TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje og Tinn kommuner Vågslid, Mogen og Gvepsborg GNR. 99/4, 165/1 OG 106/73 OG 239, 126/238 OG 135/1, 4 OG 22 Figur 1. Gvepsborg. Foto tatt mot nord
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje og Tinn Gardsnavn: Arbuvollen, Vågslid. Mogen, Møsstrond og Gvepsborg. Gardsnummer: 99, 165, 106, 126 og 135 Bruksnummer: 4. 1. 73 og 239. 238. 1, 4 og 22 Tiltakshaver: Adresse: Turstiar Vidda Vinn Vinje kommune. Næringskontoret v/toril Nicolaysen. 3890 Vinje Navn på sak: Turstier Vidda Vinn Saksnummer: 09/2856 Registrering utført: 23, 24 og 29. juni Ved: Anne Herstad og Cathrine Brattekværne 2010 Rapport utført: 30.6. og 2.7.2010 Ved: Cathrine Brattekværne Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Boplass 137008 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 8 dagsverk (6 felt og 2 etterarbeid) - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 STRATEGI OG METODE... 6 UNDERSØKELSEN... 6 Automatisk fredete kulturminner... 11 KONKLUSJON... 29-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Vidda Vinn sitt prosjekt med å tilrettelegge 3 turstier på Vågslid og Mogen i Vinje kommune, og Gvepsborg i Tinn kommune, ble det i juni 2010 utført en arkeologisk registrering av de aktuelle områdene. Det var i planområdene ikke kjent automatisk freda kulturminner, men på Vågslid og Mogen er det kjent flere i nærheten. Turstiene skal utbedres slik at de blir mer tilgjengelige. Undersøkelsene ble utført ved hjelp av visuell overflateregistrering og prøvestikking. Det ble påvist 1 boplass fra steinalder på Arbuvollen, Vågslid, ID 137008 i Askeladden. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om - 3 -
dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Figur 3. Oversiktskart over hvor de forskjellige planområdene er lokalisert i Vinje og Tinn kommuner. - 5 -
Området De tre turstiene som skal utbedres er lokalisert i Vinje og Tinn kommuner, se figur 3. De tre vil bli beskrevet hver for seg. Arbuvollen, Vågslid ligger nordvest i Vinje kommune, rett vest for E134. Mogen ligger på nordsida av vannet Møsvatn, nord i Vinje kommune. Solstien, Gvepsborg ligger rett nord for Rjukan i Tinn kommune. Strategi og metode Hovedfokuset var å finne steinalderboplasser samt spor etter utmarksutnyttelse. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. VÅGSLID Undersøkelsen Den første turstien som ble undersøkt var rundturen i Vågslid, Vinje kommune. Området ligger noen kilometer nord for Haukeligrend, rett vest for Rv. 134. Rundturen starter ved Arbuvollen der det er butikk og parkeringsplass. Stien går gjennom et allerede etablert hyttefelt. De første 440 meterne følger den en eksisterende asfaltert vei. Resten av området består av svaberg, skog og skogsvei/sti. Disse skal utbedres med klopp og grusing der det er nødvendig. På 3-5 punkt langs stien skal det oppføres benker og informasjonstavler om natur og kultur, eller andre små formidlingsstasjoner. På et sted er det plan om å utbedre en eksisterende grillplass. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen i felt pågikk 23. juni 2010. Den ble utført av Anne Herstad (1 dagsverk) og Cathrine Brattekværne (feltleder, 1 dagsverk). Det var sol og varmt da registreringen pågikk, men dette hadde ingen påvirkning på arbeidet. Hele rundturen ble visuelt overflateregistrert, og lengst sør i området, ved vannet og grillplassen, ble det prøvestukket etter steinalder. - 6 -
Figur 4. Oversiktkart over planområdet Arbuvollen, Vågslid. -7-
Figur 5. Ortofoto over planområdet. Turstien er markert med lilla. - 8 -
Figur 6. Del av sti som går på asfaltert vei. Foto tatt mot sørvest. Figur 7. Oversiktsbilde over området for stien over svaberg. Foto er tatt mot sørøst. - 9 -
Figur 8. Område for stien med svaberg. Foto mot sør. Figur 9. Deler av sti som går på skogsvei. Foto tatt mot nord. - 10 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Sør for stien, og vest for vannet ble deler av stiområdet vurdert til å ha potensiale for å finne boplasser fra steinbrukende tid. Det ble anlagt 10 prøvestikk i området, der 2 av disse var funnførende. Det ble funnet 3 avslag i kvarts og bergkrystall. 5 av prøvestikkene ble vannsåldet, mens resten ble tørrsåldet. De to funnførende prøvestikkene ble vannsåldet. Lokaliteten er på om lag 30x20 meter, og ligger på en flat grusbank rett nord for vannet. Området avgrenses av berg og ur i nord og vest. Flaten fortsetter videre i øst, men selve lokaliteten avgrenses av en strand i øst. Videre bortover står det et naust, og selve flaten avgrenses etter hvert av berg. Sletta består av et tynt lag torv over grus og sand. Den er bevokst med lyng og løvtrær, i all hovedsak bjørk. Undergrunnen bestod av podsol, og funnene ble gjort på mellom 5 og 20 centimeter dybde. I det østligste funnførende prøvestikket ble det funnet et mikroavslag i bergkrystall (nå i tre deler). I det vestligste funnførende prøvestikket ble det funnet 2 avslag i kvarts. Der den ene kan være en del av en trekantet flekke, noe som gir en mulig datering til neolitikum (3800-1800 fvt). De tre funna skiller seg markant ut fra resten av undergrunnen, som består av vannrulla grus. I sørkanten av lokaliteten, rett ved vannet, er det flere bålplasser. Det er også ryddet sammen en haug med småtrær og kvist i østkanten. Disse burde fjernes fra lokaliteten. Figur 10. Det vestligste funnførende prøvestikket. Foto mot øst. - 11 -
Figur 11. Oversiktskart over steinalderlokaliteten, ID 137008. Negative prøvestikk er markert med blått, positive med rødt. - 12 -
Figur 12. Oversiktskart med ortofoto. Lokaliteten ID 137008, er markert med rødt. - 13 -
Figur 13. Oversikt over lokalitet 1, ID 137008. Vestligste positive prøvestikket er markert med spade. Foto mot vest. Figur 14. Mot lokalitet 1, ID 137008, strand i forgrunnen. Foto tatt mot vestsørvest. - 14 -
Figur 15. Foto mot eksisterende grillplass og lokaliteten ID 137008 i bakgrunnen. Foto mot sør. Figur 16. Mot lokaliteten ID 137008. Spade ved det østligste positive prøvestikket. Det andre positive prøvestikket ligger rett til høyre for øsekaret i forgrunnen av bildet. Foto mot øst. - 15 -
SOLSTIEN TIL HARDANGERVIDDA, GVEPSBORG/KROSSOBANEN, RJUKAN Den andre turstien ligger rett nord for Rjukan i Tinn kommune. Rundturen starter ved Krossobanen, som går fra Rjukan (300 moh) til Gvepsborg (990 moh). Tilretteleggingen av stien går ut på fysisk forbedring av den eksisterende stien, og oppretting av et selvguidet formidlingsopplegg langs denne. Forbedringene går ut på å utbedre en sterkt erodert sti i bakke med steinsetting. Delene av stien som er fuktig skal utbedres med steinsetting (evt. grusing og drenering eller klopp). De tørre eksisterende stipartiene i fjellterreng med lav lyng og dvergbjørk skal kun forbedres med steinsetning eller klopp på et par fuktige punkt. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen i felt pågikk 29. juni 2010. Den ble utført av Anne Herstad (1 dagsverk) og Cathrine Brattekværne (feltleder, 1 dagsverk). Det var overskyet men varmt, med litt regn på ettermiddagen da registreringen pågikk. Dette hadde ingen påvirkning på arbeidet. Det var ikke kjent automatisk freda kulturminner langs eller ved stien før registreringen startet. Det er derimot kjent et nyere tids kulturminne i form av kanonstilling fra andre verdenskrig. Denne skal utbedres med informasjon om utsikten og kanonstillinga. Det skal settes opp benker og evt. kikkert og naturtilpasset installasjon i stein (for eksempel solur). Selve solstien har en stigning fra 880 moh til 1100 moh, og går fra tregrensa opp på snaufjellet. Terrengmessig varierer stien fra grusa kjørbar vei til sti i fjellterreng. Solstien er på 1,9 km, der 780 meter er en eksisterende grusveg fra Gvepsborg til Verdens ende. Langs stien skal det opparbeides 2-3 nye rasteplasser med benker og info. Ved Verdens Ende skal det muligens bygges en vannpost. Resten er eksisterende stier der noen partier er fuktige og må forbedres. På om lag 5 punkter langs stien blir det satt opp benker og informasjonstavler om natur og kultur i området, eller andre små formidlingsstasjoner. I tillegg til Solstien kan man utvide turen med en rundtur på 4,3 kilometer på grusvei, eller en lengre rundtur på 4,9 kilometer i fjellterreng. Begge disse stiene ble også undersøkt ved hjelp av visuell overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner under registreringa. - 16 -
Figur 17. Oversiktskart over området for Solstien. - 17 -
Figur 18. Oversiktskart over Solstien og kanonstillingen fra 2 verdenskrig. - 18 -
Figur 19. Rester etter kanonstilling. Foto er tatt mot sør. Figur 20. Eksisterende sti som går mot Helberghytta. Foto tatt mot nordvest. - 19 -
Figur 21. Deler av sti. Foto tatt mot sørøst. Figur 22. Utsikt fra sti. Foto tatt mot sørøst. - 20 -
Figur 23. Sti. Foto tatt mot øst. - 21 -
MOGEN, MØSSTROND Den tredje rundturen er lokalisert på Mogen i Vinje kommune. Stien ligger sørvest for Mogen turisthytte, og nord for elva Kynna som renner ut i Møsvatn rett øst for stien. Selve vannet er om lag 4 mil i lengde. Ettersom det ikke er vei langs hele Møsvatn måtte det brukes båt for å komme inn til planområdet. Det var sol, vind og etter hvert overskyet vær under registreringen. Dette hadde ingen påvirkning for selve undersøkelsen. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen i felt pågikk 24. juni 2010. Den ble utført av Anne Herstad (1 dagsverk) og Cathrine Brattekværne (feltleder, 1 dagsverk). Det var sol og varmt da registreringen pågikk, men dette hadde ingen påvirkning på arbeidet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor undersøkelsesområdet da registreringen startet. Derimot er det rett øst for stien, langs Møsvatn, påvist flere automatisk freda kulturminner. Det kulturminnet som ligger nærmest undersøkelsesområdet er ID 19741, bosetnings-aktivitetsområde fra steinalder og jernalder. Denne lokaliteten er ikke kartfestet helt riktig i Askeladden, men ligger et stykke lenger øst. ID 19741, beskrivelse fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase Kilder (litteratur m.m.): I. Martens 1973: Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Hardangervidda i: U.O. Årbok 1970-71. Beskrivelse: 1) Tuft, orientert Ø-V. Mål utvendig, grøft: lengde 13,5 m, bredde 7,9 m. Grøfta rundt tufta: 0,7 m bred. Se skisse i originalregistreringen. Avstanden til de øvrige kulturminnene er målt fra NØ-re hjørne av 1. Alle vollene i kokegropene består av kokstein. 6 grader og 15 m fra 1: 2) Koksteinsrøys. Avlang N-S, lengde 12,4 m, bredde 7 m, høyde 0,5 m. Består av kull og skjørbrente stein og enkelte beinfragmenter. 82 grader og 22,5 m fra 1: 3) Kokegrop. Avlang SSV-NNØ, indre mål 2,4 m, ytre mål 2,4 m, dybde 0,3 m. 82 grader og 18,5 m fra 1: 4) Kokegrop, indre mål 2,6 m, ytre mål 5,8 m, dybde 0,45 m. - 22 -
108 grader og 11,8 m fra 1: 5) Kokegrop, indre mål 2,8 m, ytre mål 6,80 m, dybde 0,4 m. 126 grader og 14,3 m fra 1: 6) Kokegrop, avlang NØ-SV, indre mål 2,3 m, ytre mål 5,8 m, dybde 0,35 m. 46 grader og 15,6 m fra 1: 7) Kokegrop, indre mål 2,60 m, ytre mål 6,60 m, dybde 0,3 m. 170 grader og 12,2 m fra?: 8) Kokegrop, indre mål 1,5 m, ytre mål 3,2 m, dybde 0,2 m. 268 grader og 17,2 m: 9) Kokegrop, indre mål 2 m, ytre mål 5 m, dybde 0,1 m. 268 grader og 34,4 m: 10) Kokssteinrøys, diameter 5 m, høyde 0,4 m. 12 m NØ for 10: Skjørbrent stein, flint- og kvartsittavslag innenfor et område på diameter 10 m. Spredte kokstein i hele området. Alle målene er tatt fra NØ-re hjørne av tufta. Terrengbeskrivelse: I reguleringssonen. Prosjekt: Konsesjonsbehandling Møssvatn, NIKU 99/164. Undersøkelsen Området på Mogen ble undersøkt ved hjelp av visuell overflateregistrering. På kartene vises Møsvatn når vannstanden er på det høyeste. Under registreringen var vannet tappet ned ca 10 meter. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. - 23 -
Figur 24. Oversiktskart over planområdet nord for Møsvatn. - 24 -
Figur 25. Oversikt over området for rundturen på Mogen. Kartet viser vannet når det er på sitt høyeste. - 25 -
Figur 26. Oversikt over den delen av stien som går på en allerede opparbeidet vei. Foto mot vest. Figur 27. Oversikt over deler av stien som går over myrområder. Foto mot sør. - 26 -
Figur 28. Utsikt fra stien mot gården Agerhovd. Foto tatt mot vest. Figur 29. Mot deler av sti som består av svaberg. Elva Kynna i bakgrunnen. Foto mot øst. - 27 -
Figur 30. Deler av sti med svarberg og elv. Foto mot nordøst. Figur 31. Mot den planlagte badeplassen. Foto mot øst. - 28 -
Figur 32. Mot elva Kynna som renner ut i Møsvatn ved Mogen. Foto mot øst. Konklusjon Det ble i perioden 23, 24. og 29. juni 2010 utført en arkeologisk registrering av 3 turstier i Vinje og Tinn kommuner. Undersøkelsen kom i gang på grunn av at prosjektet Vidda Vinn skal tilrettelegge 3 turstier. Undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av visuell overflateregistrering og prøvestikking med spade etter steinalder. Det ble gjort funn av en boplass fra steinalder, ID 137008 på Arbuvollen, Vågslid i Vinje kommune. SKIEN 02.07.2010... Feltleder Vedlegg: Kart over steinalderlokaliteten id 137008, med 5 meter sikringssone, i forhold til turstien. - 29 -