PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING GRUNNSKOLEN, SFO OG BARNEHAGEN I SILJAN 2003-2006 STRATEGIDEL 2003 TILTAKSDEL

2 Innledning. Kvalitetsutviklingsplanene for skoleetaten i bygger på mål og prioriteringer fra Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, gitt gjennom lærerplanverket og verksemdplanen fra SuT Hensikten med denne planen er at virksomheten skal stadig bli bedre innenfor rammen av opplæringsloven, lærerplanverket og andre forskrifter til loven, og samtidig bli bedre tilpasset lokale og individuelle behov. Planen er delt i to, en strategidel som har et treårs-perspektiv, og en tiltaksdel som gjelder for neste skoleår. Det er en ekstra utfordring at skoleåret og budsjettåret ikke er sammenfallende.

3 STRATEGIDEL Strategisk planlegging. Strategisk planlegging er langsiktig og overgripende planlegging som har til hensikt og forberede virksomheten for framtidige forhold og styrke dens evne til omstilling og resultatoppnåelse. Den er også et viktig bidrag til å utnytte ressursene på en fornuftig måte. Prioriterte områder: Kommunen vil i tillegg til statlig prioriterte områder prioritere følgende: Samarbeid og kompetanseoppbygging i hele organisasjonen (oppvekst og kultur). Samarbeid på tvers av avdelingsgrenser Samarbeid over landegrensene (Internasjonalisering). Bruk av planverktøy i skoleverket Utveksling og hospitering, lokalt og internasjonalt Learning Village MI LS(mange inteligenser og learning styles) Program mot mobing I forhold til de statlig prioriterte områdene er det fire gjennomgående perspektiver som er understreket: Tilpasset opplæring Likestilling Entrepenørskap Visjon for er en med 4 skoler og de fire skolene har følgende visjoner i sine lokale planer: -Austad skole skal være en skole hvor vi trives enda bedre og lærer enda mer. -Opdalen skole skal medvirke til trygge oppvekstvilkår som fremmer trivsel og kreativitet ved allsidige opplevelser i et godt lærings og arbeidsmiljø. -Midtbygda skole har en glad og fargerik skole med vekstvilkår for alle - u.skole har ansvar og trivsel i hele skolesamfunnet. Dette gir oss: Et oppvekstmiljø hvor alle inkluderes og hvor toleranse og kjennskap til andre er en naturlig del av den lærende og kreative hverdagen. Virkemidler. vil bruke følgende virkemidler for å oppnå den ønskede effekt Kompetanseutvikling Utviklingsarbeid Forsøk Vurdering.

4 Kompetanseutvikling Kompetanse er mer enn kunnskap. Kompetanseutvikling er kontinuerlige og dynamiske prosesser som skjer ved deltakelse på mange ulike læringsarenaer. Det er et ønske og en utfordring å utvikle nye kompetanseutviklingsarenaer. Kompetanseutvikling innebærer blant annet å -gjøre seg kjent med lærerplanen -utvikle faglig og fagdidaktisk kunnskap og forståelse -drøfte og vurdere konsekvenser av ny læreplan på egen arbeidsplass -delta i lokalt utviklingsarbeid -delta i kurs, nettverk o.a. -delta i veiledning knyttet til egen praksis -utvikle kunnskaper og arbeidsformer i samarbeid med kolleger -delta i vurdering av egen virksomhet/skole Læringsarenaer Like viktig som inspirasjon og faglig oppdatering er den praksisutprøving som skjer på den enkelte skole/arbeidsplass og i de enkelte klasserom/grupper. Det er viktig at vi forsøker å sette av tid til dette i tillegg til etterutdanningstilbudene i henhold til denne planen. Det understrekes at de arenaer som oppstår i ulike hospiterings- og utvekslings-tiltak er meget verdifulle og bør utvikles. Utviklingsarbeid: Utviklingsarbeid er et løpende ansvar for n og den enkelte skole. I prinsipper og retningslinjer i lærerplanverket heter det blant annet: Gjennom utviklingsarbeid skal skolen ut fra lokale forhold sette i verk tiltak for å fornye sin egen virksomhet i forhold til de forpliktende mål og prinsipper i lærerplanverket. Tiltak kan også settes i gang på kommunalt nivå. Kommunen vil i hele planperioden sette av en del av sine midler til utviklingsarbeid. Omfanget av utviklingsarbeidet er også avhengig av statlige midler kanalisert gjennom SuT. Forsøk. Den enkelte skole eller n kan ut fra lokale utviklingsbehov engasjere seg i målrettede og planlagte tiltak som går ut over rammen av gjeldende lov, lærerplanverk og andre forskrifter for å vinne erfaringer med alternative løsninger. Kommunen vil i hele planperioden sette av en del av sine midler til forsøksvirksomhet. Omfanget av forsøksvirksomheten er også avhengig av statlige midler kanalisert gjennom SuT. En viser for øvrig til skjematisk oversikt for å se hvilke områder som vil bli omfattet av denne virksomheten. Vurdering. Skolene skal kontinuerlig vurdere sin virksomhet. I brukes et felles verktøy for alle skolene til egenvurdering. I utviklingsarbeid og forsøksvirksomhet må det utvikles hensiktsmessige vurderingsformer/verktøy til hvert enkelt prosjekt. Kommunen deltar også i interkommunalt samarbeid i Ekstern deltagelse i lokal vurdering Koordinering med andre programmer og planer. Det er viktig at denne planen koordinerer sine tiltak med allerede eksisterende planer og programmer både på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan. Følgende planer er i dag kjent: Kommunal bemanningsplan. Rammeplan for barnehagen. Utredning om kulturskolen, nasjonal og kommunal. Plan for leder og mellomlederopplæring (LMO) i

5 Ansvar. Kommunen har som skoleeier det overordnede ansvaret for kvalitetsutviklingen. Skolekontoret skal stimulere, støtte og legge alle forhold til rette for at kvalitetsutviklingen skal finne sted i de ulike virksomheter. Skolekontoret ønsker også i perioden å fungere som et kommunalt lokomotiv i kvalitetsutviklingen, slik at vår fagkunnskap vil komme hele den kommunale organisasjonen til gode. Et annet aspekt i det kommunale ansvaret er omsorgsansvaret for sine ansatte. Det er mange signaler som viser at yrkesgruppene som har sitt daglige virke blant barn og unge er utsatt for en til dels voldsom slitasje. Dette tar denne planen på alvor. ønsker å gi sine ansatte en hverdag hvor trivselen og kreativiteten kan gro. Gode fellesskapsopplevelser, ulike sosiale aktiviteter/tilbud vil være med på å styrke dette. Rektor ved hver skole skal være faglig pådriver og tilrettelegger slik at medarbeiderne blir motivert til å arbeide med kvalitetsutvikling. Hver enkelt medarbeider har ansvar for egen læring og å sette ny kunnskap ut i praksis. Situasjonsbeskrivelse: Skolestrukturen i har vært uendret de siste årene og det er ingen signaler verken politisk eller administrativt som skulle tilsi endring. Vi har i dag følgende skoler: Austad skole 1 7 fådelt ca 30 elever Opdalen skole 1 7 fådelt ca 30 elever Midtbygda skole 1 7 fulldelt (2 paralleller) ca 2 20lever u. skole 8 10 (2 paralleller) ca 125 elever Plangrupper Hver skole har en egen plangruppe som skal bistå rektor i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Dette er et viktig og tidkrevende arbeid. Plangruppene skal ha regelmessige møter med skoleeier. I regionen tilbys det kurs for plangrupper med jevne mellomrom. Kulturkontakter Kulturkontaktene formidler tilbud og er bindeleddet mellom kulturinstitusjoner, herunder kulturskolen, skoler og barnehager. De er i tillegg sentrale i gjennomføringen av Trolltaska. De blir med jevne mellomrom invitert til informasjonsmøter i regionen. Kulturkontaktene vil få ½ time pr uke til sitt arbeid. IKT. To av skolene har sin IKT systemansvarlig. tralt. Kommunen har en kommunal IKT-leder. Dette kommer skoleverket til gode. IKT er et eget satsningsområde i perioden via kommunale bevilgninger. De tre sentrale dimensjonene i IKT satsningen er følgende: IKT som pedagogisk hjelpemiddel, IKT som hjelpemiddel i fag og IKT som selvstendig fag Innføringen av Learning Village fører dessuten med seg behov for øremerking av midler til systemansvarlig/pedagogisk ansvarlig på kommunalt nivå. Videre så må alle skolene øremerke noe ressurs til ansvarlig på hver skole i en innføringsfase Videre så har hver skole egen hjemmesideansvarlig. Regionalt samarbeid. Det regionale samarbeidet er i hovedsak med Skien. Videre så er Grenland + blitt en samarbeidsarena på flere prosjekter. På barnehagesektoren er vi inne i et samarbeid med Drangedal. Vi har øremerkede midler fra fylkesmannen til dette samarbeidet. Endelig søker n samarbeid med andre r i Telemark fra sak til sak Internasjonalt samarbeid vil videreutvikle de internasjonale kontaktene og nettverk som eksisterer.

6 Økonomi Kvalitetsutvikling koster. Kommunen yter inneværende år 245 000 kroner i tilskudd til kvalitetsutvikling. Tilskuddet fra staten ser dette året ut til å bli 100.000 kroner. Videre er det søkt om midler til særskilte utviklingsprosjekt. (Det kreative verksted, I tillegg brukes den 39.skoleuka og en stor del av 150 timersramma. Denne tida omregnet til lønn utgjør over 850.000 kroner (125 t*45lærere*150kr/t) Dette ser ut til å bli de rammene en må forholde seg til i perioden og de danner derfor grunnlaget for aktivitetsnivået i denne planen TILTAKSDEL Det skjer mye spennende utviklingsarbeid på hver enkelt skole. Det er et mål at vi utvikler rutiner på erfaringsutveksling slik at vi kan ta del i hverandres erfaringer. Dette må bygge på gjensidig respekt for hver enkelts skoles særpreg og prioriteringer. Nytt dette året er innføring av MI og Learning Village. Denne planen skal være grunnlaget for og samordnes med skolenes virksomhetsplaner. Andre planer. Kommunen har opplæringsplan for hvert semester som bygger på denne kvalitetsutviklingsplanen. I tillegg så har skolene aktivitetsplaner som bygger på de respektive virksomhetsplaner. Samordningen mellom alle planene i skoleverket og n er nå i en sluttfase etter 3 års prosess Måloppnåelse 2002. hadde sin kompetansehevingsplan for 2002. Følgende punkter var planlagt i tiltaksdelen og de som er merket med hake ble ikke iverksatt: 1 LEDELSE: Skolebasert vurdering Internasjonalisering SAMTAK Lederrollen PLP-metoden Økonomistyring HMS Arkiv VVVVVVVV Bruk av planverktøy 2 PEDAGOGISK PERSONALE

7 Skolebasert vurdering Internasjonalisering Steg for steg Egen organisasjon/hospitering Elevmekling SAMTAK Førstehjelp. VVVVVVVV Fagseksjonsarbeid Eksamensformer Samarbeidsprosjekter Prioriterte fagkurs Narur og miljøfag KRL Musikk Kunst/Håndtverk Norsk Engelsk 3 SKOLEASSISTENTER/SFO ANSATTE Skolebasert vurdering Førstehjelp Fagkurs praktisk/estetiske fag Elevmekling Pensjonsordninger Samarbeide med ped. pers. i relevante opplegg Spesifikke assistentkurs VVVVVVVVVV 4 PP-ANSATTE SAMTAK Klasserom 2002. Spesifikke fagkurs Studietur Billund MILS tillegg 5 BARNEHAGEPERSONALET Kvalitetsvurderingsprosjekt Interkommunalt samarbeid /Drangedal Førstehjelp Sosial kompetanse Temakvelder Samarbeid med sosialavdelinge

8 Tiltaksplan 2003 (Denne er nå tilpasset organiseringen/layout n på Virksomhetsplanene) Følgende tiltak skal iverksettes: Samarbeid og kompetanseoppbygging i hele organisasjonen, Learning Village SAMTAK,/De mange intelligenser og Learning styles Samarbeid på tvers av avdelingsgrenser. Internasjonalisering. Mobbing Prioritert område og lederrollen. -Samarbeid i hele organisasjonen og lederrollen. IKT og lederrollen Virkemidler Organisering Når Ansvarlig Ressurs behov Kommunenes lederopplæring Systemretta arbeid (SAMTAK) Innføring av Mange Intelligenser Hjemmeside + Learning Village Skolebasert vurdering Heldagskurs og mellomarbeid Heldagskurs og mellomarbeid Rektorene og interesserte på hver skole høst 2003, høst 2003 Studieturer høst 2003 Internt på skolen Fm T 20.000 kr Tidsbruk: 3 dager + 4*2t. 40.000 Tidsbruk: 1-2 dag + mellomarbeid 40.000 Tidsbruk: Individuelt Rektor Tidsbruk: 12 timer og lederrollen Ekstern Vurdering Vurderingskorps samt studietur Vår 2003 Høst 2003 Vår 2004 40.000 kr 4 dager og lederrollen Faglig ajourføring Fagkurs høst 2003 Tidsbruk: Individuelt Samarbeid over landegrensene Comenius samt oppfølging av kontakter + elevsamarbeid Prosjektgruppe på skolen høst 2003 + skolene Kommunal andel: 20.000 kr og lederrollen Program mot mobbing Zero Mobbeprosjekt Sentralstyrt Høst 03 Vår 04 + skolene Kommunal andel 45.000

9 Økonomisk oversikt. Det er satt av 245.000 kroner til kvalitetsutvikling i MILS 40.000 Zero 45.000 Comenius 20.000 LV 40.000 Vurdering 40.000 LMO 20.000 Fagkurs 40.000 TOT 245.000 Sluttord Denne tiltaksplanen er en oversikt over planlagte aktiviteter for neste skoleår. Det er viktig at planen skal virke som et hjelpemiddel og ikke et stengsel. Skolen/barnehagn er i konstant utvikling og dette fører med seg at behovene for kompetanseheving endrer seg fort. Det understrekes derfor at emner og områder som ikke er tatt med i denne oversikten vil kunne bli prioritert. Det er viktig at vi er bevisste på tidsperspektivet. Arbeide med kvalitetsutvikling tar tid, og derfor er det viktig at vi setter av nok tid og at forholdene blir lagt til rette for dette. Skoleverket er helt avhengig av medarbeidere som skaffer seg ny kompetanse. Kontoret for oppvekst og kultur 2003-05-09 Morten Nystad