PLAN BE SKRI VE LSE F OR DE TALJRE GU LERI N G SPLAN FOR N E DRE TOR V, BODØ PLAN I D

PLAN BE SKRI VE LSE F OR DE TALJRE GU LERI N G SPLAN FOR N E DRE TOR V, BODØ PLAN I D 2014018 Utarbeidet av BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324, 8001 Bodø Telefon 75 50 6170 E - post: post@boarch.no Dato 8. 1.201 6 Sid e 1 av 23

Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Bakgrunn... 5 2.1 Hensikten med planen... 5 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 5 2.3 Tidligere vedtak i saken... 5 2.4 Utbyggingsavtaler... 5 2.5 Krav om konsekvensutredning?... 5 3 Planprosessen... 6 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart... 6 4 Planstatus og rammebetingelser... 6 4.1 Overordnede planer... 6 4.2 Gjeldende reguleringsplaner... 7 4.3 Tilgrensende planer... 7 4.4 Temaplaner... 8 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 8 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 8 5.1 Beliggenhet og avgrensning... 8 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk... 8 5.3 Stedets karakter... 9 5.4 Landskap... 9 5.5 Kulturminner og kulturmiljø... 9 5.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder... 10 5.7 Trafikkforhold... 10 5.8 Universell tilgjengelighet... 11 5.9 Teknisk infrastruktur... 11 5.10 Grunnforhold... 13 5.11 Støyforhold... 14 5.12 Luftforurensing... 14 5.13 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 14 5.14 Næring... 15 5.15 Analyser/ utredninger... 15 6 Beskrivelse av planforslaget... 16 6.1 Planlagt arealbruk... 17 Side 2 av 23

6.1.1 Reguleringsformål... 17 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål... 17 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming... 19 6.4 Parkering... 19 6.5 Tilknytning til infrastruktur... 19 6.6 Trafikkløsning... 19 6.7 Miljøoppfølging... 20 6.8 Universell utforming... 20 6.9 Kollektivtilbud... 20 6.10 Kulturminner... 20 6.11 Plan for avfallshenting/ søppelsug... 20 6.12 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS... 20 6.13 Plan for vann og avløp samt tilknytning til offentlig nett... 20 6.14 Rekkefølgebestemmelser... 20 7 Konsekvensutredning... 20 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget... 21 8.1 Overordnede planer... 21 8.2 Stedets karakter... 21 8.3 Byform og estetikk... 21 8.4 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi... 21 8.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven... 21 8.6 Uteområder... 21 8.7 Trafikkforhold... 21 8.8 Barns interesser... 21 8.9 Universell tilgjengelighet... 21 8.10 ROS... 21 8.11 Teknisk infrastruktur... 22 8.12 Økonomiske konsekvenser for kommunen... 22 8.13 Konsekvenser for næringsinteresser... 22 8.14 Interessemotsetninger... 22 8.15 Avveining av virkninger... 22 9 Innkomne innspill... 22 9.1 Merknader... 22 Side 3 av 23

Side 4 av 23

1 Sammendrag 2 Bakgrunn På bakken er planområdet en åpen plass mellom Sjøgata og havnepromenaden. Arealet er i hovedsak benyttet til parkering og drop off-sone for Jakhelln Brygge, Torvgt. 2. Deler av arealet er benyttet til uteservering og er delvis beplantet. I planområdets nordøstlig del ligger nedkjøringen til eksisterende parkeringskjeller. Bodø Havn må erstatte den eksisterende trekaien med ny betongkai. Den nye betongkaiens forankring må gå inn under Nedre Torg. Bodø Kommune har ansvaret for etablering av støttemur. Det er ønsket at ny kai står ferdig i 2016 på grunn av økt cruisetrafikk. I og med at Bodø Havn skal grave opp Nedre Torg for å etablere ny betongkai ønsker J-Park AS å utvide eksisterende garasjeanlegg. Tiltakshaver har behov for flere parkeringsplasser ettersom de mister eksisterende parkeringsplasser langs havna pga. ny havnepromenade og i Sjøgata 27 pga. nytt byggeprosjekt. Dagens leie av parkeringsplasser i Østre skolepark er ikke ideell pga. avstanden. Jakhellngården har i dag heller ikke parkeringsplasser. Byplan ønsker å få regulert arealet over grunnen for å legge til rette for offentlig plass. En regulering over grunnen gir også mulighet for å ivareta alle parters behov over bakken med tanke på innkjøring til parkeringskjeller, kobling mellom havnepromenaden og Sjøgata, og drop off-sone etc. Byplan arbeider med utforming av friområdet på Nedre Torg. 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende parkeringskjeller med inntil 85 plasser, og videreføre nødvendig kjøreareal over grunnen. Eksisterende parkeringsareal over bakken fjernes, og det skal tilrettelegges for offentlig plass. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er J-Park AS, Postboks 3, 8001 Bodø. Plankonsulent er BOARCH arkitekter a.s, postboks 324, 8001 Bodø. post@boarch.no og gisle@boarch.no Planområdet omfatter g.nr. 138 bnr. 700 som eies av Bodø kommune, og b.nr. 4231 og 1362 som eies av NRH BODØ AS, c/o Bokholderiet Bodø AS, Postboks 78, 8001 Bodø Deler av Sjøgata og kaien inngår i planområdet. Kaiområdet håndteres av Bodø Havn KS. 2.3 Tidligere vedtak i saken Se kap. 2 Bakgrunn. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er varslet om mulig utbyggingsavtale ved annonsering om oppstart av planarbeidet. 2.5 Krav om konsekvensutredning? Kommunen har i møte 11.11.2014 konkludert med at det ikke er krav om konsekvensutredning: a. Saken faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger. Side 5 av 23

Begrunnelse fra kommunen: Tiltaket gir ingen vesentlige virkninger for miljø og samfunn i henhold til gjeldende forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket er i tråd med dagens bruk; det eksisterer allerede parkeringsanlegg under bakken, og over bakken planlegges det ingen utbyggingstiltak. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble annonsert og meldt berørte parter 17.04.2015 med frist 22.05.2015. Det er mottatt seks merknader, se kap. 9. 1. Nordlandsnett. Tas til orientering. 2. Statens vegvesen. Ingen bemerkninger. 3. Norges Handicapforbund, Bodø. Tas til etterretning. 4. Kvartal 11 DA. Tas til orientering. Plan for anleggsperioden medtatt i reguleringsbestemmelsenes rekkefølgebestemmelser. 5. Torggarasjen AS. Identisk med foregående. 6. Nordland fylkeskommune. Planfaglig uttalelse tas til etterretning. Kulturminnefaglig uttalelse. Ingen punkt til oppfølging. Det har vært flere møter med Bodø Havn KS og med Byplan. Byplan har i juli 2015 gjennomført et idéverksted for analyse og avklaring av utformingen av Nedre Torv. Her deltok representanter fra Byplan, naboer og, engasjert av Byplan, arkitektfirmaet Atelier Lorentzen Langkilde. Planforslaget lå ute på høring i perioden 19.10.2015 4.12.2015. I denne perioden ble det i tillegg stilt ut en modell på Stormen bibliotek av skisseforslaget til Atelier Lorentzen Langkilde. Det ble mottatt seks merknader og uttalelser under høringsperioden fra følgende: Nordlandsnett AS Sametinget Bodøsyklistene Bodø Næringsforum Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune Merknadene er oppsummert og kommentert i saksframlegget til sluttvedtaket. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Planområdet er avsatt til offentlig friområde og sentrumsformål. Side 6 av 23

4.2 Gjeldende reguleringsplaner Fig. 1. Utsnitt 26.06.2015 av Bodø kommunes nettside for reguleringsplaner. Her fremgår at Nedre Torv ikke har gjeldende reguleringsplan, dvs. at deler av reguleringsplanen for Kvartal 8 er erstattet av kommuneplanen. For planområdet er det i hovedsak ingen reguleringsplaner, men eksisterende nedkjøring til parkeringskjeller er regulert i reguleringsplanen for Kvartal 8, som inngår i denne nye planen: Kvartal 8. Plan ID 1202, vedtatt 02.12.1987 Fig. 2. Utsnitt reguleringsplan for Kvartal 8, vedtatt 02.12.1987 4.3 Tilgrensende planer I tillegg til reguleringsplan for Kvartal 8 grenser området til følgende reguleringsplaner: Bodø Torg og deler av Torvgt. Plan ID 1212-A, vedtatt 25.11.1999. Kvartal 2. Plan ID 1107, vedtatt 13.06.2002, siste revisjon 20.02.2015. Nerbyen. Plan ID 1024, vedatt 23.10.2008, med flere senere revisjoner. Side 7 av 23

4.4 Temaplaner Kommuneplanens temaplan Grøntstruktur i Bodø sentrum. (Uten dato.) Her omtales Nedre Torv på s. 17-19 og angir Forslag til forbedringer: «- Nedre Torg bør få økt tilgjengelighet både for ferdsel og bruk. Dette kan gjøres ved å fjerne parkeringsplassene og legge til rette for at området kan brukes som møteplass og rekreasjonsområde. Bygningene rundt Nedre torg bør få mer plass til servering, underholdning etc. - For å øke tilgjengeligheten for gående langs Sjøgata bør beplantningen i bedene fjernes. Dette åpner for gjennomgang også på tvers av området mellom trærne, samtidig som disse fortsatt vil fungere som romlig avgrensning. - Beplantning og møblering som spiller på kontraster vil kunne gi Nedre torg et moderne og karakteristisk preg. Dette kan for eksempel være kontraster mellom formklipte hekker i bed og mer frittvokste stauder og planter. - Kreativ overvannshåndtering, for eksempel som vannspeil eller basseng kan gi en interessant fin kobling mot sjøen, samtidig som det kan gjøres på en måte som oppfordrer til lek. - Åpningene i den østlige og den vestlige delen av Sjøgata er viktige inngangsporter til Nedre torg. Disse bør holdes fri for barrierer og unngås at siktlinjene mot sjøen blokkeres. - Forbindelsen til havnepromenaden og opp mot torget er særlig viktig og bør tydeliggjøres i form av helhetlig beplantning langs Torvgata.» 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Mest aktuell for denne planen er Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og avgrensning Nedre Torv ligger mellom Sjøgaten og kaien, rett nord for Torvet, i Bodø sentrum. Området grenser i vest mot Torvgaten2 og i øst mot Sjøgaten 21. Planområdet er begrenset av eiendomsgrensene mot øst og mot vest. I syd går planområdet til senterlinje av Sjøgaten. Mot nord begrenses planområdet av en linje parallelt med kaifronten, i en avstand på 10 m fra kaifronten. Planområdet er delt på to nivåer, På grunnen og Under grunnen, henholdsvis 3,48 og 3,0 daa. Den samlet største utbredelsen er ca. 3,9 daa. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Nedre Torv benyttes som offentlig parkeringsplass med inn- og utkjøring til Sjøgaten i vestre del, langs Sjøgaten 19. Mot Sjøgaten er det et smalere parkparti med trær og busker. En del av kaien inngår i planområdet. Side 8 av 23

Bebyggelsen øst og vest for Nedre Torv er kontor- og forretningsbebyggelse. Adkomst til parkeringskjeller under Sjøgaten 21 og Sjøgaten 23, hotell, er innen planområdet. Parkeringskjelleren under Sjøgaten 21 går ut til midten av Sjøgaten. 5.3 Stedets karakter Kommuneplanens temaplan Grøntstruktur i Bodø sentrum beskriver Nedre Torv slik: «Nedre torg brukes i dag som parkeringsområde med en avsperret grense til en havneplatting i nord. Langs Sjøgata har området tett beplantning i form av ulike grønne busker i bed og trær langs fortauet. Buskene oppleves som en vegg fra Sjøgata og hindrer innsyn til området og utsikt til havet. Ved inngangen i øst fra Sjøgata er buskene plassert på tvers med en åpning ned til parkeringsplassen. Her er det også inngjerdet servering i tilknytning til restauranten Bølgen. Området oppleves rotete og uoversiktlig fra Sjøgata og forbindelsen til havnepromenaden er utydelig og oppleves komplisert.» Planområdet er uten bebyggelse i dag. Fasaden for Sjøgata 19, vest for Nedre Torv, er vedtatt bevaringsverdig i temaplan for kulturminner i kommuneplanens arealdel. 5.4 Landskap Topografi, landskap og klimatiske forhold Området har et mindre fall fra Sjøgaten ut mot kaien, men er ellers flatt. Her er gode solforhold, noe begrenset av bebyggelsen på øst- og vestsiden av plassen. Nedre Torv er lite utsatt for de høye vindstyrkene. Nordavinden er følt, men er sjelden sterk. Estetisk og kulturell verdi Nedre Torv har i dag lite positive estetiske verdier. Vegetasjonen gir imidlertid et positivt innslag i et område som er dominert av parkerte biler. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Side 9 av 23

Fig. 3. Kartutsnitt Bodø sentrum 1917 og 2006: Gul farge på bygninger 1917. Fiolett farge på Sjøgaten og Torvgaten 2006. Nedre Torv var før 1945 sjø og brygger og andre havnerelaterte bygninger. Østre del var plass for fløttmannen i de senere år. I dag er ikke noe av dette synlige minner. Fylkeskommunen ser ingen konflikter med registrerte verneverdige kulturminner, se pkt. 9.1.6 nedenfor. Fig. 4. Utsnitt temakart Kulturminner sentrum, kommuneplanens arealdel. Fasade for Sjøgaten 19 mot Nedre Torv inngår som «bevaring av fasade». Fasaden for Sjøgaten 19, vest for Nedre Torv er vedtatt som bevaringsverdig i Temaplan Kulturminner, kommuneplanens arealdel. 5.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Området har noe vegetasjon og noen sitteplasser som gir en positiv opplevelse, men her er behov for oppgradering. 5.7 Trafikkforhold Kjøreatkomst Adkomst til Nedre Torv er fra Sjøgaten. Adkomsten har full stoppeplikt for trafikk i Sjøgaten. Veisystem Biltrafikk er fra Sjøgaten til parkeringskjeller for Sjøgaten 21 også for parkering til Sjøgaten 23. Det er også noe trafikk til Torvgaten 2 som drop-off. I planområdets nordøstlig del er nedkjøringen til eksisterende parkeringskjeller for Sjøgaten 21. Reguleringsplanen for kvartal 8 viser veisystemet, se pkt. 4.2 over. Trafikkmengde Nedre Torv har i dag ca. 60 parkeringsplasser. Det er 64 parkeringsplasser i kjelleren for Sjøgaten 21. Samlet anslås trafikkbildet i dag å være ca. 350 ÅDT. Side 10 av 23

Sjøgaten har ca. 12.000 ÅDT. 1 Ulykkessituasjon Det er ikke registrert trafikkulykker innen planområdet. Det er imidlertid én alvorlig fotgjengerulykke i Sjøgaten utenfor Sjøgaten 21. Det er også lettere skadede i krysset ved Torvgaten. Fig. 5. Utdrag fra gatebruksplan for Bodø kommune (Asplan Viak nov. 2013) Trafikksikkerhet for myke trafikanter Det er opparbeidede fortau og gangfelt både på vest og østsiden av Nedre Torv. Mot kaien er det i dag gjerde. Se også utsnitt av reguleringsplanen for kvartal 8, pkt. 4.2 over. Trafikksikkerheten er å anse som god for alle trafikantgrupper i området. Kollektivtilbud Bussene går i Dronningens gate med holdeplass ved Torvgaten, ca. 150 unna. 5.8 Universell tilgjengelighet Det er rullestoltilgjengelighet i hele området. 5.9 Teknisk infrastruktur Vann og avløp 1 Asplan Viak, 2015: Trafikkanalyse Solparken/Rådhusparken 2015, s. 5. Side 11 av 23

Fig. 6. Oversikt VA-ledninger. Byteknikk Bodø kommune 10.11.2014 Trafo Se kart nedenfor. Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m Det er i dag ikke fjernvarme til området. Energiforsyning via el-ledninger, se kartskissen nedenfor. Side 12 av 23

Fig. 7. Nordlandsnetts oversikt over el-anlegg, 22.04.2015 5.10 Grunnforhold Det er foretatt grunnundersøkelser av Norconsult i forbindelse med planlegging av ny kai, og herved også for Nedre Torv-området. Her er løsmasser med en natursteinsmur innenfor dagens trekai. Fjellet skråner sterkt ned mot nord, se profiltegning nedenfor. Side 13 av 23

Fig. 8. Bergprofil akse 6, nær Sjøgaten 21. Prosjektert ny kai, etter grunnundersøkelser. Norconsult 2014. Stabilitetsforhold Stabilitetsforholdene er gode for dagens bruk, men ved anlegg av ny kai må denne forankres mot land og ny kai fundamenteres på peler, se tegning over. Ledninger Det vises til pkt. 5.13 over. Evt. rasfare Det er ikke rasfare i området, men ved bearbeidelse av undergrunnen vil den gamle kaifronten kunne rase ut. 5.11 Støyforhold Biltrafikken forårsaker støy med 12 000 ÅDT i Sjøgaten. Fra fartøyer kan det være noe støy fra hjelpemotorer. Disse skal imidlertid ikke være i drift når fartøyet ligger til kai, men være koblet til elkraft fra land. Området ligger i gul støysone for flystøy. 5.12 Luftforurensing Ingen spesiell luftforurensning. Vind gjør at avgasser fra biltrafikk og også skipsfart ikke blir liggende innen planområdet. 5.13 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Relevant risiko- og sårbarhetsanalyse ved eksisterende situasjon er: Trafikk og parkering Det er biltrafikk over Nedre Torv, til parkeringsplassen og til de tilstøtende eiendommene. Det er også noe biltrafikk til kaien. Det er full vikeplikt for kjøring fra Nedre Torv ut i Sjøgaten, men slik Side 14 av 23

utkjøring kan komme i konflikt med fotgjengere på fortauet langs Sjøgaten. Det er registrert ulykker, se pkt. 5.7. Det vises ellers til ROS-analysen, pkt. 8.10. 5.14 Næring Dagens parkeringsplass på Nedre Torv har betydning for næringsvirksomheten i denne del av sentrum med tanke på enkel tilgjengelighet med privatbil. Også som parkering for ansatte i de tilstøtende eiendommene har parkering på bakken og i kjelleren betydning. 5.15 Analyser/ utredninger Det arbeides med videre utredninger av detaljutforming av Nedre Torv på bakkeplan. Byplan forestår dette arbeidet med en videreføring etter en workshop i juli 2015. Side 15 av 23

6 Beskrivelse av planforslaget Fig. 9. Plankart På grunnen Fig. 10. Plankart Under grunnen Side 16 av 23

6.1 Planlagt arealbruk Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende parkeringskjeller med inntil 85 plasser, og tilrettelegge for offentlig plass og nødvendig kjøreareal over grunnen. Planen omfatter også deler av det tilstøtende fortaus- og veiareal. 6.1.1 Reguleringsformål Planområdet er regulert til følgende formål, jfr. Pbl 12-5: På grunnen 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Kai (o_sk) 0,075 Kjørevei (f_skv) 0,074 Kjørevei (o_skv) 0,482 Torg (o_st) 2,845 Sum areal denne kategori: 3,476 Under grunnen 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkeringsanlegg (f_sph) 2,969 Sum areal denne kategori: 2,969 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Kai (o_sk) Formålet omfatter eksisterende kai. Kjørevei (f_skv1) Formålet omfatter nedkjøring til parkeringskjeller under Nedre Torv og under Sjøgaten 21. Kjørevei (o_skv2) SKV2 omfatter kjørebanen for delen av Sjøgaten som inngår i planen. Torg (o_st) Planen legger til rette for opparbeidelse av området til torgfunksjoner, opphold og rekreasjon. Her vil ikke være parkering for biler. Innen området vil det også være snuplass for drosjer/drop-off utenfor Torvgt. 2. Utformingen av Nedre Torv vil legger til rette for møtepunkter mellom mennesker, synlighet og kontakt. Det skal være kontakt mellom Havnepromenaden og plassen. Videre utforming av bakkenivå styres av Byplan i Bodø kommune, og vedlagt planforslaget er en idéskisse for forslag til utforming utarbeidet av Atelier Lorentzen Langkilde. (se figur under). Side 17 av 23

Fig. 11. Idéskisse for Nedre Torv. Atelier Lorentzen Langkilde juli 2015. Parkeringshus/-anlegg (SPH) Formålet omfatter eksisterende parkeringskjeller for Sjøgaten 21 og planlagt utvidelse av parkeringskjelleren under Nedre Torv. Dagens parkeringskjeller gir plass for 62 biler. Utvidelsen under Nedre Torv vil gi plass for ytterligere rundt 85 biler. Side 18 av 23

Fig. 12. Skisse for parkering under Nedre Torv. BOARCH arkitekter a.s 18.11.2014. Eksisterende parkeringskjeller for Sjøgaten 21 til høyre. Her er også adkomstrampen opp mot kaien. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Det inngår ikke bygninger og anlegg innen planområdet. Bestemmelsene gir imidlertid anledning til oppføring av mindre installasjoner rekreasjon og lek. Disse er begrenset til en høyde på 2,0 m. Det legges stor vekt på arkitektonisk utforming. En gjennomføring av slike installasjoner kan først gjøres på grunnlag av en samlet plan for området. 6.4 Parkering Som nevnt foran gir planen grunnlag for etablering under bakken av anslagsvis 132 p-plasser totalt. Adkomst er ved nedkjøringsrampe i østre del av planområdet (eksisterende rampe), og som er noe utvidet. 6.5 Tilknytning til infrastruktur Adkomst til parkeringsanlegget er vist på plankartet, og er fra Sjøgaten, langs Torvgaten 2 og langs kaien til nedkjøring langs Sjøgaten 21. Dette er samme prinsipp som i dag. Tilknytning til kommunalteknisk infrastruktur, el og tele kan skje i tilliggende gater og anlegg. Vannog avløpsledninger som i dag går i området legges om mot Torvgt. 2. 6.6 Trafikkløsning Kjøreadkomst til parkeringsanlegget er vist på plankart, se pkt. 6.5. Side 19 av 23

Det er vurdert alternative kjøremuligheter fra Sjøgaten og ned til parkeringskjelleren, sett i sammenheng med utnyttelsen av bakkeplanet for Nedre Torv. Her er også tatt hensyn til visuelle elementer. Kjøreveien langs Torvgt. 2 vil også være adkomst til kaien, til Sjøgaten 21 og til Sjøgaten 23. Opparbeidelsen av kjørefeltene med valg av belegg og utforming vil skje i sammenheng med utformingen av Nedre Torv som oppholdsområde. Tilgjengelighet for gående og syklende vil være en sterk premiss ved den videre utformingen av Nedre Torv. 6.7 Miljøoppfølging Det foreslås ikke krav ut over det som lov og forskrifter krever. 6.8 Universell utforming Det stilles krav om at både utformingen av Nedre Torv og parkeringsanlegget skal oppfylle krav til universell utforming. Situasjonen er gunstig for gjennomføring av dette. 6.9 Kollektivtilbud Her er ingen endring i forhold til busstraséer, hvor holdeplasser er i Dronningens gate. Hurtigbåter ligger til kaien lengre vest. 6.10 Kulturminner Her er ingen registrerte kulturminner inne på planområdet. Fasaden for Sjøgaten 19 er bevaringsverdig. Det planlegges ikke elementer som vil forstyrre denne fasaden. 6.11 Plan for avfallshenting/ søppelsug Henting av avfall fra Sjøgaten 21 og Sjøgaten 23 skjer ved bil. Kjøringen vil være, som nu, langs kaien. 6.12 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Planforslaget vil ikke gi økt trafikk i forhold til dagens situasjon med ca. 10 flere p-plasser enn i dag. Den største risikoen vurderes å være i anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsenes 2.5 stiller krav til egen plan for anleggsfasen som skal godkjennes av Byteknikk, Bodø kommune. 6.13 Plan for vann og avløp samt tilknytning til offentlig nett Vann- og avløpsledninger som i dag går i området legges om mot Torvgt. 2. Detaljplan skal være godkjent av Byteknikk før igangsettingstillatelse gis. 6.14 Rekkefølgebestemmelser Reguleringsbestemmelsenes 4 angir rekkefølgebestemmelser. Viktigst er at det stilles krav om at en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet skal være godkjent av bystyret før det kan gis igangsettingstillatelse for parkeringsgarasjen. 7 Konsekvensutredning Det er ikke stilt krav om konsekvensutredning og heller ikke krav om planprogram etter forskriftene. Begrunnelsen er gitt i pkt. 2.5. Side 20 av 23

8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Tiltaket er i tråd med dagens bruk og i tråd med kommuneplanens arealdel og bidrar til å realisere målsetningene og tiltakene i denne. 8.2 Stedets karakter Endringen av Nedre Torv til et oppholdsområde og torgfunksjoner vil endre stedets karakter fra dagens parkeringsplass. Dette er imidlertid i tråd med de tidligste planene for området og vil styrke sammenhengen i aksen nord-syd langs Torvgaten. 8.3 Byform og estetikk Både gatemønster og åpenhet opprettholdes, slik at byformen ikke endres. Det er en klar intensjon om at opprustningen av Nedre Torv skal gi et både estetisk og bruksmessig løft for området. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for dette. 8.4 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Fasaden for Sjøgaten 19 er bevaringsverdig. Det planlegges ikke elementer som vil forstyrre denne fasaden. 8.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Det er ikke registrert sårbar eller spesielt verdifull flora eller fauna innenfor planområdet. Det vurderes derfor at kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet i loven ( 8 og 9) er ivaretatt. Dagens plantefelt vil riktignok bli fjernet, men områdene er svært små og vil ikke berøre naturmangfoldet i denne del av sentrum. Øvrige paragrafer i kap II kommer ikke til anvendelse. 8.6 Uteområder En vesentlig hensikt med planen er å øke attraktiviteten og bruken av området som friområde for opphold, rekreasjon og lek. 8.7 Trafikkforhold Trafikkforholdene blir ikke endret ved gjennomføring av planen. Prinsipielt blir dagens parkering på bakkeplan flyttet ned under bakken, men kjøremønstret blir i hovedsak som i dag. Her er heller ikke endring i antall ÅDT eller i forhold til kollektivtilbud. 8.8 Barns interesser Barn og unge er en viktig målgruppe for utformingen av området. Aktiviteter for alle aldersgrupper skal integreres. Området mangler i dag i stor grad slike kvaliteter og de positive konsekvensene vil være middels til store. 8.9 Universell tilgjengelighet Det stilles krav om at både parkeringsanlegget og anlegget på bakken skal gis universell utforming som integrerer alle. 8.10 ROS Ifølge ROS-analysen er gjennomføringsfasen den mest risikofylt. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om egen plan for denne fasen som skal identifisere risikomomentene og beskrive og iverksette avbøtende tiltak. Da området er både åpent og oversiktlig antas det at de negative konsekvensene vil være små til middels. Side 21 av 23

Ny kai bygges med kaidekke på kote +3,0. Nedre Torv stiger fra dette nivået til kote +3,3. Maks. springflo er registrert på kote +2,5. Det vil derfor ikke være fare for vanninntrengning til parkeringskjelleren. Området er ikke utsatt for de høyeste vindstyrkene. Støy fra skip ved kai som bruker hjelpemotor kan gi forstyrrende støy. Dette skal imidlertid ikke forekomme idet skip skal bruke strøm fra land når de ligger ved kai. Det er trafikkstøy fra biltrafikken på selve planområdet, og med 12 000 ÅDT i Sjøgaten er dette en faktor som må tas hensyn til. Det er ikke foretatt undersøkelser om forurensning i grunnen. Her er gamle fyllmasser, men disse vil bli utskiftet ved anlegg av parkeringskjelleren og fundamentering av ny kai. 8.11 Teknisk infrastruktur Både kommunaltekniske anlegg og annen forsyning kan tilknyttes i området. Gjennomføring vurderes å ha ubetydelig virkning. 8.12 Økonomiske konsekvenser for kommunen Opparbeidelsen av området vil bli gjennomført med en utbyggingsavtale mellom kommunen og de impliserte partene. Det må regnes med delvis finansiering fra Bodø kommune. 8.13 Konsekvenser for næringsinteresser Garasjeanlegget, med sin plassering og gode tilgjengelighet, antas å bevare tilgjengeligheten og slik ha positive konsekvenser for næringslivet i bykjernen. Opprusting av området vil i tillegg bidra til et mer attraktivt bysentrum med positive ringvirkninger for handel og service. 8.14 Interessemotsetninger Adkomsttrafikk over Nedre Torv til kaien og til de tilstøtende eiendommene er i en viss konflikt med ønsket om et uforstyrret torgområde. De skisserte løsningene for detaljering på bakken viser at her ikke vil bli reelle interessemotsetninger, men at en viss tilpasning i trafikkbildet må forutsettes. 8.15 Avveining av virkninger Summen av virkningene vurderes som å ha stor positiv konsekvens for sentrums funksjonalitet og attraktivitet. 9 Innkomne innspill 9.1 Merknader 1. Nordlandsnett. Uttalelse 22.04.2015. Generell orientering om kabeltraseer og føringer for kraft og etablering av nettstasjon. 2. Statens vegvesen. Uttalelse 23.04.2015. Ingen bemerkninger. 3. Norges Handicapforbund, Bodø. Uttalelse 23.04.2015. NHF-Bodø ber om at de krav som stilles til universell utforming og tilgjengelighet blir fulgt. Dette gjelder hhv adkomst, bruksareal, heis, evt HC-toalett, HC-parkerings antall/ størrelse og innvendig takhøyde i parkeringsgarasje på 2.25 m som er hjemlet i lov og forskrift. 4. Kvartal 11 DA. Uttalelse 05.05.2015 fra Otto Koch as og Kvartal 11 DA som eier av Koch kjøpesenter. Side 22 av 23

«Utbygging av mer parkeringsplasser i sentrum er veldig positivt og bidrar til å styrke sentrum. Derfor synes Koch kjøpesenter at tiltaket er positivt. Det er derimot helt avgjørende for sentrum at Sjøgaten holdes åpen for biltrafikk gjennom hele anleggsperioden. [ ]innsnevringer eller avstenging av gaten for kortere eller lengre tid vil kunne få dramatiske konsekvenser for alle de butikker som lever av den daglige tilførsel av kunder. Vi ber derfor om at det lages en plan for anleggsperioden som ivaretar dette kravet.» 5. Torggarasjen AS. Uttalelse 05.05.2015. Identisk uttalelse som foregående, fra Kvartal 11 DA. 6. Nordland fylkeskommune. Uttalelse 19.05.2015. Planfaglig uttalelse: «I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at disse hensynstas i planarbeidet. Vi viser her spesielt til punkt 8.2 By- og tettstedsutvikling, hvor det blant annet heter at: b) Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. c) Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer, og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. d) By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet. e) Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming av fysiske tiltak. f) Sentrumsområdene skal planlegges og tilrettelegges for handel og kulturtilbud, og tilby gode og inkluderende møteplasser for alle.» Det påpekes generelt flere punkt også: «Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas.» Kulturminnefaglig uttalelse: «. [ ] Så langt vi kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. [ ]» Merknadene er kommentert i vedtak om offentlig utlegging, kap. 3.1. Side 23 av 23