskap bidrar til gode beslutninger på overordnet nivå og i praksis i helsetjenesten 29

Kunnskapssenterets roller - kunnskapshåndtering Utfører av kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak i helsetjenesten uavhengig av myndigheter, profesjoner og industri Kilde (formidler) til kunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten. Ressurs (samarbeidspartner) for hvordan oppsummert forskningsbasert kunnskap kan fremskaffes, formidles og benyttes for å bidra til gode beslutninger i helsetjenesten 30

1. Utfører av kunnskapsoppsummeringer Metodevurdering/HTA Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon Belyse konsekvenser Retningslinjer Vitenskapelig øvelse Klinisk effekt Kost-nytte Konsekvenser: Organisasjon Pasientperspektiv Etikk / Jus Ressurser/økonomi Utdanning Klinisk praksis 31

2. Kilde til kunnskapsoppsummeringer Nasjonalt elektronisk helsebibliotek Helsebiblioteket.no felles nasjonale lisenser til informasjonsressurser Oppsumert forskning: Cochrane, Clinical Evidence, HTA Databaser Elektroniske tidsskrift 1000 stk. et vindu mot dette nasjonal plattform for råd og retningslinjer til personell og brukere Fellesprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og regionale helseforetak Samarbeid med Legemiddelverket, Den norske lægeforening, Norsk sykepleierforbund og Norges Apotekforening 32

33

3. Ressurssenter/samarbeidspartner Undervisning i kunnskapshåndtering grunnutdanning videre- og etterutdanning undervisere/lærere i UoH-sektor Bidra til kunnskap om kvalitetsforbedring i helsetjenesten 34

Kvalitetforbedring = En utviklingssløyfe 35 Basert på Context Utviklingssløyfe

Praksis i helsetjenesten (sterkt handlingsorientert) 36

Vi ønsker å bidra til kvalitetsutvikling... 37

...ved å tilby tjenester her 38

Kunnskapshåndtering og Monitorering 39

Kunnskapshåndtering og Monitorering 40

Kunnskapshåndtering og Monitorering 41

Kunnskapshåndtering og Monitorering 42

Kunnskapshåndtering og Monitorering 43

Eks.: Beslutninger om legemidler Beslutninger for de mange Samfunnet Stortinget, HOD, SLV, SHDir Kommersielle aktører Legmiddelindustri Apotekkjedene Beslutninger for den enkelte Forskriver Legen Bruker Pasienten Leverandøren Apoteket Profesjonene Pasientorganisasjonene 44

Offentlige institusjoners rolle 45

Visjon God kunnskap former helsetjenesten www.kunnskapssenteret.no 46