ECONA og Akademikerne organisasjonsstruktur, lønnspolitikk, arbeidslivspolitikk mv. De tillitsvalgtes plass i organisasjonen. Adm.dir.

Transkript

1 ECONA og Akademikerne organisasjonsstruktur, lønnspolitikk, arbeidslivspolitikk mv. De tillitsvalgtes plass i organisasjonen Adm.dir. Tom Bolstad 1

2 Enkelt organisasjonskart 2

3 Econas administrasjon 3

4 Dilemma En lederorganisasjon, en fagforening, en faglig forening eller en interesseorganisasjon? Hvor går veien videre? Econas strategiprosess Møte fremtidens utfordringer Samfunnsaktør og skreddersydde medlemstilbud 4

5 Veien som er gått de siste årene KIA (Komité for inntektspolitikk og arbeidsforhold) KIA s lederens faste styreplass velges av representantskapet, instruksen vedtas av rep. skapet. Rapporterer til rep. skapet. Econa sitter i styret i Akademikerne. Administrasjonens innsats i Akademikerne. Mål om medlemsvekst for makt og innflytelse. Oppbemanning i administrasjonen. En av nøklene til medlemsvekst. Endret tillitsvalgtopplæring. Omtalen av oss selv: Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. 5

6 Hvem mener noe på vegne av Econa? Representantskapet Styret Komité for inntektspolitikk og arbeidsforhold (KIA) Tillitsvalgte Lokalavdelinger Studentrådet Administrasjonen 6

7 Hvem er Akademikerne? Hovedorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio og Akademikerne hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO),Spekter og Virke er hovedsammenslutninger på arbeidsgiversiden i privat sektor. KS og staten som arbeidsgiver hovedorganisasjoner på arbeidsgiversiden. Forhandlingsorganisasjon Hovedsammenslutning i staten (tilfredsstiller kravene til å kunne inngå hovedtariffavtale med staten.) Forhandlingssammenslutning i kommunal sektor og helseforetak Interessefellesskap for næringsdrivende og privat sektor Verktøy for foreningenes fellesinteresser Side 7

8 Medlemstall Akademikerne

9 Medlemstall Akademikerne

10 Organisasjon Rådet Styret Forhandlingsutvalg (helse, kommune, stat) Samarbeidsorgan (næringsdrivende, privat) Lokalt akademikersamarbeid Generalsekretariat tariff og samfunnspolitikk Egen sekretariatsfunksjon for samarbeidsorgan Diverse ad hoc grupper Side 10

11 Politisk struktur Rådet Styret Akademikerne næringsdrivende Akademikerne privat Akademikerne stat Akademikerne kommune Akademikerne helse Side 11

12 Akademikernes viktigste arbeidsområder Lønns- og arbeidsvilkår Næringspolitikk rammebetingelser for næringsdrivende Utdanningspolitikk/studievilkår Forskningens rammevilkår Pensjonspolitikk Arbeidsliv arbeidstid IA Side 12

13 Hva vil Akademikerne? Idégrunnlag «Akademikerne er en sammenslutning av yrkesorganisasjoner som har medlemmer med høy utdanning og kompetanse. Akademikerne vil bidra til at den kompetanse som medlemsgruppene representerer og de samlede utdanningsressurser som er investert her, skal forvaltes til samfunnets beste.» Side 13

14 Hva vil Akademikerne? Vedtekter «Fellesgrunnlaget for Akademikerne er prinsippet om at autonome medlemsforeninger av Akademikerne så langt det er mulig selv skal ivareta sine medlemmers interesser gjennom foreningsvise og desentrale ordninger. I privat sektor opprettholder foreningene egne avtaler. Akademikerne skal kunne opptre som hovedsammenslutning overfor staten og Spekter og forhandlingssammenslutning overfor kommunesektoren. Det kan opprettes nytt forhandlingsutvalg når det er konsensus blant foreningene som har medlemmer i forhandlingsområdet.» Side 14

15 Hva vil Akademikerne? En samfunnsutvikling basert på Systematisk forbedring av kunnskap og kompetanse Et allsidig og konkurransedyktig næringsliv En konkurransedyktig offentlig sektor En lønnspolitikk basert på Mest mulig lokal og individuell lønnsdannelse også i offentlig sektor Hvor lønnsdannelse etter sentrale, kollektive avtaler er nødvendig, må den avspeile utdanningsnivå, kompetanse, ansvar og resultater Side 15

16 Utfordringene Samfunnspolitikk befeste rollen som hovedorganisasjon og samfunnspolitisk aktør Med et helhetssyn i fora for inntektspolitikk arbeidsliv Initiere/prege dagsordenen i samfunnsdebatten Tariff videreutvikle våre strategiske ressurser for forhandlingsarbeidet Forberedelser til forhandlinger eksternt og internt Best mulig i sentrale forhandlinger Mest mulig til lokale forhandlinger Legge til rette for lokale forhandlinger for foreningene enkeltvis eller i samarbeid Side 16

17 Akademikernes arbeidslivspolitikk fokusområder Sjekk jevnlig Akademikernes gode og oppdaterte nettsider!