RAPPORT 1. TERTIAL 2008 1
Innhold: 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER... 3 STYRINGSSYSTEMET... 3 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2008... 3 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2009... 3 OVERORDNET VURDERING AV STATUS PER 1. TERTIAL 2008... 4 2. SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE... 6 2.1 OPPVEKST OG OPPLÆRING... 6 2.2 VELFERD HELSE OG OMSORG... 6 2.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV... 7 2.4 NATUR- OG KULTURLANDSKAP... 7 2.5 NÆRINGSPOLITIKK... 7 2.6 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR... 8 2.7 MILJØ- OG BEREDSKAPSARBEID... 8 2.8 BOLIGPOLITIKK... 8 2.9 KOMMUNESTYREMELDINGER... 8 3. MEDARBEIDERE... 9 3.1 REKRUTTERE OG BEHOLDE... 9 3.2 NÆRVÆR... 9 3.3 KOMPETANSEUTVIKLING... 10 3.4 SENIORPOLITIKK... 11 3.5 VERDIIMPLEMENTERING... 11 3.6 PERSONALPOLITISK STRATEGI... 12 4. INTERNE STRUKTURER OG SYSTEMER... 13 4.1 STATUS PÅ STRATEGIER VEDTATT I KOMMUNEPLAN... 13 5. ØKONOMI... 15 5.1 STATUS FINANSFORVALTNING... 15 5.2 STATUS DROFTSBUDSJETT MED INNSPILL FRA ENHETENE... 17 5.3 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER... 20 5.4 RÅDMANNENS FORSLAG TIL JUSTERINGER I DRIFT- OG INVESTERINGSBUDSJETTET... 21 6. STATUS VERBALVEDTAK (FRA BUDSJETTBEHANDLINGEN)... 24 2
1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Styringssystemet Kommunen benytter balansert målstyring i sin planlegging og rapportering, m.a.o. planlegging og rapportering også på andre forhold enn de rent økonomiske. Vi bruker fire områder i vårt styringssystem. Disse er: Samfunn, tjenester og brukere: Kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet. Kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt. Medarbeidere: Interne systemer: Økonomi: Kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse Kommunens evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene. Kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet For hvert av de fire områdene har rådmannen valgt å fokusere på de vedtatte mål og strategier i vedtatt kommuneplan 2005-2017. Disse strategiene er innarbeidet i vedtatt handlingsprogram 2008-2011, hvor utvalgte strategier fra kommuneplanen er løftet frem og aktuelle tiltak er knyttet opp mot disse. Tiltakene skal gjennomføres innenfor de foreslåtte budsjettrammene i planperioden 2008-2011. Da det er vedtatt svært mange strategier med tilhørende tiltak, gis det ikke her en uttømmende rapportering på hvert enkelt tiltak i tertialrapporten. Der det imidlertid er avvik mellom vedtatte strategier/tiltak og faktisk gjennomføring, blir dette rapportert. Videre er strategier og tiltak med høy politisk fokus også trukket frem. Revidert nasjonalbudsjett 2008 Regjeringen uttaler følgende i revidert nasjonalbudsjett 2008: I revidert nasjonalbudsjett er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 milliarder kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008. Kostnadsveksten for kommunesektoren er også oppjustert til 4,8 prosent, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008. Samlet er det reelle inntektsnivået for kommunesektoren om lag uendret i forholdet til statsbudsjettet 2008. Frogn kommune har imidlertid allerede forskuttert en høy skatteinngang i opprinnelig budsjett 2008, og det er derfor usikkert om skatteinngangen blir høyere enn budsjettert. I budsjettet for 2008 er skatteinngangen anslått å ligge 7,2% høyere enn 2007. Per 1. tertial er skatteingangen økt med 4,42% i forhold til 2007. Kommuneproposisjonen 2009 I kommuneproposisjonen for 2009 varsler Regjeringen at den følger opp med ytterligere 7 7,5 milliarder kroner i samlet inntektsvekst til kommunene. Av dette utgjør frie inntekter 3,5 4 milliarder kroner. For å oppnå fordelingspolitiske målsetninger foreslår Regjeringen en sterkere utjevning av inntektene og at kommunene får beholde en lavere andel av inntektene fra skatt, samt avvikling av kommunal selskapsskatt. Tall fra kommuneproposisjonen viser at Frogn kommune taper på endringen i 3
inntektssystemet, men får allikevel en økning i inntektene i 2009 på grunn av at den samlende potten til kommunene øker. For Frogn kommune medfører dette at anslåtte netto inntekter øker med 665 kr per innbygger. Det er imidlertid usikkert om økte inntekter i 2009 vil medføre en reel inntektsvekst for Frogn kommune, da det må antas at hoveddelen av inntektsveksten vil måtte dekke økte utgifter som følge av økte renter, lønninger og endringer i demografiske forhold (blant annet flere eldre og ressurskrevende brukere). Det er derfor overveiende sannsynlig at inntektsveksten ikke vil være nok til å dekke inn den forventede utgiftsveksten, og at man derfor må vurdere å redusere nivået på kommunale tjenester. Dette bildet forsterkes av at Frogn kommune taper på omlegging av inntektssystemet. Nye tiltak fra Regjeringen i 2009 er blant annet lovfestet rett til barnehageplass og satsing på å etablere flere dagsenter for demente. Overordnet vurdering av status per 1. tertial 2008 Den økonomiske utviklingen per 1. tertial bidrar til at Frogn kommune vil få et vesentlig svekket driftsresultat for 2008. Dette skyldes økte utgifter på enkelte tjenesteområder, økte renteutgifter, samt en forventet økning i lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjøret. Med de forslag til justeringer som ligger inne i denne tertialrapporten svekkes driftsresultatet med 24,54 mill. kr, noe som innebærer et budsjettert driftsresultat på 3,49 mill. kr. Det skal imidlertid bemerkes at en stor del av denne svekkelsen skyldes reduserte inntekter fra momskompensasjon som følge av at investeringsprosjekter ble vedtatt utsatt i forbindelse med kommunestyrets behandlings av budsjettet for 2008. Dette gir en kortsiktig mindreinntekt i 2008, men en langsiktig innsparing i form av reduserte finans- og driftsutgifter. Selv med de foreslåtte endringer i rammene til enhetene, vil det ut 2008 være nødvendig med en meget stram budsjettdisiplin for å få budsjettet til å gå i balanse. Det vil derfor være aktuelt å komme tilbake i 2. tertial for å melde inn tiltak som kan bidra til at enhetene kan holde seg innenfor sine budsjetter i 2008. Regjeringen foreslår å øke inntektene til kommunene i revidert budsjett 2008. Denne økningen kommer som en anslått økning i skatteinntektene, jf. utdrag fra revidert nasjonalbudsjett 2008 ovenfor. Frogn kommune har imidlertid allerede forskuttert en høy skatteinngang i opprinnelig budsjett 2008, og det er derfor usikkert om skatteinngangen blir høyere enn budsjettert. Skatteinngangen hittil i år tilsier ikke at inngangen blir høyere enn opprinnelig budsjettert. I 2008 er det startet en prosess for å tilpasse utgiftene til de forventede inntekter de kommende år. Enhetenes rammer er kuttet med 1,8 mill. kr, i tillegg til at de fleste enheter ikke har fått prisjustert sine driftsrammer fult ut. I handlingsprogrammet for 2008-2011 ligger det inne ytterligere kutt på 4 mill. kr. Slik den økonomiske utviklingen ser ut nå, vil det være behov for ytterligere kutt i planperioden. På kort sikt kan kutt realiseres ved å redusere tjenestetilbudet, mens det på lengre sikt kan realiseres innsparinger gjennom å øke produktiviteten. KOSTRA-tall viser at Frogn kommune på mange områder ligger høyt når det gjelder dekningsgrad og prioritering av tjenesteområder (dette er nærmere beskrevet i Årsmelding 2007, Kap 7). Det er imidlertid enkelte variasjoner mellom tjenesteområder, og det finnes også tjenesteområder hvor Frogn kommune har lavere dekningsgrad og prioritering enn andre kommuner. Med de kuttbehov man nå står ovenfor, vil det være viktig at man kartlegger hvor Frogn kommune har en høyere prioritering enn andre kommuner, og deretter vurdere om enkelte områder kan nedprioriteres. Når det gjelder produktivitet viser KOSTRA-tall at Frogn kommune har høy produktivitet på mange tjenesteområder. Det er imidlertid også her områder hvor produktiviteten i Frogn kan være lavere enn andre kommuner. I disse tilfellene bør det kartlegges hvorfor Frogn kommune har lavere produktivitet, og vurderes om tjenesten kan organiseres mer effektivt. 4
Forbedring av produktivitet vil imidlertid ofte kreve langsiktig arbeid med omstrukturering og nye investeringer. I den forbindelse er det viktig at man får en felles forståelse mellom politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte om nødvendigheten av å øke produktiviteten. 5
2. SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Denne delen handler om fokusområdet samfunn, tjenester og brukere. Den bygger på kommuneplanens mål og strategidokument. 2.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1 - Tilby barnehage plass til alle som ønsker det Ullerud og Elleflaten ferdigstilles etter planen. Bilitt er utsatt, jf. egen sak om dette. På nåværende tidspunkt ser det dermed ut til å være nok barnehageplasser i kommunen. Strategi 2- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Det arbeides med å utvikle samarbeidet mellom skole og barnehage for å oppnå "livslang læring". Videre er det utarbeidet samarbeidsavtaler mellom alle enheter knyttet til barn og unges oppvekst. Strategi 3 - Styrke skolehelsetjenestens arbeid med psykisk helse Tverrfaglig videreutdanning av skolehelsetjenesten er planlagt i 2008 for å øke kompetansen innen rus/psykisk helse blant ungdom Strategi 4 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Familieteamet er etablert for å gi et tilbud til familier i krise. Strategi 5 - Sikre trygge skoleveier og gode steder for lek og utfoldelse Årlig trafikksikkerhetsplan er revidert i forbindelse med handlingsprogrammet 2008-2011. Strategi 6 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Det arbeides med å utvikle elevmedvirkning og medbestemmelse gjennom blant annet It s learning, utviklingssamtaler, røykfri skole, elevråd, kantine og UKS. 2.2 Velferd helse og omsorg Strategi 1- Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud En vurdering av trygghetsplass og avlastning for demente, påventes av arbeidet med en helhetlig omsorgsplan. Omsorgsboligene på Ullerud planlegges åpnet i 2010 Ulike alternative botilbud for alvorlig psykisk syke er under vurdering. Strategi 2 - Utvikle nye arbeidsmetoder som bidrar til økt livskvalitet hos brukere av kommunens bo- og oppfølgingstjenester og som samtidig sørger for effektiv bruk av ressursene. Det er igangsatt et arbeid for å bidra til å forme gode arbeidsplasser til personer med behov for tilrettelagt arbeid. Det arbeides også med å utvide og utvikle aktivitets- og opplæringstilbudet til personer med funksjonshemming. Strategi 3 - Styrke forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre Det arbeides kontinuerlig med forebyggende tiltak for barn, unge og eldre. Med etablering av familieteam og seniorkontakt er arbeidet blitt mer målrettet. 6
Strategi 4 - Styrke tilbudet til voksne med psykiske lidelser Tilbudet ved Ressurssenter for psykisk helse skal utvikles og utvides. Murhuset på Ullerud vil bli rehabilitert og tilpasset til dette formålet. Utvidet tilbud vil bli etablert etter at murhuset på Ullerud er ferdig rehabilitert juni 2009 Strategi 5 - Ivareta brukermedvirkning for å sikre samsvar mellom forventninger og tjenestetilbud Det er et tett samarbeid med brukerorganisasjonene med faste møteplaner. Det arbeides med å legge til rette for at familie og pårørende får mulighet til å delta og medvirke i praktiske aktiviteter knyttet til dagliglivet. 2.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Strategi 1- Bygge et moderne (og funksjonelt) flerbrukshus/ -kirke Kommunestyret har behandlet og vedtatt at det skal bygges et flerbrukshus i regi av Kirkelig fellesråd på Trekanttomta. Flerbrukshuset skal huse en ny kirke og være åpen for allmenn kulturaktivitet. Bygget er forutsatt ferdigstilt i 2009. En avtale som regulerer samarbeidet og ytelsene mellom Frogn kirkelig fellesråd og Frogn kommune skal utarbeides. Utbygging av en idrettspark vil være en betydelig investering for Frogn kommune. Planarbeidet går videre og plankomiteen vil nå se på ulike alternativer for henholdsvis plassering og for etappevis utbygging. Strategi 2 - Legge til rette arenaer som motiverer ungdom til kulturell, idrettslig eller friluftslivsaktivitet uten prestasjonspress 15 % av kultur- og idrettsmidlene som skal fordeles øremerkes søkere som fremmer fri aktivitet uten prestasjonspress. 2.4 Natur- og kulturlandskap Strategi 1 - Kunnskapsoverføring om kartlagte verdier gjennom eksempelvis uteundervisning i skolene, og generelt fokus på kretsløpskunnskap, kultur, natur og miljø Skoleelever og barnehagebarn vil bli involvert i markaplanarbeidet, bla ved å kartlegge bruk av arealene ved skolene og barnehagene. Strategi 2 - Prioritere pådriver- og kontrolloppgaver knyttet til særlig forurensende avløp fra bebyggelse utenfor Drøbak tettsted Etablering av kontrollsystem for avløpsanlegg er foreløpig utsatt til høsten 2008. 2.5 Næringspolitikk Strategi 1 - Frogn kommunes kvaliteter som kystkommune skal videreutvikles som konkurransefortrinn Det vil bli lagt vekt på å sikre opplevelsesverdier og næringsverdier i behandling av saker i området Skiphelle-Drøbak-Husvk, Lehmannsbrygga, Sjøtorget, Noroltomta, parkering, bebyggelsesplan for Husvik, samt i markaplan og arbeid med kystkulturstien. Næringsrådet er etablert og daglig leder er i gang med arbeidet. Dette bør være et viktig ledd i å nå kommunens mål på næringsområdet. Næringsrådets arbeid skal senere evalueres. 7
2.6 Samferdsel og teknisk infrastruktur Strategi 1 - Å sikre tiltrekkelige ressurser til løpende og langsiktig drift- og vedlikehold av kommunale veier, bygninger og offentlige rom I handlingsprogrammet 2008-2011 er det lagt inn 5 mill kr per år til opprusting av kommunale bygg. 2.7 Miljø- og beredskapsarbeid Overordnet målsetting - et trygt og robust lokalsamfunn Oppstart av en energi- og klimaplan ble vedtatt i 2007. Dette vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å identifisere og nå energi- og klimamål. Viktige målsetninger vil blant annet være å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, og bruk av energi i kommunen. 2.8 Boligpolitikk Strategi 1 - Gode boliger i gode bomiljøer Utarbeidelse av et strategidokument som sikrer at gode bomiljøer ivaretas i regulerings- og byggesaker er under utarbeidelse. Strategi 2 - Boligbygging skal bygge på prinsippene om universell utforming; omgivelsene og boligene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhodet mulig Alle nye boligprosjekter som kommunen står ansvarlig for bygges med universell utforming Videre blir det lagt vekt på universell utforming i alle planprosesser, reguleringsplaner med tilhørende utbyggingsavtaler, bebyggelsesplaner og byggesaker. 2.9 Kommunestyremeldinger Parkeringsmelding "Rapport om parkering og kollektivtransport", (Rambøll- rapporten) har vært behandlet som temadiskusjon i Formannskapet i møte den 5.3.2008. Etter temadiskusjon er en del nye innspill tatt inn i rapporten og denne, samt rådmannens anbefaling om nærmere utredninger legges nå fram til ny temadiskusjon i formannskapet i møte 28.5.2008 Det forventes at saken vil komme opp til politisk behandling i formannskapet etter ferien. Markaplan Arbeidet med markaplan er igangsatt. Energiplan Arbeidet med energiplan er igangsatt. 8
3. MEDARBEIDERE Det er et kontinuerlig fokus i Frogn kommune på å utarbeide personalpolitiske tiltak som kan bidra til å beholde og rekruttere godt kvalifisert personell slik at vi til enhver tid kan tilby best mulig kvalitet på våre tjenester. Frogn kommune har fortsatt høyt fokus på å øke antall lærlinger, seniorpolitikk, etiske retningslinjer og mellomlederopplæring. I tillegg har vi hatt et sterkt fokus lokalt og sentralt på sykefraværsoppfølging. 3.1 Rekruttere og beholde Strategi 1: Frogn kommune skal rekruttere kvalifisert personell i alle stillinger Vi har i enda større grad enn tidligere problemer når det gjelder å rekruttere førskolepersonell og i noen grad sykepleiere. Det arbeides med tiltak knyttet til rekrutteringsproblematikken generelt og spesielt i Frogn kommune noe som også vil konkretiseres i arbeidet med lønnspolitikken Strategi 2: Frogn kommune skal ha et lønns og belønningssystem som er tilpasset markedet og gjør kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Arbeidet med å utvikle Frogn kommunes lønnspolitikk har startet. Partsammensatt arbeidsgruppe er nedsatt, og prosessen i arbeidet anses som viktig for å lykkes med å komme fram til resultater som begge parter kan forholde seg til. Strategi 3: Frogn kommune skal til enhver tid ha 13 lærlinger I tråd med kommunestyrets vedtak, er det tilsatt 5 lærlinger i 2008. 2 av disse i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 3 i helsearbeiderfaget. En lærling i IKT-driftsfag er i tillegg tilsatt fra tidligere. Undervisning, læreplan og læresteder for de nye lærlingene er fastlagt. 7 veiledere er utpekt og starter på veilederopplæring for det nye helsearbeiderfaget i første del av mai. 3.2 Nærvær Strategi 1: Medarbeiderundersøkelser med påfølgende forbedringstiltak skal gjennomføres for hele organisasjonen for å dokumentere medarbeidere og lederes trivsel og læringsmuligheter på arbeidsplassen Det ble i april måned gjennomført medarbeiderundersøkelse i Frogn kommune. Over 70 % av de ansatte valgte å svare, noe vi er svært fornøyd med. Undersøkelsen tok for seg områder knyttet til arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og kompetanse utviklingsmuligheter. Samlet sett for Frogn kommune gav svarene inntrykk av stor grad av tilfredshet blant de ansatte. Alle tjenestesteder for rapport med svar fra sitt arbeidssted, og hver enkelt leder er ansvarlig for en tiltaksplan knyttet til eventuelle forbedringer. Strategi 2: Bruke medarbeidersamtale som et styringsverktøy i HMS arbeid. Medarbeidersamtaler har vært et grundig gjennomarbeidet tema på enhetsledersamlingen i januar. Mellomlederutdanningen har hatt en dag med opplæring, gruppearbeid og rollespill om tema. I tillegg har det vært fokusert på om ansatte har hatt eller fått tilbud om medarbeidersamtaler i medarbeiderundersøkelsen. Det vil bli gjennomført 2 dager med tilbud om opplæring for øvrige ledere til høsten. Strategi 3: Alle virksomheter skal aktivt følge opp IA avtalen med systematisk fokus på nærværsarbeid og reduksjon av sykefravær samt videreføre HMS tiltak. 9
Arbeidet med sykefraværsoppfølging er fortsatt et høyt prioritert område i Frogn kommune og det arbeides kontinuerlig opplæring i regelverk knyttet til IA avtalen. Systematisk arbeid og prioritert fokus på dette området over flere år har gitt gode resultater for kommunen. Det holdes spesielt fokus på avdelinger som har høyt fravær. Lederne følges opp med samtaler og gjennomgang om enkeltsaker, ofte i samarbeid med NAV. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjøres av den enkelte leder med bistand fra Bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten har i gjennomsnitt 10-12 oppfølgingssamtaler med sykmeldte hver måned. I årets første 4 måneder har det vært gjennomført 40 slike samtaler. I forbindelse med sykefraværsoppfølgingen har fysioterapeut i bedriftshelsetjenesten foretatt 3 arbeidsplassvurderinger og hatt 5 konsultasjoner. Etter 12 ukers sykmelding avholdes dialogmøter der leder, arbeidstaker, BHT og lege deltar. I perioden har BHT deltatt på 14 slike møter. Det er avholdt 1 møte i attføringsutvalget. Trening i arbeidstiden er gjennomført som et nærværstiltak i henhold til AMU vedtak med mulighet for inntil 1 t/uke fysisk aktivitet i uken. Grupper som tilbyr ulik trening med instruksjon er etablert og det er deltakelse fra de arbeidsstedene som kan legge til rette for det. Mye aktivitet skjer også på de lokale arbeidsplassene. Systematisk arbeid og prioritert fokus på dette området over flere år har gitt gode resultater for kommunen. Gjennomsnittelig tall for legemeldt sykefravær for 2007, var historisk lave i forhold til den perioden vi har hatt tilgang på sykefraværstall fra NAV. Når det gjelder avdelingsvise tall varierer dette noe, men i forhold til IA avtalens delmål 1 om å redusere sykefravær med 2 % for hele organisasjonen innen 2009, er vi nesten i mål. Reduksjon av legemeldt sykefravær fra 2003 og frem til 2008 er på 1,85 %! Utvikling av legemeldt sykefravær 4. kvartal 07: År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Årsgjennomsn. 2003 8,0 % 8,6 % 8,7 % 9,3 % 8,65% 2004 9,9 % 8,9 % 8,3 % 7,8 % 8,725% 2005 8,0 % 8,3 % 7,4 % 8,4 % 8,025% 2006 9,2 % 8,2 % 7,8 % 6,6 % 7,95% 2007 7,8 % 5,8 % 7,4 % 7,2 % 7,05 % 3.3 Kompetanseutvikling Strategi 1: Sikre opplæringstiltak på strategiske områder Kurs for nytilsatte har som vanlig også vært avholdt i år. Det har vært avhold 2 dagers kurs for saksbehandlere og kurs i tilsettinger for ledere. Lederutviklingsprogrammet for mellomledere som startet høsten 2007 har vært gjennomført med til sammen 6 samlinger og 5 møter i basis grupper mellom samlingene i henhold til fastlagt program. Det er planlagt 1 ekstra samling, etter ønske fra gruppen høsten 2008, i LØFT-metoden. Undervisning i henhold til kunnskapsløfte er et kontinuerlig opplæringsområde. Kompetansehjulet som er systematisk kompetanseutvikling innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Follo samarbeider om følgende tiltak: 10
To klasser hjelpepleierutdanning med og uten rett. Oppstart henholdsvis høsten 2006 og januar 2007. Hjelpepleierutdanning for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, startet høsten 2005. Etter/videreutdanning for sykepleiere og hjelpepleiere: Fornyet demensomsorg i Follo alderspsykiatri i praksis. Denne avsluttes i juni i år. Instruktørkurs for helsearbeiderfaget, oppstart mai 08. Folkevalgtopplæringen som startet opp for det nye kommunestyret høsten 2007 har vært gjennomført som planlagt. Eierskapsseminar med to foredragsholdere fra KS-konsulent, ble avholdt i januar. Ca 20 folkevalgte deltok i tillegg til representanter fra administrasjonen. Busstur i Frogn for politikere/administrasjon ble avviklet i april. 16 folkevalgte deltok. Formålet med turen var å gjøre de folkevalgte kjent med aktuelle utbyggings- og reguleringssaker/områder i Frogn, samt å gjøre de folkevalgte bedre kjent med kommunen. I tillegg ble det i januar gitt opplæring i bruk av PC i møter. Strategi 2: Sikre at ansatte får kompetanseutvikling i samsvar med kommunens behov Det har blitt fokusert på kompetanseutviklingsplan for den enkelte ansatte i medarbeidersamtale opplæringen for lederne. I tillegg er det et spørsmål i medarbeiderundersøkelsen om den ansatte har en slik plan, noe som sikrer oppfølging av tiltaket. Strategi 3: Alle virksomheter må sikre at ansatte utvikler og oppdaterer IKT ferdigheter, kunnskap om interne systemer, saksbehandling for effektiv samhandling og oppgaveløsning. I årets 3 første måneder ble det gitt tilbud om kurs i bl.a. esak-web 2 ganger pr. uke. I tillegg er det kontinuerlig opplæring av ansatte i kontor 2000. det har vært avholdt ulike kurs innen IKT, og det planlegges en kartlegging av alle ansattes IKT ferdigheter i løpet av våren. Kvalitetshåndbok og system for avvik og forbedring, har vært blitt forberedt i denne perioden. Siste del av arbeidet med etablering av håndboka er gjennomført. Det har i perioden vært gitt opplæring til ledere og den enkelte arbeidsplass. 3.4 Seniorpolitikk Strategi 1: Frogn kommune skal ha en seniorpolitikk som bidrar til individuelt tilpasset arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver. I januar 2008 ble den vedtatte seniorpolitiske strategien for Frogn kommune iverksatt. Undervisningspersonalet omfattes foreløpig ikke av tiltaket om 20 % redusert arbeidstid og full lønn. Sak om dette fremmes i august 2008. For denne gruppen kreves det et større forarbeid før innstilling kan foretas, noe det arbeides med. Kurset Snart pensjonist planlegges høsten 2008. 3.5 Verdiimplementering Strategi 1: Frogn kommune skal ha et felles verdigrunnlag. Arbeidet er planlagt påbegynt november/desember 2008. Det har imidlertid vært gjennomført 3 tema dager i etikk med Humanistisk akademi i følge planlagt implementeringsarbeid av vedtatte etiske retningslinjer. Verdier knyttet til etiske dilemmaer ble diskutert. Alle arbeidstagere ble pålagt deltagelse, og til sammen møtte ca 750 ansatte. Alle nytilsatte blir gjort kjent med kommunens etiske retningslinjer ved at de får tilsendt disse sammen med arbeidsavtalen ved tilsetting. I tillegg er etikk tema på kurs for ny tilsatte. 11
3.6 Personalpolitisk strategi Arbeidet er planlagt påbegynt høsten 2008. 12
4. INTERNE STRUKTURER OG SYSTEMER Innenfor området interne strukturer og interne systemer er det fokus på følgende: 1. IKT som et effektivt virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i kommunesektoren og tilhørende strategisk planlegging knyttet til IKT området. 2. Elektroniske publikumstjenester via Selvbetjeningsportalen eller via den nasjonale MinSide og tilbakemeldinger på brukernes opplevelse av de elektroniske tjenestene. 3. Kunnskapsløftet og skolens bruk digitale verktøy i undervisningen. Skolearena som stedsuavhengig digital arbeidsplass for lærere. Læringsplattform (It s learning) som digital arbeidsarena for elever og digital kommunikasjon mellom skole og hjem. Etablering av plattform for digitale prøver og eksamenen i skolene. (PGS) 4. Moderne og sikker IKT infrastruktur som gir brukerne tilgang til de tjenester de har behov for som har gode verktøy for effektiv og sikker administrasjon av brukere og systemer. 5. IKT infrastruktur med ny teknologi som ivaretar miljøet blant annet ved høyere ytelse og en kraftig reduksjon i strømforbruk og kjølebehov. 4.1 Status på strategier vedtatt i kommuneplanen Strategi 1: Ha en IKT strategi som er kommuneledelsens instrument for å styre og kontrollere kommunens organisering, drift og investeringer innenfor IKT-området. Målet er en strategi som favner alle virksomheter og bidrar til mest mulig effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Prosjektplan for en IKT strategi er etablert. Kartlegging i de enkelte virksomheter vil bli iverksatt. Strategi 2: Frogn kommune skal være en digital døgnåpen kommune innenfor de områdene som gir økt brukervennlighet, intern effektivisering og som gir brukeren mulighet til å kommunisere med kommunen ut fra den enkeltes behov og ønsker. Arbeid er igangsatt for å flytte Selvbetjeningsportalen i Follo over på ny plattform. Vil forenkle videreutvikling av tjenestene i portalen. Støtte for BankID vil bli etablert på ny plattform og den nye temastrukturen LOS skal bidra til økt brukervennlighet. Tilpassinger til den elektroniske skjemaløsningen er under etablering for å tilfredsstille Datatilsynets krav. Strategi 3: IKT-systemene skal bidra til en god informasjonsutveksling og dialog med Frogn kommunes innbyggere samt de folkevalgte ihht. de målsetninger som ligger i enorge 2009 og ekommune 2009. Demokrati og politikerportalen vil være ferdig utviklet før sommeren. Vil gi innbyggerne økt innsyn og medvirkning i politiske prosesser og politikerne et bedre arbeidsverktøy uten papirforsendelser. En teknisk Web redaktør er tilsatt og vil bidra til å styrke portal arbeidet både i Follo samarbeidet og i Frogn kommune. Det er satt opp en nettside for Sommerkonsertene i Drøbak kirke. Strategi 4: IKT-systemene skal gjøre det mulig for brukere å samarbeide uavhengig av fysisk arbeidsplass eller organisatorisk plassering. Saksbehandlere og ledelse skal ha tilgang til oppdatert og relevant styringsinformasjon via et standardisert web grensesnitt som ikke krever spesialopplæring Microsoft SharePoint er tatt i bruk som et nytt samarbeidsverktøy som et supplement til dagens Intranett. Månedsrapportering i Agresso er klar til å bli tatt i bruk. Felles elektronisk kvalitetshåndbok med system for avvikshåndtering er tatt i bruk. 13
Strategi 5: IKT systemene skal bidra til en effektiv oppgaveløsing og fleksible arbeidsordninger i de enkelte virksomheter Kartlegging av arbeidsprosesser vil bli iverksatt senere i forbindelse med arbeidet med IKT strategi. De tekniske løsningene for det nye kart og eiendomsregisteret (Matrikkelen) er etablert med Ski som vertskommune. Overgang til Matrikkelen vil skje i 2. tertial. Elektronisk utfakturering i Agresso vil skje sammen med de andre Follo kommunene i økonomisystem samarbeidet. Det er lagt til rette for bruk av de sentrale systemene for digitale prøver og eksamener i skolene (PGS). Strategi 6: Frogn kommune skal ha en moderne, stabil og sikker infrastruktur med enhetlig arkitektur som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og tilgjengelighet og som muliggjør integrasjoner og samordning mellom forskjellige systemer Fibernettet stamnettet til Frogn kommune er forlenget ned til Sogsti skole. Tas i bruk i juni. 35 kommunale bygg er med dette tilknyttet fiberstamnettet. I IKT konsolideringsprosjektet er ny teknisk infrastruktur på plass. Forprosjekt for en ny domenestruktur er gjennomført og flere gamle systemer er flyttet over på ny plattform. Prosjektet vil resultere i en IKT plattform med vesentlig lavere strømforbruk og kjølebehov, enklere administrasjon av brukere og arbeidsstasjoner samt økt sikkerhet spesielt knyttet til bærbare PC er og trådløse nett. Strategi 7: Frogn kommune har ledelse og ansatte med god kompetanse innen IKT området. Arbeidet med kompetansekartlegging og kompetansebehov til IKT brukere i Frogn er under planlegging. Vil danne grunn for målrettede opplæringstiltak i de enkelte brukergrupper. 2Strategi 8: Lokalt NAV kontor etablert i Frogn Arbeidet med NAV etablering er i gang. Åpningsdatoen er ikke endelig fastsatt. Samordning mellom Frogn og NAV sine IKT systemer er under planlegging. Et stort antall ansatte er flyttet rundt grunnet ombyggingen som skal i verksettes på Rådhuset. Det har vært arbeidskrevende å etablere IT og telefoniløsninger til alle som har flyttet. 14
5. ØKONOMI Økonomidelen inneholder fire kortfattede deler: Status finansforvaltning Status driftsbudsjett Status investeringsprosjekter Forslag til endringer i drift- og investeringsbudsjett 5.1 Status finansforvaltning Markedet for kommunal kreditt. I det internasjonale markedet har 1. tertial vært preget av uro og mistillit. Dette har resultert i at dårlige låntagere har fått mye dyrere innlån. Også gode låntagere, som for eksempel banker, må betale mer for sine innlån enn tidligere. Kommuner merker prisøkningen ved at de største långiverne til sektoren (Kommunalbanken og Kommunekreditt) får noe dårligere marginer på sine innlån. Frogn kommune klarte i hovedsak likevel ved siste rentejustering (i mars) å opprettholde de samme marginer som tidligere med unntak for lånene i Kommunekreditt. Neste renteregulering er i juni. På bakgrunn av de dårligere marginene på lån i Kommunekreditt har kommunen valgt å refinansiere lånene her. Det er i den sammenheng etablert et obligasjonslån, som med en tilknyttet rentebytteavtale, gir kommunen flytende rente (6M nibor) med fratrekk av en avtalt margin på minus 0,10%. Lånets volum er 100 mill. Kommunens lånerente. Ved utløpet av april var kommunens gjennomsnittlige lånerente 5,69%. Dette er en økning på 0,19 prosentpoeng siden årsskiftet, selv om Norges Bank ikke har hevet renten i denne perioden. Lånevolum og fastrenteandel. Kommunens samlede lånevolum er 589.924.359 ved utløpet av 1. tertial. Långivere er (sortert etter størrelse) Kommunalbanken (største långiver), verdipapirmarkedet, Kommunekreditt og DnB (minste långiver). Det er planlagt nye låneopptak på 104,05 mill kr i 2008. Av dette gjelder 38,85 mill kr manglende opptak knyttet til vedtatte investeringer for 2007, mens 65,2 mill kr gjelder behov for nye låneopptak i 2008 som følge av nye investeringer vedtatt i budsjettet for 2008. Andelen lån med fast- og flytende rente er ikke endret siden årsskiftet og ligger på 20/80. Utsikter fremover. Kommunens lån med flytende rente reguleres hver 3. måned. Reguleringstidspunktet er i hovedsak lagt til de tidspunkter det stilles pris på fremtidig 3M-rente (FRA). Markedet priser her inn følgende renteutvikling (3M nibor): Juni 08 6,32 September 08 6,18 Desember 08 6,01 Mars 09 5,79 3M-renten er nå 6,35%. Ut av dette ser vi at markedet forventer at den korte markedsrenten vil falle i løpet av det kommende året, selv om enkelte analytikere legger til grunn at vi får nok en renteheving fra Norges Bank i 2. halvår 2008. 15
Renteprognose for 2008. Prognosen pr. dato viser at det vil påløpe 38,05 millioner i renteutgifter for 2008. Dette er ca 3,3 mill. kr høyere enn opprinnelig budsjett 2008, noe som skyldes høyere rente og høyere marginer enn budsjettert. 16
5.2 Status driftsbudsjett med innspill fra enhetene (Alle tall i 1000 kroner) Enhet /Kostnadssted Forbruk 1. tertial Års budsjett Periodisert budsjett Avvik fra budsjett 1. tertial Forbruk 1. tertial 2008 Forbuk 1. tertial 2007 Anslag avvik fra årsbudsjett 2008 Felles pott/rådmannsgruppen 909 20 902 1 000 91 4 % 46 % 4 250 Servicetorget 3 213 9 722 3 155-58 33 % 32 % 0 IKT 2 346 7 351 2 014-333 32 % 27 % 0 Økonomi 2 454 6 797 2 906 452 36 % 43 % 0 POP 3 615 11 951 3 284-331 30 % 27 % 0 Samfunnsutvikling 1 829 2 485 288-1 542 74 % 12 % - Barnehager og skolefaglige tjenester -9 162 1 526-342 8 819-601 % -22 % 3 000 Dal Skole og barnehage 2 223 5 300 1 677-547 42 % 32 % 900 Drøbak skole 6 477 16 544 5 747-730 39 % 35 % 500 Dyrløkkeåsen skole 10 587 30 817 10 418-169 34 % 34 % 130 Heer skole 5 341 15 185 5 103-238 35 % 34 % 0 Seiersten skole 7 224 23 742 7 394 170 30 % 31 % 200 Sogsti skole 5 071 15 875 4 855-215 32 % 31 % Enhetsleder Helse 7 719 11 836 6 794-925 65 % 57 % 1 300 Sosial- og barnevernstjenester 9 354 25 642 9 770 416 36 % 38 % -900 Pleie og omsorg i institusjon 20 101 50 908 16 884-3 217 39 % 33 % 1 500 Enhet for hjemmebaserte tjenester 8 155 24 561 7 477-678 33 % 30 % 1 000 Rehabilitering 17 004 43 373 13 686-3 318 39 % 32 % 2 000 Kultur og fritid 7 317 18 541 6 872-444 39 % 37 % 0 Enhetsleder TDF 15 472 44 548 14 917-555 35 % 33 % 1 800 SUM ENHETER 15 680 Kommentarer til tabellen_ - Forbruk 1. tertial: Viser forbruket per enhet/kostnadssted per 1. tertial 2008. - årsbudsjett: Viser årsbudsjett for 2008. - Periodisert budsjett: Viser budsjett per 1. tertial 2008 basert på forbruksprofil i 2007. Dette er en enkel periodisering, hvor det kan være store avvik mellom regnskap per 1. tertial og periodisert budsjett 1. tertial, da forbruksprofilen i 2008 kan være annerledes enn i 2007. - Avvik fra budsjett 1. tertial: Viser avvik mellom budsjett 1. tertial og forbruk per 1. tertial. Her kan det være avvik som kun er av teknisk art, fordi forbruksprofilen i 2008 kan være annerledes enn i 2007. - Forbruk per 1. tertial 2008: Viser forbruk i % etter 1. tertial 2008. - Forbruk per 1. tertial 2007: Viser forbruk i % etter 1. tertial 2007. Her kan man sammenligne forbruket i år med tilsvarende forbruk samme periode i fjor. Anslag avvik fra årsbudsjett 2008: Viser anslått avvik fra årsbudsjett 2008 for hele 2008. 17
Merknader til status driftsbusdsjett per enhet: Det er anslått manglende midler til lønnsoppgjøret på 2,66 mill. kr. Videre er det ved en inkurie ikke avsatt Felles pott/rådmannsgruppen midler til en fellespott til dekning av skolenes ekstra utgifter knyttet til minoritetsspråklige elever. Servicetorget - IKT POP - Økonomi - Det er budsjettert gebyrer knyttet til kontroll av mindre avløpsanlegg på 1,1 mill kr. Samfunnsutvikling Ny beregning viser at inntektene kan bli noe lavere. Vi vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. Barnehager og skolefaglige tjenester På grunn av at investering i Billit barnehage utsettes, reduseres forventede skjønnsmidler med 3 mill. kr. Barnehagen og SfO vil kunne gå i balanse. Dal skolen forventer et overforbruk på ca 900 000 kr. Dette skyldes behov for økte lønnsutgifter på 550 000, fordi organisering av inneværende skoleår har gitt for store utgifter i forhold til premissene i skolefordelingsmodellen. Videre medfører utgiftene til tilpasset opplæring og inntekt fra andre kommuner, netto tillegg på 379 000. Det må iverksettes tiltak for å begrense Dal Skole og barnehage merutgiftene i 2008 Skole og SFO vil kunne gå i balanse. Regnbuen må dekke utgifter til ressurskrevende elev, som går over fra barnehage til skole. Dette fører til at inntekten må reduseres med kr 200 000, og lønnsutgiftene må økes Drøbak skole med kr 300 000. Dyrløkkeåsen skole Advokatbistand kr.130 000,- Heer skole Det har vært nødvendig å gi nye, kostnadskrevende tilbud til to elever. Skolen får flere elever med rett til Seiersten skole voksenopplæring fra høsten. Sogsti skole Enheten vil gå i balanse i 2008, men man er avhengig av å få overført overskudd fra 2007. Forventet tilskudd ressurskrevende brukere er 500 000 lavere enn budsjettert. Forsterket helse/omsorgstilbud til ressurskrevende bruker må etableres. Kostnader for 2008 anslås til 800 000 (1 650 Enhetsleder Helse 000 på årsbasis). Det anslås at enheten ligger innenfor rammen av budsjett. Forbruk lønn ligger under budsjett pga vakante stillinger pga sykemeldinger og fødselspermisjoner. Økt forbruk konsulenter barnevernstjenesten er dekket inn ved ubrukte lønnsmidler. Sosialtjenesten har noe reduserte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp (med forbehold anslått til 900 000 kr ) En ser en tendens til at økt satsning på tiltaksarbeid i samarbeid med NAV arbeid gir resultater. En ny beregning av statstilskuddet til språkopplæring til flykninger, viser at Frogn Sosial- og barnevernstjenester kommune kan få 1 mill. kr mer i inntekter enn budsjettert. 18
Pleie og omsorg i institusjon Enhet for hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Kultur og fritid Enhetsleder TDF Enheten har med et underskudd på 1 mill fra 2007 som man dekker opp ved å fryse to sykepleierstillinger på Grande. Det er ikke forsvarlig å drive over lengre tid med redusert sykepleierbemanning og fra høsten vil man derfor ansette nye sykepleiere. Det betyr at man ikke får den økonomiskeffekten som forventet. Enheten fikk et kutt på 1,2 mill kr i driftbudsjettet. Enheten har tidligere meldt behov for investering i hjelpemidler/løfteutstyr, men dette er ikke prioritert i 2008. I budsjettet for 2009 må dette vurderes på nytt og ses i sammenheng med de fremtidige planene for Grande. Man vil komme nærmere tilbake til saken i 2. tertialrapport. Det er usikkerhet i prognosen knyttet til siste del av året, da man planlegger for døgndrift med sykepleiertjenester hos bruker. Tidspunkter for når dette starter er avhengig av helsetilstand. Årlig kostnad anslås mellom 2,5-3 mill. Det kan også utover året bli noe usikkert på bemanningsstatusen i hjemmesykepleien. Tendensene i dag er at pleietyngden i hjemmesykepleien en markant økende og fortsetter dette utover året vil vi måtte øke grunnbemanningen noe tidligere en allerede innmeldt fra 01.01.09. Status på dette og ovenfornevnte sak kommer vi tilbake til i 2. tertial. En ny gjennomgang av turnus viser at lønnsbudsjettet er satt for lavt. Det arbeides kontinuerlig med å holde kostnadene nede, herunder minimalt bruk av vikar og overtid. Det er også usikkerhet knyttet til tilskudd til ressurskrevende brukere på grunn av en endring i ordningene i 2009. Det er behov for en ny gjennomgang av budsjettet for Rehabilitering. og man vil derfor komme tilbake i saken til 2. tertial rapport. Det forventes reduserte inntekter fra parkeringsgebyrer på 1.5 mill, da det viser seg at innføring av 2 timer gratisparkering gir betydelig inntektssvikt. Utglidning av Husvikveien har medført ekstrakostnader på kr. 300 000. 19
5.3 Status investeringsprosjekter pr 30.04.2008 i 1000 kroner. Budsjett Budsjett Bevilget Brukt Brukt Brukt Udisponert Kst.avvikMerknad, kommentar 2007 2008 totalt 2007 2008 totalt 8001 EDB-utstyr 700 200 4 234 570 245 2 425 1 809 Nei Løpende mindre prosjekter bl.a. fiberprosjekt og digital forsendelse 8003 Kjøp av eiendom 500 0 11 200 2 198 14 251-3 051 Ja Felleskostnader til vann, vei og kloakk på trekanttomta gjenstår. Gjenstår også 50 000 kroner til kjøp av restareale Frogn vgs 8004 Salg av eiendommer -1 000-1 000-10 921-10 782 9 782 Nei Salg 8006 EDB i grunnskolen 2 500 0 2 500 2 005 2 076 424 Nei IKT-plan for grunnskolen gjennomføres 2007. 8017 Kjøp av friområder -500 0 2 500 235 2 265 Nei Gjenstår sikring (istandsetting brygge) av friområde Løkkedalsjordet. 8019 Salg av tomter Brevik 0 0 67-67 Nei Kostnader til arkeolgiske utgravinger. Det legges fram forslag til endring av reguleringsplan. 8020 Agresso - Folloprosjekt 0 9 000 5 385 1 658 10 152-1 152 Nei Felles økonomisystem Nesodden, Vestby og Ås. 8022 Oppgradering Agresso Frogn 500 0 500 257 579-79 Ja Dekkes av prosjekt 8001 og refusjon Nesodden, Vestby og Ås kommuner. 8025 Bil - gave fra Lions 333 0 333 332 332 1 Nei Bilen er i drift ved enhet for rehabilitering. 8100 Opprettelse NAV 15 000 15 000 43 772 815 14 185 Nei Ferdigstilles høst 2008. Det anslås innsparing i forhold til budsjett. 8207 Ny Sogsti skole 0 155 926 97 150 886 5 040 Nei Sluttavregning gjenstår. Anslått 3,3 mill. kr i mindreforbr. Idrettshallen i drift, driftsavtale med AFK sluttført. Oppgjør tippemidler gjenstår. 8210 Idrettshall (ny vgs) 2 100 0 17 300 9 15 700 1 600 Nei 8212 Ballbinge Heer 400 0 400 0 400 Nei Kommunen ble ikke tildelt spillemidler til dette prosjektet. 8260 Utvidelse Elleflaten barnehage 26 000 0 26 000 1 579 5 075 6 662 19 338 Nei Behandlet i kommunstyret des 2007. Ferdigstilles høst 2008. 8261 Utvidelse Billitt 40 000 40 000 320 22 345 39 655 Nei Det legges fram egen sak med vurdering av videre utbygging av barnehager, jamfør verbalforslag i budsjettet. 8265 Utvidelse Ullerud barnehage 38 500 0 38 500 5 075 9 707 14 823 23 677 Nei Sak om utbygging vedtatt vår 2007, ferdig høst 2008. 8267 Utvidelse Dal barnehage 3 520 0 3 520 4 134 6 4 347-827 Ja Tatt i bruk sommeren 2007. Antatt overskridelse 1 mill kr. Det fremmes egen sak om parkering og dekning av overskridelse. 8306 Miljørettet helsevern 350 350 2 800 8 1 761 1 039 Nei Div. miljøtiltak på skoler og barnehager. 8307 Sykehjem Ullerud -1 530 0 89 920 531 15 85 675 4 245 Nei Sluttavregning antas ferdig 2008. Anslått 4 mill. kr i mindreforbruk. Udisponert ikke disponibel pga sviktende finansiering. 8314 Takheis ny PU-bolig 0 380 943 943-563 Nei Bolig ferdigstilt sept. 2007. 8315 Dagsenter - innredning 0 500 0 500 Nei Lokalisering ikke klarlagt. 8316 Murhus Ullerud 4 750 4 000 8 750 121 612 733 8 017 Ja Anbud gjennomført. Ny konkurranse vurderes. Det påregenes økte kostnader. 8317 Ombygning Traneveien 20 2 500 2 500 21 21 2 479 Ja Det påregnes økte kostnader med ca 2 mill kroner. Det fremmes egen sak. 8330 Ombygning lokaler Ullerud 13 200 7 000 20 600 10 850 263 11 650 8 950 Nei Grunnerverv gjennomført. Skjønnsrett avgjøres mai 2008. Prosjektering pågår. Byggestart høst 2008. 8506 Ny flerbrukskirke 17 300 500 39 500 968 2 421 37 079 Nei Behandlet i kommunestyret 2007. Total kostnadsramme på 39 mill kroner inkl mva. 8511 Frogn kirkegård 0 6 200 3 225 2 975 Nei Arkeologiske funn har medført utsettelse. Egen sak fremmes for kommunestyret. 8516 Seiersten Idrettspark 600 300 1 200 855 182 1 204-4 Ja Arbeidet pågår. Rapport med alternativ plassering av kunstgressbane fremmes for kommunestyret medio 2008. 8517 Adkomst Gyltholmen 1 500 1 500 0 1 500 Prosjektet gjelder eventuell kommunal andel i vei. Det pågår arbeid med avklaringer med aktuelle parter bl.a. fylkesmannen. 8518 Ballbinge Sogsti skole 400 0 400 18 7 25 375 Nei Det pågår arbeid med justert byggemelding. Påregens feridgstilt 2008. 8519 HP, idrett og friluft 1 350 1 350 0 1 350 8603 Standardheving kommunal bygg 5 000 5 000 15 000 5 497 946 9 055 5 945 Nei Utføres i henhold til opprustning/vedlikeholdsplan, men det kan påløpe uventede utgifter på Frogn hallen og Dyrløkkeåsen skole som forsinker planlagt vedlikehold av andre bygg. 8607 Gyltholmen 150 150 0 150 8609 Oppmålingsutstyr 350 350 0 350 8611 Redskpaslager Gropa 500 500 0 500 Nei Under prosjektering. 8612 Biler, maskiner TDF 300 300 0 300 Nei Benyttes i henhold utskftingsplan. 8654 Høydebasseng Heer 10 000 10 000 0 0 10 000 Nei Under prosjektering. 8691 Utvikling Noroltomta 10 000 10 000 1 850 1 850 8 150 Nei Voldgiftssak gjennomført høst 2007. Politsk arbeidsgruppe er i gang med arbeid med forslag til utvikling. Sak fremmes høst 2008. 8706 Trafikksikringstiltak 450 450 2 650 200 1 715 935 Nei Gjenomføres i henhold til plan 8854 Hovedplan vann 2 900 2 900 22 200 2 600 385 19 318 2 882 Nei Gjenomføres i henhold til hovedplan vann og kloakk 8860 Hovedplan kloakk 4 000 4 000 51 739 3 909 1 222 42 929 8 810 Nei Gjenomføres i henhold til hovedplan vann og kloakk 8999 Samleprosjekt 1 758 1 727 31 Nei Til avslutning gamle prosjekter 132 123 616 160 38 465 397 165 218 995 20