Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Transkript

1

2 Større enn meg selv

3 Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening

4 Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging: Datamatics Infotech Ltd, India ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Innhold Å være på leting etter noe På leting etter respekt Hvorfor er det ingen som spør etter min sjel? Å la tvilen komme den tiltrodde til gode Det merkes at vi lever Troslære for fritenkere Sterk av å håpe Gi meg et fast punkt

6 Innledning NÅR JEG SER TILBAKE på livet, er det et sammensatt bilde. Mye gikk bra, men noe ble feil og ble til belastning både for meg selv og andre. Men i tilbakeskuende perspektiv er det noe jeg er særlig takknemlig for. At foreldrene mine gjennom sine holdninger, handlinger og sin gudstro levde livet på en måte som gav meg et ønske om å gi livsverdiene deres videre. Jeg husker jo hvordan de strevde med å få til sitt livsprosjekt. Knapt med penger, dårlig med utdannelse. Men en trofast kamp for at livet skulle bli bra for dem selv og andre. Og en trofasthet mot søndagens gudstjeneste i Kolbotn kirke, samt en kort daglig andaktsstund i tilknytning til frokosten med et bibelord og en bønn for dagen. Deres livsprosjekt ville vært umulig uten en bevissthet om å leve livet under en åpen himmel. Og dette har jeg forsøkt å ta med meg videre. Jeg er ikke like trofast som dem verken i forhold til gudstjenesten eller morgenandakten, og jeg har nok bedre materielle muligheter til å få til et liv. Men jeg har fått i arv en ydmykhet overfor tilværelsen og erkjent at jeg trenger en

7 som er større enn meg selv. Jeg er famlende og tvilende, og trenger en som er trygg og har tro. Jeg vet slett ikke alltid hva som er til beste for meg selv og andre, og trenger en som vet og vil mitt og andres beste. Jeg har ikke oversikt over konsekvensene av ulike valg, og trenger en som er rettferdig og som vet vei og retning. Jeg mister vurderingsevnen og går på nederlag. Jeg er avhengig av en som er hellig og som samtidig kan tilgi og gi nye muligheter. Tilværelsen er for krevende til at jeg våger å være alene. Ja, jeg vil rett og slett ikke være alene når det finnes en Gud som har kommet inn i vår virkelighet for å vise seg som virkelig og nærværende. Han er ingen diffus kraft eller en vanskelig tilgjengelig gudeskikkelse. Han var hos Gud fra evighet av, og kom som Hans sønn til jord for å gi Gud et ansikt og en kropp vi kunne forholde oss til. Og fra første stund møtte han ulike mennesker med en bevissthet om at han var Gud og valgte oss mennesker til å utgjøre sitt fellesskap på jorden. Jesus kom, så og vant oss med følgende hilsen: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Han lovet oss ikke fravær av lidelse, men nærvær alle slags dager. Og dermed finnes det én i vår virkelighet som er større enn oss selv. En god kamerat, uten fartstid i kirken, spurte meg: «Hvem er Gud for deg?» Jeg kunne ikke svare annerledes

8 enn å peke på den mannen som har gjort Gud synlig og virkelig i livet mitt: «Gud er for meg slik Jesus viste seg å være i møte med ulike mennesker han møtte». Han var trygg og trodde på dem han møtte. Han var hellig og rettferdig og dermed til å stole på. Han var full av nåde og sannhet og dermed en mester i å la mennesker få en ny begynnelse på sitt livsprosjekt. Han gikk den veien til Jerusalem vi aldri kunne gått, som Gud og fullkomment menneske. Han gjorde godt mot alt og alle og ble likevel dømt som skyldig. Ja, han tok den straffen vi alle hadde fortjent på grunn av våre svik, og forsonte oss med Gud ved sin lidelse og død. Og han avsluttet sin stedfortredende tjeneste ved å seire over den onde og overvinne vår siste fiende: dødens begrensende makt. Ja, han brukte alltid sin storhet til å gjøre andre større. Han fikk slitne til å skinne og resignerte til å fatte nytt mot. Han stanset ved de som var oversett og forbigått, og ble aldri trett av å spørre: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Dermed kan jeg i innledningen til denne boken si som en grunnakkord i det jeg tror på: Ingen er lenger alene på jorden. Ønsket mitt er at boken kunne være en slags troslære for fritenkere, eller et godt reisefølge på vei til tro og tilhørighet. Og påstanden min er altså: Vi trenger noe og noen som er større enn oss selv. Dette har jeg skrevet om i Aftenposten Søndag de siste par årene. Dette har jeg vært opptatt av i prekener og foredrag. Og disse forsøkene på ord har jeg nå samlet som

9 et håndtrykk til noen av de mange som verken er motstandere av kristen tro eller likegyldige, men søkende og engasjerte. Samtidig er boka dedikert to av de flotteste kara jeg har møtt i livet. Espen på 40 og Balder på 10. Gutter som verken har mistet motet, håpet eller kjærligheten, selv om livet har vært krevende etter tapet av Elfrid og Frøya under tsunamien som rammet Thailand i Jeg takker dem for mange og lange samtaler de siste tre og et halvt årene. Og jeg takker tre gode venner som hver på sin måte også har kjempet med å holde sammen Gud og virkeligheten: Per Aamot Tveit, Einar Nymoen, Lise Wold Kleven og min onkel, Eigil Tangaard. Sist, men ikke minst, takker jeg kona mi Anne, min datter Hanna og de andre barna våre med kjærester og ektefeller, for fellesskap og samtaler med motstand, godhet og inspirasjon. Brunlanes, sommeren 2008 Per Arne Dahl

10 Til Espen og Balder