Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Transkript

1 34

2 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Hvem er du, Jesus? Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Du, Jesus, er Guds hemmelighet. Veien ut er gjennom døren. Hvordan kan det være at ingen vil bruke den utgangen? (KonFuTse) (...) så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Det er rart å tenke på, Jesus, at du er både Gud og menneske. Da du var på jorda, var du fullt ut Gud og uten synd og du var fullt ut menneske med kjøtt og blod og med Maria som mor. Tenk at du kom ned på vårt nivå og ble født i en skitten stall. Fødselen var omgitt av alt annet enn reine, verdige omgivelser. Dritt og lort og lukt fra en stall ble inngangen for deg. Men du, Jesus, ble født med det viktigste; kjærlige foreldre og en Far i himmelen som voktet deg vel. Han ville bli et virkelig menneske. Derfor trengte Gud en mor. (...) Han alt er blitt til ved, blir til i en mors liv. (Knut Grønvik) 35

3 36

4 født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud Jesus, takk for at du gikk inn i hverdagen til det enkelte menneske og var hos dem i sorg og glede. Og ikke minst - du hjalp dem. Du helbredet syke og forkynte Guds rike, håp om fred og evig liv. Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager. Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Takk for at du hadde makt til å tilgi synder. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er tilgitt. Se i nåde til meg, et yndigt menneske. (en konfirmant) Takk for at du var noe mer enn en profet, mer enn et medmenneske, mer enn en healer. Du var en frelser! Du fikk raskt fariseerne i mot deg, Jesus, fordi du tilga synder, helbredet (dvs. jobbet ) på sabbaten og kritiserte dem for å være ukjærlige. Det må ha vært forferdelig for deg da du merket hatet fra dem! Du visste at de la planer om å drepe deg, for de var overbevist om at du spottet Gud - at du var blasfemisk. Tenk at de regnet et slikt drap som en rettferdig, hellig handling i tjeneste for den hellige Gud! De så på deg, Jesus, som en løgner og ikke som Guds sønn. Kjære Jesus, det er så lett å havne i en slik tro som fariseerne hadde, det er så naturlig å tro at gjør jeg så godt jeg kan, så blir jeg frelst. Det å kunne loven og holde loven gikk de inn for med all sin glød. De var veldig ivrige med å tjene din far, men de fleste fariseerne glemte det viktigste, som du derimot fortalte, nemlig at loven skulle holdes i et liv i kjærlighet. For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. 37

5 38

6 født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. Gud, hva med din kirke? Blir vår formidling av frelsen kun en formidling av riktige tanker? Blir frelsesbudskapet kun en utgreiing av evige sannheter? Eller klarer vi å komme ut av dette spillet uten ende? Fariseerne forkynte også gode idealer - uten kobling mot det virkelige liv som den enkelte var i. Men du, Jesus, møtte folk med et språk de forstod! Jesus, du kalte mange av fariseerne for hyklere og sa at de var uten kjærlighet til de svake, de utstøtte. Du sa at de var ute etter selvgodhet, ære og status. Det er vel ikke noe galt med ære og status, Jesus, men du sa at de hadde ikke kjærlighet, de brydde seg ikke om sitt medmenneske. Tenk at du sa dette midt i fleisen på dem, disse som så på seg selv som rettskafne: Hansen: - Jeg kunne ikke tenke meg å gå i kirken, pastor. Det er altfor mange hyklere der! Presten lunt: - Jo, ja, men det er alltids plass til én til. Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. (...) Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett. (...) Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete? Er det rart at de ville drepe deg, Jesus? Du sa ikke at om jeg prøver å holde budene så er jeg en hykler, men prøver jeg å holde dem uten kjærlighet - uten å bry meg - så er det verdiløst. Ja, i sitt ytterpunkt kan jeg bli en tyrann, slik som enkelte av fariseerne ble. Du forkynte nåde og sannhet, Jesus. Mange av fariseerne forkynte sannhet uten nåde og da ble mange av dem tyranner. Hjelp meg, Jesus, å huske nåden. Det er så lett, spesielt i medgang, å tro for mye på sannheten, den rette lære. Hjelp meg også å huske at det er du som er sannheten, ikke en eller annen lære. 39