Lærende ledernettverk

Like dokumenter
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!

Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Helhet og sammenheng. Skoleeierkonferanse 23. januar 2015

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

- Strategi for ungdomstrinnet

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Mål. Nasjonale indikatorer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Ungdomstrinn i utvikling

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Ungdomstrinn i utvikling

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Last ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Ungdomstrinn i utvikling

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn i Utvikling

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Ledelse av læreres læring

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014

Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Arbeid i lærende nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

KS-samling Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten. Tove Randi Skjelkvåle

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Realfagskommuner,

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Lokale forutsetninger og planarbeid. Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Motivasjon og mestring for bedre læring

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Transkript:

Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016

Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring Kollektivt orienterte Kollektivt skoler orienterte skoler/organisasjoner

Motivasjon, mestring og læring for alle elever Klasseledelse, regning, skriving, lesing, samt andre satsinger Organisasjonslæring Kollektivt orienterte skoler

Den lange oversettelsen

Én arena pr satsning? Lise Merete Austvik - Yngve Utviklingsveiledere Rønning - Anett i Akershus Hertzenberg

Eller én bærekraftig arena som tar i mot alle satsninger som kommer?

Intensjonen med dagen Vi ønsker å belyse følgende spørsmål: Hvordan kan skoleeier bidra til praksisendringer i skolen? Hva legger vi i begrepet lærende nettverk? På hvilken måte kan arbeidet i lærende ledernettverk bidra til å utvikle undervisningspraksis i den enkelte skole? Hvordan kan lærende ledernettverk koples til den strategiske planen, og prosessen i kommunen

Dagens optikk

Oppstartsrefleksjon Hva er de viktigste innsatsene du, som skoleeier, utfører i dag som bidrar til praksisendringer i skolen? 2 minutter individuell refleksjon 8 minutter rekkefremlegg på bordet

Målrettet arbeid med prosesskvalitet gir forbedring av resultatkvaliteten? Noen tanker rundt skoleutvikling og krav til lederes kompetanse.

Det skjer mye god skoleutvikling i Akershus!

Hvilke strategier kan man ha for videre forbedring? Forvaltning - resultatorientering Utvikling - prosessorientering

Hvordan vet vi hvilken prosesskvalitet som gir ønsket resultatkvalitet? Tydelige intensjoner/resultatmål. Overvåke om arbeidet medfører forbedring av disse Forskning har rammet inn hva som er god prosesskvalitet Standard for god undervisning Kapasitetsbygging, kollektiv læring og profesjonalisering hyppig brukte begreper = Forståelsen vi har av hva som fremmer læring og prioriteringene vi gjør med basis i denne forståelsen Forbedring av prosesskvalitet krever endring av strukturkvaliteten Ny praksis krever ny organisering

Påvirker resultatkvaliteten Påvirker rom 2 i størst grad Dersom vi fokuserer på riktig prosesskvalitet, hvordan kan vi påvirke at praksis endres og at resultatene dermed bedres? (E.Irgens)

Utvikling - prosessorientering Hva kreves av lederkompetanse?

Gapanalyse Lederne har god pedagogisk og didaktisk kunnskap Lederne har god innsikt i hva som skjer i det enkelte klasserom Lederne har god innsikt i hva som er skolens styrker og hovedutfordringer Lederne får lærerne til å se behov for endring og formulerer mål for endringsarbeidet sammen med lærerne Lederne skaper engasjement hos lærerne for å nå målene som er satt Lederne har oversikt over den enkelte lærers kapasitet til å nå målene Lederne har kapasitet til å lede lærernes læring og utvikling

PAUSE

Oppgave: Individuelt 5 minutter Merk av hvor du mener dine skoleledere er i dag og hvor ønskelig/viktig målet er. Nåværende situasjon (NS) 1 2 3 4 5 5: NS = helt enig / ØS = veldig viktig 1: NS = helt uenig / ØS = absolutt ikke viktig Ønsket situasjon (ØS) A. Lederne har god pedagogisk og didaktisk kunnskap 1 2 3 4 5 10 min runde i gruppa. Start med rekkeframlegg Innen hvilke områder finner dere størst gap i dag? Ser dere noen fellestrekk? 25 min diskusjon i gruppa Hvordan kan du som skoleeier legge opp arbeidet i lærende nettverk for å tette gapet mellom ønsket og nåværende situasjon hos dine ledere?

Lærende ledernettverk som utviklingsstrategi

Sentrale tiltak i strategien Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Pedagogiske ressurser - utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving www.udir.no/ungdomstrinnet Lærende nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling Støtte, bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid

Mange satsinger samme tiltak Lærende nettverk som utviklingsstrategi i: Ungdomstrinn i utvikling Vurdering for læring Realfagssatsingen Læringsmiljøsatsingen

Skoleeier Skoleleder(e) Lærer Elev Optimal vekst, faglig og sosialt

3 bilder på kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra/utenfra/top-down Middle-out: Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra/bottom-up (Thorbjørn Lund, 2014)

Hierarkisk logikk Nettverkslogikk (Sveiby og Riesling, 1987)

Læringsstruktur i dialogkonferanse Jakten på likheter G R U P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Jakten på det unike Teori og praksis bindes sammen Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer. Narrativ tilnærming. Refleksjoner og utvikling Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis Fremstillinger av generaliseringer, felles språk P L E N U M Fremstillinger av det unike

Ledernettverkenes intensjoner: Bygge en bærekraftig arena som sikrer en felles utvikling i kommunen Utvikle lærende organisasjoner basert på kollektive læringsprosesser og forskning på feltet Støtte og styrke skoleledere i å lede endrings- og utviklingsprosesser på egen skole Gi skoleledere mulighet til å reflektere rundt egen praksis sett i forhold til forskning og andre skolers praksis Utvikle en utforskende innstilling til egen lederpraksis Bygge strukturer som er forutsigbare for nye skoleledere Ivareta rekrutering til kommende rektorstillinger

Våre erfaringer Lærende ledernettverk som kulturbygging mange små skritt mot lærende organisasjoner Ledernettverket som treningsarena Kjemisk fritt for drift og forvaltning! Ulike kommuner ulike behov? Skoleeierskapet i sentrum

Praksisfortelling Gjerdrum kommune

LUNSJ

Skoleeier og drivere for skoleutvikling Skoleeiersamling 21.januar 2016

Michael Fullan (f. 1940) Hvordan reformere et helt system om å velge de riktige drivkreftene!

Hvilke strategier kan man ha for videre forbedring? Effektiv strategi Ineffektiv strategi

Ineffektiv strategi Basert på forretningskapital. Mest logisk, appellerer derfor til politikere og samfunnet for øvrig 1. Øke nivået på lærerutdanningen (f.eks. masternivå) 2. Investere mye i etter og videreutdanning for lærere 3. Økt autonomi (og ansvarliggjøring) for den individuelle læreren Baserte på å utvikle enkeltindivider (human kapital), men det alene er ikke nok til å endre skolen!

Effektiv strategi Basert på profesjonell kapital. Virker mindre logisk for «utenforstående» 1. Investere i sosial kapital, hvordan lærere jobber sammen 2. Hvordan skoler kan lære fra hverandre 3. Hvordan distrikter kan lære fra hverandre 4. Øke effektiviteten i gruppene En kollektivistisk strategi med et lederskap som fokuserer på å utvikle profesjonsfellesskapet. Bygge profesjonell kapital!

Utviklingen må være kjennetegnet av at «dårlige» drivkrefter erstattes av «gode»: Negativ ansvarliggjøring (Accountability) Individuell kvalitet Teknologi Fragmentert kapasitetsbygging gruppekvalitet pedagogikk systemisk

Negativ ansvarliggjøring kapasitetsbygging

Individuell kvalitet gruppekvalitet

Human kapital Viktig men ikke tilstrekkelig

Sosial kapital «Hvis du investerer i å øke kvaliteten på gruppa (sosial kapital), vil gruppa produsere bedre humankapital fordi gruppa hjelper individene til å bli bedre. Gruppa sin påvirkning på enkeltindividene er lang sterkere enn den andre veien. Lederskap som arbeider med å øke sosial kapital er veien å gå for å komme dit raskere! (Fullan, 2015)

Beslutningskapital Profesjonell kapital PK = f ( HK, SK, BK)

Teknologi pedagogikk A tool is just as good as the mindset using it!

Fragmentert systemisk

Ready fire aim! Ready aim fire!

De riktige drivkreftene er effektive fordi de endrer kulturen!

Profesjonell kultur og læringsfellesskap Sats stort på å bygge profesjonell kapital på alle nivå i organisasjonen! Sørg for intelligent ansvarliggjøring! Profesjonelle læringsfelleskap krever en arkitektur eller en utforming om de skal være produktive. De må organiseres og arrangeres! Felles visjon og eierskap utvikles underveis! Ledelse på alle nivåer må hjelpe de ansatte til å se og identifisere seg med helheten!

Praksisfortelling Lørenskog kommune

«We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation.» (Hargreaves, 2004, s. 84-85)

Arbeid i kommunegrupper Hvilke muligheter og utfordringer ser dere med bruk av lærende ledernettverk som middel til å videreutvikle undervisningspraksis på den enkelte skole? Hva er neste skritt i din kommune?