Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Transkript

1 Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9, Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel som stadig gjentar seg, så ligger det i kirkens trosbekjennelse at verden går mot en ende og at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde. Men hva betyr dette egentlig? Hvordan skal vi tenke om dommen og dommens dag? Det er mange som har ment mye om dommen opp gjennom historien, og kunstnere og forfattere har gitt næring til mye frodige og fargerike bilder som har satt skrekk i mang en sart sjel. Selv foretrekker jeg å lese bibelen når jeg skal forstå hva Gud har tenkt. Så la oss reise oss og høre hva som står skrevet hos evangelisten Johannes i det 9. kapitlet: Jesus sa: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde». Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham; «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere Vi ser! Derfor blir deres synd stående.» Slik lyder det hellige evangeliet.

2 2 For å forstå denne replikkvekslingen mellom Jesus og fariseere, må vi kjenne til litt av forhistorien. Saken er at Jesus har gjort en blindfødt mann seende. Han har helbredet ham, men fariseerne kan ikke tro sine egne øyne. Slik kan bare ikke skje! Et menneske som var født blind, måtte dessuten være en synder tvers igjennom, - mente de. Slik var deres logikk. Dermed kastet de ham ut av synagogens gode fellesskap. Men han som var blitt seende lurte på hvem han kunne takke for synet, og da han traff Jesus etterpå, visste han bare én ting: Denne mannen hadde gitt ham synet, og ikke bare kunne han nå se ham med egne øyne, han innså også at Jesus var Guds sønn: «Jeg tror på deg, Herre,» utbrøt ham. Å se Jesus som den han er; lyset i verden og Guds sønn, det er dette som er kjernen i vår tro, og det er dette som danner grunnlaget for dom eller frelse. Og det er i lyset fra denne erkjennelsen vi skal forstå Jesu ord om at de som ikke ser, skal bli seende og de som ser skal bli blinde. For Jesus snakker nesten alltid i bilder om slike ting som ligger utenfor vår erfaring, sånn som Gud og Guds rike, men også om dommen, og i dette tilfellet bruker han fysisk blindhet som en metafor for åndelig blindhet. I samtale med fariseerne som

3 3 mente at det å være født blind var et tegn på at et menneske var syndig tvers igjennom og dermed måtte kastes ut av fellesskapet, bruker Jesus deres egen logikk på dem selv: - Dere som kaster mennesker ut av synagogen og setter dem utenfor felleskapet, dere som ikke tror deres egne øyne når dere møter Ham som har kraft til å gjøre syke friske, dere sier dere er seende, men dere er likevel blinde, for dere har sett ham som Gud har sendt, men dere avviser ham, og på det grunnlaget skal dere dømmes. Vi satt og diskuterte dette i bibelgruppen som har forberedt denne gudstjenesten. - Er vi som fariseerne, var det noen som lurte? - Er det vi som er blinde? Vi kunne også spurt: -Er det vi som avgjør at andre er syndige og ikke hører hjemme i vårt fellesskap? I Johannesevangeliet er fariseerne lovens nidkjære voktere, og de som lyttet til dem, satt igjen med følelsen av å være fordømt og utestengt fra det gode selskap. Så om vi skal granske oss selv, må vi også våge å undersøke om vi har en praksis eller sier ting som gjør at noen faller utenfor. Jeg tror dessverre alle, også gode og velmenende mennesker som vi jo prøver å være, kan komme i skade for å definerer andre mennesker utenfor fellesskapet, utenfor vårt eget fellesskap og

4 4 utenfor fellesskapet med Gud. I så fall er vi akkurat like blinde som fariseerne som ikke så at Gud er den som åpner sine armer mot alle mennesker, og som har som sitt aller fremste mål at alle mennesker skal frelses ut av mørke og død og inn i lyset. «For så høyt har (jo) Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16) Slik lød ordene ved døpefonten for noen minutter siden. De ordene understreker at det er kjærligheten som driver Gud, og at hans mål er å gi oss evig liv. Jeg vet ikke hvilken sport det er som gjør at en del teologer og kristne tilsynelatende er så mye mer opptatt av dommen og fortapelsen enn av frelsen og det evige livet som jo Gud er opptatt av. Faktum er at debatten nok en gang har gått i avisspaltene i den kristelige avisen Vårt Land denne høsten om hva dommen og fortapelsen innebærer. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest mer enn overskriftene, for jeg kan ikke forstå hvorfor dette blir så vesentlig for en del mennesker. Er det kanskje nok en gang behovet for å definere mennesker utenfor som slår inn? Eller er det behovet for å kikke Gud i kortene og forstå til bunns hva Gud har i vente for oss på den dagen da Jesus kommer for å dømme levende og døde? Jeg vet ikke.

5 5 Men jeg tenker at inn i denne debatten er det på tide å løfte frem Jesus som konge i pakt med det andre navnet på dagen i dag: Kristi kongedag. Se for deg dette scenariet, som var verdensbildet på Jesu tid: Menneskeheten var bundet av en ond fiende, «verdens fyrste» som de kalte ham. En av tolkningene av Jesu død på korset, er at Jesus med sitt eget liv kjøpte menneskeheten fri fra den onde fienden og at han deretter for ned til dødsriket og satte fienden i lenker. I endetiden, dvs. i tiden mellom Jesu død og himmelfart og frem til den dagen han kommer igjen, er det vår oppgave å leve som om han kommer igjen i morgen og være klare til å svare på spørsmålet: Var jeg med på å gjøre livet vanskelig for noen? Var jeg med på å stenge mennesker ute fra fellesskapet gjennom mine holdninger og handlinger? Skygget jeg med mine dømmende holdninger for Jesus og hans nåde? For når han kommer, da kommer han som kongen og dommeren som var to sider av samme sak på Jesu tid - og han skal frigjøre verden for alltid fra den onde fienden og alt hans vesen, frigjøre de undertrykte og utestengte og åpen sitt evige rike for alle som har kjempet på hans side gjennom alle disse årene. Det er litt av et scenario.

6 6 I et slikt bilde og selvsagt må vi huske på at nok en gang snakker bibelen i billedspråk om alt det som ligger utenfor den virkelighet som vi kan ta og føle på så finnes det et endelig utenfor, en endelig dom for dem som gjennom sine ord og handlinger fornektet og motarbeidet Han som er kommet for å sette mennesker fri og føre dem inn i sitt evige lys. Vi skal ikke være blant dem, tvert imot, for Jesus har sagt at «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24). Dommen skal ikke ramme oss når vi lever i lyset. Vi har tent et lys i dag for vårt nyeste medlem av menigheten. Lyset er symbolet på Jesus som kaller seg selv for Verdens lys. Vi er bare enkle mennesker og de store spørsmål om hva som skal foregå ved verdens ende, ligger utenfor vår fatteevne. Men Jesus gir oss enkle symboler og midler for å holde oss fast i en trygg og glad kristen tro: At Han er vårt lys, og at vi kan vandre trygt gjennom livet når vi går med Jesus, og at han er vår frelser og at vi kan være sikre på at Guds rike er for oss når han får overrisle oss med sin nåde i dåpens vann. Og for alle oss vanlige mennesker som vil gå på troens vei gjennom livet, så har han gitt seg selv til oss i nattverdens brød og vin, som en gave vi kan

7 7 gripe med begge hender, så vi skal være helt trygge på at vi en vakker dag får gå sammen med Jesus like inn i hans evige rike. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellig ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.