MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller ingen endelige svar på spørsmålet om hvordan du i detalj skal ta i bruk praktisk pedagogikk i ditt kurs. Det finnes mange måter å holde et kurs på, og dette kurset skal hjelpe deg til å reflektere over din egen rolle som kursholder, samt vise deg noen verktøy og strategier for å skape forståelse og læring sammen med andre. Ingen er født mester. For å bli en enda bedre formidler og trygg som kursholder må du selv være i aktivitet, og prøve deg frem til du finner noe som fungerer godt for deg. Kurset er derfor basert på høy grad av egenrefleksjon og aktiv deltakelse. Dette arbeidsheftet er av den grunn lagt opp slik at du har god plass til å notere det du selv mener er viktig å huske på. På denne måten håper vi at du skal forstå og kunne ta i bruk verktøyene og strategiene du tilegner deg så raskt som mulig. Kursets innhold bygger på forskningsbasert teori om læring og formidling, samt de erfaringene vi har gjort oss som kursholdere selv opp igjennom årene. Kurset og kursheftet utarbeidet av Lent AS (www.lent.no). Godt kurs! Lent AS www.lent.no nora@lent.no 2
Program 09.00 12.00: - Introduksjon, hensikt og mål for kurset - Intervju og deling av gode erfaringer - Introduksjon og arbeid med planleggingsmodell - Det første møtet Lunsj kl. 12.00 13.00 13.00 15.00: - Metoder for deltakelse under kurs - Verbale og non-verbale presentasjonsmidler - Nervøsitet og uforutsette hendelser - Ringen sluttes Lent AS www.lent.no nora@lent.no 3
Introduksjon Hensikten med kurset: Mål for kurset: Hva har jeg lyst til å lære på dette kurset? Lent AS www.lent.no nora@lent.no 4
Intervju I dette intervjuet skal vi utforske de gode erfaringene du har med å holde eller arrangere kurs. Ved å undersøke de gode erfaringene og hva du ønsker å få til i framtida, blir du mer kjent med hva dine styrker som kursholder er, og hva som motiverer deg i kursarbeidet. Hvis du ikke har arrangert eller holdt kurs før, kan du svare på spørsmålene fra ditt ståsted som kursdeltaker. 1) I ditt arbeid med undervisning, hva setter du mest pris på? Hva motiverer og inspirerer deg som kursholder? 2) Hvis du skal fortelle om en konkret episode fra et kurs du har holdt, som du syntes gikk spesielt bra, hva vil du da fortelle om? Hva var det som gjorde at dette ble vellykket? 3) Alle som underviser har et ønske om å skape best mulig undervisning. Hvis du skal beskrive din drømmeundervisning, hvordan ser den ut? Hva gjør du? Hvordan får du dette til? Hva gjør deltakerne? Lent AS www.lent.no nora@lent.no 5
Deling av gode erfaringer Suksessfaktorer: Lent AS www.lent.no nora@lent.no 6
Forskjell på undervisning og læring Planlegging med didaktisk relasjonsmodell Lent AS www.lent.no nora@lent.no 7
Hvilke faktorer vektlegger du vanligvis under planlegging av kurs/undervisning? Hvilke faktorer vil du legge mer vekt på ved neste kurs/undervisning? Hvorfor? Hensikt for kurset jeg holder: Mål for kurset jeg holder: Lent AS www.lent.no nora@lent.no 8
Didaktisk relasjonsmodell en modell for pedagogisk planlegging DRM ble utviklet av Bjørndal og Lieberg i 1978, men har siden blitt videreutviklet, blant annet av Britt Ulstrup Engelsen. Den versjonen av DRM som brukes her er videreutviklet av Lent. Forklaring av kategoriene for å hjelpe til i planleggingen: HENSIKT Enhver presentasjon har en hensikt hvorfor skal deltakerne/tilhørerne være til stede under din presentasjon? Skal de motiveres til noe? Ønsker du endret atferd? Vil du få avklart noe? Hensikt er den overordnede kategorien som alle de andre kategoriene må ses i forhold til. Hvis læringsmålene, innholdet eller metodene ikke bidrar til å oppfylle hensikten, bør de revurderes. Hensiktskategorien skiller seg litt ut fra de andre kategoriene i DRM ved at den rammer inn hele modellen. Tanken bak dette er at det er ekstra viktig å være klar over hva som er hensikten med presentasjonen/undervisningen din. For å finne hensikten med presentasjonen din, kan du spørre: Hvorfor skal deltakerne/ tilhørerne være til stede under min presentasjon/undervisning? Hvorfor skal de bruke X antall minutter av sitt liv på å lytte til meg? Hvis ikke du klarer å svare på det, er det mest sannsynlig ingen av tilhørerne heller som forstår hvorfor de skal lytte til deg. (LÆRINGS)MÅL Som regel handler undervisning om at tilhørerne skal ha lært noe nytt, derfor skriver vi (lærings)mål: Hva vil du at deltakerne skal ha lært, forstått eller endret på når du er ferdig med presentasjonen din? Vær spesifikk! Det er for eksempel lettere å forstå hva du vil med en presentasjon/undervisning der læringsmålet er at Deltakerne skal kunne benytte seg av DRM i sin planleggingsfase enn Denne presentasjonen handler om planlegging. Hva er forskjellen på hensikt og (lærings)mål? Læringsmål, mål eller delmål er det du mener at tilhørerne skal ha forstått eller tilegnet seg for at hensikten (formål eller overordnet mål) for undervisningen din kan bli oppfylt. Lent AS www.lent.no nora@lent.no 9
INNHOLD Hvilket innhold er viktigst å formidle til deltakerne for at hensikten og (lærings) målene for undervisningen skal nås? Hvordan bør du strukturere dette for å gjøre det mest mulig forståelig for deltakerne? Hva bør komme først og sist for at deltakerne skal huske og forstå innholdet du presenterer? Bør du bruke eksempler, fakta, argumenter, historier, tall/statistikk...? Mange presentører bruker lang tid på å sette seg veldig godt inn i emnet de skal presentere, men glemmer å tenke på hvordan de kan hjelpe deltakerne til å forstå innholdet ved å lage en god struktur, gode refleksjonsspørsmål, gode overskrifter etc. DELTAKERES FORUTSETNINGER For å treffe deltakerne i en presentasjon/undervisningssituasjon med innholdet, hjelper det som regel å vite mest mulig om de som kommer. På denne måten kan du prøve å tilpasse presentasjonen din til deres forutsetninger. Sentrale spørsmål er knyttet til kunnskapsnivå om temaet, motivasjon, forventninger, alder, kjønn, språk, kulturell bakgrunn, stilling, antall deltakere etc. Dersom du ikke har mulighet til å få kunnskap om deltakerne før selve presentasjonen, kan du eventuelt stille noen oppklarende spørsmål i starten av presentasjonen din, for eksempel: Hvor mange kjenner til dette emnet fra før? Hva er det som interesserer dere mest med det emnet vi skal inn på? Hva har dere mest lyst til å høre om i løpet av undervisningen? RAMMEFAKTORER Som underviser har du alltid rammer som du må forholde deg innenfor. Sentrale rammefaktorer er: Tidsrammer, bord/stol-plassering, A/V-midler (projektor, lyd, tavle etc.), pauser, mat/drikke, luft, rom osv. Mange presentører har gjerne et sluttpoeng som er viktig for presentasjonen sin. Hvis dette poenget kommer 5 minutter etter at tidsfristen din har gått ut, er det stor sannsynlighet for at deltakerne ikke får det med seg fordi de er irritert over at du bruker av pausetiden deres. METODER Hvilke metoder vil du bruke for å formidle budskapet ditt? Monolog, gruppearbeid, dialog, rollespill eller andre metoder? Ulike metoder fører til ulik grad av interaksjon hos deltakerne. Jo mer interaksjon, jo lettere er det å se om noen ikke forstår innholdet i undervisningen din. Lent AS www.lent.no nora@lent.no 10
Tema for undervisning: Hensikt for undervisning (hvorfor skal deltakerne gjennomgå denne undervisningen?): Læringsmål (etter endt undervisning skal deltakerne ha lært ): Tid Tema /overskrift Detaljer for gjennomføring Metoder og A/Vmidler Lent AS www.lent.no nora@lent.no 11
Læring og hukommelse Læringskurven- når lærer vi best? Tid Hukommelseskurven- hvor mye husker vi? Tid. Lent AS www.lent.no nora@lent.no 12
Det første møtet Hva er et godt første møte? Når du kommer inn i en kurssituasjon, hva er det første du legger merke til i møtet med kursholder? Å opprettholde et godt klima/en god atmosfære: Lent AS www.lent.no nora@lent.no 13
Undervisningsmetoder Høy grad av involvering Lav grad av involvering Hvilke metoder benytter du deg som regel av i dine kurs? Hvilke metoder kan du tenke deg å prøve ut i dine neste kurs? Hvorfor? Lent AS www.lent.no nora@lent.no 14
Monolog Hva kjennetegner en god monolog? Dialog Hva kjennetegner en god dialog? Summegrupper Hva kjennetegner en god summegruppe? Individuell refleksjon Hva kjennetegner god individuell refleksjon? Gruppearbeid Hva kjennetegner et godt gruppearbeid? Viktig å tenke på når det gjelder metoder: Variasjon Planlegging Bevissthet om hensikt Lent AS www.lent.no nora@lent.no 15
Oppsummering av metoder: Generelt kan en si at hovedfordelen med høy grad av deltakelse (øverst i tabellen) er at det er lettere å sjekke læringsutbyttet og motivasjonen til deltakerne. Læring handler i stor grad om å være aktiv selv. Hovedutfordringene med mye deltakelse er at presentøren mister litt av kontrollen på innholdet. Det viktigste du kan gjøre for å øke kontrollen her, er å forberede gode, konkrete spørsmål som er motiverende for deltakerne. Dersom du ønsker at deltakerne skal gjennomgå en gruppeoppgave, bør du ha tenkt gjennom hvordan du vil sette sammen deltakerne på forhånd. Sett gjerne sammen personer som ikke kjenner hverandre så godt da skapes nye relasjoner, både faglig og sosialt. Det bidrar også til at deltakerne holder seg til saken og ikke snakker om andre ting. Nederst på skalaen finner vi metoder som har lav grad av deltakelse: Fordelen med disse, er at presentøren har god kontroll på innholdselementene som presenteres, mens utfordringen er å sjekke om det skjer læring hos deltakerne, samt at foredrag/monolog kan bli kjedelig i lengden. Monolog/foredrag krever at du er flink til å ta i bruk ulike formidlingsstrategier og presentasjonsmidler som skaper energi i presentasjonen. Det kan være verbale hjelpemidler som å bruke trykk, hviske, heve stemmen etc. eller non-verbale som bevegelse i rommet, armbruk, etc.. Øv deg foran speilet hjemme eller aller helst foran en kollega eller venn/familie. Øv deg på å høre din egen stemme før du skal stå foran mange mennesker! Lent AS www.lent.no nora@lent.no 16
Presentasjonsmidler Mange som skal holde en presentasjon eller et kurs tenker at PowerPointpresentasjonen er det viktigste elementet i presentasjonen. Vi mener dette er en feiloppfattelse. Når man skal holde en presentasjon finnes det mange andre faktorer som spiller inn og er med på å avgjøre hvor god en presentasjon er. Verbale og non-verbale presentasjonsmidler er gode eksempler på dette. Eksempler på non-verbale presentasjonsmidler: Eksempler verbale presentasjonsmidler: Lent AS www.lent.no nora@lent.no 17
Uforutsette hendelser Hvordan takle.. når gruppa er passiv? når noen/alle bråker? når man får et spørsmål man ikke kan svare på? når det tekniske utstyret ikke fungerer? når deltakernes forventninger ikke samstemmer med dine? når det er bedrevitere i gruppen? Lent AS www.lent.no nora@lent.no 18
Min oppsummering De viktigste momentene for meg fra dette kurset er: Det jeg vil legge spesielt vekt på i mitt neste kurs er: Lent AS www.lent.no nora@lent.no 19