Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfag i videregående opplæring» Kunnskapsoversikt (litteraturstudie) (januar 2014) En empirisk studie (desember 2014) Kunnskapsoversikt Yrkesutdanning og i noen andre relevante land Norsk og internasjonal forskning om yrkesretting av fellesfag 1
Om begrepet Fellesfag Felles fag på tvers av utdanningsprogrammer og danner grunnlaget for generell studiekompetanse og høgere utdanning Klare innslag fra akademiske fagdisipliner Yrkesretting Både innhold og aktiviteter Relevant for arbeidslivet Alle former for tilnærminger og samkjøringer mellom fellesfag og programfag Gjennomføring av arbeidet Landsammenligningen Land: Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland og England Kilder: Eurypedia, nasj. nettsider, Education for Job og Education at a Glance Litteraturstudiene Metode: Systematisk kunnskapssammenstilling Kilder: ERIC og Academic Search Premier ++, Norske litteraturbaser, FoU-instituttenes nettsider Inkluderingskriterier: tematisk relevans og forskningsmessig intern og eksterne validitet 2
Funn Yrkesutdanning i andre land Mange fellestrekk i overordnede strukturer Mer variasjon i tenkingen rundt utdanning Avhengig av de sosiale konvensjonene Betydelige variasjoner når det gjelder Hvor «programmerte» utdanningene er/når valg må gjøres Betydelig variasjon i måten praksis organiseres på De fleste har alternative yrkesutdanningsløp Mye fokus på allmennfag, men ulike perspektiv Yrkesretting av fellesfag vs. allmennretting av yrkesfag Problematisering rundt fellesfagene et særnorsk fenomen? MS Funn Internasjonal forskning - Lite internasjonal forskning, men noen funn er: Krever ledelse og samarbeid Yrkesretting er pedagogisk krevende Samarbeid/tilrettelegging Fra undervisning til læring Effekter Indikasjoner på positive læringseffekter for elever med svake karakterer Tror mekanismen er motivasjon Fellesfaglærerne tror yrkesretting gir «dårligere» kompetanse MS 3
Funn Norsk forskning om Mange case, beskrivelser av enkeltprosjekter og skoler, aksjonsforskning, masteroppgaver Noe konseptualisering, definisjoner og teoriutvikling Lite om utbredelse Ingen vitenskapelige studier av effekter Måle effekter av Måle utbredelse av Forstå, definere Oppdage og beskrive Funn Norsk forskning om Vidt begrep og lite omforent definisjoner Ulike grad og retning på integreringen mellom fellesfag og programfag Det skjer mye utprøving Tilpassing av undervisning, tolkning av læreplaner Reelle situasjoner/elevens opplevde behov tas i varierende grad som utgangspunkt Organisering ved skolen er viktig uansett form Det er det BRED enighet om 4
Norsk forskning om Eleven opplever fellesfagene annerledes Får dårligere karakterer, lærere med mindre utdanning (pedagogikk og fag) Finner mindre mening i fagene NB!! Forskjeller mellom programmer og mellom elever! Fellesfaglærere opplever elevene som annerledes Men er de «mindre modne» eller «vant til ulik undervisning»? Samfunnsfaglærere om elever fra yrkesfagklassene sine (Larsen 2010): I: Altså, allmennelevene går på vanskelig sosiologi, kjemi og fysikk fra før, sånn at de liksom har lært seg at det er slik livet er. Man setter seg inn i flere ting, finner kunnskap, og setter det sammen igjen på en annen måte. [ ] På yrkesfag er jeg veldig fornøyd hvis de finner Wikipedia eller noe annet, og så håper man det beste. [ ] Altså, fordi de er også relativt arbeidsskye. Så hvis du gir dem en vid problemstilling, så blir det ikke så mye av. Det ville blitt tre linjer på veldig mange av dem. (side 75) II: Jeg ser de lærerne som har didaktisk fantasi det feiler aldri. De når målene sine mye lettere enn andre altså. Og det er det som gjør at det er så spennende å jobbe på yrkesfag, for der må du gjøre noe helt annet. (side 68) 5
Kunnskaps- og læringssyn: to idealtyper Fra det abstrakte til det konkrete Logosentrisk kunnskapssyn Abstrakt og kontekstfri kunnskap «på lager» Undervisningstilnærming Klare skiller mellom fag Kateterundervisning Læring en og en Fra det konkrete til det abstrakte Induktivt kunnskapssyn Praksis --> refleksjon Lærer når en trenger kunnskapen Undervisningstilnærming Et praktisk problem i fokus Praktisk arbeid/prøve ut Læring i samhandling med andre Betraktninger: Yrkesretting på norsk Generell forenkling, å «senke lista» for svake elever Illustrere med eksempler/oppgaver hentet fra yrke og programfag Fellesfaget som nyttig redskap i programfag/prosjekt til fordypning Integrering av felles- og programfag rundt reelle, yrkesrelevante prosjekter etc. 6
Måltriangelet i norsk yrkesopplæring Vanskelig å nå alle mål samtidig Mange aktører og institusjoner med ulike interesser Fleksibel overgang til høgere utdanning Inkludere elever med svake karakterer Fagkompetanse til arbeidslivet Yrkesretting i måltrianglet Farges av hvilke(t) mål en ønsker mest å oppnå Sterke interesser rundt opplæringa har ulikt fokus «Treghet», stiavhengighet og åpen interessekamp Fleksibel overgang til høgere utdanning Eksempler Forenkle Inkludere elever med svake karakterer Fellesfag som redskap Integrere teori og praksis Fagkompetanse til arbeidslivet 7
Yrkesretting skjer i klasserommet Litteraturen peker på at følgende forhold påvirker hva fellesfaglæreren gjør: Organisering og tilrettelegging fra skoleledelsen Opplevd faglig handlingsrom iht. læreplan, eget fags integritet, eksamensordning Eget didaktiske repertoar, evne og vilje til å bruke andre undervisningsmetoder Kunnskap om yrker og programfag Opplevd behov for yrkesretting i SIN klasse Bør yrkesretting bety ulike ting i ulike program? Betraktninger: Andre tiltak for yrkesretting Career academies Fagspesialiserte fullintegrerte skoler (USA/England) Øvingsbedrifter/-sentre Spesialtilpassede skolesentra som integrer teori og praksis (Østerrike/Nederland) «Kognitiv lærlingordning» Autentisk læring, realistiske kontekster og ansvar for egne læring Y-vegen 8