Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) FYR. FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans

Transkript

1 Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) FYR FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans

2 Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) Innledning 03 Kunnskapsgrunnlag for implementering av FYR 07 Hovedelementer i arbeidet med FYR 10 Roller og organisering 12 Økonomi og rapportering 15

3 Innledning Regjeringen prioriterer arbeidet med yrkesretting og relevans høyt gjennom økte bevilgninger, videreføring og eskalering av tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen. I denne prioriterte satsingen skal yrkesretting og relevans være et bidrag til å øke kvaliteten på opplæringen, og dermed også øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR har fra vært en del av Kunnskapsdepartementets satsing Ny GIV. I brev til fylkeskommunene om Ny GIV og FYR sier Kunnskapsdepartementet den at: Departementet ønsker også å rette søkelyset mot fellesfagene i videre - gående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i forbindelse med Overgangs prosjektet. Læreplanene i fellesfagene er gjennomgått og justert for at kompetansemålene i størst mulig grad skal kunne tilpasses ulike utdanningsprogram slik at de har relevans for alle elever. Fra høsten 2010 er prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram, slått fast i forskrift til Opplæringsloven 1 3. FYR videreføres og videreutvikles i under Utdanningsdirektoratets ledelse og er et tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. 3

4 FYR ses både nasjonalt og lokalt i nær sammenheng med andre statlige satsinger på bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Dette gjelder tiltakene i Meld. St. 20 ( ) På rett vei, og tiltak i Samfunnskontrakten 1. Dette rammeverket beskriver både den faglige og organisatoriske forankringen for FYR-prosjektet og de ulike aktørenes roller. Rammeverket beskriver også FYR-prosjektets sammenheng med andre statlige innsatser i arbeidet med relevans, gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. Mål Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Et overordnet mål for FYR er at det skal bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, for derved å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Det er et mål for Utdanningsdirektoratet at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt og systemisk med yrkesretting av fellesfagene. Dette arbeidet skal prege skolens samarbeidskultur, tilrettelegging og organisering av opplæringen. Yrkesretting av fellesfagene fordrer derfor et tett samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere. FYR skal bidra til å realisere sektormålene for grunnopplæringen i Prop. 1 S ( ): 1: Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet ble i 2012 enige om en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og fremskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. 4

5 Elevar skal meistre grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse Elevar skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø Elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring. I FYR er det definert fire sentrale innholdselementer for at økt yrkesretting skal være mulig: Kompetanseutvikling av fellesfaglærere og programfaglærere Innholdsproduksjon (utvikle læringsressurser) Organisasjonsutvikling (kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen) Erfarings- og kunnskapsdeling (nettverk lokalt og nasjonalt) Definisjoner av yrkesretting og relevans Kunnskapsdepartementet har lagt følgende definisjoner av yrkesretting og relevans til grunn for FYR: Yrkesretting defineres blant annet som å bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Undervisningen skal vise hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i programfagene og i fremtidig jobb. Kompetansemålene i fellesfagene skal ses i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene skal på grunnlag av dette rettes inn mot yrkesfagene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanene på fagenes premisser, og opplæring i grunnleggende ferdigheter er derfor en del av arbeidet med yrkesretting. Relevans defineres som å bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i opplæringen som har relevans for yrkesutøvelse og voksenliv. Undervisningen tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er og kan motivere elevene. Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. 5

6 Inkludere lavt presterende elever 1 Forenkle og senke lista 3 Fellesfag som redskapsfag 2 Eksempler fra yrket 4 Integrering med programfag Sikre mulighet til høgere utdanning Møte arbeidslivets kompetansekrav Trøndelag forskning og utvikling (TFoU), som har forskningsoppdrag knyttet til FYR, plasserer yrkesretting av fellesfagene i et spenningsfelt mellom skolens ansvar for å inkludere lavt presterende elever, sikre elever mulighet til høyere utdanning og å møte arbeidslivets kompetansekrav på denne måten: 1. Generell forenkling av undervisningen «å senke lista»: Forenkling og utvalg av «enklere» kompetansemål Lave forventninger til elevene Fellesfaglærer gjennomfører dette selv, med eller uten kunnskap om yrket 2. Yrkesretting med utgangspunkt i fellesfagenes faglige innhold og arbeidsmåter: Trekker inn eksempler fra yrket for å motivere Fellesfaglærer understreker behovet for yrkesretting Fellesfaglærer kan alene gjennomføre yrkesrettingen, men det er nødvendig med en viss kunnskap om programfag/yrke 3. Yrkesretting av fellesfag med utgangspunkt i programfagenes faglige innhold: Fellesfaglærer tilpasser kompetansemål i fellesfaget i tid og innhold slik at de støtter opp om mål i programfaget Elevene ser relevansen i flere deler av fellesfaget ved at de integreres Fellesfag/programfaglærer planlegger, gjennomfører og vurderer den delen av fellesfaget som er yrkesrettet 6

7 4. Integrering av fellesfag og programfag «felles prosjekter»: Det arbeides mot mål fra både fellesfaget og programfaget med utgangspunkt i programfaget Vektlegging av de mål fra fellesfaget som er nødvendig for å løse oppgaver i programfaget/prosjektene Elevene ser selv behov for fellesfaget i arbeidet med et yrkesrelevant prosjekt TFoU sier om lærernes undervisning at: Hvilken strategi for yrkesretting som velges og gjennomføres er til syvende og sist avhengig av valgene fellesfaglæreren tar i klasserommet. Internasjonal og norsk forskningslitteratur som er gjennomgått i dette prosjektet peker på følgende forhold som har betydning for fellesfaglærerens valg av strategi: Organisering av skolehverdagen (bl.a. timeplanlegging, inndeling i klasser, antall elever) Fellesfaglærerens opplevde faglige handlingsrom i forhold til læreplan, vurderingsordning og eget fags faglige integritet Fellesfaglærerens didaktiske repertoar og evne til å veksle mellom måter å undervise på Fellesfaglærerens kunnskap om yrket og programfagene Hvor sterkt læreren opplever at behovet for yrkesretting er i den aktuelle klassen (f. eks særtrekk ved programmet elevene hører til, hvor mange som planlegger påbygging, elevenes oppfatninger av fellesfaget) (Trøndelag forskning og utvikling, Rapport 2014:1 s. viii-ix) Kunnskapsgrunnlag for implementering av FYR Erfaringer fra implementering av statlige satsinger Skoler i Norge har over tid arbeidet med å integrere de grunnleggende ferdighetene i alle fag, utvikle bedre læringsmiljø og vurderingspraksis. 7

8 Tydelig ledelse og utvikling av skolen som lærende organisasjon har også vært et viktig satsningsområde. Hovedvekten av statlige tilbud har vært etter- og videreutdanning i form av kurs og studier for skoleledere og lærere. Samtidig har flere statlige satsinger de siste ti årene tatt utgangspunkt i samarbeid mellom flere aktører, og det er høstet erfaringer knyttet til kunnskapsutvikling gjennom skolebasert kompetanseutvikling og lærende nettverk. I noen av satsingene har enkeltlærere fått tilbud om ekstra kompetanseutvikling der de i etterkant har arbeidet med utvikling av egen praksis. I andre satsinger har lærere, skoleledere, skoleeiere og eksterne kompetansemiljøer samarbeidet både om utviklingsarbeidet på den enkelte skole og om kompetanseutvikling i nettverk. Utdanningsdirektoratet har samlet og brukt erfaringene fra ulike satsninger som grunnlag for å utvikle FYR. Erfaringene fra satsingene Gi rom for lesing! ( ), Lærende nettverk ( ), Kunnskapsløftet fra ord til handling ( ), Bedre vurderingspraksis ( ), Kompetanse for kvalitet ( ), Bedre læringsmiljø ( ), Skole- og kommuneutviklingsprogrammet ( ), Ny GIV ( ), Vurdering for læring ( ), Lesesatsingen ( ), Veilederkorps (2010 ) og Kompetanse for kvalitet ( ) viser at: Å vurdere og analysere situasjonen før endringsarbeid settes i gang, øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet. Dette gjelder både på skole-, kommune-, og fylkesnivå og på statlig nivå. Bruk av analyseverktøy skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur. De skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis, lykkes best. Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis. Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres. 8

9 Der den øverste lederen kommuniserer tydelige forventninger til medarbeiderne og til resultatet, er det større sannsynlighet for at medarbeiderne er motiverte og målrettet i sin innsats. Der ny praksis supplerer eller erstatter tidligere tanke- og handlingsmønstre, skjer utviklingen raskere. Der flere aktører samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden. Det bør settes av tid til å utvikle et felles språk og tid til å «oversette» for hverandre hvordan den enkelte oppfatter den konkrete situasjonen. Erfarne skolefolk som veiledere og eksterne kompetansemiljø tett på praksis kan gi inspirasjon og åpne for nye perspektiver. Veksling mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og eget arbeid mellom samlinger og nettverksmøter har vist seg å være meningsfylt og utviklende for lærere, skoleledere, skoleeiere og faglige veiledere. Refleksjon på slike samlinger gir også mulighet til å vurdere kompetansebehov og kursjusteringer underveis i utviklingsløpet. Forskning om nødvendige betingelser for læring Arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene skal bidra til god kvalitet på elevenes læring. OECD har, som inngangen til prosjektet Innovative Learning Environments ( ), invitert noen av de mest innflytelsesrike forskerne fra hele verden til å sammenfatte forskningen om hvilke betingelser vi vet skal være til stede for å få til god læring. Basert på denne forskningen om læring konkluderer OECD med følgende betingelser for læring: Gjøre læring til det sentrale, oppmuntre engasjement, og være et sted der elevene forstår seg selv som lærende. Sikre at læringen er en sosial og ofte samarbeidsbasert aktivitet. Være følsomme for elevenes motivasjon og betydningen av emosjoner. Være sensitive overfor individuelle forskjeller, inkludert forskjeller i forkunnskaper. Være utfordrende for hver enkelt elev, men uten for stort press. 9

10 Bruke vurderinger som er tilpasset oppgavene med sterk vekt på formativ tilbakemelding. Fremme horisontal sammenheng på tvers av aktiviteter og fag, både innenfor og utenfor skolen. Disse betingelsene for læring er framkommet som følge av dagens kunnskap om læring. Denne kunnskapen er derfor viktig for at skolen skal lykkes med fag- og yrkesopplæringen i et komplekst samfunn. Kunnskapen danner også grunnlag for tenkningen, innretningen og organiseringen av FYR. Hovedelementer i arbeidet med FYR Fra 2014 videreføres FYR-prosjektet under ledelse av Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet sier i sin oppdragsbeskrivelse at: Mange skoler og fagmiljøer har arbeidet strukturert og målrettet med yrkesretting. Det er derfor viktig at de erfaringene, løsningene og den dokumentasjonen disse har, kommer andre til gode samtidig som nye metodiske opplegg utvikles. Nøkkelelementer i prosjektet er ulike former for kompetanseutvikling for lærere, utvikling av læringsressurser og utvikling av metodiske grep som kan forbedre yrkesrettingen. Det er et mål at alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram i fylket knyttes opp i et nettverk som har som felles anliggende å utvikle opplæringen i fellesfagene slik at elevene på disse utdanningsprogrammene i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Det skal utvikles undervisningsressurser nettbaserte og andre, som kan ha direkte overføringsverdi til den undervisningssituasjonen lærerne er i både i klasserom og verksted. 10

11 Disse retningslinjene danner grunnlaget for Utdanningsdirektoratets videre arbeid med FYR-prosjektet sammen med våre erfaringer fra utviklingsprosjekter og nyere forskning om hva som skal til for å skape utvikling i skolen. Vi vet at slike endringsprosesser er vanskelige, tar tid og krever engasjement og ledelse på alle nivå, men at det er mulig. FYR-prosjektet omfatter alle videregående skoler i landet og er begrenset til tre år. Hovedelementene i FYR-prosjektet er: Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere Det legges opp til nasjonale skoleringssamlinger for 900 fellesfag- og programfaglærere høsten 2014, 2015 og Det er forutsatt at det deltar grupper av lærere fra hver skole, og at skoleledelsen deltar på samlingens siste dag. Tema på skoleringssamlingene er lærernes arbeid med yrkesretting og relevans i fellesfagene og skolens arbeid med å bygge kultur for yrkesretting, relevans og sammenheng i opplæringen på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den nasjonale skoleringen skal bidra til kompetanseutvikling og bidra til implementering av skolenes arbeid med FYR. Dette følges opp i fylkeskommunenes kvalitetsarbeid og med erfaringsutveksling på lokale skoleringsog oppfølgingsdager (fjerde skoleringsdag) ca. et halvt år etter skoleringen. På den fjerde skoleringsdagen etterspørres det konkrete resultater av FYRarbeidet på skolene. Produksjon og spredning av læringsressurser på nett FYR-koordinatorene (se vedlegg 1) arbeider med utvikling av læringsressurser under faglig ledelse av de nasjonale sentrene: Matematikksenteret, Fremmedspråksenteret, Skrivesenteret, Naturfagsenteret og Lesesenteret. Det produseres og deles undervisningsressurser lokalt i faglige nettverk med FYR-lærere fra alle videregående skoler i hvert fylke. Læringsressursene blir lagt ut på sentrenes nettsider og på Nasjonal Digital Læringsarenas nettsider for spredning og bruk ( 11

12 Utvikling av skolens kultur for yrkesretting og relevans i fellesfagene Hvis skolen skal utvikle en kultur for yrkesretting og samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere, kreves det endring i organisering av skolehverdagen. Ansvaret for endringene ligger hos skoleledelsen. Skoleledelsen må med andre ord sørge for at en ny praksis institusjonaliseres. Erfarings- og kunnskapsdeling nasjonalt og lokalt Arenaene for erfarings- og kunnskapsdeling i FYR er prosjektledersamlinger, samlinger i nasjonale og lokale nettverk, nasjonale skoleringssamlinger og møter mellom Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene. I tillegg deles læringsressurser på nettsidene til NDLA og på de nasjonale sentrenes nettsider. Forankring og sammenheng i fylkenes arbeid Det er en forutsetning for å lykkes med FYR på skolenivå at skoleeier leder arbeidet, etterspør resultater og ser sine satsinger i sammenheng. Dette gjelder både når det gjelder økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen og bedre gjennomføring av videregående opplæring. Roller og organisering For perioden organiseres FYR som en satsing i fylkeskommunene under ledelse av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet arrangerer årlige skoleringssamlinger for fellesfaglærere og yrkesfaglærere i prosjektperioden. Innholdet på samlingene utvikles i samarbeid med de nasjonale sentrene. Skoleringen blir gitt til grupper av lærere fra samme skole og avsluttes siste dag sammen med skolens ledelse. Alle skoler dekkes i løpet av de tre årene. For at FYR skal ha bærekraft ut over prosjektperioden, er det viktig å ha fokus på organisasjonsutvikling på skolene. Utviklingen må være forankret i lærerkollegiet på den enkelte skole, i ledelsen på den enkelte skole og hos skole 12

13 eier. Det er derfor viktig at prosjektlederne, skolene og skoleeierne har tiden etter prosjektperioden som siktemål når de organiserer og forankrer arbeidet lokalt. Det langsiktige målet er at yrkesretting er en naturlig del av skolens arbeid etter Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet leder den nasjonale FYR-satsingen, og bidrar til at FYR ses i sammenheng med andre nasjonale satsinger for økt kvalitet i videregående opplæring og med Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonal prosjektledelse På nasjonalt nivå ledes FYR-satsingen av en nasjonal koordinator. Nasjonal prosjektkoordinator har ansvaret for å videreutvikle FYR-satsingen nasjonalt, lede nettverket for de fylkeskommunale FYR-prosjektlederne, lede samarbeidet med de nasjonale sentrene og arbeidet med den nasjonale FYR-skoleringen. Skoleeiere og skoleledere Skoleeier har ansvaret for kvalitetsutvikling på sine skoler. Skoleeier skal stille krav til og støtte skolens ledelse og legge til rette for samarbeid mellom skoler. Skoleeier skal også legge til rette for at fagnettverkene fungerer godt. Skoleledelsen skal analysere skolens kompetanse- og utviklingsbehov og lede det videre utviklingsarbeidet på egen skole. Utviklingsarbeidet forutsetter både en aktiv skoleledelse og en aktiv lærer- og elevmedvirkning. Fylkenes FYR-prosjektledere FYR-prosjektlederne er fylkeskommunale stillinger med ansvar for å drifte FYR lokalt. FYR-prosjektlederne skal være pådrivere i arbeidet med å skape kultur for yrkesretting og relevans på alle skoler i fylket og videreføre arbeidet med å styrke lederforankringen av arbeidet på skoler og i fylkeskommunen. 13

14 I tillegg skal de bistå FYR-koordinatorene i deres spredningsarbeid. Det er utviklet et eget mandat for prosjektlederne, se vedlegg 1. FYR-koordinatorene FYR-koordinatorene er lærere i hvert av fagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag som i samarbeid med sitt fylkes FYR-prosjektleder har ansvar for å spre god praksis og gode undervisningsressurser på egen skole. FYR-koordinatorene skal også utvikle og dele undervisningsressurser i lokale fagnettverk i sitt fylke. De lokale fagnettverkene består av en lærer fra hvert av de fire fellesfagene i hvert fylke. FYR-koordinatorene deltar i tillegg i nasjonale nettverk for sitt fag og skal jobbe med fagutvikling og utvikling av fagressurser der yrkesretting av fellesfagene og relevans for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er et hovedmål. Det er fire nasjonale fagnettverk der alle fylker deltar med sine FYR-koordinatorer. Det er utviklet et eget mandat for FYR-koordinatorene, se vedlegg 1. Knutepunktskolene I noen fylker er det utpekt knutepunktskoler. Disse skolene har flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Knutepunktskolene er foregangsskoler for god FYR-kultur og skal bidra til å spre erfaringer og kompetanse i fylket. De nasjonale sentrene De nasjonale sentrene Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Fremmedspråksenteret, Skrivesenteret og Lesesenteret skal bidra til å realisere sektormålene for yrkesretting og relevans for matematikk, naturfag, engelsk og norsk på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Sentrene leder det faglige utviklingsarbeidet og har ansvar for å utvikle læringsressurser. Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Skrivesenteret og Fremmedspråksenteret har ansvar for å drifte nasjonale nettverk for FYR-koordinatorene, mens Lese 14

15 senteret har ansvar for å styrke arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag i FYR. De nasjonale sentrene har også ansvar for å utvikle faglig innhold og gjennomføre de parallelle sesjonene på skoleringssamlingene. Det er utviklet eget mandat for de nasjonale sentrene, se vedlegg 1. NDLA Fylkeskommunene har utviklet en Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA, som brukes til å dele undervisningsressurser også for FYR. Alle undervisningsressurser som er utviklet i FYR, skal deles på denne arenaen. Parallelt legges kvalitetssikrede læringsressurser ut på sentrenes nettsider. Økonomi og rapportering Utdanningsdirektoratet utbetaler årlig midler til sentrene og fylkeskommunene som skal gå til arbeidet med FYR. Både de nasjonale sentrene og fylkeskommunene skal rapportere på bruken av midlene en gang i året. Midlene til fylkeskommunene skal dekke frikjøp av fire lærere, en for hvert av de fire fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk, med minimum 25 % stilling per lærer. Midlene skal også dekke kostnader til møtevirksomhet, etablering av infrastruktur og til drift av FYR-satsingen. Midlene til sentrene skal dekke kostnadene knyttet til drift av nasjonale nettverk, til utvikling, planlegging og gjennomføring av skolering samt til øvrig drift av sentrenes arbeid med FYR.

16 Layout: Anagram Design Foto: Thinkstock Utdanningsdirektoratet 2015