Kommunereform 5K og 3K i Indre Østfold Marker Eidsberg Askim Spydeberg Hobøl Askim Spydeberg Hobøl Informasjonsmøte 11. januar 2016
Definerte tettsteder i Indre Østfold Antall innbyggere i 3K: 27 000 Antall innbyggere i 5K: 42 000
Intensjonsavtalene
Om intensjonsavtalene Intensjonsavtalen for 3K er utarbeidet av de tre kommunene Askim, Hobøl og Spydeberg Intensjonsavtalen for 5K er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg Fra hver kommune har ordfører, varaordfører, opposisjonspolitiker og rådmann deltatt i utredningsarbeidet, som har pågått fra august 2015 til januar 2016 Utredningsutvalgene har arbeidet med et perspektiv om at en ny kommune i Indre Østfold vil kunne være etablert fra 01.01.20 Intensjonsavtalene ble ferdigstilt 6. januar 2016 Intensjonsavtalene legges likelydende frem for sine kommunestyrer til retningsvalg. Dersom kommunestyrene velger å gå videre med en av avtalene, vil det åpnes for videre forhandlinger.
Intensjonsavtalene har flere formål Gi kommunestyrene i kommunene grunnlag til å ta en beslutning om retningsvalg (27. januar 2016) og endelig vedtak om man skal gå med i en ny kommune (16. juni 2016) Gi grunnlag for politikere/ansatte/innbyggerne/ næringsliv til å ta stilling til spørsmål om sammenslåing Gi grunnlag for å søke Kongen/Stortinget om sammenslåing
Formål og målsettinger
Målsetting 5K Målsettingen er å etablere en slagkraftig kommune der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger og næringsliv. 3K Er en effektiv og utviklingsorientert kommune som utnytter sine vekstmuligheter og sin sentrale beliggenhet. Kommunen har attraktive og gode lokalsamfunn med fremtidsrettede tjenester til det beste for innbyggere og næringsliv.
Generelt om målsettinger Ambisiøse målsettinger for begge alternativene Større fagmiljøer bidrar til kvalitetsheving profesjonalitet utvikling i kommunens oppgaveløsing En klar fordel med kommunesammenslåing knytter seg til nærings- og samfunnsutvikling: tilrettelegging for helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi planmessig styring av handels- og næringsområder
Eksempler på målsettinger Kommunen som Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Lokaldemokrati Arbeidsgiver Gi alle innbyggere like gode eller bedre tilbud og tjenester i den nye kommunen, sammenliknet med hva de mottar i dag. Ha kompetente fagmiljøer som i sterkere grad kan utøve et faglig skjønn og som utnytter de muligheter og handlingsrom som ligger i lovverket Skape flere arbeidsplasser ved å være en næringsvennlig og attraktiv kommune for lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv Sørge for et godt kollektivtilbud i kommunen Ivareta lokaldemokratiet ved en politisk struktur som sikrer innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling på eget tettsted Utvikle en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk som setter gode ledere og medarbeidere i sentrum, og ser de menneskelige ressursene som grunnlaget for utvikling av gode tjenester for innbyggerne, besøkende og næringsdrivende.
Lokaldemokrati Den demokratiske modellen i disse avtalene legges frem som foreløpig forslag fra utredningsutvalgene. Modellen videreutvikles og konkretiseres nærmere gjennom et grundigere arbeid våren 2016.
Nærdemokratisk ordning 3K og 5K skal ha ordninger for å understøtte det lokale engasjement og tettstedsutvikling: Det skal etableres et hovedutvalg for utvikling av tettsteder/lokalsamfunn i kommunen. I modellen er dette kalt hovedutvalg for Kultur og Stedsutvikling Det skal i tillegg rigges en struktur, f.eks. et eget råd for tettstedsutvikling, som sikrer innflytelse fra tettstedene Det skal opprettholdes og skapes vellykkede lokale samarbeidsformer mellom det offentlige og næringslivet
3K
5K
Tjenestetilbudet
Kvalitet på tjenester 3K og 5K skal ha høy kvalitet på tjenestene. De skal møte forventninger og kvalitetsnormer som er i tråd med lov og forskrift. Dette skal blant annet gjøres ved å samle kompetanse i større fagmiljøer. Slik kan man utvikle og opprettholde en høyere kvalitet på tjenestene enn hva mindre kommuner kan klare. Større fagmiljøer gir fordeler på flere plan: Skape større kollegialt fellesskap Gi grunnlag for flere hele stillinger Tilby tjenester med bredere og mer spisset kompetanse Tilby et mer tilpasset tjenestetilbud Drive mer aktivt og helhetlig utviklingsarbeid Være en mer attraktiv arbeidsgiver for nye arbeidstakere og ny kompetanse
Lokalisering av tjenester I en ny kommune vil vi opprettholde barnehager, skoler og helsetjenester på de steder hvor dette er lokalisert i dag. Det legges vekt på å samle fagmiljøer som ikke stedbundet. Som den offentlige førstelinje skal servicetorgene lokaliseres ved følgende tettsteder i kommunen: 3K Tomter Spydeberg Askim 5K Tomter Spydeberg Askim Mysen Ørje I tilknytning til hvert servicetorg skal det være NAV-mottak.
Kulturtilbud skal finnes der det er i dag Ordfører og rådmann med nødvendige stabsfunksjoner plasseres i Askim Interkommunalt samarbeid Så langt som råd er skal interkommunale selskaper og samarbeid organiseres som virksomheter innenfor 3K og 5K, underlagt direkte folkevalgt styring. Øvrige kommuner som er med som eiere i disse selskapene/samarbeidene, og som ikke vil inngå i 3K eller 5K, tilbys å kunne kjøpe disse tjenestene.
Fordeling av ikke stedbundne tjenester Fordeling av ikke stedbundne tjenester gjøres etter følgende prinsipper: Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i kommunen Sørge for optimal utnyttelse av eksisterende bygg Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering Ta hensyn til tjenesteutførelse
Gruppering av tjenester 1. Rådmann og ordfører med støttetjenester 2. Strategi og utvikling 3. IKT 4. Skatt/regnskap/lønn 5. Plan/bygg/areal 6. Eiendom og teknikk 7. Landbruk 8. Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet 9. Oppvekst 10. Familie, helse og omsorg 11. NAV Særinteresser i den enkelte kommune gjør at det kan være enklere å bli enige om fordelingen i 3K enn i 5K.
Regional utvikling
Regional aktør/betydelig aktør Utnytte regionens vekstmuligheter til det fulle Helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi Planmessig styring av handels- og næringsområder og samferdsel Mangfold av innovative og spennende tettsteder med komplementære særpreg, som har en felles røst Et samlet ansikt utad og bygge opp et godt omdømme Arbeide for å fremstå som en serviceregion. Med en felles strategi vil det bli lettere å oppnå en servicedekning innenfor ulike tjenester og tilbud som i dag ikke finnes i regionen
Næringsliv Være en profesjonell aktør overfor næringslivet, med et formål om å skape nye arbeidsplasser I tillegg til å tiltrekke seg investorer og nye bedrifter, skal kommunen være god på å følge opp og legge til rette for eksisterende næringsliv Ha en egen nærings- og utviklingsavdeling med bredde og spisskompetanse Markedsføre og selge kommunen som etableringskommune Hevder seg godt på attraktivitetsbarometeret Stimulere til vekst i antall private og statlige arbeidsplasser, flere besøkende og økt bosetting i regionen Potensialet innen landbruk og reiseliv skal utvikles Det skal etableres et lokalt næringsfond
Samferdsel og infrastruktur 3K og 5K skal utarbeide en samordnet areal- og transportplan for regionen, med klare satsingsområder innen infrastruktur, samferdsel og kollektivtrafikk. Det er helt nødvendig at regionen står samlet som premissleverandør for sentrale beslutningstakere. En stor kommune vil ha en større tyngde i å argumentere for å få fylkeskommunal eller nasjonal prioritet. I 3K og 5K sees flere muligheter: Oppgradering av veier Utvikling av jernbanen Opparbeide gang- og sykkelveinett Sørge for internt kollektivtilbud Bredbåndsdekning til hele kommunen
Kommuneøkonomi
Økonomisk støtte Reformstøtte Inndelingstilskudd 3K 55 millioner kr 407 millioner kr 5K 80 millioner kr 950 millioner kr
3K inndelingstilskudd: 407 millioner Av dette det tas ut minst 80 % (325 mill) ut i ren gevinst til øremerkede prosjekter Ca xx mill pr år i 15 år Kr 358 000 000,- Kr 49 000 000,- År 1 År 15 År 20
5K inndelingstilskudd: 955 millioner Av dette det tas ut minst 80 % (760 mill) ut i ren gevinst til øremerkede prosjekter Ca 56 mill pr år i 15 år Kr 842 400 000,- Kr 112 320 000,- År 1 År 15 År 20
Driftsøkonomisk effekt Anslag på innsparing: 5K: 27 millioner kroner fra 01.01.2020 3K: 16 millioner kroner fra 01.01.2020 Politikk Rådmann/kommunalsjef Personal/HR Økonomi/regnskap/lønn Arkiv, formannskapssekretariat, service Plan/byggesak/geodata
NEDRE EIKER NANNESTAD TVEDESTRAND LARVIK LUNNER STOKKE GISKE GJERDRUM VESTBY ASKVOLL HOLMESTRAND KLEPP OVERHALLA NORD-ODAL MIDTRE GAULDAL VESTNES STOR-ELVDAL KRISTIANSUND (ny) HARAM BREMANGER KRAGERØ VÅLER RENNESØY HITRA VENNESLA LØDINGEN RAUMA HORNINDAL VINDAFJORD BALLANGEN BALSFJORD MÅLSELV HARSTAD TYSNES NARVIK FLAKSTAD SNÅSA RINDAL ALTA DYRØY RENNEBU GRATANGEN KARLSØY TRÆNA TYSFJORD VAKSDAL BÅTSFJORD ÅMLI HEMNES BALESTRAND TOKKE LEBESBY TYDAL SIRDAL 160 000 140 000 Utgiftskorrigerte frie inntekter - alle norske kommuner (2014 tall) 120 000 100 000 80 000 Marker Spydeberg Askim 60 000 Eidsberg Hobøl 40 000 20 000 -
Inntektspotensial 5K: Skatt på verker og bruk vil gi ca. 70 millioner kroner i årlige inntekter. Inntekter fra kraftverkene i Askim representer en betydelig del av denne inntekten. 3K: Skatt på verker og bruk vil gi ca. 60 millioner kroner i årlige inntekter. Inntekter fra kraftverkene i Askim representer en betydelig del av denne inntekten. 5K/3K: Ikke behov for eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og øvrige næringseiendommer.
Vi har et inntektssystem for kommunen i Norge der staten «beskytter» og «belønner» de minste kommunene. Jo mindre du er jo bedre kommune-økonomi har du. Et sentralt spørsmål er om du er liten fordi du ikke har noe valg eller fordi at du ønsker det? Det har nå kommet et forslag om endring av regler som vil snu på dette.
Satsningsområder
Satsningsområder Satsningsområdene innenfor 3K og 5K vil kunne defineres innenfor to «spor»: Innenfor ordinær driftsramme Hva kan 3K eller 5K få til/prioritere innenfor ordinær driftsramme? ses opp mot målformuleringene i intensjonsavtalene Utenfor ordinær driftsramme Hva vil vi bruke inndelingstilskuddet til?
Forslag til bruk av inndelingstilskuddet 1 Næringsfond Årlig tilføre 10-20% av inntekter fra eiendomsskatt (verker og bruk), samt eventuelle bidrag/innskudd fra lokale banker 2 Digital satsing IKT Digitale verktøy til alle elever f.o.m. 5. trinn Aktiv bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet fra barnehagealder Velferdsteknologi for helse og omsorgssektoren Selvbetjeningsløsninger og god nettdekning til alle innbyggere 3 Kommunale bygg/anlegg Reiselivs- og innovasjonssenter, Ørje Idrettshall, Knapstad Skole og signalbygg m/bibliotek, Spydeberg Skøytehall og fotballhall fordelt mellom Askim og Mysen Styrke eksisterende kulturanlegg, øvingslokaler, mm 4 Det grønne skiftet Fond til bruk for omlegging til distribuert energiproduksjon og gode klimaløsninger i samarbeid med Enova, m.fl 5 Kommunale veier Investere i kommunale veier for å styrke driftsgrunnlag i grendene (landbruk, spredt)
Drift - tjenesteprioriteringer Barn og unge Helhetlige bo- og omsorgstilbud, rehabilitering og demensomsorg Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Omdømmearbeid og profilerings-/markedsføringsaktiviteter Samferdsel, infrastruktur og kommunikasjon Næringsutvikling Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet Kompetanseutvikling av egne ansatte
Prosess
Retningsvalg og eventuelt videre forhandlinger Samtidige formannskapsmøter 18. januar 2016 Etterfølges av dialog mellom ordførerne Samtidige kommunestyremøter 27. januar 2016 Forutsatt at kommunene går i samme retning, vil intensjonsavtalene åpnes for videre forhandlinger. Det er forberedt en forhandlingsprosess med månedlige møteplasser mellom kommunene i løpet av våren. Referansegruppene vil møtes til samtaler som høsten 2015. De tillitsvalgte vil trekkes sterkere med i arbeidet i denne fasen.
Frem mot beslutning De ferdigforhandlede intensjonsavtalene skal være ferdig i midten av mai 2016 Samtidige kommunestyremøter avholdes 16. juni 2016 for beslutning om eventuell sammenslåing De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via Fylkesmannen innen 30. juni 2016 Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyre-vedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket (utgangen av september)