Den nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået Møte med kommunepolitikere på Søre Sunnmøre. Styreleder Kolbjørn Almlid 03.06.09
Utfordring Arbeidsledigheten og finanskrisa er småtteri sammenlignet med den utfordringen som ligger i den demografiske endringen Flere å forsørge færre som jobber. Stadig flere eldre vil trenge helsetjenester og omsorg
Forvaltningsgrenser og sektorene Et system for fordeling av makt Innrettet mot vårt demokratiske, offentlige samfunn Sørger for en trygg og velfungerende hverdag Blir utfordret av individenes rettigheter og velformulerte krav Hvordan innretter vi oss?
Utviklingstrekk I løpet av 20 år vil vi i Norge ha Dobbelt så mange eldre over 80 år Dobbelt så mange demente 250000 diabetikere 200000 med kols Stor økning overvektige
Flere timeverk i offentlig sektor 2005 110000 årsverk i pleie og omsorg 2030 165000 ---------------- ------------ 2060 230 000 ---------------- ----------- Dette betyr at 50% av ungdomskullene må velge helsesektoren som yrke. Ikke realistisk!
Sammenheng mellom reformer Vi må se tre reformer i sammenheng: Pensjonsreformen NAV reformen Samhandlingsreformen
Resultatutvikling Helse Midt-Norge 200 90 0-10,4-10 -200-180,8-400 -600-512 -554,3-498,2-572,4-569,4-800 -1000-648,6-662,4-719,2 Avvik resultatkrav fra HOD Regnskapmessig resultat -930,4 Prognose 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Sykehus doblet budsjett på 7 år 50 mrd 2002 102 mrd 2009
Helsesektoren skal modellere sitt eget målbilde og bygge veien fram til målet! Erkjennelse: Norske helsetilbud er et av de fremste elementene i den norske velferdspolitikken. Det betyr at helsetilbudene skal formes og besluttes på andre premisser enn de aktørene i helsesektoren selv rår over (men også på deres) Derfor må helsesektorens målbilde bearbeides slik at det passer inn i et større samfunnsbilde
Samfunnsmedisin Yrkesaktørene i helsesektoren er viktige samfunnsaktører i tillegg til yrkesutøvere. Det er viktig at denne siden kommer fram Det skal vise seg blant annet ved at man utøver ansvar for pasientens helhetlige behandling over nivågrenser og avdelinger. Vi hjelper ikke pasientene hvis vi feiler i vekslingen mellom yrkesgrupper og behandlingssteder
Helsetilbudene formes Nedenfra: Pasientenes krav og rettigheter Kommunehelsetjenesten,med sitt pleie- og omsorgsperspektiv Gjennom demokratiperspektivet Trygghetskravene Kostnadsbildet Riktig sted og riktig tid for behandling. Allokering
Helsetilbudene formes.. Ovenfra: Medisinsk utvikling, teknologi, metodikk FoU Undervisning Kompetanse/rekruttering Profesjonene Økonomi
Tyngdepunktsforskyvning Fra sykehusene til kommunene Flere pasienter skal behandles i kommunene eller i 1.5 nivå. Flere sykdomsarter skal behandles under sykehusnivå. Sykehusene og kommunehelsetjenesten skal gå inn i nye roller for å møte nye oppgaver. Samhandling over nivåene og endrede pasientstrømmer, pengestrømmer og lover og forskrifter vil gi en ny helsehverdag! Men sykehusene skal ikke svekkes!
Faglig skammel i kommunen Distriktsmedisinsk senter Distriktspsykiatrisk senter Forsterket sykehjem Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
2 300 psykologer 11 000 leger sykehus og privat praksis Spesialister på rett nivå? 470 psykologer 4 400 fastleger og kommuneleger
Kritisk masse Kommunene må bli mer robuste, med nødvendig kritisk masse for rekruttering, fagmiljøer, økonomisk grunnlag og ikke minst evnen til å forhandle med parter som inngår i det helhetlige pasientforløpet. De fleste kommuner blir for små og sårbare. Det må samarbeides med andre kommuner for å bli sterke nok.
Helsekommunen Ansvar for felles opplegg og metoder Forebyggende helsearbeid (mot systemer og personer) Jordmortjenesten Legevakt Pasientforløp Samhandling over nivågrensene Kronikere Mestring FoU på kommunenivå Diabetes Rus og psykiatri Rekruttering og oppgradering av kompetanse Dette er eksempler
Kommunene tar teten i helselaget Må ha 6000 fastleger innen 10 år (50 % økn.) Økn. Til kommunene. Underlagt styring Kortere lister ned mot 1000 pasienter. Mer tid til offentlig helsestell Kommunene får 20 % av ISF. Det vil lønne seg å behandle pasientene før de ev. må på sykehusene Legevakt skal kjøres med fastlegene gode leger Økt legedekning på sykeheimene Skal være en kommune(over)lege STERKERE STYRING AV HELSESTELLET!
Mer i kommunene Mer forskning i kommunehelsetjenesten. Omfattende styrkning av fagligheten. I dag: 20-30 % feilbehandling = 2000 dødsfall Mer tverrfaglige team (rus, diabetes, kols, psyk. Helse, rehab/hab, demens, lindrende behandling osv) Lærings- og mestringssentra over til 1. linjen Lokalmedisinske sentra skal være en del av kommunehelsetjenesten. Sengeposter observasjonssenger Styrking av rus og psykiatri
Utdanning av personell Utdanningsinstitusjonene må pålegges utdanne personell som passer inn i den nye reformen Flere allmennpraktikere Mer vekt på samfunnsmedisin Mer vekt på veiledning og undervisning av pasienter Mer oppfølging. Hvordan skal det foregå? Utdanning rettet mot de nye mengdesykdommer Utdanning for kommunehelsetjenesten
Ferdigbehandlede pasienter Skal kunne skrives ut til relevant tilbud i 1. linjen med en gang de er ferdigbehandlet. Krever kommunikasjon og tiltak Kommunene må betale utgiftene for de pasienter de ikke tar hjem Kontroller av pasienter på lavest forsvarlige nivå Mer poliklinikk i 1. linjen. Ambulerende spesialister
Pasientinteressene Først og fremst kvalitet i tjenesten Nærhet regnes i tid, men også i avstand hvis det ikke svekker kvaliteten. Bedre kommunikasjon med tjenesteyterne Trygghet i pasientforløpet. Må bli behandlet ferdig innenfor AMEN (det) ALLER MEST EFFEKTIVE NIVÅ. En ny prioriteringsdebatt
IKT Pasientene skal ha en elektronisk journal som er ajour samtidig med at pasienten forlater behandlende lege Pasienten skal selv eie journalen Skal være et landsdekkende helsenett som gjør at journalen kan nås hvor som helst og raskt. (journalen følger pasienten)
Nye roller og ny erkjennelse Legene mer spesialiserte samtidig må de bidra med råd og veiledning på 1. linjenivå utover det som skjer gjennom pasienten. Ny krevende rolle! Fastlegen henvisning til 1. linje og 2. linje + aktør i profesjonelle nettverk. Ny rolle Kommunen må kreve det samme av seg selv som av andre. De har eierandeler i pasientforløpet. Ny rolle. Felles syn på kostnadsbildet om hva som lønner seg og ikke. Ny erkjennelse. Forebygging, tidlig intervensjon, undervisning og mestring prioriteres. Ny erkjennelse. Optimal åpenhet og kommunikasjon i hele pasientforløpet. Ny erkjennelse.
Det mentale planet Reformen må skape tillit blant pasientene at kommunene vil makte jobben og at dette er framgang for pasientene. Sykehusene må sette strengere kvalitetskrav til seg selv derfor kan de ikke svekkes, men endres Må ha en ubrutt styringsstreng fra sentralt departementshold, gjennom 2. linja ril 1. linja. Må skape en oversiktelig, logistisk og logisk oppbygging som er lett for pasientene å orientere seg i Pasientene settes framfor profesjonene og systemene.
Pleie og omsorg Fastlege Rehabilitering Distriktsmedisin Spesialiserte tjenester Ambulante team Spesialisthelsetjeneste Sykehus
Samhandling Har vi vilje og evne til å samordne og samhandle? Hvordan motiverer vi til samhandling? Klarer vi å frigjøre egne ressurser for å gjøre andre god?
Greier vi dette?