a 2πf(x) 1 + (f (x)) 2 dx.

Like dokumenter
MAT 100A: Mappeeksamen 4

1 Mandag 1. mars 2010

1 Mandag 18. januar 2010

dx = 1 2y dy = dx/ x 3 y3/2 = 2x 1/2 + C 1

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

TMA4100 Matematikk1 Høst 2008

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 (innkl. forside og 2 sider formelark)

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark)

dy ycos 2 y = dx. Ved å integrere på begge sider av likhetstegnet får man ved å substituere u = y,du = dy dy ycos 2 y = 2du cos 2 u = x.

2 π[r(x)] 2 dx = u 2 du = π 1 ] 2 = π u 1. V = π. V = π [R(x)] 2 [r(x)] 2 dx = π (x + 3) 2 (x 2 + 1) 2 dx = 117π 5.

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Høgskolen i Bergen. Formelsamling. for. ingeniørutdanningen. FOA150 høsten 2006 fellespensum. 3.utgave

Integrasjon Fundamentalteoremet Substitusjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

Oppfriskningskurs i matematikk 2007

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen

1 Mandag 8. mars 2010

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 (innkl. forside og 2 sider formelark)

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Formelsamling i matematikk

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 (innkl. forside og 2 sider formelark)

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

1 Mandag 25. januar 2010

Løsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse

2x 3 4/x dx. 2 5 x 3 + LF: Vi utfører polynomdivisjon. 2x + 1 dx = + C = 5x8/ ln 2x C 4. πx 2 e 3x3 dx = π

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. HansPetterHornæsogLarsNilsBakken. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 4 sider formelark)

6. Beregning av treghetsmoment.

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Formelsamling i matematikk

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

være en rasjonal funksjon med grad p < grad q. La oss skrive p(x) (x a)q(x) = A

I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut på emnesiden

Multippel integrasjon. Geir Ellingsrud

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Mer øving til kapittel 2

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 4. Bokmål

R1 kapittel 1 Algebra

Derivasjon. Oversikt over Matematikk 1. Derivasjon anvendelser. Sekantsetningen

Feilestimeringer. i MAT-INF1100

I = (xy + z 2 ) dv. = z 2 dv. 1 1 x 1 x y z 2 dz dy dx,

MAT 100a - LAB 4. Før vi gjør dette, skal vi for ordens skyld gjennomgå Maple-kommandoene for integrasjon (cf. GswM kap. 12).

Integrasjon del 2. October 15, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Numerisk Integrasjon

gir g 0 (x) = 2x + x 2 (x + 3) x x 2 x 1 (x + 3) 2 x 5 + 2x 4 + 6x 3 + x 2 + x + 3 x 2 (x + 3) 2 g(x; y) h(x) F (x; y) =

Arne B. Sletsjøe. Kompendium, MAT 1012

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Årsprøve trinn Del 2

3.7 Pythagoras på mange måter

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

R2 eksamen våren ( )

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Lsningsforslag ved Klara Hveberg Lsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 8 I kapittel 8 er integrasjon og integrasjonsteknikker det store tema

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

Arne B. Sletsjøe. Kompendium, MAT 1012

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler

Oppgaver og fasit til seksjon

Arne B. Sletsjøe. Kompendium, MAT 1012

Ma-1410: Analyse, Obligatorisk øvelse 2, høsten løsningsforslag

Numerisk kvadratur. PROBLEM STILLING: Approksimér. f(x)dx. I(f) = hvor f : R R. Numerisk sett, integralet I(f) = b. f(x)dx approksimeres med en summe

... JULEPRØVE

2 n+2 er konvergent eller divergent. Observer først at; 2n+2 2 n+2 = n=1. n=1. 2 n > for alle n N. Denne summen er.

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

1 MAT100 Obligatorisk innlevering 1. 1 Regn ut i) iii) ii) Regn ut i) ii)

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Ma-1410: Analyse, Obligatorisk øvelse 2, høsten 2001.

Kapittel 4.7. Newtons metode. Kapittel 4.8.

Løsningsforslag til Eksamen i MAT111

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003

Løsningsforslag til prøveeksamen Mat1110 våren 2004 Oppgave 1 (a) Elemetære rekkeoperasjoner anvendt på den utvidete matrisen til systemet gir oss:

DEL 1 Uten hjelpemidler

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag EKSAMEN

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Kvadratur. I(f) = f(x)dx.

... JULEPRØVE 9. trinn...

DEL 1 Uten hjelpemidler

Integral Kokeboken. sin(πx 2 ) sinh 2 (πx) dx = 2. 1 log x. + log(log x) dx = x log(log x) + C. cos(x 2 ) + sin(x 2 ) dx = 2π. x s 1 e x 1 dx = Γ(s)

75045 Dynamiske systemer 3. juni 1997 Løsningsforslag

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Transkript:

MA 4: Anlyse Uke 44, http://home.hi.no/ svldl/m4 H Høgskolen i Agder Avdeling for relfg Institutt for mtemtiske fg Om lengde v kurver. Noen få formler der integrsjon brukes for å beregne lengder, reler og volumer inngår i pensum. Det er meningen t dere skl kjenne til og kunne nvende disse formlene, men det er ingen krv til å kjenne utledningen v formlene. De formlene det gjelder er lengde v funksjonsgrfer L + (f ()) d og lengde v prmeterkurver L ( (t)) + (y (t)) dt, bok side 46 og 49, volum v omdreiningslegemer om -ksen V π(f()) d, bok Emple 4 side 396, og overflterel v omdreiningslegeme om -ksen A πf() + (f ()) d. Vi vil her se på hvordn formelen for lengde v funksjonsgrfe utledes. Dette er kun for de mest interesserte. L y f() være deriverbr på et intervll [, b]. D kn vi spørre om hvor lng grfen er fr (, f()) til (b, f(b)). Vi hr en formel for dette som ser slik ut: + (y ) d. Det vi gjør når vi skl vise t dette er rett formel er t vi strter med en prtisjon P {,,,..., n b} v [, b]. Over hvert intervll [ k, k ] regner vi ut lengden v seknten fr ( k, f( k )) til ( k, f( k ))). Hvis denne lengden er d k så får vi ved bruk v Pythgors setning t d k ( k k ) +(f( k ) f( k )). Ved Middelverdisetningen finnes c k i [ k, k ] slik t f( k ) f( k ) ( k k )f (c k ). Men d får vi d k + (f (c k )) ( k k ). Riemnnsummen v lengdene v sekntene blir Når vi lr P, så får vi S P n + (f (c k )) ( k k ). k lim S P P + (y ) d. Eksempel: Vi regner ut omkretsen v en sirkel med rdius r, + y r. Vi regner ut lengden v øvre hlvdel og multipliserer med. Øvre hlvdel er gitt ved y r, og omkretsen blir O r r + (y ) d. Nå er y slik t + (y ) r. r r Nå kn vi integrere: Omkretsen r r r r d r rcsin(/r) r rcsin() r (π/) πr. I PC-øvelse nr. inngikk en prmeterkurve (t) t sin(t) og y(t) cos(t). Lengden v prmeterkurver er gitt ved når t går fr til b: ( ) + (y ) dt. r

Setter vi inn for prmeterkurven i PC-øvelse nr. og regner ut lengden L når t går fr til π, så får vi π π π L ( cos(t)) + (sin(t)) dt cos(t) 4 sin (t/) dt 8. Volum v omdreiningslegemer. Hvis vi hr gitt en funksjon f() på er intervll [, b], så kn vi rotere grfen til f om -ksen. D får vi et legeme som er rundt og kn se ut som en pære. Når vi skl beregne volumet v dette legemet, så tr vi igjen og prterer intervllet [, b]. I punktene gitt ved prtisjonen skjærer vi opp legemet og vi får en rekke tynne skiver (skjær opp en pære og se). Disse skivene er nesten som sylindre med tykkelse ( k k ) og grunnflte πf () (rdius blir f()). Tr vi så Riemnnsummene og lr P, får vi som resultt volumet Volumet πf () d. Øvelse: L y f() r og [, b] [ r, r]. Vi vi roterer grfen til f om - ksen får vi en kule med rdius r. Beregn volumet v kul. Du vil få å regne ut integrlet r r π(r ) d. Regn også ut relet v overflten v smme kule. Vribelskifte i bestemte integrler. Det er ikke rett frm å se hv som skjer når vi foretr et vribelskifte i et bestemt integrl. Ant g() er deriverbr på et intervll I [, b], og for å gjøre ting noe enklere ntr vi t g er voksende. D blir rekkevidden til g intervllet D [g(), g(b)]. På D er f definert og vi ntr også f er deriverbr. Vi strter med prtisjon P I {,,,.., n } v I. For k,,,..n l u k g( k ). D får vi en prtisjon P D {u, u,..., u n } v D. Ved Middelverdisetningen kn vi skrive u k u k ( k k )g (d k ) der d k ligger i intervllet [ k, k ]. L c k g(d k ). D får vi f(c k )(u k u k ) f(g(d k ))g (d k )( k k ). Vi ser t rektnglet med lengde (u k u k ) og høyde f(c k ) hr smme rel som rektnglet med bredde ( k k ) og høyde f(g(d k ))g (d k ). Hvis f.eks. g (d k ), så kompenserer vi en hlvering v intervllbredden med en dobling v høyden på rektnglet, ( k k ) er hlvprten v (u k u k ), og f(g(d k ))g (d k ) er dobbelt så stor som f(c k ). Litt om polynomer. I Emple 6 side 559 i bok bruker vi t når to polynomer er like, så må polynomene h smme grd og h like koeffisienter. Dette kn begrunnes som følger. Ant p() + + +... + n n og q() b + b + b +... + b m m er like, dvs. p() q() for lle. Vi setter og får p() q() b. Deretter deriverer vi begge sider v p() q() og får p () q (). Setter vi nå, så får vi p () q () b. Ny derivsjon og innsetting v gir p () q () b osv. Oppgve 6.4: 7. Vi hr gitt seprbel differensillikning y e y e e y. Vi multipliserer begge sider med e y og får e y y e. Integrsjon med hensyn på og deretter vribelskifte til y som vribel på venstre side gir e y e y dy e y y d e d e + C.

Så tr vi ln() på begge sider og får y y() ln(e + C). Oppgve 6.4: 3. Vi hr gitt y y. Vi seprerer de vrible ved å flytte y over på venstre side, og får y. Nå integrerer vi som i oppgven forn, og får: y rcsin(y) dy y Så tr vi sin() v begge sider og får: y d y y y() sin( + C). d + C. Oppgve 6.4: 33. Se informsjon om Crter Lke på web-sid: http://www.crter-lke.com/ C 4 hr hlveringstid på 57 år. k i vår modell bli k ln() 57. Vi hr oppgitt t y(t).445 y y e t ln() 57. Vi forkorter y og tr ln() v begge sider. D får vi slik t Oppgve 6.4: 34. t ln(.445) t ln() 57, ln(.445) 57 ln() 6658 år. y(t) p y y e t ln() 57, gir t ln(p) 57 t. ln() Setter vi inn p.7, får vi t 457 år. Setter vi inn p.8, får vi t 4 år. Setter vi inn p.6, får vi t 569 år. Vi ser t en liten målefeil i p, kn gi store utslg i tiden. Oppgve 6.5: 3. Nå er vi over på lineære differensillikninger. Disse løses ved å sette de på norml form og deretter følge oppskriften side 5 i bok. Vi hr gitt y + 3y sin() og >. Vi strter med å dividere med, og likning er nå på normlform y + 3 y sin() 3. Vi ser t P () 3 sin() og Q(). P () d 3 3 d 3 ln() slik t den integrerende fktoren lir v() e 3 ln() 3. v()q() d sin() d cos() + C, og løsningen blir y() C cos() (C cos()) 3 3. 3

Oppgve 6.5: 9. Vi hr gitt som hr normlform y y ln(), y y ln(). P () d d ln slik t v() e ln /. Vi skl h en integrende fktor, og velger v() /. Videre får vi ln() v()q() d d (ln()) + C. (Bruk substitusjonen u ln().) Dermed får vi løsningene y() [C + ln ()]. (Å tegne integrlkurvene er en del v Obligtorisk PC-øvelse nr..) Oppgve 6.5:. R Vi hr gitt y + y med strtverdi y() 6. v() e d e /. Og v()q() d e / d e / + C. (Bruk substitusjonen u /.) Generell løsning blir y() e / [C + e / ] + C e /. Innsetting v strtverdi gir 6 y() + C/ slik t C 7. Den søkte løsningen er y() 7 e /. (Integrlkurvene er tegnet i tillegget til fil Oblig PC.mcd) Oppgve 6.7: 6. Når y(t) t tnh(/t) får vi ved derivsjon (husk å bruke kjerneregelen) Oppgve 6.7: 57. y (t) t tnh(/t) + t /t cosh (/t) t tnh(/t) cosh (/t). ln() sinh(u) cosh(ln(t)) dt t cosh(u) du ln() eln() e ln() sinh(ln()) / 3 4. 4 Substitusjon: u ln(t) du dt/t, u(), u() ln()

Oppgve 6.7: 73. π Oppgve 6.7: 8. S cos() + sin () d Substitusjon: u sin() du. du cos()d, u(), u(π). + u cosh() A d sinh() Se side 5. sinh(b) sinh() Vi ser t S A. cosh() ) d + ( d d + sinh () d b sinh(b). cosh() d d cosh() sinh() d 5