Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Like dokumenter
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Berlevåg skole

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

2016/ Sør-Varanger kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Tilstandsrapport for grunnskolen

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen

Evenes kommune Tilstandsrapport

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Verdal kommune Sakspapir

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran

Tilstandsrapport Grunnskole

Tilstandsrapport for grunnskole

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune (foreløpig versjon til drøfting)

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

Tilstandsrapport for grunnskolen i Nesset skoleåret

Transkript:

Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Innhold For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

1. Sammendrag Resultatene som presenteres i Tilstandsrapporten er sammenliknet med kommunegruppe 11, Troms fylke og Nasjonalt. Kommunegruppe 11 består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Elever og undervisningspersonale Den negative elevtallsutviklinga over flere år stoppet opp for skoleåret 2012/2013. Vi fikk åtte flere elever i Balsfjordskolen. Det er gledelig lesning. Samtidig økte lærerårsverk med 5,7. Hovedårsaken til økning i lærerårsverk kan forklares med en sterk økning i 1:1- elever samt en del flere minoritetsspråklige elever. I tillegg ligger en del av økninga i at fjorårets nye valgfag ble videreført til 9. klasse. Læringsmiljø For skoleåret 2012/2013 foreligger det ingen resultater under bolken Læringsmiljø. Årsaken til dette er at den obligatoriske Elevundersøkelsen nasjonalt flyttes fra vårhalvåret til høsthalvåret. Dette for å gi skolene en bedre mulighet til å følge opp resultatene fra det som svares i undersøkelsen. Undersøkelsen skal nå gjennomføres i perioden 1. oktober til 13. desember. For de skolene som likevel ønsket å gjennomføre undersøkelsen på vårhalvåret 2013, var det fremdeles mulighet for dette, men resultatene vises ikke i Tilstandsrapporten. I Balsfjord kommune gjennomførte nesten alle skolene Elevundersøkelsen selv om denne ikke var obligatorisk. Rapportering på denne finnes i Kvalitetssystemet. Resultater Nasjonale prøver Lesing 5. trinn: Årets resultater i lesing er svært gode. Foregående år viste også forbedrede resultater enn tidligere. Dette kan være en direkte konsekvens av tiltak som er satt inn tidligere. Lesing 8. trinn: Resultatene viser kanskje en smule forbedring fra foregående år i og med at vi har svært få elever på mestringsnivå 1. Dessverre har vi også få elever på mestringsnivå 5. Statistikken kan leses på flere måter, men sett under ett ligger vel våre elever noenlunde likt med referansegruppene. Vi tror at tiltakene som er satt inn vil gi resultater også på ungdomstrinnet etter hvert. Regning 5. trinn: En svak forbedring fra foregående skoleår, men ikke et resultat vi kan slå oss til ro med. Per i dag har vi ingen felles kommunale tiltak. Hver enkelt skole følger opp. Skolene har bedt om og vil få ekstern veiledning/ oppfølging i regning fra og med høst 2014. Dette i forbindelse med ungdomstrinnsatsinga. Regning 8. trinn: Vi har for mange elever som havner på de to laveste mestringsnivåene. Dette er ikke godt nok. Vi har ikke en felles kommunal tiltaksplan for regning, men hver enkelt skole har skissert tiltak. Det vil bli iverksatt ekstern veiledning og oppfølging i regning for alle lærerne på skoler med ungdomstrinn i Balsfjord kommune fra universitets/ høgskolesektoren fra og med høsten 2014 til og med 2017. Engelsk 5. trinn: Halvparten av våre elever ligger midt i laget i engelsk. Vi har dessverre for mange på mestringsgrad 1. Vi kan ikke være fornøyd med resultatet. Veileda lesing i engelsk er allerede iverksatt som tiltak ved enkelte skoler. Det satses på at alle skolene skal gjennomføre veileda lesing i engelsk i løpet av kommende skoleår. Engelsk 8. trinn: Sammenliknet med referansegruppene kan vi være delvis fornøyde med resultatet. Blant annet at en like stor andel av Balsfjordelevene skårer på det høyeste mestringsnivået som øvrige elever. Resultatet er likevel ikke godt nok. Felles kommunale tiltak ikke iverksatt i engelsk på ungdomstrinnet. Den enkelte skole setter inn tiltak. Veileda lesing i engelsk som iverksettes på barnetrinnet vil forhåpentligvis også gi effekt på ungdomstrinnet etter hvert. Analyse/Evaluering: Skolenettverket i Balsfjord har over år registrert at det kan være store forskjeller i resultatene fra skole til skole og fra klasse til klasse. Det ble det derfor våren 2013 foretatt en felles resultatvurdering og analyse av faktorer som over tid kan gi positive eller negative resultater i forhold til måloppnåelse. Noen av faktorene som ble evaluert: Gruppestørrelse, stor/liten andel av speialundervisning i gruppa, Side 4 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

lærerstabilitet, lærers undervisningskompetanse. Vi klarte ikke å gjøre entydige funn, men lærers kompetanse og stabilitet var nok den enkeltfaktoren som så ut til å ha størst innvirkning på samla resultat i enkeltklasser. Funn rundt disse faktorene skal tas med i den enkelte skoles planlegging av undervisningssituasjonen for elevene. Eksamensresultater/ standpunktresultater: Når det gjelder årets skriftlige eksamensresultater sett under ett kan vi ikke være fornøyde. Eksamensresultatene i norsk skriftlig ligger betydelig lavere enn for dem vi sammenligner oss med. Matematikk: Svakt resultat, betydelig under dem vi sammenlikner oss med. Engelsk: Stort sprik i resultatene. Svært bra for den ene gruppa/ skolen, mens det for den andre gruppa/ skolen ble et svakt resultat. Resultatene drøftes med den enkelte skole. Ulike tiltak gjennomføres. Muntlig eksamen: Sett under ett ligger resultatene for muntlig eksamen jevnt over på et bedre nivå enn for skriftlig eksamen. Vi kan likevel ikke si oss fornøyde dette og jobber for å bedre undervisningstilbudet til elevene. Standpunktkarakterer: Balsfjordskolen har som lokalt mål at elevenes standpunktkarakter i fagene skal gi et godt og riktig bilde av elevens kompetanse. Det skal være rimelig bra sammenheng mellom elevenes standpunktkarakterer og eventuelle eksamensresultater. Noen skoler kan jevnt over se ut til å gi en del høyere standpunktkarakterer enn det elevene oppnår ved eventuell eksamen. Dette må vi se nærmere på. Når det gjelder grunnskolepoeng er det en svak nedgang fra i fjor til i år. Dette er nok resultater som kan variere fra år til år, men er likevel en uønsket utvikling. For å bedre resultatene i Balsfjordskolen må vi tenke langsiktig og helhetlig. Skolesektoren har snart på plass en helhetlig strategi som både går på planverk, rapporteringer og kompetanseheving. Gjennom et slikt langsiktig arbeid håper vi på forbedrede resultater. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vi ser at det har vært en jevn økning av Balsfjordelevene (16 år) som har gått videre til vgo de siste årene. For høsten 2012 hadde vi en overgang på 100%, noe vi må si oss veldig fornøyd med. Vårt lokale mål om at Balsfjord kommune skal ligge på minimum landsgjennomsnittet når det gjelder overgang av elever fra grunnskole til videregående opplæring må sies å være oppfylt. Her ligger vi godt over landsgjennomsnittet. Side 5 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Talet på elevar 706 677 657 647 655» Årsverk for undervisningspersonale 76,4 82,9 82,5 77,7 83,4 Balsfjord kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Vurdering Tabellen viser at i motsetning til foregående år, så har den negative elevtallsutviklingen for skoleåret 2012-13 stoppet opp og vi ser en liten elevtallsøkning. Da den nye ressursmodellen ble innført fra og med skoleåret 2011/2012, så vi at antall lærerårsverk fikk en betydelig nedgang. Da det for skoleåret 2012/ 2013 måtte settes inn ekstra ressurser grunnet sterk økning i 1:1- elever, økte antall lærerårsverk tilsvarende. Også skoleåret 2012/2013 ble det en liten økning i timetallet grunnet nye valgfag på ungdomstrinnet. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Tidlig innsats og mer tilpasset undervisning for å unngå spesialundervisning. Side 7 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Diagrammet viser at vi har høy lærertetthet sammenliknet med referansegruppene. Hovedgrunnen til høy lærertetthet er at vi over år har hatt ei utvikling med økende antall elever med spesialundervisning. Skoleåret 2012/2013 fikk vi ei økning på åtte 1:1- elever (elever som må ha egen lærer/ assist hver time/ friminutt på skolen, og i enkelte tilfeller assistent på skolebussen). Det kom også fire flere minoritetsspråklige elever som har rettigheter i forhold til Opplæringsloven om ekstra undervisning. Høy andel spesialundervisning betyr mindre muligheter for å gi et styrkingstilbud for øvrig i skolen. Det gjøres en aktiv jobb opp mot den enkelte skole og på den enkelte skole for å redusere spesialundervisninga. Det pågår også et samarbeid med PPT om muligheter for heller å sette inn flere tiltak innafor tilpasset opplæring enn å gi spesialundervisning. En annen grunn til høy lærertetthet er at kommunen har flere forholdsvis små skoler. Gruppene blir da ofte små. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring Side 8 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

faglig utfordring 2.2.1. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål For skoleåret 2011/ 2012 lå 7. trinn i Balsfjordskolen på samme nivå som Kommunegruppe11 og Nasjonalt. Vi lå bedre an enn Troms fylke. Samme skoleår for 10. trinn: Resultatene viser at elevene oppgav mindre mobbing enn det resultatene for referansegruppene viste. Dette er likevel ikke godt nok. En elev som mobbes, er en for mye. Balsfjordskolen har nulltoleranse for mobbing. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering For skoleåret 2012/2013 foreligger det ingen resultater under bolken Læringsmiljø. Årsaken til dette er at den obligatoriske Elevundersøkelsen flyttes fra vårhalvåret til høsthalvåret. Dette for å gi skolene en bedre mulighet til å følge opp resultatene fra det som svares i undersøkelsen. Undersøkelsen skal nå gjennomføres i perioden 1. oktober til 13. desember. For de skolene som likevel ønsket å gjennomføre undersøkelsen på vårhalvåret 2013, var det fremdeles mulighet for dette, men resultatene vises ikke i Tilstandsrapporten. I Balsfjord kommune gjennomførte nesten alle skolene Elevundersøkelsen selv om denne ikke var obligatorisk. Rapportering på denne finnes i Kvalitetssystemet. Dette gjelder alle temaene under Læringsmiljø: Trivsel med lærerne, Mobbing på skolen, Faglig veiledning, Mestring og Faglig utfordring. I henhold til Balsfjord kommunes Kvalitessystem skal alle elevene gjennomføre Elevundersøkelsen fra 5. trinn til og med 10. trinn. Elevundersøkelsen består av Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. 2.2.2. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Skolene i Balsfjord deltar i alle nasjonale undersøkelser for å få et godt grunnlag for å vurdere innholdet i skolen samt få et grunnlag for å sammenlikne oss med referansegruppene (Kommunegruppe 11, Side 10 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Troms fylke, Nasjonalt). For skoleåret 2011/2012 viste resultatet for 7. trinn at Balsfjordskolen lå på høyde med og over resultatet for referansegruppene. For 10. trinn hadde Balsfjordskolen bedre resultater enn alle referansegruppene. Målsetting: Fortsatt god trivsel med lærerne. Resultatene må ligge på høyde med eller over referansegruppene. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Se kommentar under punkt 2.2.1. 2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål For skoleåret 2011/ 2012 viste resultatene på 7. trinn i Balsfjordskolen et svakere resultat enn ønskelig. Og tendensen har over år vært synkende. Dette har vi problemer med å forklare siden Balsfjordskolen nylig har deltatt i ei nasjonal satsing over 1,5 år som nettopp har hatt fokus på god faglig veiledning. For 10. trinn var resultatene bedre enn for referansegruppene. I Balsfjordskolen har det vært gode resultater på 10. trinn siden målingene begynte. Lokale mål: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Side 12 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Vurdering Se kommentar under punkt 2.2.1. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål For skoleåret 2011/ 2012 viste resultatene for 7. trinn et noe svakere resultat enn for referansegruppene. For 10. trinn var resultatene bedre enn for referansegruppene. Mestringsfølelse er en viktig forutsetning for at elevene skal ønske/ velge å gjøre sitt beste. Mestring gir selvtillit. Elever med faglig selvtillit deltar mer aktivt i læringen enn elever med lav faglig selvtillit. Lokale mål: Elevene i Balsfjordskolen skal oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Se kommentar under punkt 2.2.1. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål For skoleåret 2011/ 2012 viste resultatene på 7. trinn samme resultat som for referansegruppene. For 10. trinn viste resultatene at elevene i balsfjord har møtt høyere faglige utfordringer enn dem vi sammenlikner oss med. Lokale mål: Elevene i Balsfjordskolen skal møte faglige utfordringer tilpasset egne evner og forutsetninger. Side 15 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Se kommentar under punkt 2.2.1. 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Side 16 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 Våre elever skal jevnt over mestre lesing og skriving på et høyt nivå Side 17 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Årets resultat i nasjonale prøver for lesing på 5. trinn er svært gode. Vi har færre elever på mestringsnivå 1 enn referansegruppene har(kommunegruppe 11, Troms fylke og Nasjonalt). Halvparten av elevene ligger på mestringsnivå 2, mens hele 24,5% ligger på mestringsnivå 3. Det har vært en jevn god utvikling på lesing 5. trinn de siste årene. Dette kan være en konsekvens av den satsinga som allerede er iverksatt. Vi har utviklet en egen kommunal leseplan som følges fra 1.- 10. trinn. Alle skolene gjennomfører begrepsundervisning (BU) fra 1.- 4. trinn. Alle skolene praktiserer også veileda lesing og stasjonsundervisning. Det er stort fokus på lesing. Analyse/ evaluering: Skolenettverket i Balsfjord har over år registrert at det kan være store forskjeller i Side 18 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

resultatene fra skole til skole og fra klasse til klasse. I april 2013 ble det derfor foretatt en felles resultatvurdering og analyse av faktorer som over tid kan gi positive eller negative resultater i forhold til måloppnåelse. Noen av faktorene som ble evaluert: Gruppestørrelse, stor/liten andel av speialundervisning i gruppa, lærerstabilitet, lærers undervisningskompetanse. Funn rundt disse faktorene skal tas med i den enkelte skoles planlegging av undervisningssituasjonen for elevene. Analysen og evalueringa av resultatene etter nasjonale prøver gjelder lesing, regning og engelsk for de klassetrinn som gjennomfører prøvene. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på de to laveste mestringsnivåene Våre elever skal jevnt over mestre lesing og skriving på et høyt nivå Side 19 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering 8. trinn Skoleåret 2012/2013 hadde en gledelig utvikling. Kun 2,8% av elevene på mestringsnivå 1. Totalt 25% av elevene på de to laveste mestringsnivåene mot foregående år der 36% av elevene lå innafor de to laveste nivåene. Totalt skåret 26% av elevene våre innafor de to øverste mestringsgradene samlet. Vi tror at satsinga på lesing som gjøres på de lavere trinnene etter hvert skal slå positivt ut for ungdomstrinnet også. Se analyse/evaluering under Vurdering lesing 5. trinn. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 21 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 Våre elever skal jevnt over mestre regning på et høyt nivå Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Resultatene viser en svak forbedring fra foregående skoleår, men fremdeles er det for dårlig når over 40% av elevene våre presterer på laveste mestringsgrad. 10% på høyeste nivå. I forbindelse med at alle skolene i Balsfjord med ungdomstrinn fra og med høst 2014 får delta i GNISTsatsinga (ungdomstrinnsatsinga), har skolene prioritert å få ekstern veiledning og oppfølging innafor områdene regning og klasseledelse. Andre tiltak har vært diskutert, men foreløpig er ingen felles kommunale tiltak iverksatt. Den enkelte skole iverksetter tiltak. Se analyse/evaluering under Vurdering lesing 5. trinn. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 23 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på de to laveste mestringsnivåene Våre elever skal jevnt over mestre regning på et høyt nivå Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 24 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Nesten 37% av elevene våre havner på de to laveste mestringsnivåene. Det er omtrent det samme som foregående år. 45% av elevmassen er på nivå 3, og 19% på de to øverste mestringsnivåene. Dette kan vi ikke være fornøyde med. I forbindelse med at alle skolene i Balsfjord med ungdomstrinn fra og med høst 2014 får delta i GNISTsatsinga (ungdomstrinnsatsinga), har skolene prioritert å få ekstern veiledning og oppfølging innafor områdene regning og klasseledelse. Andre tiltak har vært diskutert, men foreløpig er ingen felles kommunale tiltak iverksatt. Den enkelte skole iverksetter tiltak. Se analyse/evaluering under Vurdering lesing 5. trinn. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 25 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på mestringsnivå 1 Våre elever skal jevnt over mestre engeldk på et høyt nivå Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Årets resultater i engelsk 5. trinn kan sies å være noe bedre enn fjorårets på det viset at vi har langt færre elever på mestringsnivå 1 i år; vel 35% mot fjorårets 44%. Noe over halvparten av våre elever ligger på mestringsnivå 2. Vi har dessverre færre elever som skårer på mestringsnivå 3 i år enn i fjor; 12,% mot fjorårets 16,4%. Resultatene er langt fra tilfredsstillende. Noen skoler har iverksatt veileda lesing i engelsk, og flere av de øvrige skolene vil gjøre det samme kommende skoleår. Se analyse/evaluering under Vurdering lesing 5. trinn. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Færrest mulig elever på de to laveste mestringsnivåene Side 27 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Våre elever skal jevnt over mestre engelsk på et høyt nivå Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Som for fjoråret viser også tallene for engelsk 8. trinn at nesten 40% av elevene våre skårer på de to laveste nivåene. Dette er imidlertid en svak forbedring siden det i år ikke er så mange elever på nivå 1. 22% av elevene ligger på de to høyeste nivåene. Dette er for svakt. Skolenettverket har diskutert tiltak. Foreløpig har vi kun kommet til enighet om tiltak i engelsk på barnetrinnet. Tiltak på barnetrinnet vil forhåpentligvis også gi bedre resultater også på ungdomstrinnet. Se analyse/evaluering under Vurdering lesing 5. trinn. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 29 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Lokale mål Elevenes standpunktkarakter i fagene skal gi et godt og riktig bilde av elevens kompetanse. Det skal være rimelig bra sammenheng mellom elevenes standpunktkarakterer og eventuelle eksamensresultater. Standpunktkarakterer og eksamensresultater skal minimum ligge på nasjonalt gjennomsnitt. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Vurdering Resultatvurderinger skriftlig eksamen: 2 grupper (2 skoler) trukket ut til norsk skriftlig eksamen: Svake resultat for begge gruppene/ skolene. 2 grupper (2 skoler) trukket ut til engelsk skriftlig eksamen: Svært bra resultat for den ene gruppa/ skolen - bedre enn sammenliknbare grupper. Svakt resultat for den andre gruppa/ skolen- svakere enn sammenliknbare grupper. 1 gruppe (1 skole) trukket ut til matematikk skriftlig eksamen. Svært svakt resultat. Side 30 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Årets skriftlige eksamensresultater, med unntak av 1 gruppe/ skole ligger langt under det som er målsettingen. Resultatene drøftes med den enkelte skole. Ulike tiltak gjennomføres. Resultatvurdering muntlig eksamen for fagene norsk, matematikk og engelsk: 3 grupper (2 skoler) trukket ut til norsk muntlig eksamen. To grupper har gjort det bra, 1 gruppe svakt resultat. 3 grupper (3 skoler) trukket ut til matematikk muntlig eksamen. To grupper/ skoler har prestert godt, på nasjonalt nivå. 1 gruppe/ skole har svært svakt resultat. 1 gruppe (1 skole) er trukket ut til engelsk muntlig eksamen. Noe svakere resultat enn sammenliknbare grupper. Sett under ett, viser eksamensresultatene for muntlig eksamen et jevnt over bedre nivå enn for skriftlig eksamen. Vi kan likevel ikke si oss fornøyde med årets eksamensresultat og jobber for å bedre tilbudet elevene får. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elevene i Balsfjord kommune skal minimum ligge på nasjonalt nivå slik at de har gode muligheter for å komme inn på ønskede utdanningsløp seinere. Side 31 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Grunnskolepoeng for årets 10. klassinger viser dessverre en nedgang fra i fjor. Vi ligger lavere enn sammenliknbare grupper. Dette betyr at vi er et stykke unna vår målsetting om minimum å ligge på nasjonalt nivå slik at elevene får gode muligheter for å komme inn på ønskede utdanningsløp seinere. Det er imidlertid ingen tiltak som kan settes inn som vil gi umiddelbar uttelling. Det må arbeides i forhold til en helhetlig strategi i skolen som både går på planverk, rapportering og kompetanseheving. Gjennom et slikt langsiktig arbeid håper vi å bedre resultatene på sikt. 2.3.9. Nasjonale prøver 5. trinn Sammenlikning Lokale mål Skolene i Balsfjord skal minimum ligge på nasjonalt gjennomsnitt. Side 32 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 33 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 34 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Vurdering I forhold til målsetting om minimum å ligge på nasjonalt gjennomsnitt: Lesing: På nasjonalt gjennomsnitt Engelsk: 0,2 under nasjonalt gjennomsnitt Regning: 0,3 under nasjonalt gjennomsnitt Tidligere felles kommunalt tiltak på barnetrinnet i lesing ser ut til å ha gitt resultater. Felles kommunalt tiltak i engelsk iverksettes skoleåret 2013/14. Foreløpig ingen felles kommunale tiltak. 2.3.10.Nasjonale prøver 8. trinn Sammenlikning Lokale mål Skolene i Balsfjord skal minimum ligge på nasjonalt gjennomsnitt. Side 35 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 36 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 37 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Vurdering I forhold til målsetting om minimum å ligge på nasjonalt gjennomsnitt: Lesing: 0,1 under nasjonalt gjennomsnitt Engelsk: 0,2 under nasjonalt gjennomsnitt Regning: 0,3 under nasjonalt gjennomsnitt De felles kommunale tiltakene som er iverksatt gjelder på barnetrinnet. For ungdomstrinnet har vi foreløpig ingen felles kommunale tiltak. Den enkelte skole vurderer selv behov og tiltak. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Diagrammene nedenfor viser kun Overgang fra grunnskole til videregående opplæring til og med perioden 2010. Det har imidlertid kommet tall i Skoleporten som går fram til perioden 2012. Disse diagrammene lar seg imidlertid ikke eksportere til Tilstandsrapporten. Nye tall for Balsfjord refereres derfor nedenfor. 2011: 98,7% 2012: 100% (For sammenlikning 2012: Kommunegruppe 11: 98,1%; Nasjonalt: 97,8%) Lokale mål: Alle elever i Balsfjord kommune skal ha god kunnskap om de utdanningsmulighetene som ligger i videregående skole og få den hjelp de trenger for å søke videregående opplæring. Balsfjord kommune skal ligge på minimum landsgjennomsnittet når det gjelder overgang av elever fra grunnskole til videregående opplæring. Balsfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Balsfjord kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Troms fylke 96,5 97,4 96,3 96,6 Nasjonalt Balsfjord kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Side 38 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

Balsfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) 97,2 95,5 90,9 96,5 Balsfjord kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser at det har vært en jevn økning av våre elever (16 år) som har gått videre til vgo de siste årene. For høsten 2012 hadde vi en overgang på 100%, noe som ikke kan bli bedre. Vårt lokale mål om at elevene skal ha god kunnskap om de utdanningsmulighetene som ligger i videregående skole og få den hjelp de trenger for å søke videregående opplæring må sies å være godt oppfylt. Det samme gjelder målet om at Balsfjord kommune skal ligge på minimum landsgjennomsnittet når det gjelder overgang av elever fra grunnskole til videregående opplæring. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet. Side 39 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunestyret vedtok september 2012 et internkontrollsystem for Balsfjordskolen (Kvalitetssystemet). Rektorene har rapportert våren/sommeren 2013 på status på egne skoler samt tiltak for oppfølging. Resultatene og en sammenfatning av disse skal presenteres kommunestyret hver høst, første gang september 2013. Hensikten med status og resultatoppfølging skal være å støtte skolene i deres arbeid for å øke elevenes trivsel og læringsutbytte. Det vil være mulig å sette inn felles kommunale tiltak ut fra felles tendenser man ser kommer fram, eller man kan sette inn tiltak overfor den enkelte skole der man ser behov for dette. Resultatene fra internkontrollen skal også brukes internt på den enkelte skole og opp mot elever og foreldre. Oppfølging av Balsfjord kommunes Kvalitetssystem: Rådmann/ kommunalsjef sørger for at resultatene fra alle skolene blir samlet og drøftet 1 gang per år i nettverksmøte. Rådmann/ kommunalsjef sørger for en årlig gjennomgang av dokumentet sammen med rektor og ser til at nødvendig oppfølging blir gjennomført. Skolene drøfter egne resultat så snart som mulig. Tas opp i skolenes egne utvalg. Resultater fra de felles vurderingsområdene presenteres hvert år i egen sak til kommunestyret. Mindre justeringer i kvalitetssystemet foretas ved behov. Fullstendig revidering hvert 4. år. Tilstandsrapporten er en del av internkontrollsystemet. Noen av områdene som Tilstandsrapporten tar for seg, rapporteres også i Kvalitetssystemet, om enn på en noe annerledes måte. Side 40 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013

4. Konklusjon Resultatene viser at det må foregå et målrettet og vedvarende arbeid på den enkelte skole i forhold til ulike faktorer i og rundt læringsmiljøet for elevene. Innafor enkelte områder ser vi at varig og systematisk arbeid gir gode resultater, mens dette mangler på andre områder. Det er kun i lesing/ skriving at Balsfjordskolen har et felles innsatsområde. Kommende skoleår vil det bli iverksatt tiltak også for faget engelsk på barnetrinnet. Når det gjelder regning har vi foreløpig ingen kommunal tiltaksplan. Hver enkelt skole må imidlertid iverksette lokale tiltak. Skolenettverket har våren 2013 gjennomført en grundig analyse/ vurdering av ulike faktorer som kan påvirke elevenes læring. Det er særdeles viktig at den enkelte rektor følger opp og legger til rette for et mest mulig optimalt læringsmiljø for den enkelte elev. Kommunalsjefen som administrativ skoleeier må drive et kontinuerlig utviklings- og oppfølgingsarbeid i forhold til skolene. Kommunestyret som skoleeier må fortsatt ha fokus på skolen, dens innhold, resultater og ressurser. En god dialog mellom den politiske og administrative ledelse samt ledelsen ved den enkelte skole er sentral i utviklingen av en stadig bedre skole. Side 41 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune - 9. september 2013