Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv kapasitet Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015
Fokus på pedagogisk praksis Å skape endring i utdanningsinstitusjoner er enkelt. Mange regjeringer har gjort det ved å endre finansiering eller styringsstrukturer uten at det har gitt nevneverdige positive resultater for elever (Levin og Fullan 2008). Men endring (change) er ikke det samme som forbedring (improve), det interessante er strategier som skaper varig forbedring i forhold til alle elever og deres mulighet for læring og utvikling(levin og Fullan 2008). Den internasjonale forskningen viser at skolen og lærerens pedagogiske praksis må utfordres dersom alle elever skal få realisert sitt potensial for læring og utvikling (Mitchel 2013, Helmke 2012, Hattie 2013).
Forbedringsarbeid pedagogisk praksis Fullan (1991) viser til at forbedringsarbeid i skolen handler om the process of putting into practice an idea, a program or a set of activities and structures, new people attempting or expected to change (1991:65). Murphy, Redding & Twyman (2014) understreker at innovasjoner i skolen ikke bare handler om å iverksette noe nytt, men også om bedre måter å arbeide med eksisterende prosesser som undervisning, pedagogiske aktiviteter og læringsmiljøet i skolen. Hopkins (2001:13) viser til at det handler om: an approach to educational change that aims to enhance student outcomes as well as strengthening the school s capacity for managing change. It is concerned with raising student achievement through focusing on the teaching-learning process and conditions that support it.
Tilnærminger til forbedringsarbeid 60-70-80-90 tallet kjennetegnes av to retninger: School effectiveness: Forskning som er opptatt av HVA som er betydningsfullt eller bidrar til utvikling Og HVORFOR dette bidrar til utvikling Kvantitativt orientert i ulike forskningsmiljøer Kritikk: ensidig opptatt av forskning for påvirkning av praksis School improvement: Opptatt av HVORDAN utviklingen skjer i praksis Kvalitativt orientert i praksisfeltet Kritikk: ensidig opptatt av praksiserfaringer som utgangspunkt for utvikling. Alt er bra I dag benevnes det som Effective School Improvement
Å bygge kapasitet i forbedringsarbeid Målformulering Evaluering Analyse av Opplæring Forpliktelse etablert praksis og integritet på alle nivå Tiltak -------------------- Veiledning -------------- ------ Læringsutbytte Utvikling av Lokal plan for Tilpasning til skolen kultur/ profesjonell kapital/kapasitet implementering lokal kontekst Forankring og legitimitet hos skoleeier og skoleledelse
Skolens profesjonelle kapital En av nøkkelkriteriene for suksess i arbeidet med å forbedre pedagogisk praksis, handler om å realisere og utvikle skolens samlede profesjonelle kapital (Hargreaves og Fullan 2012). Humankapital handler om å inneha og å utvikle nødvendige individuelle kompetanser og ferdigheter Sosial kapital eksisterer i relasjonen mellom mennesker og henspiller på hvordan kvantiteten og kvaliteten av interaksjoner og sosiale relasjoner mellom mennesker. Samarbeid og handling. Beslutningskapital handler om å foreta kloke avgjørelser under omstendigheter der det ikke finnes noen faste regler eller ugjendrivelige bevis som kan hjelpe. «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»
Profesjonell kapital fordrer utvikling av skolens kultur En skolekulturs innhold er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Formsiden består av de karakteristiske kommunikasjonsmønstre, relasjonsmønstre og samværsformer mellom medlemmene i en kultur. Endringer i lærernes verdier og holdninger (innhold) er ofte betinget av parallelle endringer i relasjonene(form). Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer.
1. Fragmentert individualisme Isolasjon og privatiserte lærere Beskyttelse mot innblanding utenfra Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt (individ/system)
2. Balkanisering Identitet knyttet til en gruppe Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper
3. Bevegelig mosaikk Fleksibelt og dynamisk samarbeid Tilhørighet i ulike grupper, utfordrende samarbeid
4. Påtvunget kollegialitet Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker
5. Samarbeidskultur Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet Nært samarbeid med løpende utvikling Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats
Samarbeid og kollegialitet Samarbeid styrker besluttsomheten Samarbeid gir bedre undervisning og bedre læring Samarbeid gjør at lærere kan dele belastningen Samarbeid fremmer profesjonskunnskap i kollegiet Samarbeid gjør at lærere kan samhandle bedre og mer selvsikkert med andre Samarbeid gir økt evne til refleksjon Samarbeid øker lærernes mulighet til å lærere Samarbeid bidrar til kontinuerlig utvikling
LP-DK skole 2008-2010-2012 Skolens kultur Trivsel 500 517 525 Samarbeid Relasjoner 500 500 519 521 555 573 T3 T2 T1 Sum skolens kultur 500 531 541 480 490 500 510 520 530 540 550 560 570 580
Oppsummering Lærerne gir uttrykk for at egen trivsel, faglig og relasjonell kompetanse samt entusiasme og engasjementet har økt. Dette kan i noen grad ses på som individuelle ferdigheter/ humankapital. En meget sterk positiv utvikling i forhold et forpliktende samarbeid om de fleste forhold vedrørende undervisning og elevers læring. Det kan bety at skolene i større grad har en kultur og nettverk for kommunikasjon, læring, tillit og samarbeid/sosial kapital blant de ansatte. Kvaliteten på interaksjonen og de sosiale relasjonene har åpnet for utvikling av eget og kollegaers potensial til å kunne ta effektive beslutninger basert på egen kompetanse, kollektive erfaringer og kloke valg.
En multisystem strategi for forbedringsarbeidet Ontario er Canadas største provins med over 13 millioner innbyggere, omtrent 2 millioner elever og 120 000 ansatte på 5000 skoler. Et lite antall ambisiøse, oppnåelige og velbegrunnede mål, offentlig uttalt En positiv holdning til å forbedre alle skoler og suksess for alle elever Vekt på kapasitetsbygging, sterkt lederskap på alle nivå Kontinuerlig læring gjennom innovasjon og effektiv bruk av forskning og data Fokus på nøkkelstrategier samtidig som andre interesser og problemstillinger administreres Effektiv bruk av ressurser Vekt på implementeringsstrategier for å støtte endringsprosessen. Anne-Karin Sunnevåg
Vi utdanner både hjerne og hjerte (Dr. Avis Glaze) It s all about action» Det handler om å komme vekk fra planstadiet og "snakkestadiet" og systematisk arbeide etter felles forskningsbaserte prinsipper. Som utgangspunkt valgte Ontario ut tre hovedområder for satsingen sin: Literacy (lesing og skriving) Numeracy (regning) High school graduation (gjennomstrømming i videregående) ----------------------------------------------------------------------------------- Well beeing (sosial kompetanse) Technology Critical thinking (ifht. egen læring) Equity (likeverd) som grunnleggende prinsipp Non-judgmentalism. Det er lov å feile mulighet for læring Anne-Karin Sunnevåg
Strategier i arbeidet med å forbedre pedagogisk praksis: Skoleomfattende prosjekter, på egen arbeidsplass, i arbeidstiden, i fellesskap Systematisk arbeid over tid, fast dag, tid, sted Ledelsens betydning gjennom prioritering og aktiv støtte Opplæring og kontinuerlig kompetanseheving Ny kunnskap og/eller aktivering av kunnskap Bruk av samarbeidsgrupper for pedagogiske drøftinger og refleksjon omkring utfordringer knyttet til egen praksis Veiledning og observasjon Eksternt og kollegabasert Bruk av kartleggingsresultater som utgangspunkt for arbeidet
«Open doors Open minds» Det moralske imperativ Det er handling som skaper holdninger og ikke holdninger som skaper handlinger (Elmore, 2012). «Educational change depends on what teachers do and think it`s as simple and as complex as that (Fullan 2001:115). Anne-Karin Sunnevåg