Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen.

Transkript

1 Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen trond.lekang@nord.no

2 Dagens tema: Læring i profesjonelle læringsfellesskap Lærende nettverk Ledelse som setter spor Fullans teorier om ledelse Egen forskning Stortingsmelding 21 Kunnskap og kompetanse i læringsarbeid Casetom Ingar

3 Skriv i to min Om hva du legger i begrepet profesjonelle læringsfellesskap?

4 HVILKE ARENAER FOR LÆRING HAR DERE I SKOLENE I VESTERÅLEN? Alle møtepunkter for strategisk ledelse hvor rektorer, kommunaldirektør og stab deltar Plangruppesamlinger Fagsamlinger og lærende nettverk mellom rektorer og Inspektører i kommunen Rådmannen, kommunaldirektører og rådmannens stab Utviklingsgruppe (UiU) og nettverk mellom pedagogisk personale og andre ansatte Hver enkelt av skolene i Vesterålen. LÆRING I FELLESSKAP og hvordan skape en kultur for læring i fellesskap? Fellestid, lærerteam, prosjekter, plangrupper, lederteam.. SOM MÅ OPTIMALISERES FOR LÆRING Nilsen, 2017

5 Nettverk som idè Nettverksidelogi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige. Mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige Torbjørn Lund, UiT.

6 Hierarkisk logikk prosjektlogikk vs. Nettverkslogikk Bygger på en hierarkisk struktur Klar agenda med et klart bilde av målet «Enveisflyt» av kunnskap «leverandør konsument forhold» «Noen andre» har ansvaret for kvaliteten og innholdet. Åpen struktur som endrer seg. Åpen agenda med åpne målformuleringer Deling av kunnskap deltagere bygger ny kunnskap på medbrakt kunnskap. Alle deltagere har et likeverdig ansvar for kvaliteten og innholdet. Læringen kommer innenfra Nilsen, 2017

7 Nettverkets intensjoner Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner som redskap for å videreføre forandring. Nilsen, 2017

8 2. Analyse og refleksjon Økologi for læring Hva er bra? Hva er det dere ønsker å videreutvikle? Organisasjonsutvikling Nettverket struktur 3. Framtidsbilde Hva er det dere ønsker å oppnå? Organisering av læring og kunnskapsutvikling Grupper på tvers av organisasjonene Plenum 1. Gammel hverdag. Organisasjonens utviklingsarbeid Hvordan kan dere beskrive status på skolen nå i forhold til utvikling og fokus på elevenes læring? Dialoger Idèer Grupper i organisasjonene Teori 4. Ny og ønsket hverdag - God Beskriv hvordan Refleksjon dere ser praksis for dere at det Nye planer - Kritisk blir på skolen når dere praksis har gjennomført denne endringen. Plenum Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Læring som sosialt samspill Fritt etter Torbjørn Lund, UiT

9 Forskning på nettverk og partnerskap Forskningsbidrag: Edvardsen og Lekang ECER 2017 og ELS 2017 Det sentrale spørsmålet for denne forskningen: Hvordan kan universitetet være en endringsagent i et lærende nettverk? European Conference on Educational Research

10 Ledelse av en skole i utvikling Tre perspektiver på ledelse i bevegelse (motion leadership) (2017) A. Endringsposisjonen (nok for en god leder) B. Implementeringsposisjonen (A + B = veldig god leder) C. Bærekraftig posisjon (A + B + C = toppleder) Skolens profesjonelle kapital (Fullan, 2012) menneskelig kapital (individ), sosial kapital (gruppe) og beslutningskapital Trond Lekang

11 6 spenningsfelt for ledere(fullan, 2016, 2017) Ledelse som setter spor (Fullan, 2016, 2017) 1. Moralskimperativ ogoppløftende lederskap 2. Å mestre innhold og prosess 3. Å lede og lære 4. Å se elever som endringsagenter og protesjeer 5. Å mate og bli matet av systemet 6. Å være både viktig og unnværlig aktør Vellykkede organisasjoner er avhengige av lederegenskapene, og ved å balansere spenningen mellom disse seks egenskapene utvikler skolen og dets leder i riktig retning (Fullan, 2017). Trond Lekang

12 Funn og konklusjoner (Edvardsen og Lekang, 2017) Samarbeidsnettverk som en systematisk del av virksomheten kan forbedre læringsorganisasjonen. Ledere som bruker teoretiske perspektiver har en tendens til å utvikle skolen og seg selv bedre enn andre. De som proaktivt samarbeider med universitetet i å utvikle prosesser, opplevde universitetet som bidrag til endring. Deling og refleksjon - oppløftende lederskap Læringskultur i utvikling

13 Lærelyst Meld. St Tidlig innsats og kvalitet i skolen Overordnede mål Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

14 Tidlig innsats Alle på 1. til 4. trinn som blir hengende etter i lesing, skriving og regning skal få tilbud om intensiv opplæring. Ny modell for kompetanseutvikling som skal gi større handlingsrom Ekspertutvalg spesialundervisning Krav til kompetanse i skoleledelse og spes.ped Kunnskapsdepartementet

15 En skole som selv tar tak Sterke profesjonelle fellesskap innsats på flere fronter Statlig støtte til kompentanseutvikling: 100 mill. kr i 2017 til lokal skoleutvikling - opptrapping mot 500 mill. kr. årlig de neste årene Setter kommunene i stand til å løfte kvaliteten ut fra lokale behov Tettere samarbeid mellomskolen og universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet

16 Nedre grense for kvalitet For store forskjeller i kvaliteten på elevenes læring og trivsel. Kommuner som havner under grensen skal få tilbud om støtte og oppfølging. FM skal foreta en risikovurdering - kan være andre tiltak enn Veilederkorps, eller andre tiltak i tillegg til Veilederkorps Kommuner som inkluderer barnehage skal prioriteres Kunnskapsdepartementet

17 For at kvalitetsforskjeller mellom skoler og innad på skoler skal bli mindre, vil regjeringen definere tydelige krav og forventninger til lokale myndigheter. Regjeringen vil legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal få handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling, slik at de kan finne løsninger som er tilpasset lokale behov. Lærere og skoleledere skal få gode muligheter til å bygge og videreutvikle profesjonelle fellesskap. Kunnskapsdepartementet

18 Skriv i 2 min

19 Mintzberg art, science and craft (2009)

20 Hva er forskjell på kunnskap og kompetanse i ledelsesarbeid (Filstad, 2017) Kunnskap Å vite hva Om læringsmiljø Om læringsresultater Samarbeid og organisasjonsbygging Veiledning Kompetanse Å vite hvordan Klargjøre forventninger Sette kompetansemål Kompetanseutvikling i personalet Å kunne veilede

21 Læringsmuligheter formelle og uformelle Formelle læringsarenaer Kurs, utdannelse, fagmøter, opplæring, trening Samarbeid med kollegaer, ledere, elever Analyse av timer, kollegaveiledning Planlegging av timer sammen med andre Uformelle læringsarenaer Selvstendig utøvelse av arbeidsoppgaver Kommunikasjon og observasjon Samarbeid med kollegaer, ledere,elever Praktisere sammen med kollegaer, ledere, elever

22 Profesjonsfellesskap legger til rette for at lærerrollen kan utvikles innenfra. Det skyldes blant annet at lærere og ledere i godt fungerende fellesskap: føler et felles ansvar for alle elevenes læring Hvor «trykker skoen» hos dere? er opptatt av å dokumentere læringsresultater arbeider sammen for å utvikle en felles forståelse av hvordan praksis i klasserommet kan forbedres Nils Ole Nilsen planlegger undervisningsopplegg og pedagogiske strategier i fellesskap, og evaluerer effektene på undervisningen deler og videreutvikler undervisning som viser seg å være virkningsfull

23 Egenskaper hos kvalitetsnettverk (Rincon-Gallardo & Fullan, 2016) 1. Fokus på ambisiøse læringsmål for elevene, koblet til effektfull pedagogikk. 2. Utvikling av sterke tillitsforhold og intern ansvarlighet. 3. Kontinuerlig forbedring av praksis og system gjennom spiraler av samarbeidende forskning. 4. Bruk av bevisst ledelse og profesjonell tilrettelegging innenfor flate maktstrukturer. 5. Jevnlig intern samhandling og læring 6. Ekstern kontakt for å lære av andre. 7. Utforming av nye partnerskap blant elever, lærere, familier og lokalmiljøer. 8. Sikring av tilstrekkelige ressurser for å opprettholde arbeidet

24 Systemiskhet Systemiskhet forekommer når individer gjør sitt daglige arbeid, gjør sitt beste for å bidra, samtidig som de innser at de er en del av et større helhet som de bør bidra til oglære av (Fullan, 2017).

25 Caset om Ingar Ingar er 63 år og har vært norsklærer ved Bergstaden skole i 27 år. Han er glad i kaffe, men drikker den helst alene på arbeidsplassen sin. Ingars skarpe humor rammer ofte de yngre ansatte, og hans åpenbare avsky mot læringsfellesskap og dine mange forsøk på samlende aktiviteter, gir seg uttrykk i sarkastiske kommentarer og manglende oppmøte på avtalte samlinger. Ingar har flere gode venner blant kollegene, og de fleste av dem har lang fartstid. Du har overhørt at flere av de yngre lærerne omtaler Ingars venner som medsammensvorne, og du synes du merker et tydelig skille mellom de yngre og de eldre ansatte. Ingar er etter din oppfatning blant dem som spiller størst rolle i å skape dette skillet. «Ingar sliter meg ut», pleier du av og til å si til partneren din når du kommer hjem. Du opplever at Ingar jobber mot deg, og at han stjeler energi som er viktig i hverdagen. Ingar lar seg ikke styre, han lytter ikke, og han er raskt ute med regelverket om du forsøker å involvere ham i prosjekter og aktiviteter han ikke ønsker selv. Du har observert at Ingar får gode tilbakemeldinger fra dyktige elever, men at mindre dyktige elever sliter med å holde tritt med undervisningen. Dyktighet for Ingar er viktig, noe han spesielt knytter til evnen til å huske utenat og svare riktig på spørsmål fra pensum. Gjennom skolens felles arbeid med «klasseledelse» og «eleven i sentrum» har Ingar gjentatte ganger i plenum slått fast at det er nytteløst å endre etablerte pedagogiske opplegg, så lenge vurderingsforskriften og tester «kjører sitt eget løp». Du enser at han er inne på noe viktig, men vet ikke hvordan du skal kunne dra ham med inn i en positiv utviklingsprosess. Og du vet egentlig ikke, innerst inne, om du ønsker å dra ham med heller. Han er jo snart pensjonert og problemene hans likeså. DISKUSJON: Hvordan vil du som skoleleder gripe dette an? Individuelt: Les teksten og noter ned stikkord To og to: Del med hverandre dine tanker om Ingar som du kanskje kjenner Hvordan kan profesjonelle læringsfellesskap bidra til at Ingar kan bidra med sin dyktighet? Nils Ole Nilsen