INNHOLD. 04 HSH årsberetning 2007 08 HSH i vekst 10 Aktiviteter for medlemmene

Årsrapport HSH 2007

INNHOLD 04 HSH årsberetning 2007 08 HSH i vekst 10 Aktiviteter for medlemmene 12 Bransjeområder 14 Handel 18 Helse, utdanning og kultur 22 Kunnskap og teknologi 24 Reiseliv 26 Service 28 Familieeide virksomheter 30 Arbeidsliv for alle 34 Eiendom og forsikring 35 Kompetanse 36 Kommunikasjon 38 Den økonomiske utviklingen

BRANSJER OG TJENESTER HSH er landets ledende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon innen privat tjenesteytende sektor. HSH organiserer bedrifter innen detalj-, agentur-, import- og engroshandel, reiseliv, forlag, IKT, konsulenttjenester, bemanningstjenester, regnskaps- og økonomitjenester, servering og ulike typer personlig tjenesteyting. HSHs medlemsmasse omfatter også private virksomheter innen helse og omsorg, undervisning, kultur, samt ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser. 12 260 virksomheter, med i underkant av 160 000 ansatte, er medlemmer i HSH. HANDEL REISELIV POLITISK PÅVIRKNING HELSE, UTDANNING OG KULTUR ARBEIDSGIVERTJENESTER VI R K S O M H E T S- / B R A N S J E F E LL E S K A P K UNN SKAP O G TEK NOLO GI SERVICE

4 Årsrapport HSH 2007 HSH årsberetning 2007 HSH driver sin virksomhet fra Henrik Ibsens gate 90 i Oslo. I tillegg til organisasjonen består HSH-konsernet av selskapene HSH Eiendom as, Tekstilforum as og HSH Forsikringskontor as.

Årsberetning 2007 5 HSH skal være landets ledende næringsog arbeidsgiverorganisasjon innen tjen esteytende sektor der verdier skapes av mennesker. Organisasjonen skal være en aktiv samfunnsaktør, som er talerør for tjenesteytende sektor, og som tar et helhetlig samfunnsansvar. HSH skal levere tjenester som styrker medlemmenes konkurransekraft og levedyktighet. Likestilling HSH arbeider for å ha et miljø som gir den ansatte muligheter i alle livsfaser og tilpasser virkemidler etter dette. Som kompetanseorganisasjon legges det vekt på å rekruttere medarbeidere med rett bredde- og dybdekompetanse og samtidig tilstrebe en balansert fordeling mellom kjønn og alder. Det er ingen spesielle forhold ved HSHs virksomhet eller rekrutteringsarenaer som tilsier at det skal være en skjev fordeling mellom kvinner og menn. Lønnsmessig likeverdighet etterstrebes. Totalt er det 66 prosent kvinner og 34 prosent menn i organisasjonen. Kvinner er i flertall i alle aldersgrupper. Det er ønskelig å øke andelen menn. Det vil bli lagt vekt på dette ved fremtidig rekruttering. I gruppen mellomledere, er det en overvekt av kvinner i HSH, mens det i ledergruppen er dobbelt så mange menn som kvinner (åtte menn og tre kvinner). I direksjonen er det en jevnere fordeling, tre menn og to kvinner, hvorav den ene kvinnen er administrerende direktør. Andelen kvinner i HSHs styrende organer er 28 prosent. Sammensetningen reflekterer leder- og eierstrukturen i HSHs medlemsvirksomheter. Valgkomiteen i HSH har et bevisst forhold til å heve kvinneandelen i HSHs styrer og råd. HSH benytter et stillingsvurderings system som grupperer stillinger etter innhold, og som gir sammenligning av lønnspraksis mot markedet. Systemet brukes aktivt for å tilstrebe likeverdig lønnsfastsettelse på tvers av kjønn og avdelinger. Miljø Antall ansatte i HSH per 31.12.07 er 89, som tilsvarer 84,7 årsverk. Det er en økning med én ansatt fra 2006. HSH har som mål å fremme et godt arbeids miljø. Det er avviklet seks møter i Arbeidsmiljøutvalget, som ikke har funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Det avholdes jevnlig møter mellom ledelsen og Personalforeningen. HSH gjennomfører årlige undersøkelser blant de ansatte. Også i 2007 baserte undersøkelsene seg på en energiindeks og en identitetsindeks. Undersøkelsene følges systematisk opp gjennom medarbeider- og ledersamlinger. Dette skal gi videre grunnlag for å styrke motivasjonen og drivkraften blant de ansatte og skape utvikling til beste for medlemmene.

6 Årsrapport HSH 2007 Sykefraværet i 2007 var totalt 977 dager, dvs. fem prosent av total arbeidstid, som tilsvarer 3,75 årsverk. Dette er en økning fra 2006 med i underkant av to årsverk. HSH er en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet), som blant annet har til formål å redusere sykefraværet. HSH hadde ingen skade på ansatte eller materiell i 2007. HSHs virksomhet har i liten grad negativ miljøpåvirkning. I forbindelse med innflytting i nye lokaler arbeider HSH for å bli miljøsertifisert og fokuserer på etiske innkjøp. Årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et rettvisende bilde av organisasjonens resultat og stilling. Årets overskudd for HSH er kr 19 268 814. Resultatet er kr 5,3 mill. høyere enn for 2006 og skyldes et høyere driftsresultat. Driftsresultat øker med kr 5,8 mill. fra 2006, mens resultat av finansposter har en liten nedgang med kr 500 000. Kontin gentinntektene økte med kr 7,3 mill. til kr 84,2 mill. i 2007. Sum driftsinntekter er kr 113,6 mill. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang av betydning for vurdering av regnskapet. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Fremtidig utvikling Etter styrets oppfatning er organisasjonens finansielle stilling god. HSHs egenkapital er kr 158 813 013, som tilsvarer en egenkapitalandel på 68 prosent. Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2006. HSH har de siste årene hatt et positivt driftsresultat før endring i Erstatningsfondet. For å sikre høy økonomisk handlefrihet er dette også målet i fremtiden. Fortsatt vekst skal sikres gjennom medlems rettede tiltak. De politiske hovedområdene det skal arbeides med i 2008 er: Arbeidsliv for alle Skatte- og næringspolitikk for høy verdiskaping Mangfold i velferdssektoren Internasjonal handel og utvikling Kunnskapssamfunnet - Arena Utvidet reiselivsperspektiv Finansiell risiko HSHs primære inntektskilde er kontingentinntekter. Kontingenten forfaller i løpet av første kvartal. Et nytt medlem kan ikke melde seg ut før etter to år. Organisasjo- Årsresultat og disponeringer Årets overskudd er Kr 19 268 814 Det foreslås disponert slik: Overføres fra bransjefond Kr 116 790 Overføres til Erstatningsfond Kr 2 262 308 Overføres til fri egenkapital Kr 17 123 296 Totalt disponert Kr 19 268 814

Årsberetning 2007 7 nen har risiko for konkurser, opphør, salg, samt utmeldelser av andre årsaker. Renten på HSHs pantelån reguleres to ganger per. år etter seks måneder NIBOR og er derfor eksponert for endringer i rentenivået. HSHs plasseringer i finansmarkedet utgjør kr 136,1 mill. Av dette er 65 prosent plassert med lav risiko i bank, penge markedsfond og obligasjonsfond. 20 prosent er plassert i obligasjoner, konservative hedgefond og obligasjonsfond med høyere risiko. 15 prosent er plassert i aksjer, aksjefond og hedgefond, og er utsatt for risiko for svingninger i aksjemarkedet. Organisasjonens virksomhet foregår i Norge, det er derfor ingen valutarisiko. Konsernet Årsresultatet for konsern er kr 16 089 412, og egenkapitalen er kr 200 386 730, som er en egenkapitalandel på 51 prosent. Forut setningen om fortsatt drift er til stede for datterselskapene. Resultatet for HSH Eiendom AS er kr 249 782. Tekstilforum as har et underskudd på kr 216 251. HSH Forsikringskontor as har et resultat på kr 1 887 066. Antall ansatte i datterselskapene er ti. Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Virksomhetene forurenser ikke det ytre miljø.

8 Årsrapport HSH 2007 HSH i sterk vekst I løpet av 2007 økte HSHs medlemstall til mer enn 12 000 virksomheter, med i alt nær 160 000 ansatte. Også den gjennomsnittlige medlemsstørrelsen økte. Styrking av organisasjonen gjennom medlemsvekst er en prioritert oppgave. Medlemsvekst gir HSH større gjennomslagskraft som talerør for medlemmenes interesser og gir organisasjonen økte økono miske ressurser. Dette igjen er fundamentet for å kunne gi medlemmene det tilbudet de har behov for. Samtidig legges det stor vekt på å opprettholde den høye medlemstilfredsheten. Kombinasjonen av disse tiltakene har resultert i at det også i 2007 har vært en stor netto vekst av medlemmer. I de siste årene har det vært arbeidet planmessig med verving av nye medlemmer. Gjennom denne innsatsen har HSH oppnådd en kontinuerlig netto tilvekst av medlemmer som representerer et stadig økende antall ansatte. Servicesektoren og virksomheter innen kunnskap og teknologi er satsningsområder for medlemsvekst. Medlemsbedrifter Ansatte i medlemsbedrifter 9 314 2002 9 366 2003 10 420 2004 11 013 2005 11 821 2006 12 261 2007 112 486 2002 114 995 2003 136 481 2004 142 953 2005 152 486 2006 159 928 2007

HSH i sterk vekst 9 HSH i ny drakt HSH representerer i dag medlemsbedrifter i et svært bredt spekter av områder og bransjer innen handel og tjenester. Begrepsparet handel og service er derfor ikke lenger dekkende for HSHs fulle bredde. Generalforsamlingen besluttet derfor å endre organisasjonens navn til kun HSH i 2007. I forlengelsen av navneendringen ble også en ny forenklet og logo introdusert, til passet en moderne grafisk uttrykksform. PRESENTERER VI? HSH Dette er HSH enterer 12.000 virksomheter e områder innen handel og og - og del møbel itid msorg Organisasjoner og foreninger Bemanning Forlag Renhold Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Agenter Gravferd HSH arbeider for et åpent, fleksibelt, ansvarlig Postadresse Pb. 2900 Solli og moderne arbeidsliv 0230 Oslo Kontoradresse bedre vilkår for arbeid, kunnskap Henrik Ibsens gate 90 og produktivitetsvekst tel 22 54 17 00 faks 22 56 17 00 bedre rammebetingelser som e-post: info@hsh-org.no virker nøytralt mellom virksomheter, Henrik Ibsens gate 90 Navn Etternavn næringer og mellom private og P.O. Box offentlige 2900 Solli tjenestetilbydere Tittel HSH NO-0230 Oslo tel +47 22 54 17 00 tel +47 22 xx xx xx fax +47 22 06 09 30 mob +47 xxx xx xxx www.hsh-org.no navn.etternavn@hsh-org.no www.hsh-org.no cox design, cox foto/jan lillehamre www.hsh-org.no HSHs VIRKSOMHETSGRUNNLAG Vi gjør medlemmene sterkere Virksomhetstidé HSH skal: være landets ledende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon innen tjeneste ytende sektor - der verdier skapes av mennesker. være en aktiv samfunnsaktør som er talerør for tjenesteytende sektor og som tar et helhetlig samfunnsansvar. levere tjenester som styrker medlem menes konkurransekraft og levedyktighet. Venus - våre verdier Verdiskapende Engasjert Nytenkende Utadvendt Fokus på oppgaver og arbeids form som fremmer verdiskaping og velferd. Opptatt av medlemmenes hverdag og tar ansvar når det gjelder. Ha kultur og kreativitet, samhandling og erfaringsutveksling. Synlig i mediebildet og samfunnet, både sentralt og lokalt. Samfunnsbevist Opptatt av løsninger som tjener samfunnet som helhet.

10 Årsrapport HSH 2007 Aktiviteter for medlemmene Alle HSHs aktiviteter skal bidra til å styrke medlemmene. Det betyr at HSH har et tjenestetilbud som strekker seg fra å utvikle den enkelte arbeidstakers kompetanse, til at vi arbeider for best mulige rammevilkår for våre medlemmer enten det gjelder enkeltbransjer eller alle de tjenesteytende virksomhetene HSH representerer. Ved å ha et ledende tilbud innen kompetanseutvikling, nettverksbygging og arbeidsgivertjenester, samt at vi arbeider målrettet med politisk påvirkning, bidrar HSH til å forbedre medlemmenes helhetlige konkurransekraft. Vi representerer virksomheter innen de fleste tjenesteytende næringer og områder, slik som handel, reiseliv, service, kunnskap og teknologi, helse, utdanning, kultur og frivillig sektor. Individuell og kollektiv kompetanse Økte krav til profesjonalitet, effektivitet og resultater gjør at den enkelte virksomhet løpende må videreutvikle og fornye sin kompetanse. Spesielt viktig i dagens arbeidsmarked, er det å tilby medarbeidere mulighet for kontinuerlig utvikling for å sikre utfordrende oppgaver og trivsel på arbeidsplassen. Dette er like viktig enten det gjelder den enkelte medarbeiders faglige kompetanse eller bedriftens strategiske lederkompetanse. HSH utvikler kontinuerlig våre tilbud innenfor kompetanseutvikling i tråd med medlemmenes ønsker og behov. Strategien bak tilbudet vårt er at vi skal styrke både den individuelle og kollektive kompetanse i virksomheten. I dag har vi et tredelt tilbud med kurs, faglige nettverk og lederutviklingsprogram. Gjennom mange år har HSH utviklet et bredt tilbud med generelle og bransjespesifikke kurs. De siste årene har etterspørselen etter skreddersydde, bedriftsinterne kurs også økt betraktelig. HSH var først ute med å lansere profesjonelle faglige nettverk i Norge, og vi har i dag nettverk innen økonomi, ledelse, mellom ledelse, personal, inkluderende arbeidsliv og for ledere i familieeide virksomheter. Dette er en naturlig forlengelse av våre kurstilbud, hvor erfaringsutveksling og kunnskapsdeling er kjernen og vektlegges i stor grad. Vårt lederutviklingsprogram er unikt i sin form i Norge. Med fem samlinger på 1-2 uker over 16 måneder gir programmet ledere en sjelden mulighet til å utvikle seg i lederrollen i egen organisasjon. Gode råd er inkludert Juridisk rådgivning er den tjenesten HSHs medlemmer benytter seg mest av. Derfor bruker vi store ressurser på kontinuerlig videreutvikling av dette tilbudet. HSHs arbeidsgiveravdeling bistår medlemmene innen alle områder som gjelder arbeids giverrollen. Tjenestene kan omfatte alt fra å besvare enklere henvendelser over telefon eller internett til støtte i mer kompliserte saker som rådgivning, forhandlinger og gjennomføring av rettssaker. Vi yter forretningsjuridisk bistand innen en rekke sentrale områder, slik som kontraktsrett, selskapsrett, erstatningsrett og immaterialrett. Juridiske tjenester vil ofte også kunne være aktuelle i forbindelse med blant annet fusjon, kjøp eller salg av virksomheter, permitteringer eller nedbemanning. Bredden i tjenestetilbudet er HSHs styke. HSH skal være et av de ledende miljøer innen HR og arbeidsrett, og skal bidra til at våre medlemmer er profesjonelle og attraktive arbeidsgivere. Sikrer virksomhetens verdier Gjennnom HSH Forsikringskontor kan våre gode råd være den hjelp du behøver til å få gode og riktige pensjons- og forsikringsvilkår. Om dine behov er enkle eller komplekse, finner vi de løsningene som er best for din virksomhet, og som bidrar til at du er attraktiv som arbeidsgiver.

Aktiviteter for medlemmene 11 Beste rammevilkår HSH skal sette agendaen for våre medlemmer og være en drivkraft for at virkso m- hetene skal ha best mulige rammevilkår. Med over 12 000 medlemmer er HSH en av landets største arbeidsgiverorganisasjoner. Vi er representert i alle politiske råd og utvalg som omhandler våre medlemmers virksomhet. Vi er også en innflytelsesrik høringsinstans i alle næringsog samfunnsspørsmål av betydning for våre medlemmer. HSH legger vekt på å ha en god dialog med regjering, de politiske partiene, departementer, direktorater og tilsyn. HSH er dessuten samarbeidspartner med utdanningsinstitusjoner, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I arbeidet for å styrke våre medlemmer skal HSH være tilstede på alle relevante arenaer. HA NDEL KU N NSK AP O G TEK N OLO GI R E IS E LIV BRANSJEDIMENSJON S E R VIC E HELSE, UTD AN NING O G K ULTU R SA M FUN N SP OLITIK K A RBEID SGIV ERTJE NESTER TJENESTEPRODUKSJON K O M P E TA N S E Noen av HSHs medlemmer HANDEL Ikea, NorgesGruppen, Maxbo, ICA, Rimi, Varner, Voice KUNNSKAP OG TEKNOLOGI Accenture, Oracle, Visma, Steria, IT Finans, NCR Norge REISELIV American Express Business Travel, Apollo Reiser, Berg- Hansen Reisebureau, DFDS Seaways HELSE, UTDANNING OG KULTUR Diakonhjemmet, Betanien, Kreftforeningen, Blåkors, Bjørknes, Treider, folkehøyskoler, museer, leverandører innen helse SERVICE Temp-Team, Transcom Norge, Sats Norge SAMFUNNSPOLITIKK Næringslivsspørsmål, næringsjuridisk rådgivning, F&U - prosjekter, kurs/konferanser, utredninger/høringer, statistikk KOMPETANSE Nettverk, kurs, konsulenttjenester ARBEIDSGIVERTJENESTER Tariffavtaler, arbeidsgiverservice, rettssaker, HSH-Fond, kvalitet/ik/hms, høringer, Inkluderende Arbeidsliv

12 Årsrapport HSH 2007 HSH bransjeområder

HSH bransjeområder 13 1 Handel Innen handelen dekker HSH alle kategorier: detaljister, grossister, importører, agenter og kjeder i alle bransjer. HSH dekker altså alle bransjer og omsetningsledd. 2 3 Helse, utdanning og kultur HSH organiserer virksomheter som eies og drives av private og frivillige organisasjoner og/eller stiftelser innen helse, utdanning og kultur HUK. Dette er sykehus, sykehjem, eldresentre, rus institusjoner, behandlingsinstitusjoner, apoteker, skoler og høgskoler, barnehager, familievern, krisesentre, barnevern, museer, kunstsentre, m.fl. Kunnskap og teknologi Kunnskapsintensive virksomheter er virksomheter som har de ansattes kunnskap og kompetanse som aller viktigste innsatsfaktor. Årsaken til at kunnskap har blitt så verdifullt, ligger blant annet i økende bruk av teknologi, globalisering og økt internasjonal konkurranse. 4 Reiseliv Opplevelsesøkonomien er i vekst. HSH representerer reiselivsbedrifter og kulturvirksomheter som til sammen utgjør en viktig dimensjon i den norske opplevelsesøkonomien. HSH har løftet reiseliv opp til et satsingsområde i tiden 2008/2012. 5 Service HSH arbeider for å samle og synliggjøre aktørene innenfor en bransje i vekst. HSH vil bistå aktørene overfor myndighetene og fronte bransjesaker som momsproblematikk, skattefradrag, konkurranseforhold, rammebetingelser, m.m. overfor myndigheter og det offentlige.

14 Årsrapport HSH 2007 1 Norsk handel i vekst Innen handelen dekker HSH alle kategorier, detaljister, grossister, importører, agenter og kjeder i alle bransjer. HSH dekker altså alle bransjer og omsetningsledd. Omsetningsmessig var 2007 gjennomgående et godt år for handelen. Varehandelen i alt hadde en omsetningsvekst på 8,3 prosent, som fordelte seg med 8,1 prosent vekst i detaljhandelen, 8,4 prosent i engros handelen og 11,8 prosent i agenturhandelen. Med betydelig vekst i husholdnin genes realdisponible inntekt og stadig flere i arbeid er det ikke overraskende at dette gir utslag i økt etterspørsel. Med ti prosent vekst i bruttoinvesteringene i Norge i 2007, er det heller ikke overraskende at handelsbedrifter, som leverer maskiner, råvarer, halvfabrikata og andre innsatsvarer til industrien og næringslivet ellers, har hatt en god salgsutvikling i 2007. Varehandelen sysselsetter over 14 prosent av total sysselsetting i Norge, og er dermed landets største arbeidsplass. Omsetningsmessig blir også 2008 et godt år for norsk varehandel, idet både privat forbruk og bedriftsinvesteringene vil øke med omkring 4 prosent. Det er satt ned styrer for ulike bransjer. Styrene har vide fullmakter til å agere på bransjens vegne, og bidrar til at bransjenes oppfatninger tas tilbørlig hensyn til i HSH, samtidig som bransjene og bransjenes interesser tydelig profileres.

Handel 15 Sentrale bransjesaker Handelsårbok En sentral oppgave for HSH har vært å bidra til å etablere en forståelse i forvaltningen og det politiske miljø for handelens betydning, organisering, konkurranse og prissetting, slik at politikk ikke utformes på grunnlag av en feilaktig oppfatning av handelen. Ett tiltak i denne forbindelse er å utarbeide en årbok som beskriver, begrunner og forklarer handelens rolle og betydning. Sunnhetsmerking Arbeidet med sunnhetsmerking av mat var i ferd med å bli avskuttet i 2007. Dagligvarehandelen og leverandørene har stilt seg positive til slik merking, gitt at ordningen blir frivillig, nordisk og lett forståelig ved hjelp av enkel symbolbruk. Det sentrale for at merkingen skal fungere er at det blir forståelse for at de valgte varer som merkes som sunne, stemmer overens med tradisjonelt, sunt, norsk kosthold. Markedsføring - førpriser HSH mener Forbrukerombudets forvaltning av regelverket for markedsføring med henblikk på førpriser er stivbeint og i utakt med den virkeligheten norske møbelkjeder lever i. Møbelbransjen har kommet med kons truk tive forslag til hvordan praktiseringen av regelverket kan endres, men slik at det fortsatt gir forbrukerne anledning til reelle prisavslag, basert på reelle førpriser i alle deler av landet. Markedsrådet vil behandle dette spørsmålet i 2008. Miljø Handelen tar miljø på alvor, og i 2008 vil HSH publisere Dagligvarehandelens miljømanifest. Dette dokumentet vil forplikte dagligvarehandelen på en rekke konkrete punkter og være gjenstand for rapportering og oppfølging hvert år fremover. Det tas sikte på å lage et tilsvarende dokument for servicehandelen. Dokumentet kan også tilpasses andre bransjer. Tobakksalg Regjeringen ønsker forbud mot synlig fremstilling av tobakksvarer for å redusere tobakksforbruket. HSH har fått utredet saken av SIFO om kjøpsadferd og forbrukeradferd som følge av en regulering som foreslått, og av Econ om bedriftsøkonomiske konsekvenser, og kommet til at forslaget sannsynligvis ikke vil ha noen virkning. Det viser også erfaringene fra land som har gjennomført slik regulering. En gjennomføring av tiltaket medfører samtidig betydelige ombyggingskostnader i butikk. Saken er ennå ikke ferdigbehandlet, idet reguleringen kan være i strid med EØSavtalen. Saken er nå på høring i samtlige EØS-land. Dette kan bety at tiltaket eventuelt først kan settes i verk ved årsskiftet. Toll 25 000 importbedrifter betaler årlig over 80 milliarder kroner i importmoms til tollvesenet, som de får tilbakebetalt fra avgiftsmyndighetene etter gjennomsnittlig 35 dager. Slik ønsker regjeringen at det fortsatt skal være. HSH har foreslått at det i stedet innføres såkalt snudd/utsatt avregning, hvor avgiften beregnes og føres som en pluss- og minuspost i samme omsetningsoppgave til fylkesskattekontoret, uten pengeflytting. En utredning utført av KPMG Law, viser at dagens ordning koster bedriftene minst 230 millioner kroner i rente- og administrasjonskostnader, og staten minst 100 millioner i administrasjon i året.

16 Årsrapport HSH 2007 HSH støtter utvidelsen i tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP) med 14 MUL-land, men mener at mellominntektslandene bør få mer reelle preferanser. Idet nesten all industritoll ved import til Norge er avviklet, har ikke mellominntektslandene preferanser av nevneverdig betydning, og blir faktisk handelspolitisk sett dårligere behandlet enn verdens rikeste handelsblokk, EØS. Guatemala og Bolivia er eksempler på mellominntektsland, og ingen vil vel betrakte dem som noen stor trussel på det norske markedet. HSH har tatt opp spesielt tekstiltollregimet med Finansdepartementet. Flere utviklingsland som faktisk har tekstilproduksjon, bør få selge tollfritt til Norge. Dagens tollsatser beskytter ikke lenger noen norsk produ k- sjon, slår ut i hytt og vær og virker både utviklingsfiendtlig og nærings- og forbrukerfiendtlig. WTO og EØS Internasjonal handel danner grunnlaget for, og er således en forutsetning for, økonomisk vekst og dermed velferdsforbedringer. Dette, kombinert med at HSHs medlemmer står for det meste av norsk import, er grunnlaget for at HSH alltid har vært opptatt av vilkårene for det internasjonale vare- og tjenestebyttet med vekt på import. HSHs arbeid på dette feltet er dels konsentrert om handelspolitikk, der nedbygging av handelshindringer står sentralt, og dels om bedriftsrettet praktisk arbeid og rådgivning for å fremme handelen. Det følger av dette at HSH følger saker i EFTA, EØS og WTO svært nøye. Dette skjer dels gjennom deltakelse i faste råd og utvalg, og dels ad hoc som følge av enkeltsaker som måtte inntreffe. Innenfor EFTA-samarbeidet har HSH særlig vært opptatt av de frihandelsavtaler som EFTA fremforhandler. Som en del av arbeidet med disse avtalene, arrangerer EFTA såkalte Export promotion-seminarer, der det fokuseres på avtalepartnernes eksport til EFTA-landene. HSH har medvirket på disse seminarene i Libanon, Colombia og Peru. Idet disse seminarene er svært praktisk og handelsfremmende lagt opp, har HSH sagt seg villig til å medvirke også på fremtidige seminar av denne typen. WTO-forhandlingene var i fjor kjennetegnet av liten fremdrift. Som et lite handelsavhengig land, er Norge avhengig av WTO som en sterk organisasjon, og med den betydning handel har for utvikling og fattigdomsbekjempelse, er HSH sterkt opptatt av at vi får et vellykket utfall av forhandlin gene. Blant enkelttemaene i forhandlingene, konsentrerer HSH seg om markedsadgang, nedbygging av toll, kvoteordninger og ulike handelsvridende subsidier, avvikling av eks port subsidier og styrking av WTOs tvisteløsningsmekanisme. HSHs avtale med Norad I 2006 inngikk HSH en femårig avtale med Norad, som har til formål å bidra til økt import fra utviklingsland. Dette arbeidet er blant annet kjennetegnet av markedsinformasjon og formidling av kontakt mellom eksportør og importør. En database er etablert for formålet. Til tross for at importen fra de fattigste landene er toll- og kvotefri, utvikler importen seg svakt. Én forklaring på dette er manglende kommersiell kompetanse i eksportlandene. Som en konsekvens av dette, har HSH iverksatt et modulbasert opplæringsprogram for produsenter i Vietnam. Dette vil også bli iverksatt i Indonesia og i land i det sørøstlige Afrika. Videre har HSH lansert en særskilt kolleksjon av møbler og interiørartikler fra Vietnam under merkenavnet Formission. Andre leverandører i utviklingsland vil også kunne levere under dette merket. HSH har også iverksatt programmer rettet mot kvinnelige entreprenører i Uganda, Kenya og Tanzania. I forbindelse med aktivitetene i Vietnam, er det også etablert et særskilt eksporthus for å sikre den kompetansen vi overfører til vietnamesiske produsenter. Samtidig sikrer vi produksjonen til norske importører hele veien frem til markedet. Aktivitetene under avtalen med Norad har allerede gitt gode resultater i form av nye kontrakter mellom norske importører og eksportører

Handel 17 i utviklingsland. Dette gir også utslag i import statistikken, som viser til dels betydelig importvekst fra de land HSH så langt har konsentrert innsatsen. Landbrukspolitikk og grensehandel Norsk handel, spesielt dagligvarehandelen, er avhengig av et sterkt landbruk i Norge som kan levere kvalitetsvarer. Samtidig er det, særlig fra politisk hold, rettet stor oppmerksomhet mot matprisene og noe mindre på forhold som tilstrekkelig produksjon. Dette setter også landbrukspolitikken overfor store utfordringer. HSH mener at tiden så avgjort er inne for reformer. Dette gjelder konkurransen på produksjonsleddene, markedsreguleringen og innrettingen av jordbruksoppgjørene. Grensehandelslekkasjen har etablert seg på et høyt og voksende nivå. Også i 2008 vil dette være et tema for HSH. Idet Statis tisk sentralbyrå nå publiserer kvartalsvise tall for grensehandelen, er det lettere å danne seg et bilde av omfang av, og eventuelle endringer i, grensehandelen. HSH mener at dersom reduksjoner i grensehandelen skal kunne oppnås, må det foretas en viss harmonisering av alko hol- og tobakksavgiftene mot svensk nivå. Det må også foretas en oppmyking av import vernet, og innretningen av jordbruksoppgjørene må sikre bondens inntektsvekst på andre måter enn gjennom prisøkninger.

18 Årsrapport HSH 2007 2 Mangfold i helse, utdanning, kultur og frivillig sektor HSH organiserer virksomheter som eies og drives av private og frivillige organisasjoner og/eller stiftelser innen helse, utdanning og kultur (HUK). Dette er sykehus, sykehjem, eldresentre, rus institusjoner, behandlingsinstitusjoner, apoteker, skoler og høgskoler, barnehager, familievern, krisesentre, barnevern, museer, kunstsentre, m.fl. Økte pensjonskostnader I oktober 2008 ble det kjent at nye regnskapsregler gir offentlige og private ideelle sykehus ca 3,2 mrd. kroner i ekstra pensjons kostnader i 2007. For sykehus innenfor HSHs medlemsmasse beløp de samlede ekstrakostnadene seg til 124 mill. kr i 2007, og 101 mill. kr i 2008. For flere av disse er det ikke mulig å dekke kostnader i denne størrelsesordenen over driftsbudsjettene, og virksomhetenes egenkapital ville belastes på en slik måte at det ville skape en uholdbar likviditetsog regnskapssituasjon. For å sikre de langsiktige driftsforutsetningene for private ideelle sykehus, satte derfor HSH i gang et omfattende arbeid for å få bevilget midler til dekning av økte pensjonskostnader. HSH la vekt på å få på plass et robust og forutsigbart opplegg, som gjør det mulig å håndtere større svingninger i pensjonskostnadene fra år til år. Samme problemstilling gjelder flere HUKvirksomheter, i spesialisthelsetjenesten, i pleie- og omsorg og på andre områder. Omfanget har vært vanskelig å kartlegge. HSH har likevel tatt opp pensjonsutfordringen med flere departementer og på flere nivåer.

HUK 19 HSH tok opp saken med helse- og omsorgsministeren, finansministeren, kommunalog regionalministeren og statsministerens kontor. Saken ble også fulgt opp på Stortinget, primært i Finanskomiteen og Helse- og omsorgskomiteen. Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime og i merknader til saldert budsjett for 2007. et gjennomslag for prinsippet om likebehandling mellom offentlige og private/ ideelle virksomheter, og betyr mer enn en dobling av det tilskuddet man får fra staten når man tar imot lærlinger. Rehabiliteringserkjennelse På et møte i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om saken 14. november, ble det klart at HOD erkjente alvoret i saken og satte i gang et arbeid for å finne en løsning. I desember ble det klart at regjeringen ville arbeide med en løsning våren 2008, med sikte på å få til en løsning i revidert nasjonal budsjett i mai 2008. Det ble ikke avklart hvorvidt det blir satt av midler til dekning av kostnadene i 2007. Fullfinansiering av helsefagskoler HSH tok opp med regjeringen og Stortinget at eldreforliket på Stortinget om en ny og forbedret finansiering av fagskole innen helse- og sosialfag fra 2009, følges opp gjennom en ordning med fullfinansiering, slik som for de tekniske fagskolene. HSH har foreslått at det bevilges midler som øremerkes 2 000 studieplasser i helse- og sosialfag. Dette er helt nødvendig for å dekke behovet for fagfolk innen helse og omsorg. HSH krever også likebehandling mellom statlige og private høgskoler i statsbudsjettet. Likebehandling ved læringstilskudd Oslo kommune fulgte opp HSHs forslag om at også de private helseinstitusjonene i Oslo som tar i mot lærlinger i det nye helse arbeiderfaget, skal få det ekstraordinære tilskuddet som Oslo har vedtatt å gi sine kommunale institusjoner. Dette er Rehabilitering har ikke den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Private institusjoner er en viktig ressurs i rehabiliteringsarbeidet, men deres rolle og rammebetingelser har ikke vært tilstrekkelig klarlagt. Etter mye kontakt fram og tilbake med Helse- og omsorgsdepartementet fikk HSH høsten 2007 en tilbakemelding om at det skal arbeides for bedre forutsigbarhet for private rehabiliteringsvirksomheter og samarbeid med brukerorganisasjonene. HSH er i dialog med departementet om en oppfølgingsplan. Private, ideelle omsorgvirksomheter i skvis Før kommunevalget i september 2007 forsikret alle partier velgerne om at de ville ha frivillige, ideelle virksomheter i eldreomsorgen. De var imidlertid ikke villige til å avklare om disse institusjonene skulle få ramm ebetingelser til å drive, det vil si langsiktige avtaler og likeverdige rammevilkår som de kommunale virksomhetene. HSH fikk utarbeidet en rapport om situasjonen for private, ideelle sykehjem i Trondheim, Oslo og Stavanger. Rapporten ble utarbeidet av Econ, og sammenligner kostnader i private, ideelle sykehjem med kommunale. Rapp orten viser at sammenligning av kostnader er vanskelig, blant annet fordi kommunale virksomheters kostnader ikke synliggjøres. HSH stilte seg kritisk til Kommunal- og regionaldepartementets forslag om å la Vårt land tirsdag 18. september 2007 Private, ideelle sykehus skårer gjennomgående høyere enn offentlige sykehus på pleietjenesten, viser bruker - undersøkelsen utført av Kunnskapssenteret. Også i omsorgen ligger de private, ideelle pleie- og omsorgsvirksomhetene øverst i bruker undersøkelsen i 2007.

20 Årsrapport HSH 2007 HSH mener et mangfold av tjeneste tilbydere gir best helse, omsorg, utdanning og rikest kultur. HSH arbeider for likeverdig behandling mellom offentlig og private/frivillige tjenesteleverandører. kommunal og fylkeskommunal virksomhet få anledning til unntak fra å sette opp budsjett og føre regnskap etter regnskapslovens prinsipper. HSH frykter at et slikt forslag kan bidra til å gi kommunale og fylkeskommunale virksomheter konkurransefortrinn på områder hvor de leverer tjenester i konkurranse med private, ideelle virksomheter. Det ble vedtatt en opptrappingsplan på rusområdet. HSH ba myndighetene om å sikre at kapasiteten hos private institusjoner utnyttes. Private i barnevern HSH tok opp kjøp av tjenester fra private med Barne- og likestilingsdepartementet. HSH fremholdt at kjøp av private, ideelle barneverntjenester, som utgjør en viktig del av tilbudet, sikrer barn som trenger hjelp et godt og variert tilbud. Departementet ga et tydelig signal om å satse på private, ideelle institusjoner. HSH har bedt departementet om at private, ideelle må defineres vidt. Private barnehager HSH mener full barnehagedekning er et samfunnsøkonomisk svært effektivt og viktig virkemiddel for å oppnå høyest mulig yrkesdeltakelse for begge foreldre i familier med barn i barnehagealder. HSH gikk inn for målsettingen om rett til barnehageplass fra og med tidspunktet barnet fyller ett år i regjeringens arbeid med ny barnehagelov. Retten til barnehageplass må også innebære rett til valg av barnehageplass, uavhengig om det er i en offentlig eller privat barnehage. HSH ønsker primært en videreføring av dagens system med statlige øremerkede direktetilskudd til barnehagene, fordi dette best sikrer målsetningen om full barnehagedekning. Dersom det innføres en finansieringsmodell basert på kommunal rammefinansiering, krever HSH et opplegg med lovfestet økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager. Helhetlig apotekpolitikk For annet år på rad vedtok regjeringen kutt i trinnprissystemet for byttbare legemidler uten å utrede hvordan dette fungerer i lege middelmarkedet, og uten å se det i sammen heng med resten av apotekområdet. HSH og Norges apotekforening samarbeider om en plattform for en helhetlig apotekpolitikk, med sikte på at myndighetene i større grad må se rammebetingelsene i sammenheng. Det ble i 2007 vedtatt en ny og bedre pensjonsordning for apotekansatte. Private laboratorier I statsbudsjettet for 2008 ble det vedtatt endringer i modell for stykkprisfinansiering og rammefinansiering for laboratorier. HSH frykter at de regionale helseforetakene vil forskjellsbehandle private laboratorier og egne virksomheter, og har tatt opp saken med regjeringen og Stortinget. Frivillige organisasjoner - finansiering og frivillighetsregister I tråd med frivillig sektor og HSHs innspill, ble det opprettet et frivillighets register og bevilget en frivillighetsmilliard. HSH ba regjeringen og Stortinget om å øke skattefradraget for gaver gitt til frivillige organisasjoner fra 15 000 til 18 000 kroner. Opposisjonspartiene stemte for forslaget,