Saknr. 12/924-13 Ark.nr. 113 N Saksbehandler: Per Olav Bakken NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 TRANSPORTETATENES FORSLAG - HØRING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hovedbudskap Fylkestingene i Hedmark og Oppland er enige om følgende: Hedmark og Oppland fylkeskommuner gir full støtte til samferdselsministerens ambisjon om et topp moderne hovednett på veg og jernbane innen 20 år. Dette krever en målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere. Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser dette er spesielt viktig med tanke på utbygging av IC-området. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing. Innen 20 år vil folketallet i hovedstadsområdet øke med 500 000 mennesker. For å minske presset må det stimuleres til en mer balansert utvikling der øvrige deler av Østlandet kan ta en del av denne veksten. Å styrke samferdselstilbudet er en nødvendig forutsetning for at dette skal skje. Det er nødvendig å prioritere drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, men det vil være uakseptabelt å kutte i allerede vedtatte investeringsprosjekter. Innhenting av forfall må tidfestes, men det kan vurderes å forskyve gjennomføringen utover 15 år forutsatt at vedtatte investeringsprosjekter gjennomføres. Utbyggings-prosjektene i Nasjonal transportplan 2010-2019 må gjennomføres som forutsatt ved Stortingets behandling i juni 2009 med kontinuerlig utbygging av hele E6-strekningen Gardermoen-Otta. Riksvegene i Innlandet med lottorekka Rv 2, Rv 4, E 6, E 16 og Rv 3, Rv 35 må være ferdig utbygd i 2023.
E6 må være ferdig utbyd som 4-feltsveg på hele strekningen fra Gardermoen til Lillehammer i 2023. Dobbeltspor på IC-strekningen Oslo Lillehammer må være ferdig utbygd i 2023. Dersom Norge får tildelt OL 2022, må viktige samferdselsprosjekt ferdigstilles til OL. Fylkeskommunene må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesvegnettet, slik at forfallet kan fjernes og vegnettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle framtidas klima. Tidligere skjevheter ved tildeling til fylkene etter forvaltningsreformen må utjevnes. Mjøsbyen med ca. 200. 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Ulykkestallene i Innlandet må reduseres med mer utbygging til 4-feltsveg, flere midtdeler og økte ressurser til gang- og sykkelveger. Den statlige andelen i bompengeprosjekter må økes og det er behov for forenkling av plansystemet og en systemendring for gjennomføring og finansiering. 2. Jernbane Fylkestinget krever at IC strekningen mellom Gardermoen og Lillehammer utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023. For å finansiere utbyggingen mener fylkestinget at strekningen må tas ut av NTP-rammen og prosjektfinansieres. Fylkestinget mener at Kongsvinger- og Gjøvikbanen må inngå som del av IC området og bygges ut med nødvendig kapasitet som sikrer 1-timesfrekvens. Fylkestinget mener at Solør- og Rørosbanen må elektrifiseres slik at robustheten i jernbanenettet styrkes. Det må derfor igangsettes planlegging snarest mulig som sikrer dette, fordi det vil være av stor betydning for framføringssikkerheten av både person- og godstransport mellom nord og sør i landet. Fylkestinget ber om at sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen utredes og vurderes som et viktig tiltak for å utvikle Mjøsregionen, øke kapasiteten for godstransport på bane og styrke robustheten og beredskapen. Som ledd i å styrke godstransporten på bane, må etablering av godsterminal i Kongsvinger og Otta igangsettes. Det må videre iverksettes et planarbeid med tanke på bygging som øker togkapasiteten Oslo-Nittedal-Hadeland, og som ivaretar økt godstransport på Bergensbanen over Hadeland
3. Riksvegene Fylkestingene krever at det må legges opp til en kontinuerlig utbygging av de vegprosjekt som er igangsatt, og det må utvikles planer og strategier som setter sluttid for gjennomføring av prosjektene. Fylkestinget krever at investeringsrammene økes med minst 45 % i forhold til teknisk planramme, slik at investeringsnivået kan øke og at vedlikeholdsnivået holdes på et nivå som sikrer utbedring av forfallet. Fylkestinget legger til grunn at Innlandet må få tilstrekkelig del av riksvegmidlene for å dekke Innlandets behov for en tilfredsstillende samferdselsinfrastruktur. Hedmark E6 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på E6 fortsetter kontinuerlig fra Kolomoen til Moelv, etter at strekningen Gardermoen-Kolomoen er ferdig, slik at hele E6-strekningen fra Gardermoen til Moelv er ferdig utbygd i 2016 og til Lillehammer i 2023. Fylkestinget forutsetter at Staten som et minimum opprettholder tidligere vedtak om oppstartbevilgning på minst 300 mill. kroner slik at bompengeselskapet Gardermoen-Moelv AS eventuelt kan forskottere finansiering for å sikre kontinuerlig utbygging. Rv 2 Fylkestinget forutsetter at utbygging av 4-feltsveg på Rv 2 strekningen Slomarka-Nybakk skjer kontinuerlig etter at Kurusand-Slomarka er ferdig høsten 2014 slik at hele strekningen Kløfta- Kongsvinger blir ferdig i 2017. Fylkeskommunen forutsetter også det blir avsatt midler til videre planlegging og utbygging av Rv 2 strekningen Kongsvinger-svenskegrensen som 4-feltsveg. Rv 3/Rv 25 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på Rv 3 strekningen Ommangsvollen- Grundset får oppstart i 2014 og fullføres innen 2017. Fylkestinget aksepterer at vegutbyggingen bompengefinansieres, men ber om at Statens bidrag fastsettes til 40% av kostnadene slik at bompengeavgiften kan holdes på et akseptabelt nivå. Fylkestinget mener at det må framlegges en finansieringsmodell som tar hensyn til at hele Rv. 25/ Rv. 3 strekningen Hamar-Elverum bygges ut kontinuerlig, og slik at samlede bompengeavgifter for strekningen holdes på et akseptabelt nivå for næringslivets transporter og arbeidspendlerne. Fylkestinget forutsetter derfor at det avsettes planleggingsmidler for utbygging av Rv 25 Løten-Hamar slik at vegstrekningen blir tatt inn ved neste rullering av NTP. Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å bidra til videre planavklaring for overordnet vegsystem i Elverum.
Fylkestinget forutsetter at breddeutvidelsesprogrammet på Rv 3 gjennom Østerdalen fortsetter med ca. 30 km hvert år for å skape bedre linjeføring og unngå trafikkfarlige flaskehalser. Dette skal prioriteres og legges inn i NTP og finansieres gjennom denne. Rv 20 og Rv 25 Fylkestinget vil understreke betydningen av at det avsettes statlige midler til utbedring av de grenseoverskridende riksvegene. Oppland E6 Fylkestinget forutsetter at det skjer en kontinuerlig utbygging av E6 i Gudbrandsdalen og at 2. byggetrinn på strekningen Ringebu Otta blir fullt ut statlig finansiert. E16 Fylkestinget er tilfreds med at arbeidet på E16 på strekningen Fønhus Bagn snart kan starte opp, og forutsetter at utbyggingen videre på strekningen Bagn - Bjørgo skjer kontinuerlig og at intensjonene for bomløsningen på strekningen Fønhus Bagn dermed blir oppfylt. Rv 4 Fylkestinget forutsetter at rammen økes slik at det skjer en samtidig utbygging av Rv 4 på strekningen Lygna sør og Jaren Gran/Lunner grense. Fylkestinget understreker også nødvendigheten av at Rv 4 gjennom Nittedal blir utbygd slik at utbyggingen av 4-felts veg i Oppland får full effekt. Rv 35 (E16) Fylkestinget forutsetter at planarbeidet gjennomføres slik at utbyggingen av strekningen Olum Eggemoen kan påbegynnes i 2014. Rv 15 En forventet trafikkøkning etter åpningen av Kvivsvegen betinger tunneltiltak og strekningsvise tiltak som breddeutvidelser og tilrettelegging for gående og syklende. 4. Andre vesentlige tema Helhetlig finansiering Fylkestinget vil påpeke at det pga. manglende bevilgning fra Statens side er helt nødvendig at en vurderer prosjektfinansiering og/eller at det opprettes infrastrukturfond for å få finansiert utbygging av jernbane og veg tilstrekkelig raskt og med større forutsigbarhet. Fylkestinget ser investeringer til oppbygging av samferdselsinfrastruktur som oppbygging av realkapital og ikke forbruk. Investeringene bør derfor kunne fordeles over levetiden i stedet for ved årlige budsjetter etter kontantprinsippet.
Fylkestinget aksepterer at bompengefinansiering utgjør en del av finansieringsgrunnlaget for bedre samferdselsinfrastruktur, og understreker at avtalt kostnadsfordeling mellom Staten og bompenger må holdes uendret ved økte kostnader og endrede forutsetninger under planleggings- og byggeperioden. Fylkesveg Fylkesvegene må få større fokus i NTP og staten må gi ekstra midler til å dekke forfallet på det vegnettet som ble overført fra Staten til fylkeskommunene fra 2010. Den kompensasjon som hittil er gitt, er etter Fylkestingets mening på langt nær tilstrekkelig til å utbedre forfallet på et omfattende fylkesvegnett i Innlandet. Rammetilskuddet må også i større grad avspeile fylkeskommunenes andel av det nye fylkesvegnettet. Dette innebærer også at de fylkene som pga bindinger har fått mindre overført i perioden 2010-2013, må få kompensert dette i framtidige rammetilskudd. Kollektivtrafikk Mjøsbyen med ca. 200 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Det bør vurderes å etablere bypakker for mellomstore byer. Fylkestinget krever at det må økte statlige midler til for å styrke kollektivtilbudet i byer og distrikter. Fylkestinget understreker betydningen av at det settes økt fokus på arbeidet med universell utforming av alle ledd i transportkjeden, slik at målet om økt tilgjengeligheten til transportmateriell, holdeplasser og kollektivknutepunkt nås i 2025. Fylkeskommunene bør få en sterkere innflytelse på kjøp av persontransporttjenester på tog. Trafikksikkerhet Fylkestinget påpeker at Hedmark og Oppland er sterkt overrepresentert når det gjelder antall trafikkdrepte på vegene i de to fylkene. Dette er en situasjon som fylkeskommunene ikke kan akseptere. Fylkestinget krever økt fokus på trafikksikkerhet og raskest mulig utbygging av de sterkest ulykkesbelastede vegstrekningene gjennom Innlandet. Fylkestinget mener at det må legges en strategi for å gjennomføre nødvendige mindre investeringstiltak som vil forbedre sikkerheten og framkommeligheten i påvente av at det kan skje en fullverdig utbygging av vegnettet. Klima- og miljøutfordringene Fylkestinget understreker at klima- og miljøutfordringene som vi står overfor må tas på alvor. Fylkestinget ber om at nasjonale myndigheter legger opp til belønningsordninger for å få til økt kollektivtrafikk og redusert biltrafikk i byområder, og at en satser sterkere på utbygging av jernbanen. Det er behov for en nasjonal politikk for utbygging av infrastruktur til klimavennlig drivstoff, spesielt gjelder dette ladeinfrastruktur for elektriske biler og hybridbiler.
Ved framtidige bevilgninger til infrastruktur må tas hensyn til at klimaendringer i større grad vil gi ekstremvær med store skader på veg og jernbanenett. Ressursene til rassikring må styrkes. Det er behov for tiltak på og bevilgninger til flere skred- og rasutsatte vegstrekninger i Innlandet. Luftfart Fylkestinget mener at Oslo Lufthavn Gardermoen som hovedflyplass må sikres utvidelsesmuligheter både når det gjelder en ekstra rullebane og terminalfasiliteter slik at den kan avvikle den økte flytrafikk på en god måte. Fylkestinget forutsetter at de regionale flyplassene på Røros og Fagernes sikres og videreutvikles. 5. Østlandssamarbeidets uttalelse Fylkestinget slutter seg til Østlandssamarbeidets uttalelse. Det vises til saksframleggets kap. 11. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 av februar 2012 ble utdelt til fylkestingsrepresentantene 08.05.2012 - Sammendrag av høringsuttalelser vurdering/handling - Samtlige høringsuttalelser Hamar, 18.05.201 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 TRANSPORTETATENES FORSLAG - HØRING Fylkesrådet mener det er viktig at Innlandet står sammen om hovedprioriteringene for utbygging av samferdselens infrastruktur. Fylkesrådet krever derfor at stamvegene Rv 2, Rv 4, E6, E16, Rv 3 og Rv 35 sikres med nødvendige stamvegmidler i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Det er spesielt viktig at igangværende vegprosjekt på E6 og Rv 2 sikres midler slik at det blir kontinuerlig utbygging. Fylkesrådet godtar ikke at disse vegprosjektene får en utbyggingsstopp på minst fire år slik etatenes forslag innebærer. Fylkesrådet forutsetter dessuten at utbygging av Rv 3/Rv 25 får fullført utbygging i 2017 og ber om at Statens andel fastsettes til 40% av utbyggingskostnadene. Videre mener Fylkesrådet at det må avsettes planmidler slik at Rv 25 strekningen Løten-Hamar kan bli vurdert tatt inn i NTP ved neste rullering av planen om fire år. Fylkesrådet vil kreve at det settes av tilstrekkelig med midler slik at en kan få utbygget dobbeltspor på jernbanen på hele strekningen mellom Eidsvoll og Lillehammer i løpet av utløpet av inneværende NTP perioden i 2023. For å finansiere utbyggingen må strekningen tas ut av NTP-rammen og prosjektfinansieres. Fylkesrådet understreker betydningen av at det må avsettes tilstrekkelig med midler til å bedre kapasiteten på Kongsvingerbanen slik at både person- og godstransportavviklingen på banen kan økes. Dessuten bør Kongsvinger og Gjøvikbanen inkluderes som del av IC-trafikken på Østlandet. Fylkesrådet mener også at det er viktig å få elektrifisert Røros- og Solørbanen slik at disse banestrekningene kan ta større del av godstransporten og skape et mer robust og sikkert jernbaneopplegg mellom nord og sør i landet. Det bør derfor avsettes planmidler til dette slik at banestrekningene kan bli vurdert i neste rullering av NTP om fire år. Fylkesrådet foreslår minst 45% økning i planrammen for riksveginvesteringene slik at en får til raskere utbygging for å sikrer næringslivets framkommelighet og øke trafikksikkerheten. Fylkesrådet aksepterer at bompengefinansiering i fremtiden blir en del av finansieringsgrunnlaget for å få til bedre samferdselsinfrastruktur, men godtar ikke at statens bidrag reduseres i forhold til andel bompengefinansiering. Dessuten må opprinnelig kostnadsfordeling mellom Staten og bompenger beholdes uendret i planleggings- og utbyggingsfasen dersom det skjer kostnadsendringer og andre forhold som øker kostnadene. Fylkesrådet mener at en som alternative finansieringsmåte må vurdere prosjektfinansiering og/eller at det opprettes et infrastrukturfond for å få finansiert infrastrukturutbygging med større forutsigbarhet og raskere utbygging. Fylkesrådet mener det er positivt at planforslaget tar fatt i forfallet på drift- og vedlikehold for å redusere forfallet av veg- og baneinfrastrukturen. En reduksjon i økonomiske rammer til strekningsvise tiltak sett i forhold til dagens situasjon vil imidlertid gi dramatiske konsekvenser i forhold til muligheter for utvikling av et nødvendig og fremtidsrettet transportsystem. Etter Fylkesrådets mening er det derfor uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt
nødvendige strekningsvise investeringer på veg- og banesiden. Økning i de økonomiske rammene til nødvendig vedlikehold må tas av friske penger og ikke gå på bekostning av investeringsmidlene. Fylkesrådet krever økte resurser slik at fylkeskommunen kan settes i stand til å utbedre forfallet på fylkesvegnettet. Fylkesrådet mener at «Mjøsbyen» må bli en del av den statlige belønningsordningen for å få utviklet kollektivtrafikken i området. Fylkesrådet mener det er viktig at det iverksettes miljø- og klimatiltak som kan redusere klimautslippene. Mulige virkemidler kan være kjøretøyavgifter, tilskudd til kollektivtrafikk og gang/sykkelveger samt arealpolitikk. Det er først og fremst teknologisk utvikling og virkemidler for å dempe veksten i biltrafikken som kan gi størst bidrag til reduserte klimagassutslipp fra transport. Generelt økte transportkostnader kan imidlertid påvirke norsk næringslivs konkurransekraft negativt og stå i strid med fordelings- og regionalpolitiske mål. Flesteparten av aktuelle tiltak for bedre miljø må gjøres på sentralt nivå. Nasjonale myndigheter må derfor legge opp til belønningsordninger som kan øke kollektivtrafikken og redusere den øvrige biltrafikk og spesielt gjelder dette for byområder. Utover dette må en vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes på lokalt og regionalt nivå så som tiltak i forbindelse med energi- og klimapolitikk og samordnet areal- og transportplanlegging.
K O R T U T G A V E NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 TRANSPORTETATENES FORSLAG - HØRING Samferdselsetatene la i februar 2012 fram forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Planen gjelder for 10 år, men skal revideres hvert 4. år. Etter høring tar Regjeringen sikte på å legge fram stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2014-2023 tidlig i 2013. Meldingen vil bli behandlet i Stortinget sommeren 2013. Etatenes forslag er utarbeidet innenfor 4 økonomiske rammer både for jernbane- og riksvegnettet. a) Planteknisk ramme dvs. rammer angitt for perioden 2014-2019 b) -20% c) +20% d) +45% For å synliggjøre hvilke økonomiske rammer som trengs for å utbygge jernbanenettet, nevnes at utbygging av hele IC området dvs. Halden-Skien-Lillehammer er koster 127 milliarder kroner. Indre IC-område dvs. Fredrikstad-Tønsberg- Hamar er kostnadsberegnet til 47 milliarder kroner herav er strekningen Gardermoen-Lillehammer kostnadsberegnet til 34,6 milliarder kroner. Da etatenes forslag har en investeringsramme for jernbanen på 71 milliarder kroner i perioden 2014-2023 innebærer det at omtrent halvparten av landets investeringsramme for jernbanen vil gå med til å utbygge strekningen Eidsvoll-Lillehammer. Derfor må de samlede rammer for jernbaneinvesteringer økes betydelig. Statens vegvesen har en planteknisk investeringsramme for 2014-2023 på 69 milliarder kroner. I tillegg til dette er planrammen for drift/vedlikehold på riksvegene på 52 milliarder kroner. Totalrammen for Statens vegvesen er i planrammen satt til 181,7 milliarder kroner. Ved en eventuell økning i planrammen er drift og vedlikehold beholdt omtrent uendret, mens investeringsnivået er økt til hhv. 104,3 milliarder kroner eller 146,4 milliarder kroner. Statens vegvesen har ikke funnet plass innenfor noen av planrammene for kontinuerlig utbygging av 4-felts E6 nordover fra Kolomoen. Videreføringa er prioritert fra 2018 både i lav og høy ramme. Statens vegvesen har også først fra 2018 funnet plass til videreføring av utbygging på Rv 2 strekningen Herbergåsen-Nybakk ved lav ramme, mens strekningen Slomarka-Herbergåsen er foreslått fra 2018 dersom rammen blir påplusset 45%. Fylkesrådet mener at pågående utbygging av E6 nordover fra Kolomoen og Rv 2 fra Slomarka til Nybakk må foregå kontinuerlig uten opphold. For E6 krever Fylkesrådet i det minste at det gis en statlig oppstartsbevilgning i første periode (2014-17) for at utbyggingen ikke skal stoppe opp. En oppstartbevilgning vil kunne gi bompengeselskapet mulighet til å forskottere midler som sikrer kontinuerlig utbygging.
Fylkesrådet krever også kontinuerlig utbygging slik at hele Rv 2 strekningen mellom Kongsvinger og Kløfta er ferdig utbygd som 4-feltsveg i 2017. Når det gjelder vegprosjektet Rv 3/Rv 25 mellom Ommangsvollen og Grundset/Basthjørnet forutsetter Fylkesrådet at det starter utbyggingen i 2014 og at det fullføres innen 2017. Det kreves videre at breddeutvidelsesprogrammet i Østerdalen fortsetter med utvidet ramme de nærmeste årene. Dessuten mener Fylkesrådet at det må avsettes midler slik at planleggingen av Rv 25 mellom Løten og Hamar kan starte tidsnok til at strekningen kan tas inn ved neste rullering av NTP om fire år. Fylkesrådet mener det er av stor betydning at fylkeskommunen settes i stand til å utbedre forfallet på fylkesvegnettet innen rimelig tid og Staten må derfor stille til rådighet ekstra midler. Mjøsområdet er hittil ikke definert som byområde som skal få statlige stimulanser. Skal man få gjort store forbedringer i kollektivopplegget her, må også øvrige byområder nyte godt av tilskuddsordninger.
S A K S U T R E D N I N G: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 TRANSPORTETATENES FORSLAG - HØRING Innledning Samferdselsetatene har lagt fram forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Planen gjelder for 10 år, men skal revideres hvert 4. år. Høringsfrist er 29.06.2012. Regjeringen vil legge fram sitt forslag til NTP- melding for Stortinget våren 2013. Stortinget behandler saken sommeren 2013. Deretter skal etatene utforme egne handlingsprogram. Handlingsprogrammene vil komme til fylkeskommunene på høring. Samferdselsdepartementet har sendt ut retningslinjer om hvordan arbeidet skal gjennomføres. I retningslinjene uttales det bl.a. at arbeidet vil kreve godt samarbeid og aktiv medvirkning fra bl.a. fylkeskommunene for at de regionale og nasjonale transportsystemer skal samvirke best mulig. Det uttales også at synspunkter og innspill fra fylkeskommunene vil gi verdifulle bidrag i arbeidet både i utrednings- og planfasen. Dette gjelder både i forhold til å avdekke utfordringer på transportområdet og for å gi innspill til prioritering av prosjekter. Samarbeidet på regionalt nivå har for Hedmark og Opplands del skjedd bl.a. ved opprettet kontaktutvalg i regi av Statens vegvesen Region Øst. Det er avholdt flere møter i regionalt kontaktutvalg. Fylkeskommunen har hatt drøftingsmøter med kommunene vinter/våren 2012 og disse har i ettertid gitt uttalelse som er innarbeidet i forslag til vedtak. Utredning Etatenes forslag til NTP 2014-2023: Generelt: Forslaget er utarbeidet innenfor 4 økonomiske rammer: a) Planteknisk ramme dvs. rammer angitt for perioden 2014-2019 b) -20% c) +20% d) +45% Transportetatene prioriterer drift og vedlikehold, samt utbedring av eksisterende infrastruktur foran investeringsprosjekter. Nye store prosjekter kan først prioriteres ved økte økonomiske rammer. Jernbanen Jernbaneverket har i NTP 2014-2023 en planteknisk ramme på 101 milliarder kroner samlet til drift/vedlikehold og investeringer. Ved +45% er rammen 146 milliarder eller 14,6 milliarder kroner pr. år Årlig utgjør dette 7,1 milliarder kroner til investering og 7,5 milliarder kroner er drift/vedlikehold.
- Dovrebanen Ved ramme både på +20% og +45% er det i 10-årsperioden foreslått utbygging kun av dobbeltspor på strekningen Kleverud-Sørli for 4.200 mill. kroner. Jernbaneverket foreslår å prioritere Østfold- og Vestfoldbanen framfor Dovrebanen i Intercity-området. Dette betyr at kun én ny dobbeltsporparsell på Dovrebanen startes opp de neste 12 årene, dvs strekningen Kleverud Sørli. - Kongsvingerbanen Det er i etatenes forslag ikke oppgitt større investeringstiltak. - Røros- og Solørbanen Det er i etatenes forslag ikke oppgitt større investeringstiltak. Veger Statens vegvesen har en planteknisk investeringsramme for 2014-2023 på 63 milliarder kroner og for drift/vedlikehold på riksvegene på 52 milliarder kroner. Ved en eventuell økning i planrammen med er drift og vedlikehold beholdt omtrent uendret, mens investeringsnivået er økt fra 63 milliarder kroner til 128 milliarder kroner ved +45% ramme. I tillegg til dette utgjør bompenger 81 milliarder kroner ved +45% rammen. Bompenger vil da utgjøre omtrent 40% av investeringskostnadene. Det er ingen vegprosjekt i Hedmark som oppstart i første fireårsperiode dvs 2014-2017. Dersom etatenes forslag følges vil alle igangværende riksvegprosjekt stoppe utbyggingen i 4 år. Følgende prosjekter i Hedmark er imidlertid foreslått vurdert på nytt ved neste revisjon av NTP, dvs at de har oppstart i perioden 2018-2023. - E6 Det er ikke avsatt midler for videreføring av bygging nordover fra Kolomoen før 2018 i noen av planrammene. Ved +45% i forhold til planteknisk ramme er det foreslått hhv 1.320 mill. kroner (40%) i statlige midler og 1.980 mill. kroner (60%) i bompenger. Utbyggingen er imidlertid nå foreslått bare fra Kolomoen til Brumunddal i stedet for som tidligere til Moelv. - Rv 2 Utbygging er igangsatt på strekningen Kongsvinger-Slomarka. Planforslaget har ingen videre utbygging før i 2018 og da begrenset til Herbergåsen-Nybakk. Ved ramme på +20% og +45% er det foreslått 800 mill. kroner (40%) i statlige midler og kr. 1.200 mill. kroner (60%) i bompenger på strekningen Herbergåsen-Nybakk. Strekningen Slomarka- Herbergåsen er foreslått utbygd først ved en ramme på +45% og da med 720 mill. kroner (40%) i statlige midler og 1.080 mill. kroner (60%) i bompenger.
- Rv 3/Rv 25 Strekningen Ommangsvollen-Grundet/Basthjørnet er ved +45% ramme foreslått å få start av utbygging i 2018 med 880 mill. kroner (30%) i statlige midler og 2.020 mill. kroner (70%) i bompenger. Strekningen på Rv 25 Løten-Hamar er ikke omtalt i det hele tatt. - Rv 3 Det er ikke foreslått strekningsvise investeringsmidler til Rv 3 gjennom Østerdalen annet enn til bygging av Åsta bru. Innen investeringsposten «Programområder» må det imidlertid forventes at det avsettes midler til breddeutvidelse. Nærmere vurdering/bakgrunn Oppsummert innebærer etatenes forslag følgende investeringsramme ved +45% ramme: Dovrebanen 4,2 milliarder kroner Kleverud-Sørli E6 1,3 ««Kolomoen-Brumunddal Rv 2 0,8 ««Herbergåsen-Nybakk Ev 3/Rv25 0,9 ««Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet Samlet er det ved +45% ramme i Hedmark foreslått 7,2 milliarder kroner til investeringer på jernbane og riksveger i perioden 2014-2023. Beløpet er eksklusive fordeling etter programområder på riksveger. Prosentvis vil Hedmark få 5,9 % av totalrammen til hele landet til jernbaneinvesteringer og 2,3 % av statlig ramme til riksveginvesteringer. Hedmark har store utfordringer fordi det er store avstander, spredt bosetting, stor arbeidspendling, store jord- og skogbruksområder som er svært transportkrevende, stor trafikk i forbindelse med hytte- og reiseliv, transittfylker med stor gjennomgangstrafikk og urovekkende høye ulykkestall. Skal Innlandet kunne avlaste og ta del i Osloregionens vekstutfordringer, vil dette være avhengig av effektive transportløsninger i et snarlig perspektiv. For utviklingen i innlandsregionen vil effektive veger og god jernbane være helt avgjørende. Fremkommelighet og forutsigbarhet i transporten av personer, varer og tjenester er viktig om alle deler av Innlandet skal fungere som bo- og arbeidsregioner. I denne sammenheng inngår også i stor grad transportene inn- og ut av regionen, - med et særskilt behov for en god samordning i Østlandsområdet og mot tilgrensende regioner. Innlandsfylkene Hedmark og Oppland har sterk vekst og positiv utvikling innenfor betydelige reiselivs- og fritidsdestinasjoner. Som del av næringsutviklingen er dette virksomhetsområdet viktig for distriktene. Innlandet er også en gjennomfartsregion av stor og sentral betydning. For transporten nord-/nordvest- syd, og øst-vest, - er i realiteten alle landsdelene er avhengig av en god og velutviklet veginfrastruktur. Transportbehovet over riksgrensa til Sverige gjør utfordringene komplette. Utviklingen i personbefordringen i arbeid og virksomhet, ferie og fritid, vil være avgjørende for hele regionens vekst. Internt i regionen utgjør primærnæringene et betydelig transportbehov. Produksjonen innenfor landbruk og skogbruk er grunnlaget for vareproduserende industri og handel. Tjenesteleveranser innenfor privat og offentlig sektor krever god effektivitet og service. I tillegg utgjør sentrale
kulturaktiviteter inspirasjon til en stadig større kulturbasert næringsutvikling, der nok en gang - mobiliteten er en rammebetingelse. I den hverdagslige aktiviteten er mobiliteten en avgjørende faktor for befolkningsutviklingen. Etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2014-23 framstår som er et tilbakeslag for Innlandet, fordi det vil innebære nye utsettelser og reduserte tiltak på de sentrale samferdselsprosjekt. De rammer, forutsetninger og satsinger NTP-forslaget presenterer, er slik det foreligger utilstrekkelige i forhold til Innlandets behov. Forventningene om økt satsing på samferdselsinfrastrukturen er ikke innfridd. Riksveger Statens vegvesen har altså ikke funnet plass innenfor noen av planrammene for kontinuerlig utbygging av 4-felts E6 nordover fra Kolomoen. Videreføringa er prioritert fra 2018 både i lav og høy ramme. Statens vegvesen har også først fra 2018 funnet plass til videreføring av utbygging av Rv 2 på strekningen Herbergåsen-Nybakk ved lav ramme, mens strekningen Slomarka-Herbergåsen er foreslått fra 2018 dersom planteknisk rammen bli påplusset +45%. Fylkesrådet mener at pågående utbygging av E6 nordover fra Kolomoen og Rv 2 fra Slomarka til Nybakk må foregå kontinuerlig uten opphold. For E6 krever Fylkesrådet i det minste at det gis en statlig oppstartsbevilgning i første periode (2014-17) for å gi utbygging uten stopp. Dette under forutsetning av at bompengeselskapet forskotterer kontinuerlig utbygging. Fylkesrådet krever også kontinuerlig utbygging slik at hele Rv 2 strekningen mellom Kongsvinger og Kløfta er ferdig utbygd i 2017. Når det gjelder vegprosjektet Rv 3/Rv 25 mellom Ommangsvollen og Grundset/Basthjørnet forutsetter Fylkesrådet at det starter utbyggingen i 2014 og at det fullføres innen 2017. Det legges videre til grunn at breddeutvidelsesprogrammet i Østerdalen fortsetter med utvidet ramme de nærmeste årene. Dessuten mener Fylkesrådet at det må avsettes midler slik at planleggingen av Rv 25 mellom Løten og Hamar kan starte tidsnok til at strekningen kan tas inn ved neste rullering av NTP om fire år. Etter Fylkesrådets vurdering er det dessuten nødvendig at hele strekningen mellom Elverum og Hamar blir vurdert og sett i sammenheng når det gjelder fastsettelse av bompengenivå. Fortløpende utbygging er svært viktig for å oppnå regionforstørring slik at næringslivet i Innlandet får lavere avstandskostnader og at Innlandet kan utnytte fordelene med nærhet til Osloregionen og utvikles til en robust bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er positivt at det i forslaget som nå foreligger setter fokus på vedlikeholdsbehovene og etterslepet. Det er imidlertid viktig for utviklingen i regionen og for gjennomgangstrafikken at dette ikke går på bekostning av investeringsmidler.
Jernbane For å synliggjøre hvilke økonomiske rammer som trengs for å utbygge jernbanenettet, nevnes at utbygging av indre IC-område dvs. Fredrikstad-Tønsberg- Hamar er kostnadsberegnet til 47 milliarder kroner. Strekningen Gardermoen-Lillehammer er kostnadsberegnet til 34,6 milliarder kroner. Hele IC området dvs. Halden-Skien-Lillehammer koster 127 milliarder kroner. For sammenligningens skyld er total investeringsramme for jernbanen i hele landet i etatenes +45% ramme 71 milliarder pluss 14 milliarder ikke korridorfordelt ramme. Fylkesrådet krever at utbyggingen av dobbeltspor på Dovrebanen forsetter kontinuerlig nordover fra Sørli mot Hamar og videre mot Lillehammer. Målsettingen bør være at Dovrebanen har dobbeltspor dimensjonert for 250 km/t på hele IC-strekningen fram til Lillehammer innen 2023. Dersom Norge får nytt OL må strekningen være ferdigstilt innen 2022. Fylkesveger Fylkeskommunene har overtatt øvrige riksveger fra staten. På dette vegnettet er det flere flaskehalser hvor heller ikke staten i sin tid prioriterte utbedringer. De nye fylkesvegene er ofte omkjøringsruter for riksvegnettet. Fylkesvegnettet er preget av varierende funksjon og standard og med et beregnet forfall på 1,4 milliarder kroner. I Hedmark er forfallet knyttet til bruer, fundament, drenering og fast dekke. Fylkeskommunen har i liten grad økonomisk evne til å gjennomføre dyre punktutbedringer. I NTP dokumentet står det at transportetatene vurderer et eget program for rehabilitering av fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ser fram til dette, da det er av stor betydning at fylkeskommunen settes i stand til å utbedre forfallet innen rimelig tid. Kollektivtransport/trafikksikkerhet og miljø Mjøsområdet er hittil ikke definert som byområde som skal få statlige stimulanser. Skal man få gjort store forbedringer i kollektivopplegget her, må også øvrige byområder nyte godt av tilskuddsordninger. Fylkesrådet mener dessuten at rammetilskuddet til fylkeskommunen må økes slik at fylkeskommunen settes bedre i stand til å forbedre kollektivtrafikken i hele fylket, da dette er viktig både av hensyn til miljø, bosetting og næringsutvikling. I NTP forslaget nevnes tilskuddsordning for tilrettelegging av hovedvegnett for sykkel. Fylkeskommunen må være oppmerksom om det er nye tilskuddsordninger som kan brukes til å forsterke satsingen på sykkelstrategi i byene i fylket. I de større byene bør det være mulighet for å etablere «bypakker» for å tilrettelegge bedre for gående og syklende, Det er satt fokus på arbeidet med universell utforming av alle ledd i transportkjeden. Siktemålet er at det skal være god tilgjengelighet for alle på terminal, holdeplass, transportmateriell og ved informasjon og billettering. Fylkesrådet mener at det må avsettes betydelig mer midler til universell utforming av alle ledd i transportkjeden. Siden 2007 har det pågått ulike trafikksikkerhetsprosjekt i Ringsaker kommune for å forebygge og hindre alvorlige ulykker i kommunen. Ringsakerprosjektet Ja til trafikklykke har hatt stor aktivitet.
Prosjektet ble initiert av Statens vegvesen på grunn av at Ringsaker hadde de høyeste ulykkestallene i distriktet og nest høyeste i landet. Målet var å snu utviklingen fra tragedier til trafikklykke i Ringsaker med virkemidler bygd på kunnskapsbaserte fysiske og ikke fysiske tiltak. Målet er å få ned antall drepte og hardt skadde vesentlig. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Ringsaker kommune, politiet, Trygg Trafikk og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Fylkesrådet mener at slike prosjekt har meget stor verdi og vil søke å få til flere lignende prosjekt. Samarbeid i Innlandet Siden 2004 har Hedmark og Oppland stått sammen i påvirkningsarbeidet for større bevilgninger til utbygging av samferdselsinfrastrukturen i Innlandet. Enigheten har vært fokusert på de viktigste vegene først og prioriteringen av Rv 2 4 6 16, - med tillegg av utbedringsbehovene på Rv3 og tiltak på Rv35. Samarbeidet om gjennomføringen av de prioriterte vegprosjektene har gitt gode resultater. Det er utløst statlige investeringsmidler som har gitt mulighet for utbygging av helt sentrale og viktige vegprosjekter. I forhold til de prosjekter som er planlagt og igangsatt i Innlandet er det stort behov for at arbeidet nå kommer videre, og at utbyggingen forseres med mål om ferdigstillelse. Utbyggingen av sentralkorridoren - E6 og Dovrebanen - mellom hovedstadsregionen og Innlandet stopper opp i fire år sør i Hedmark dersom ikke det framlagte forslag endres. Fylkesrådet legger derfor til grunn at NTP 2014-2023 må få en økning på minst 45 % i forhold til etatenes forslag i planteknisk ramme. For å kunne gjennomføre og forsere vegprosjektene må det i tillegg vurderes løsninger som gir mulighet for ytterligere økning i finansieringen av prosjektene. Fylkesrådet mener det er viktig at Innlandet også denne gang står sammen om hovedprioriteringene for utbygging av samferdselens infrastruktur. Fylkesrådet tilrår derfor at stamvegene Rv 2, Rv 4, E6, E16, Rv 3 og Rv 35 sikres med nødvendige riksvegmidler i Nasjonal Transportplan 2014-2023 slik at disse kan bygges ut raskere enn det som etatene foreslår. Dessuten er det viktig at dobbeltspor på Dovrebanen bygges ut kontinuerlig mot Lillehammer slik at det er ferdig utbygd i 2023. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet foreslår minst 45% økning i planrammen for riksveginvesteringene slik at en får til raskere utbygging for å sikrer næringslivets framkommelighet og øke trafikksikkerheten. Dette er nødvendig dersom en skal kunne få befolkningsvekst i Innlandet. Dersom rammen skulle bli mindre vil det få dramatiske konsekvenser for utbygging av samferdselens infrastruktur og dermed vekst i Innlandet. Fylkesrådet aksepterer at bompengefinansiering i fremtiden blir en del av finansieringsgrunnlaget for å få til bedre samferdselsinfrastruktur. Fylkesrådet mener at Staten må ta større ansvar for finansieringen av infrastrukturen. Bompengefinansiering må være et supplement til statlig finansiering og føre til at vegutbygging skjer raskere enn det ellers ville gjort. Opprinnelig kostnadsfordeling mellom Staten og bompenger må ikke endres dersom kostnadsøkninger og andre forhold øker utbyggingskostnadene. Fylkesrådet mener at en som alternativ finansieringsmåte må vurdere prosjektfinansiering og/eller at det opprettes et infrastrukturfond for å få finansiert infrastrukturutbygging med større forutsigbarhet og raskere utbygging.
Fylkesrådet mener det er positivt at planforslaget tar fatt i etterslepet på drift- og vedlikehold for å redusere tempoet i forfallet av veg- og baneinfrastrukturen. Etter Fylkesrådets mening er det imidlertid uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt nødvendige strekningsvise investeringer på veg- og banesiden. Økning i de økonomiske rammene til nødvendig vedlikehold må tas av friske penger og ikke gå på bekostning av investeringsmidlene. Fylkesrådet mener det er viktig at det iverksettes miljø- og klimatiltak som kan redusere klimautslippene. Mulige virkemidler kan være avgiftsendringer, tilskudd til kollektivtrafikk og gang/sykkelveger samt arealpolitikk. Det er først og fremst teknologisk utvikling og virkemidler for å dempe veksten i biltrafikken som kan gi størst bidrag til reduserte klimagassutslipp fra transport. Flesteparten av aktuelle tiltak for bedre miljø må gjøres på sentralt nivå. Nasjonale myndigheter må derfor legge opp til belønningsordninger som kan øke kollektivtrafikken og redusere den øvrige biltrafikk spesielt i byområder. Utover dette må en vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes på lokalt og regionalt nivå så som tiltak i forbindelse med energi- og klimapolitikk og samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesrådet vil anbefale at det settes som mål at utbyggingen kan gjennomføres slik: E6 4-felts veg Gardermoen Lillehammer Kolomoen Moelv ferdig i 2016 og til Lillehammer i 2023. Rv2 4-felts veg Kongsvinger Kløfta Slomarka Nybakk i en kontinuerlig utbygging med ferdigstillelse i 2017. Rv3/Rv25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet ferdig i 2017. Løten-Hamar planlegges med sikte på kontinuerlig utbygging etter at strekningen Løten-Elverum er ferdig utbygd. Dovrebanen Dobbeltspor ferdig utbygd til Lillehammer i 2023. Fylkesvegene Ekstra midler fra staten for å dekke forfallet. Dersom Norge får OL på nytt må de viktigste infrastrukturtiltakene være ferdig til OL 2022.... Sett inn saksutredningen over denne linja