LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

Transkript

1 LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

2 Kort om mitt innlegg 2

3 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3

4 Hva mener jeg med ledelse? «Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en levende prosess av makt og tillit, som ledelsen både blir gitt og må ta» - Tian Sørhaug 4

5 Hva mener jeg med ledelse? Ledelse er evnen en person (eller et styre) har til å påvirke menneskers beslutninger og handlinger ut over det som er krevet av dem som følge av autoritetsforhold og plikter de er bundet til av kontrakter eller andre forhold. (-H. Anheier) 5

6 Ledelse foregår innenfor en kontekst, innenfor gitte rammer. 6

7 Hva preger vår kontekst? - Frivillighet? - Demokratisk oppbygning? - Medlemmene? - Studentene? - Økonomi? - HiOA? - SiO? - Samfunnet for øvrig? 7

8 FRIVILLIG ARBEID HVA BETYR DET AT VI ER FRIVILLIGE? Lederkurs - Studentliv 8

9 Hva er frivillig arbeid? Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats en gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller mindre, symbolsk betaling. (Wollebæk & Sivesind, 2000) 9

10 Frivilligheten er i endring Individualisering Profesjonalisering Nye tilknytningsformer Påvirkning fra markedstenkning 10

11 Student og frivillig hvorfor? Vi blir en del av et miljø vi får nye venner. Vi får muligheten til å gjøre noe vi liker. Vi får muligheten til å lære noe nytt. Vi får muligheten til å prøve og det er lov å feile. Vi får erfaring. Vi får være med på fest og moro interne goder. Dugnadsånd og idealisme et bidrag til studentmiljøet! 11

12 Student og frivillig hvorfor? Vi blir en del av et miljø vi får nye venner. Vi får muligheten til å gjøre noe vi liker. Vi får muligheten til å lære noe nytt. Vi får muligheten til å prøve og det er lov å feile. Vi får erfaring. Vi får være med på fest og moro interne goder. Dugnadsånd og idealisme et bidrag til studentmiljøet! Vi må vite hva som motiverer de frivillige! 12

13 Student og frivillig hvorfor? Vi må skape rom for at man kan bli en del av miljøet. Vi må gi de frivillige muligheten til å gjøre noe de liker. Vi må gi de frivillige muligheten til å lære. Vi må gi rom for at de frivillige kan prøve og kanskje feile. Vi må gi de frivillige nyttige erfaringer. Vi må lage de beste festene. Vi må gi folk muligheten til å bidra. På den måten kan vi motivere de frivillige 13

14 Hva kan vi kreve? Kan vi stille krav til frivillig arbeidskraft? 14

15 Hva kan vi kreve? Kan vi stille krav til frivillig arbeidskraft? JA! 15

16 Frivillige og forventninger «Alle» liker at det stilles forventninger til at du kan bidra med noe. Vi har en tendens til å gjøre det som forventes av oss. Dersom vi ikke stiller noen krav kan vi da forvente at noe blir gjort? 16

17 Handlingsmønstre skaper forventninger, forventninger preger handlingsmønstre. 17

18 Handlingsmønstre og forventninger Dersom lederen (eller andre) gjør alt, skapes det en forventning om at lederen gjør alt. Dersom alle forventer at lederen gjør alt trenger ingen andre å gjøre noe. Dersom ingen andre gjør noe, må da lederen gjøre alt slik at ting skal bli gjort? 18

19 Hvordan kan vi forebygge? Klargjør ansvarsområder - bruk kompetansen som finnes i styret/foreningen. Skap gode rutiner. Rutiner skaper forventninger. Informer hele foreningen om hvem som har ansvar for hvilke deler av driften. 19

20 Student og frivillig hvorfor? Vi må skape rom for at man kan bli en del av miljøet. Vi må gi de frivillige muligheten til å gjøre noe de liker. Vi må gi de frivillige muligheten til å lære. Vi må gi rom for at de frivillige kan prøve og kanskje feile. Vi må gi de frivillige nyttige erfaringer. Vi må lage de beste festene. Vi må gi folk muligheten til å bidra. På den måten kan vi motivere de frivillige 20

21 ORGANISASJONSKULTUR

22 ORGANISASJONSKULTUR POPULÆRDEFINISJON: ORGANISASJONSKULTUR ER DEN MÅTEN VI GJØR TINGENE PÅ HER HOS OSS

23 Hva innebærer dette? 1. Organisasjonkulturen består av noen felles grunnleggende antagelser 2. Medlemmer av gruppen lærer og utvikler kulturen. 3. Medlemmene i gruppen må oppfatte den som riktig. 4. Kulturen læres videre til nye medlemmer Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 23

24 Ledelse skjer alltid innenfor en kultur Ledelse utøves ikke fra et nullpunkt Ledelse påvirkes av den eksisterende kulturen i organisasjonen Ledelsen kan påvirke og bidra til endring av kulturen i organisasjonen. Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 24

25 Hva er verdt å endre? Endring handler om utvikling; å utvikle kulturen til noe bedre. Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 25

26 Hva er verdt å endre? Negative holdninger til foreningsarbeidet Mangel på kreativitet Klikker og subkulturer Kommunikasjon som kan feiltolkes Farlig argumentasjon Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 26

27 Farlig argumentasjon «Vi har prøvd det tidligere» «Vi har aldri forsøkt noe slikt før» «La oss holde oss på jorda» «Kom ikke med det igjen» «Vi har klart oss lenge uten dette» «Nå har vi forandret nok» «Du har rett, men» «La oss gjøre det slik vi alltid har gjort det» «La oss tenke på saken» 27

28 Farlig argumentasjon dreper kreativitet og kan bremse en positiv utvikling. 28

29 Kreativitet og medbestemmelse The person who says it cannot be done should not interrupt the person doing it Kinesisk ordspråk 29

30 Kreativitet og medbestemmelse Inviter folk til å bidra Skap trygghet i styret og i foreningen Diskusjon er positivt uenighet er ikke konflikt! Skap rom for kreative prosesser - la alle få muligheten til å bidra Lek, prøv og feil underveis 30

31 En god organisasjonskultur, og et godt kommunikasjonsklima kan holde konfliktnivået i en organisasjon nede. 31

32 DEN VANSKELIGE SAMTALEN NÅR KONFLIKTER GÅR UT OVER SAKLIG UENIGHET 32

33 Å kartlegge konflikten Hva er problemet? Hvem er eventuelt misfornøyd? Søk råd hos noen du stoler på! Snakk med alle parter som er innblandet Ta deg tid og planlegg godt Debrief sammen med noen du stoler på underveis 33

34 I den vanskelige samtalen Vær oppmerksom på hvor du gjennomfører en slik samtale dette vil prege samtalen. Aldri still i overtall mot en som «kalles inn på teppet». La eventuelt den andre ta med seg en nøytral part som kan bistå i samtalen. 34

35 I den vanskelige samtalen Ha et jeg budskap Gi begrunnelse Spør hva den andre tenker om saken Skriv et referat fra samtalen som begge parter kan undertegne. 35

36 Ta tak i konflikter før de vokser seg for store! 36

37 LEDELSE I STUDENTFORENINGER OPPSUMMERING

38 Ledelse i studentforeninger Ledelse er en relasjon - utvikler seg over tid Ledelse handler om å få det beste ut av andre Ledelse i studentforeninger preges av konteksten foreningen er en del av. Ledelse utøves ikke fra et nullpunkt - påvirkes av den eksisterende kulturen i organisasjonen Ledelsen kan påvirke og bidra til endring av kulturen i organisasjonen Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 38

39 Noen enkle tips Planlegg arbeidet gi rom for kreativitet Skap felles mål det kan fungere motiverende Ha klare ansvarsområder styr forventningene Lag rutiner dette styrer forventninger og skaper trygghet blant frivillige Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur 39

40