DEN VIKTIGSTE LEDERJOBBEN PRESENTASJON



Like dokumenter
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars Foto: Einar Engdal

Oppstartsamtale for ny lærer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren Lars Ueland Kobro

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Lederkriterier i norske domstoler

Medarbeiderskap. Kunnskap som kapitalform Hvorfor trenger vi Medarbeiderskap? Velkommen

Landbrukstjenester Sør

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Lederstil Motivasjon

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Ledelse av personalets læring og barns læring

Innhold. Oppsummering... 43

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Medarbeidersamtale i ledelse

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

Lederforum USIT. 30. januar 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse

Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Introduksjon til - LEDELSE -

Ledelse forankret i verdier

Verdibasert ledelse. HMS faglig forum

Emosjoner, stress og ledelse

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

TINE Puls. Utvikling og faglig innhold. TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: tlf

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København Anne Greve

innhold Kapittel 1 Vorspiel Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Bedriftssupport Bergen Fokus på utvikling og muligheter. Medarbeidersamtalen. Gull verd både for leder og medarbeider.

Norsk Bridgeforbund Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Kompetanse som begrep og ressurs

Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist:

Ungdomstrinn- satsing

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Medarbeiderdrevet innovasjon I kommuner

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Hva motiverer ledere? Hva motiverer medarbeidere?

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

Kunnskapsutvikling i nettverk

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober Jørn Hakon Riise

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Læring i arbeidslivet.

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon Utviklingstrekk som har skapt interesse for verdier Mål og mening med boken...

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Fra kompetanseplanlegging til verdiskaping - Drivere for å hente ut kompetansegevinsten.

«UTVIKLENDE LEDELSE»

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Bibliotek i sosiale medier

Veiledning Scheins konsultasjonsmodell

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Modul 5- Roller, krav og ansvar

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Medarbeidersamtale et verktøy for godt samarbeidsklima, økt motivasjon og måloppnåelse.

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

KUNNSKAPSLEDELSE. Strategiske perspektiver. Forelesning. HIVE, mars 2009 Lars Ueland Kobro LARS UELAND KOBRO. telemarksforsking.no Telemarksforsking

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Strategisk kompetanseplanlegging hvorfor er det viktig for kommunene? Med spesiell fokus på kompetansemobilisering og egenmotivasjon

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Transkript:

DEN VIKTIGSTE LEDERJOBBEN 1 2 3

BEGRUNNELSE Kontinuerlig utvikling gjør og det nødvendig Forbedring, men også drastiske endringer trengs mer eller mindre hele tiden Utviklingsarbeid ofte satt på vent Erfaringslæring svar på sentrale utfordringer fordi det blir en del av arbeidet Enkelt, billig og effektivt Ikke kritikk tradisjonell lederutvikling, men forsøk oppgradere lederutvikling på arbeidsplassen

TEMA 1. Forskning om lederutvikling 2. Nyere forståelse organisasjon og ledelse 3. Ulike måter å arbeide med leder, ledelse og organisasjonsutvikling 4. Praktisk anvendelse av prinsippene

TA MED SEG Utvikling av talent Bedre lederutviklingen Styrke oppfølging av prestasjoner og måling av resultat Utvikle ledelse og kultur Bidra til ansattes tilknytning og lojalitet til arbeid

1. Hvordan har du lært ledelse?

FORSKNING OM LEDERUTVIKLING Forandring fra å tenke læring som passiv til aktiv, sosial og kontekstuell prosess Mye av kunnskapen er taus, implisitt og automatisert Komplekse situasjoner og vanskelig å få gjort all relevant kunnskap formell og eksplisitt Følelser sentral både for læring og anvendt læring Vanskelig å måle resultat av læring Det er så mye som påvirker resultatene i en virksomhet, men også så mye som påvirker ens handlinger at det er vanskelig å finne direkte sammenheng mellom utvikling av den enkelte leder og virksomhetens resultat. Nødvendig å se på læring på arbeidsplassen som gir noen andre muligheter

2. Hva er de aller viktigste utfordringene du, ledergruppen og organisasjonen står overfor nå?

NYERE FORSTÅELSE AV ORGANISASJON OG LEDELSE BYRÅKRATI PROSJEKT MATRISE NETTVERK Det er flere måter å organisere virksomheter Det bli i den sammenhengen ulik logikk for ledelse og organisering Dette har stor betydning for de behov det er for leder, ledelse og organisasjonsutvikling Det kreves helt ulike ferdigheter i de ulike modellen Tian Sørhaug

KONTINUERLIG LÆRING Ofte passer en modell ikke helt Det er ofte flere strukturer og derfor ulik logiske system inn i en organisasjon Kleshenger (info.spenn) Fleksibel polystruktur Færre nivåer Porøse grenser Oppgaver Struktur(er) Produkt = Prosess. Kvalitet Gruppe Prosjekt Matrise Nettverk Tian Sørhaug

ORGANISATORISKE BETINGELSER Kompetanseprofil som gjør at en kan ulike ting Slakk er nødvendig for å håndtere endringer, endringer og innovasjon Insentiver og karriere må knyttes til noe annet enn ledelse på grunn av færre nivå og posisjoner. Informasjon er ikke det samme som mening Trygghet blir ikke det samme som forutsigbarhet for det er ikke mulig Tillit kan utvikles fordi en deler risiko Det sentrale blir å dele verdier og horisont. Tian Sørhaug

BETINGELSER FOR LEDELSE TILLIT : paradoksal, forutsetter seg selv, betingelsesløs prekært, men ikke knapt AUTORITET MAKT : kapasitet til å få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort (Fortsetter og truer hverandre Alltid forankret i kultur) 11 Tian Sørhaug

KONSEKVENSER FOR LEDELSE Det blir vanskelig med enkle modeller Nødvendig både med styring og ledelse, administrasjon og ledelse, oppgavefokus og relasjonsfokus. I motstridende krav, manglende sammenheng mellom ansvar og myndighet og tvetydighet så blir egenskaper som klokskap, skjønn og dannelse viktig Det oppstår dermed nye dimensjoner for forståelse av oppgavene. Ledelse blir da både en oppgave som bygger på teori, men også praktisk håndverkmessige kunnskaper og intuisjonen som handler mer om kunstneriske ferdigheter. Med en slik utvidet forståelse av lederrollen vil den alltid bli en krevende og personlig rolle.

DET KAN LÆRES IKKE 1 2 3 AVANSERT BEGYNNER NYBEGYNNER 4 5 EKSPERT DYKTIG KOMPETENT 6 INNOVATØR 1. Det å bli ekspert på noe handler om tid. 2. Hvis du skal bli noe mer en kompetent så handler det om å ville noe mer og få ressurser omkring deg som kan gjøre deg bedre. 3. Når du er kommet på nivåene som dyktig, ekspert og innovatør så er mye av kunnskapen implisitt og ligger i praksisen.

UTVIDET FOKUS PÅ LEDELSE OG ORGANISASJONSUTVIKLING HOVEDTYPER AV LÆRING PÅ JOBB Jobbinnhold Samtaler Deling av kunnskap og erfaring Samarbeid Forandring

LEDERUTVIKLING PÅ ARBEIDSPLASSEN LEDERUTVIKLING PÅ JOBBEN SKIFTE JOBB UTENFOR UTDANNING Jobbutfordringer og erfaringer Jobbutvikling og delegering Selvstyrte enheter Målstyring Medarbeidersamtaler Personalvurderinger Kartlegginger og undersøkelser Feedback og surveys Mottak og sending av informasjon Oppsummeringsmøter Kvalitetssirkler Spesialoppgaver, prosjektarbeid Matriseorganisering Uformelle tverrorganisatoriske kontakter Stabs og spesialfunksjoner Personlig assistent Ad hoc utvalg Samarbeidsorgan Organisasjonsutvikling Introduksjonsprogram for nytilsatte Permanent jobbskift Vikariat Åremålsansettelse Jobbrotasjon Studieopphold Bytte jobb Undervise Studiesirkler Erfaringsgruppe Lederduo/trio Coaching Mentor Supervisjon Diagnose av egen situasjon Studietur og besøk Bransje/faglig foreningssarbeid Fritidsaktiviteter Permisjon Ekstern konsultasjon Lederkurs Seminar Assesmentsenter Konferanser Frokost/lunch- og etter jobb møter Selvstudie Friundervisning Litteratur, TV, radio

Hvilke type utviklingstiltak er det dere har på arbeidsplassen?

VIRKNINGSMEKANISME Sosial kapital, det handler om å få til deling av kunnskap Det er da viktig å få arenaer til å arbeide sammen om de praktiske utfordringene, slik at en utvikler felles språk og deretter tillit Uvanlige, spesielle eller feil er det som ofte gir utgangspunkt for utvikling. Det er ofte sårbart. Tillit blir et sentralt begrep for utvikling både ledere, ledelse og organisasjon

FREMMER ERFARINGSBASERT LÆRING Økende krav, kompleksitet og selvstyring Demokratisk ledelsesstruktur Utvidet ytringsfrihet Større aksept for forskjeller Status Immaterielle ytelser større betydning

BARRIERER FOR ERFARINGSBASERT LÆRING Null feil Krav om faglighet på høyere ledelsesnivå Enhetstenkning Best praksis, styring, mekanisk Fagpolitiske kongeriker Sementerte jobbforløp og karrierer

FORDELER MED ERFARINGSBASERT LÆRING Aktiv handling Utgangspunkt i egne erfaringer Risikotaking og eksperimentering Organisasjonen som utgangspunkt for utvikling av kultur og strategi Omfatter store grupper Skjer kontinuerlig Krever på godt og vondt ingen Billig

ULEMPER MED ERFARINGSBASERT LÆRING Seremoniene mangler Ikke prestisje i hverdagserfaringer Generalisering vanskelig Blod, svette og tårer Vanskelig å selge varer med uforutsigbart Vanskelig å styre og planlegge Vanskelig å frigjøre læring fra kulturen Ikke helt enkelt å skape organisatorisk læring innhold

NØKKELENE TIL UTVIKLING PÅ ARBEIDPLASSEN Enkle, konkrete og tydelige rammer der en fokuserer på utvikling for alle Dialog og møteplasser Organisasjonskultur som vil videre Omsorg og relasjoner Ledelse som bidrar

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I PRAKSIS KARI: Hvordan gikk det med utviklings- og lønnssamtalen? ELLEN: Jeg fikk samme lønn og ingen muligheter for kurs og videreutdanning. Dette er jeg virkelig misfornøyd med. Jeg aner ikke hvorfor, ikke vet jeg hva jeg skal gjøre for å få brukt meg selv på jobben og utvikle meg videre. Jeg er helt sikker på at han ikke ønsker meg videre i organisasjonen

A. LÆRENDE ORGANISASJON 1. Felles visjon 2. Mental modell 3. Teamlæring 4. Personlig kompetanseutvikling 5. Systematisk tenking Senge, lærende organisasjon.

B. LÆRING AV SITUASJONEN 1. 0 2. Korrigere feilen 3. Undersøke og endre styrende forutsetninger 4. Lære av egen læringsprosess Argyris og Schon, 1. orden og 2 ordenslæring

C. BEHOV Undersøke klarheten i mål, oppgaver, men også rammebetingelsene og de sosiale klimaet. Arbeidsmiljøkrav.

D. VANSKELIG PERSON Det kan være at personen har verken kompetanse eller motivasjon i forhold til arbeid. 1. Mål, se nærmer sammen på mål, oppgavene og forventingene til personen 2. Rolle, gi mulighet for drøfting av forventingene, men også gi konkrete tilbakemeldinger. 3. Ressurser, klargjøre ressursene som er tilgjengelig og muligheten for støtte 4. Motivasjon, se på interesser og det personen mestrer 5. Læring, drøfte videre læring 6. Respekt, for andres opplevelse av situasjonen 7. Ledelse, klar og tydelig i forhold til forventninger, men også oppfølging og støtte

E. VISDOM 1. Det kan erverves fordi vi har fått en anledning 2. Dreie, vende, omvendt 3. Kongeveien, speilet 4. Lære av sine erfaringer 5. Utgangspunkt i ordet og begrepene 6. De store spørsmålene Proseptikk, Foght Kirkeby

OPPSUMMERING Utvikling inn i hverdagen Fokus jobbinnhold, samtale, dele erfaring og kunnskap, samarbeid og forandring Det ligger allerede mange aktiviteter inn organisasjonen som kan anvendes Det gjøres ofte mye som bidrar til arenaer for drøfting, fellesspråk og tillit Rammer, kultur, relasjon og ledelse sentralt for erfaringsbasert læring Det er en kontinuerlig prosess Benytte de situasjonene som kommer opp hele tiden viktig.