ORGANISASJONSUTVIKLING

Transkript

1 GRUPPE: DISKUSJONSSAK: ORGANISASJONSUTVIKLING

2

3 Diskusjonsnotat for organisasjonsutvikling Innledning: Parat er i dag en etablert samleorganisasjon med medlemmer i alle sektorer av norsk arbeidsliv. Antall medlemmer per sektor fordeler seg slik: Aktive Passive og Pensjonister Privat: Statlig: Spekter: Kommune: SUM De fleste forbund i Norsk arbeidsliv har en sektor som dominerer forbundet og noen få beslektede medlemmer i andre områder grunnet yrkes felleskap, bransjefellesskap og lignende. På mange måter er derfor Parat en unik organisasjon, grunnet sin medlemssammensetning i en så stor skala fra alle sektorer av Norsk arbeidsliv. Dette gjør også at det tilbudet Parat skal ha til sine medlemmer må dekke alle spekter av medlemsmassens behov. Tariffstruktur er et annet aspekt ved Parats virksomhet som har betydning for hvordan vi bruker våre økonomiske og meskelige ressurser, og hvilke tilbud vi må ha. Parat har i dag følgende tariffstruktur: Statlig sektor Privat sektor Spekter Kommune En overordnet hovedtariffavtale fremforhandlet i samarbeid med YS-S, særavtaler lokalt og sentralt. Hovedavtale. Motpart Fornyings og administrasjons departementet. 70 tariffavtaler (bransje inndelt) Mange motparter der NHO og HSH er de største. En sentral motpart med overordnet Tariffavtale A del fremforhandles i samarbeid med YS-Spekter. Egen Tariffavtale pr virksomhet B del som avtales lokalt. En tariffavtale for alle kommuner unntatt Oslo som har egen. Fremforhandles i samarbeid med YS kommune Utviklingsutvalgets oppgave er å ut fra et helhetsperspektiv se på det tilbudet Parat skal ha til sine medlemmer og grupper, og hvilke økonomiske og andre materielle resurser et slik tilbud beslaglegger av organisasjonens totale resurser. Utviklingsutvalget må derfor i sitt arbeid ta sikte på å utvikle organisasjonen slik at vi kan ha et tilbud til alle. Et tilbud som er konkurransedyktig, som er økonomisk forsvarlig, og som ikke for fordeler eller prioriterer enkelt grupper eller sektorer.

4 Problemstillinger som bør belyses: Medlemstilbud kjernevirksomhet Tilleggsytelser ut over kjernevirksomhet Ulike behov - ulikt tilbud Kontingent og retturkontingent og andre støtteordninger Utvikling av tillitsvalgte, opplæring og oppfølging Parat som samfunnsaktør / profilering av parat Konkurrenter og konkurranse problematikk Medlemstilbud kjernevirksomhet Tilbudet til Parats medlemmer kan deles inn i to kategorier Kjernevirksomhet D.v.s. det tilbudet alle grupper og enkeltmedlemmer skal ha som følge av medlemskapet. Per i dag er dette som følger: hjelp til å få tariffavtale hjelp ved problemer på arbeidsplassen støtte i lønns- og tariffoppgjør hjelp til etablering av lokal klubb opplæring og coaching av tillitsvalgte økonomisk støtte til lokal aktivitet Deltakelse på lokal aktivitet rådgivning i arbeidsrelaterte juridiske problemstillinger til både medlemmer og tillitsvalgte. Privatrettslige rådgivning også innen økonomi og skatt til medlemmer. Tema dager for medlemmer innen aktuelle tema (eks. konflikthåndtering, Pensjon, motivasjon og lignende) hjelp og støtte ved kollektive konflikter / streik medlemsfordeler som billig forsikring og lignende. Arbeidsrelatert informasjon og Parat bladet Diskusjon: 1. Mener dere at kjernetilbudet dekker det en tillitsvalgt og medlemmene Har behov for? 2. Bør kjernetilbudet utvides / innskrenkes? Og i så fall med hva? Begrunn svarene.

5

6

7 Tilleggsytelser ut over kjernevirksomhet Frikjøp av lokal tillitsvalgt ved spesielle behov Hjelp til å etablere nettverk Egne fagrelaterte kurs og seminarer Økonomisk støtte til sentralt valgt leder av bransjeorganisasjon Tema dager / konferanser etc. Hjelp til etablering av hjemmeside Hjelp til å etablere bransjeorganisasjon / interesseorganisasjon Diskusjon: 3. Mener dere at tilleggsytelsene fungerer hensiktsmessig? 4. Bør parat ha tilleggsytelser? 5. Bør tilbudet utvides / reduseres? Og i så fall med hva? Begrunn svarene.

8

9

10 Ulike behov - ulikt tilbud Kjernetilbudet er et generelt tilbud som gis til alle, men passer nødvendigvis ikke alle like godt. Eks. ansatte i staten får hovedtariffavtale automatisk og har derfor ikke behov for hjelp til å etablere overordnet avtale. I privat sektor brukes det mye ressurser på etablering og revisjon av overordnede avtaler. Tilleggsytelser gis etter vurdert behov. Tillitsvalgte / medlemsgrupper / medlemmer kan også ha ulike behov relatert til gruppens størrelse, sektor og rammebetingelser eks. frikjøp ikke frikjøp og lignende. 6. Mener dere det er fornuftig å skreddersy medlemstilbudet, både innefor kjerne og tilleggsytelser, ut fra de ulike behov tillitsvalgte / medlemsgrupperingene / medlemmer har? 7. Har dere i så fall forslag til hvordan dette bør gjøres? Begrunn svarene.

11

12

13 Kontingent og driftstilskudd og andre støtteordninger: Parat har i dag en kontingent på 1,2 % av lønn maks 310,- pr mnd Eller for bransjeorganisasjonene 1,4 % av lønn maks 360,- pr mnd Total kontingent inntekt på 68,7 millioner kr.av dette sendes 3,8 millioner kr tilbake til gruppene d.v.s. 5,53 % av kontingentinntektene. Tilskuddet er 200 kr pr medlem pr år for de som håndterer regnskapet selv. 180 for de som får regnskapet ført av Parat. Pengene er i dag ment å dekke drift av lokal klubb / medlemsaktiviteter Driftstilskudd forutsetter at følgende kriterier er oppfylt: gruppen har 5 medlemmer eller mer og tildeles etter skriftlig søknad med plan for bruk av pengene. Diskusjon: 8. Bør vi opprettholde ordningen med driftstilskudd? 9. Hvis vi beholder ordningen, bør kriteriene for å motta driftstilskudd endres? 10. Bør det være føringer på hva tilskuddet kan brukes til? Og i så fall hva? 11. Er nivået for driftstilskudd riktig, for høy, for lav? 12. Hvordan stimulere til økt aktivitet lokalt? 13. Er det andre ordninger som kan vær mer hensiktsmessige enn de vi har i dag? Begrunn svarene

14

15

16 Utvikling av tillitsvalgte, rekruttering, opplæring og oppfølging Rekruttering av tillitsvalgte Innen for noen områder har organisasjonen problemer med å rekruttere tillitsvalgte. Det er en forutsetning for at vi skal kunne ivareta medlemmenes interesser. Uten tillitsvalgt har organisasjonen ingen rettigheter og kan heller ikke få opprettet tariffavtaler. Opplæring Parat har i dag et opplæringstilbud som består av en grunnopplæring og et spesialisert tilbud inne ulike fagområder. Nettverksbygging Tillitsvalgtrollen er ofte en ensom rolle, og mange ønsker noen å diskutere og utveksle erfaring med. Forbundet har derfor bistand for å etablere nettverk som del av sitt tilbud Oppfølging av tillitsvalgte Noen tillitsvalgte har hatt vervet i mange år, et verv som for mange er belastende, og som medfører at noen tillitsvalgte går lei etter hvert. For Parat er det ofte et problem at gode tillitsvalgte slutter å ingen ønsker å overta vervet. Når man har gjennomført all nødvendig opplæring, og man har den kompetanse og rutine som kreves for å gjøre en god jobb som tillitsvalgt på egen virksomhet begrenser tilbudet seg. Diskusjon: 14. Hva kan Parat gjøre for at det skal bli attraktivt å bli tillitsvalgt? 15. Hvilken betydning har opplæringen for å gjøre tillitsvalgtrollen attraktiv? 16. Hvor viktig er det for en tillitsvalgt å bygge seg et nettverk av andre tillitsvalgte i organisasjonen? 17. Hvilke type nettverk er viktige? Er det bransje, sektor, tariffområde, region o.a? 18. Hvor gode er Parat til å hjelpe tillitsvalgte til å bygge nettverk? 19. Hvilke eventuelle tiltak kan vi i verksette for å bli bedre på dette? 20. Bør Parat ha et tilbud til tillitsvalgte som har gjennomført opplæring / kursing? 21. Hvordan hindre at gode tillitsvalgte går lei, m.a.o. hvilke tiltak skal Parat ha for å beholde erfarne tillitsvalgte? Begrunn svarene

17

18

19

20 Konkurrenter og konkurranse problematikk Organisasjonen / tillitsvalgte måles ut fra forskjellige kriterier i konkurranse med andre arbeidstakerorganisasjoner ut fra hva som vektlegges i den enkelte sektor / virksomhet / bransje. Konkurransesituasjonen er også veldig ulik i de forskjellige sektorer og deler av arbeidslivet Parat dekker alle tariffsektorer, og dette mangfoldet gjør det krevende å til en hver tid å møte konkurrerende tilbud.. Diskusjon: 22. Hvorfor har din gruppe / medlemmer valgt Parat? 23. Hvem er Parats viktigste konkurrenter i de forskjellige sektorer? 24. Hva er Parats fortrinn og hvordan profilerer vi dette? 25. Hvordan skal organisasjonen møte konkurranse fra andre forbund? 26. Hva er det som gjør at noen velger andre forbund / organisasjoner, der Parat har et tilbud? 27. Hvilke tiltak bør vi etablere i konkurransen med andre forbund? Begrunn svarene

21

22

23 Parat som samfunnsaktør / profilering av Parat For organisasjonen er det viktig å være en premissleverandør i den aktuelle samfunnsdebatten. Det er nødvendig at organisasjonen er synlig i media, både regionalt og sentralt, for å profilere organisasjonen. Et dilemma er at vi i enkelte saker har medlemmer med motstridende interesser. Dette kan gjøre det vanskelig for organisasjonen å innta et klart standpunkt i saker. Det finnes flere måter å komme i fokus på. Den vi historisk sett har hatt mest suksess med er media oppmerksomheten som skapes rundet store og prinsipielle rettssaker og streiker vi har gjennomført. Det er en utfordring å få fokus på de, for organisasjonen, positive historiene i media. En måte å påvirke på er via lobby virksomhet, høringer m.m., men da via YS eks i forarbeidene til saksfremlegg om pensjonsreformen og lignende. Dette profilerer imidlertid ikke organisasjonen, men YS. Diskuter: 28. Hvordan mener dere Parat skal bli en mer aktiv samfunns aktør? 29. På hvilke arenaer og innen for hvilke tema bør Parat involvere seg? 30. Er involvering en god måte å profilere organisasjonen på? 31. Hvordan skal vi få profilert parat i aktuelle saker? 32. Hvordan ønsker man at parat skal oppfattes av omverden? Begrunn svarene.

24

25

26

27

28 Parat for deg gjennom hele arbeidslivet