Konseptvalgutredning for IC-området Oslo - Halden Verkstedsrapport KONSEPTVALGUTREDNING Jernbaneverket 08.07.2011
Konseptvalgutredning IC-området Oslo - Halden Verksted Rev Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Ant. sider Dato 08.07.2011 Konseptvalgutredning IC-området Oslo - Halden Verksted 61 Produsent Prod. Dok. nr Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Prosjekt KVU IC Oslo-Halden Saks.ref Norconsult v/ Heieraas og Duun Rev.
INNLEDNING Innholdsfortegnelse 1 Innledning 6 1.1 BAKGRUNN 6 1.2 KORT OM KS1 OG KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) 7 1.3 PROGRAM - VERKSTED 8 1.4 DELTAGERE 9 2 Rammeverk / faglige innledninger 11 2.1 DAGENS SITUASJON, ØSTFOLDBANEN 11 2.2 MULIGHETSSTUDIEN 13 3 Verkstedet 16 3.1 OPPLEGG 16 3.2 DE HOMOGENE GRUPPENE 16 3.3 DE HETEROGENE GRUPPENE 18 4 Forventninger 19 5 Behov 20 5.1 INNLEDNING 20 5.2 GRUPPE A MILJØ 20 5.3 GRUPPE B + C NÆRINGSLIV + EIENDOM 21 5.4 GRUPPE D KOMMUNEPLANLEGGERE 22 5.5 GRUPPE E+F HØYHASTIGHET + JBV 23 5.6 GRUPPE G REGION 24 5.7 GRUPPE H ORDFØRERE 24 5.8 GRUPPE I POLITIKERE 25 5.9 GRUPPE J+K INTERESSEGRUPPE JERNBANE + KOLLEKTIV 25 5.10 GRUPPE L PROSJEKTGRUPPA KVU IC (JBV) 26 5.11 OPPSUMMERING 26 6 Mål 28 6.1 INNLEDNING 28 6.2 MÅL VEGGAVIS 28 6.3 MÅL YTTERLIGERE BEARBEIDET OG SORTERT 29 7 Konsepter 31 7.1 KONSEPTUTVIKLING I FIRE TRINN 31 7.2 TRINN 1 32 7.3 TRINN 2 36 7.4 TRINN 4 41 7.5 TRINN 3 53 7.6 OPPSUMMERING 58 8 Veien videre 59 9 Vedlegg 60 VERKSTED 5
INNLEDNING 1 Innledning Dette dokumentet oppsummerer og dokumenterer gjennomført verksted for KVU Østfoldbanen (Ski Halden) på Ski, 7 og 8 april 2011. Idéer og resultater fra verkstedet er et grunnlag og innspill til Jernbaneverket sitt videre arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for Østfoldbanen. 1.1 BAKGRUNN Jernbaneverket har i sammenheng med arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-19 varslet om at det er behov for en revidert IC-strategi. Begrunnelsen for dette er: behovet for forutsigbarhet i by- og arealutviklingen byvekst og ny arealbruk gir nye premisser for transportløsninger behovet for en helhetlig strategi for utviklingen av jernbanenettet i Osloområdet, intercity og fjernstrekningene i lys av høyhastighetsbaner I behandlingen av St meld nr. 16 NTP 2010-2019 ble det fastlagt som mål å bygge ut dobbeltspor innenfor ICområdet. I den senere tid har det dessuten vært framme i offentlig debatt at det må settes en tidsplan for når en slik utbygging kan være ferdig. Samferdselsdepartementet har i brev av 14.06.10 gitt Jernbaneverket i oppdrag å utføre en konseptvalgutredning (KVU) for IC-området. KVU er regjeringens metode for å analysere store statlige investeringsprosjekter i en tidlig fase. KVU skal etterfølges av en ekstern kvalitetssikring kalt KS1, se nærmere beskrivelse i delkapittel 1.2. Arbeidet er organisert som vist i figuren under. Organisering av arbeidet med KVU for IC på Vestfoldbane, Dovrebnaen og Østfoldbanen 6 VERKSTED
INNLEDNING 1.2 KORT OM KS1 OG KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) KVU/KS1 er kvalitetssikring i forkant av planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL), og skal gjennomføres for alle prosjekt større enn 500 millioner kroner, og som ikke er avklart med bevilgninger. I denne prosessen er Jernbaneverket pålagt å gjennomføre KVU-prosess for IC-området. Etaten skal utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) som skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konsulenter som har rammeavtale med Finansdepartementet. Ved utarbeidelse av KVU legges det vekt på en åpen prosess med bred deltakelse fra kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner. KVU-verkstedet er en del av slik medvirkning tidlig i prosessen. Hensikten med KVU er å vurdere alternative måter å løse transportbehov på. Gjennom KS1 skal det vurderes og anbefales hvilket eller hvilke konsept som er riktig utgangspunkt for videre planlegging etter Plan- og bygningsloven (kommuneplan, reguleringsplan). Vurderingene skal sikre at tiltak gjennomføres i et overordnet perspektiv for å ivareta et antatt behov for økning/forbedring av transportsystemet på strekningen(e) - og løser felles behov for området/regionen mv. Dette arbeidet skal igjen danne grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av utbyggingskonsept, og godkjenning av videre planlegging basert på valgte konsept. Prioritering mellom ulike prosjekter skal som tidligere skje gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Hovedelementene i en KVU er å vurdere de behov som ligger bak og som utløser tiltaket, hvilke mål som dette skal underbygge, hvilke krav som skal settes til tiltaket og som det skal evalueres i forhold til, og hvilke løsningsforslag i form av konsepter som er aktuelle og som skal evalueres i en konseptanalyse med forslag til prinsipper og retningslinjer for videre formell planlegging etter Plan- og bygningsloven. Figuren under viser en skjematisk framstilling av dette. De røde pilene, eller den røde tråden, i en KVU er de viktigste sammenhengene som skal lede fram til en anbefaling. Oversikt over elementene i en KVU-prosess, med de viktigste sammenhengene marker som den røde linjen VERKSTED 7
INNLEDNING 1.3 PROGRAM - VERKSTED DAG 1-7. april 1000 Velkommen v/ Anne-Siri Haugen Innledninger - mål, hensikt og tema, behovsskjema 1100 Tema BEHOV - gruppearbeid i trinn 1215 LUNSJ 1315 Tema MÅL - gruppearbeid i trinn - plenum 1500 Pause (omgruppering) 1510 Tema KONSEPTER Intro 1540 Tema KONSEPTER Trinn 1 + 2 - gruppearbeid i trinn DAG 2-8. april 0830 Oppstart og tilbakeblikk i plenum 0900 Tema KONSEPTER Steg 4 - (mulighetsstudier/utfordringer) - gruppearbeid m. caférunder 1145 LUNSJ 1230 Tema EFFEKTER OG VIRKNINGER 1315 Tema KONSEPTER Trinn 3 - gruppearbeid 1420 Tema EFFEKTER OG VIRKNINGER 1450 Avslutning og evaluering 1500 Strek satt! 1700 Pause m. enkel servering 1715 Tema KONSEKVENSER (omgruppering) 1800 Strek satt! 8 VERKSTED
INNLEDNING 1.4 DELTAGERE I forkant av verkstedet er det gjort en vurdering av hvilke grupper som berøres eller har interesse av prosjektene og transportbehov i transportkorridoren Oslo-Halden. Denne interessentanalysen har vært grunnlag for å invitere deltakere til verkstedet. Det er lagt vekt på å invitere deltakerne slik at de dekker mange ulike interesser og sikre bred kunnskap. I verkstedet ønskes det å dra nytte av deltakernes ideer og innspill, ikke nødvendigvis arbeidsgivers eller organisasjonens offisielle holdning. Deltagerne skal ikke representere sine arbeidsgivere, men er med i form av sin innsikt, interesser og fagkompetanse. Deltagere Bakke, Ulf Bechmann, Elisabeth Bjerkely, Hans Jan Bjerkemyr, Hans Arne Bryne, Bjørn Carlsen, Siri Mette Drømtorp, Åse Eidsmoen, Terje Engsmyr, Jan O Evensen, Espen N Gartmann, Geir Germiso, Mekonnen Granquist, Tom Græsdal, Kjell Arne Haabeth, Ole Halvorsen, Alf Petter Haug, Jostein Hornnæs, Hege Johnsen, Børre Kant, Gretha Kolstad, Helge Krogsvold; Paul Erik Laabak, Bjørnar Laursen, Gunnar Lunde, Alf Gunnar Lystad, Tom Mathisen, Fredrik Myhre, Kjell Navestad, Karl Erik Nilsen, Kenneth Nygaard, Trine H Nygård, Jon-Ivar Pettersen, Terje Ramtvedt, Knut Riis, Bodil Rom, AndersHolen Rønningen, Hans Jørn Salomonsen, Oddvar Savert, Alexander Skartsæterhagen, Svein Firma NSB Statens vegvesen Naturvernforbundet Østfold Østfold fylkeskommune, Rådgiver samferdsel Høyhastighetsbane Østfold JBV-Prosjektmedarbeider KVU Østfold Jernbaneverket Plan Øst, Strekningsansvarlig JBV, Godsstrategi Sarpsborg kommune, ordfører NHO Oslo, Akershus og Østfold Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd Framtiden i våre hender Akershus fylkeskommune, Samferdselssjef Fredrikstad Utvikling, daglig leder Fylkesordfører Østfold Vekst i Sarpsborg, daglig leder Østfold fylkeskommune, Samferdselssjef Sarpsborg kommune - Adm Østfold kollektivtrafikk, dir Leder Jernbaneforum Øst Fylkestinget Østfold AP Moss kommune, ordfører Fredrikstad kommune, gruppeleder FrP (møter for ordfører) Moss industriforening ROM, Eiendomssjef område Østfold Moss Havn (repr Borg havn) ROM, Eiendom CargoNet Group, stabsjef Höegh Eiendom AS, Regionsansvarlig Follo/Østfold JBV - Kapasitet Fredrikstad kommune, overing. Fredrikstad kommune, gruppeleder AP Moss kommune, kommuneplanlegger Østfold fylkeskommune, Rådgiver planseksjon JBV - Strekningsansvarlig Østfoldbanen Høyhastighetsbane Østfold Rygge kommune, pol KYSTVERKET Sørøst For jernbane JBV, Kapasitet VERKSTED 9
INNLEDNING Deltagere Skyberg, Ivar Stranger, Caroline Stubberød, Morten Sørås, Espen N Tempte, Gina Trevor, Anne Grete Vindenes, Håkon Vister, Sigmund Walberg, Gaute Firma Høyhastighetsbane Østfold Studentparlamentet Østfold Trafikkplanlegger Ruter AS Halden kommune JBV, samf øk Rygge kommune, kommuneplanlegger Statens vegvesen Sarpsborg kommune, Kommunesjef samfunn, økonomi og kultur Råde kommune adm Prosjektet - Stab Grennes, Terje Grimstad, Sara B Haugen, Anne Siri Ingholm, Leif Lindseth, Marit S Larazo, Miguel Nordli, Elisabeth Skarpen, Thor Erik Voldsund, Helge Brocket, Susan Farner, Asle Heieraas, Thora Duun, Hans Petter PL Vestfold PL-støtte PL PL-støtte Østfold PL-støtte Vestfold JBV Info PL Østfold JBV Info PL Dovrebanen Prosess-støtte Prosessleder Norconsult Norconsult Firma 10 VERKSTED
RAMMEVERK / FAGLIGE INNLEDNINGER 2 Rammeverk / faglige innledninger 2.1 DAGENS SITUASJON, ØSTFOLDBANEN I verkstedmappen lå det en oversikt over dagens linjekonsept, dagens pendlertrafikk, årlig trafikkvekst, bosatte og arbeidsplasser i forhold til avstand fra dagens stasjon og kart som viser dagens infrastruktur. Informasjons-ark om dagens situasjon er vist under. Fra fakta-ark om Østfoldbanen i mappe delt ut til deltagerne på verkstedet VERKSTED 11
RAMMEVERK / FAGLIGE INNLEDNINGER Fra fakta-ark Østfoldbanen i mappe delt ut til deltagerne på verkstedet 12 VERKSTED
RAMMEVERK / FAGLIGE INNLEDNINGER 2.2 MULIGHETSSTUDIEN Høsten 2009 startet arbeidet med en mulighetsstudie for Øst- og Vestfoldbanen, som et første skritt mot revisjon av Jernbaneverkets IC-strategi. Underveis i dette arbeidet med mulighetsstudien ble det bestemt at endelig valg av utbyggingsprinsipp skal tas gjennom en konseptvalgutredning (KVU). Mulighetsstudien tar for seg to hovedalternativer og belyser konsekvenser og egenskaper ved disse. Hovedalternativ 1: Følgende premisser er lagt for utforming av hovedalternativ 1. Sentral stasjonslokalisering Best mulig kjøretid, dim. 200 km/t. Fra Mulighetsstudien, hovedalternativ 1 VERKSTED 13
RAMMEVERK / FAGLIGE INNLEDNINGER Hovedalternativ 2: Følgende premisser er lagt for utforming av hovedalternativ 2. Hastighetsstandard 250, gjennomgående Best mulig stasjons- og knutepunktslokalisering Fra Mulighetsstudien, hovedalternativ 2. Kjøretidsberegninger Tabellen under viser kjøretidsberegninger fra Mulighetsstudiens to hovedalternativer og i forhold til bil og buss. Kjøtetidsberegninger fra Mulighetsstudien 14 VERKSTED
RAMMEVERK / FAGLIGE INNLEDNINGER Markedsanalyse Figuren under viser passasjergrunnlag stasjonsvis ved ulike alternativer i Mulighetsstudien. Fra Mulighetsstudien. Prognose for passasjervekst ved ulike alternativer, passasjer pr år delstrekninger Oppsummering mulighetsstudien Mulighetsstudien oppsummer resultatene fra vurderingene i følgende punkter Det er behov for et høykvalitet kollektivtilbud i IC-området. Hvis ikke kommer veksten på veg Konkurransefortrinn for IC er fremføringstid og kapasitet Hovedalternativ 2 kan ikke betjene både Sarpsborg og Fredrikstad Investeringskostnadene er i samme størrelsesorden for begge hovedalternativer, men 2A om Fredrikstad er dyreste variant Det ventes sterk trafikkvekst Vurderte alternativer har store kjøretidsreduksjoner. Høyhastighetstog: 14 minutter forskjell. Alternativene gir sterk kapasitetsvekst, men sammensetning av tilbud er avgjørende og flaskehals er Ski - Moss Ingen av alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme ihht gjeldende metodikk, hovedalternativ 1 kommer best ut Valg av utbyggingsprinsipp skjer etter KVU VERKSTED 15
VERKSTEDET 3 Verkstedet 3.1 OPPLEGG Verkstedsarbeidet er gjennomført etter et trinnvis opplegg, der arbeidsform er gruppearbeid med ulike gruppesammensetninger i de enkelte trinn ( homogene interessentgrupper og blandede grupper). I grove trekk er verkstedet gjennomført etter følgende opplegg: 1. Forventninger (homogene arbeidsgrupper) - klargjøre deltagernes forventninger til verkstedet 2. Behov (homogene arbeidsgrupper) - hvilke transportbehov eksisterer det innenfor studieområdet 3. Mål (homogene arbeidsgrupper) - samfunnsmål og effektmål 4. Konsepter (blandende grupper) Trinn 1 - hvordan innfri behov/mål ved å redusere behovet for transport Trinn 2 - hvordan innfri behov/mål ved effektivisering av dagens infrastruktur Trinn 3 - hvordan innfri behov/mål ved små/få ombyggingstiltak Trinn 4 - hvordan innfri behov/mål ved større infrastrukturtiltak Arbeidet i gruppene foregikk gjennom innspill fra hver enkelt deltaker (notert på lapper) som så igjen ble diskutert og rangert innad i de ulike gruppene. De prioriterte innspillene ble oppsummert og presentert de øvrige gruppene ved hjelp av cafébesøk - hvor det var muligheter for å kommentere forslagene (gule lapper for enig og rosa lapper for uenig). 3.2 DE HOMOGENE GRUPPENE I forbindelse med forventinger, behov og mål ble deltagerne delt inn i homogene grupper, se oversikten på neste side. På grunn av enkelte forfall, ble det i forbindelse med behov og mål gjort noen endringer i gruppesammensetningen: Behov Gruppe B og C slås sammen Gruppe E og F slås sammen Gruppe J og K slås sammen Mål Som for Behov, med unntak av at gruppe B og C splittes 16 VERKSTED
VERKSTEDET Tabell: Gruppeinndeling homogene grupper. Gruppe A MILJØ Gruppe B NÆRINGSLIV Gruppe C EIENDOM Gruppe D - KOMMUNE-PLAN Geir Gartmann Hans Jan Bjerkely Mekonnen Germiso Gunnar Laursen Espen N Evensen Kjell Arne Græsdal Reidar Hansen Alf Gunnar Lunde Fredrik Mathisen Karl Erik Navestad Alf Petter Halvorsen Anne Grete Trevor Gaute Walberg Terje Pettersen Trine H Nygaard Espen N Sørås Hege Hornnæs Sigmund Vister Gruppe E HØYHASTIGHET Gruppe F - JBV Gruppe G - REGION Gruppe H - ORDFØRERE Anders Holen Rom Bjørn Bryne Ivar Skyberg Svein Skartsæterhagen Gina Temte Kenneth Nilsen Terje Eidsmoen Siri Mette Carlsen Åse Drømtorp Bodil Riis Håkon Vindenes Knut Ramtvedt Oddvar Salomonsen Tom Granquist Hans Arne Bjerkemyr Jostein Haug Elisabeth Bechmann Bjørnar Laabak Paul ErikKrogsvold Jan O Engsmyr Ole Haabeth Gruppe I - POLITIKERE Hans Jørn Rønningen Jon-Ivar Nygård Helge Kolstad Gruppe J - INTERESSEGRUPPE JB Alexander Savert Caroline Stranger Gretha Kant Kjell Myhre Gruppe K - KOLLEKTIV Morten Stubberod Børre Johnsen Ulf Bakke Gruppe L PROSJEKTGRUPPA KVU IC" (JBV) Anne Siri Haugen Elisabeth Nordli Helge Voldsund Leif Ingholm Marit S Lindseth Sara B Grimstad Terje Grennes VERKSTED 17
VERKSTEDET 3.3 DE HETEROGENE GRUPPENE Ved overgangen til selve konseptutarbeiding ble de homogene gruppene endret til heterogene grupper. (På grunn av enkelte forfall mot slutten av dag 2, ble gjenværende deltagere i gruppe 7 og 8 fordelt ut over på de øvrige gruppene.) Tabell: Gruppeinndeling heterogene grupper. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Espen N Sørås Alf Gunnar Lunde Helge Kolstad Kenneth Nilsen Hans A Bjerkemyr Elisabeth Nordli Hege Hornnæs Fredrik Mathisen Hans Jan Bjerkely Svein Skartsæterhagen Ulf Bakke Jostein Haug Helge Voldsund Bjørnar Laabak Sigmund Vister Alexander Savert Karl Erik Navestad Mekonnen Germiso Terje Eidsmoen Leif Ingholm Gunnar Laursen Elisabeth Bechmann Paul Erik Krogsvold Bodil Riis Caroline Stranger Åse Drømtorp Alf Petter Halvorsen Geir Gartmann Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Gruppe 8 Anne Grete Trevor Jan O Engsmyr Bjørn Bryne Espen N Evensen Gretha Kant Håkon Vindenes Marit S Lindseth Gaute Walberg Ivar Skyberg Kjell Myhre Knut Ramtvedt Ole Haabeth Sara B Grimstad Anders Holen Rom Hans Jørn Rønningen Morten Stubberod Terje Pettersen Oddvar Salomonsen Siri Mette Carlsen Kjell Arne Græsdal Jon-Ivar Nygård Trine H Nygaard Børre Johnsen Gina Tempte Tom Granquist Terje Grennes 18 VERKSTED
FORVENTNINGER 4 Forventninger Deltakerne ble innledningsvis bedt om å beskrive sine forventninger til prosessen gruppevis. Gruppene var organisert etter interessefelt, og representerte ulike interessegrupper. Gruppe Fagfelt Forventinger A Miljø Det må skje noe på jernbanesiden bare å komme i gang. B Næringsliv Eksisterende planer må realiseres innen 2020 C D E Eiendom Kommunale areal- og transportplanleggere Høyhastighet (planleggere) Komme frem til trasé og stoppmønster slik at man kan planlegge knutepunktsutvikling Ønsker avklaring rundt de mange båndlagte arealene man sitter med, ref tidligere planer/runder Ønsker at man skal se på det helhetlige transportbehovet ikke tenke biter, men på et komplett transportsystem F JBV Planleggere Få klarlagt premissene, samt få fortgang i planleggingen G Regionale (etater) Se at man nærmer seg valg av en korridor for trasé H Ordførere Holde tempoet fokus på kapasitet og ikke bare på hastighet I Politikere Få fortgang i prosessen, og få kapasitet for gods J Interessegruppe Jernbane Få en felles forståelse om at det er IC vi lager en KVU for, og at vi i løpet av dag 2 vil finne en løsning man kan enes om slik at man kan få fortgang i saken K Kollektiv Få en oversikt og et tidsperspektiv L JBV KVU IC Få gode innspill til prosessen videre VERKSTED 19
BEHOV 5 Behov 5.1 INNLEDNING Behovsanalysen er det første trinnet i KVU-prosessen. Dette handler om begrunnelse for tiltaket og er nært knyttet til ulike interesser. Et behov kan beskrives som: noe som etterspørres noe man har bruk for, trang til eller krav på noe som mange eller noen få har noe som er ønskelig, eller som er objektivt nødvendig MÅL Hvert enkelt gruppemedlem ble bedt om å liste opp viktige trafikale behov, og andre behov, før hver enkelt gruppe i samråd kom fremt til gruppens viktigste behov. Resultatene fra dette gruppearbeidet er presentert i de påfølgende delkapitler. 5.2 GRUPPE A MILJØ Viktigste Behov Kapasitet pendlere IC Gods utland Redusere CO 2 Unngå å utvide E6 Trafikale Behov 40 år frem i tid; oljefri transport av mennesker og varer lokalt, gods og høyhastighet Persontrafikk til/fra Oslo, spesielt dagpendlere som kan bo i Østfoldbyene Flere tog for persontransport (byutvikling) Oslopendlerne "Intercity-segmentet": tog i rute Bedre tilrettelegging og sentrale stasjoner (sykkel, kollektivtrafikk) Godstrafikk fra utlandet og bort fra E6 Gjennomgående godstransport fra Oslo /Bergen/Trondheim til Tyskland, Nederland og videre Andre Behov Redusere støy og luftforurensning lokalt(støy og NOx-partikler) globalt (CO 2 ) Mindre bilkjøring (utslipp, CO 2, støv og støy) Redusert støybelastning Reduksjon i annen forurensing, veistøv mm fra personbiler og lastebiler Mindre behov for videre E6 utbygging Bevare dyrket mark (matproduksjon) 20 VERKSTED
BEHOV 5.3 GRUPPE B + C NÆRINGSLIV + EIENDOM Viktigste Behov Pålitelighet i transporttilbudet Hurtig godsfremføring Reisetid (person) innenfor 1 time Fortetting arealer, byutvikling, knutepunktutvikling Trafikale Behov Intermodale løsninger Begynnende lokaltrafikk i Nedre Glomma Økt frekvens på persontrafikk Pendling Frekvens tog Moss - Alnabru Økt frekvens på godstrafikk Gods på bane inn/ut av landet for å avlaste E6 Feedertog med containere Moss-Vestby Sidespor Vestby Sidespor Moss havn for gods Punktlighet Regional transport av gods - krever flere godsruter "DHL-type" godstrafikk Vedlikehold Bedre adkomst med bil til transportpunktene Effektive kollektivknutepunkter Miljøtransport Bussavganger mellom små steder og byene Avganger som følger klokken - lett å huske (stive ruter) Arbeidsreiser mellom byene Arbeidsreiser mot Osloregionen inkl Follo Turist- og forretningsreiser som del av flyreiser Familietransport med husdyr Persontransport med sykkel Personreiser kollektiv Andre Behov Tilgang til kompetanse for virksomheter - rekruttering innenfor 1 times reisetid Økt befolkningstetthet krever gode forbindelser inn og ut Tillit til statlig planlegging Tett dialog mellom næring/off i planprosesser (Investor)tro på fremtiden, lokal og regional planlegging Signaler som fungerer Byutvikling Opplevelsesreiser Boliger og arbeidsplasser sentralt på/ved knutepunktet Etablere godssatelitter utenom byene, for eksempel Vestby Utvikling av areal rundt knutepunktene Tilbud på/ved knutepunktene VERKSTED 21
BEHOV 5.4 GRUPPE D KOMMUNEPLANLEGGERE Viktigste Behov Knutepunktutvikling Gods By/sted og samfunnsutvikling Rygge flyplass Trafikale Behov Et effektivt godstransportsystem som er en reell konkurrent til biltransport Hyppige og presise avganger Bedre parkeringskapasitet Effektiv transportsystem som treffer publikum og brukere der de er Godstransport - Inter modalitet Høy avgangsfrekvens Transport til/fra Moss lufthavn Rygge Persontransport til/fra UMB-Ås Persontrafikk skole/arbeid Knutepunktutvikling - bane, buss, sykkel Pendlingstransport Persontrafikk langdistanse utland/innland Kort reisetid Persontransport arbeid og fritid Persontransport mellom byene og Oslo Andre Behov Bidra til riktig by og samfunnsutvikling Miljøhensyn Ivareta kulturmiljø Støybegrensing i byområder Flerkjerneutvikling- Oslofjordperspektiv Sikring av trasé i forhold til byområde Endre reisemiddelfordeling - miljøvennlig transportutvikling Frigjøre sjøfronten Utvikle byens attraktivitet - godt togtilbud et virkemiddel Knutepunktutvikling som en del av byutvikling Stasjonsutvikling, byutvikling, sentrumsarealer Sentrale stasjonslokaliseringer som bygger opp under bred samfunns- og byutvikling Gode stasjonsbygg med god info "signalbygg" for stedet Sykehuset 22 VERKSTED
BEHOV 5.5 GRUPPE E+F HØYHASTIGHET + JBV Viktigste Behov Persontrafikk til/fra Oslo a. Reisetid b. Frekvens c. Punktlighet d. Kapasitet Tilgjengelighet (gode knutepunkt) Godstransport mellom Europa og Norge Regional utvikling/byutvikling Miljøvennlig transport Persontrafikk internt i regionen Trafikale Behov Rask persontrafikk mellom Oslo-området og kontinentet Rask persontrafikk mellom tettstedene/byene i Østfold Godt reisetilbud mellom Oslo og byene Personreiser til/fra Oslo (arbeidsreiser, IC-reiser) Kort reisetid (til/fra Oslo og mellom stasjonen på Østfoldbanen) Flere togavganger, presise avganger, kortere reisetid Høy frekvens persontrafikk (4 tog/time) God kapasitet person/gods Godstransport fra Norden/Europa til sentrale østlandsområdet Flere seter pr. time enn i dag Godskapasitet over hele døgnet Avlaste vegnettet ved at mer gods går på bane Behov for mer kapasitet på veg Tilrettelegging for miljøvennlig godstransport fra Europa Forvalte statlige midler på best mulig måte Gode intermodale knutepunkt Annen kollektivtrafikk (enn tog) til/fra Gode parkeringsfasiliteter Sentralt lokaliserte stasjoner samlokalisert med senteret for lokal kollektivtrafikk Forutsigbar reise fra start til slutt Punktlig togtilbud Kort ventetid, ingen forsinkelser God informasjon Koordinere utbygging av IC med andre jernbaneprosjekter, for eksempel implementering av ERTMS Andre Behov Sentrale stasjoner (lett å bruke, synergier osv.) Attraktive områder å bo og flytte til Stort felles bo- og arbeidsmarked Regional + byutvikling Regionen har behov for å tilrettelegge for befolkningsvekst i østlandssonen frem mot 2030 med påfølgende transportbehov Miljøvennlig transport Redusert miljøbelastning fra transport Redusere miljøbelastning lokalt og globalt (miljøvennlig transport) VERKSTED 23
BEHOV 5.6 GRUPPE G REGION Viktigste Behov Arbeidspendling mot Oslo og mellom regioner (økende etterspørsel) Godstransport (behov for å overføre fra veg/redusere kostnadene ved banetransport) Klima Regional utvikling (fysisk og sosialt) Trafikale Behov Pendlertransport mellom byene og Oslo Flytte større antall reisende Løse pendlertrafikken(kapasitet, kvalitet) Etterspørselsbasert behov for økt kapasitet knyttet til arbeidsreiser mot Oslo på kort og lang sikt - befolkningsvekst Lokaltrafikk internt i Nedre Glomma regionen Reise til andre regioner Fjerntog og internasjonal trafikk Flytte gods fra vei til bane Godstransport fra utlandet til omlastningsterminaler God tilknytning til godshavnene Moss og Borg Fritidsreiser (ferie/opplevelser) også knyttet til Moss lufthavn Rygge Andre Behov Redusere biltrafikk pga miljø/ulykker Redusere trafikkulykker Rygge flyplass Knutepunktutvikling Redusere klimagassutslipp og redusere avhengighet for fossilt brensel Unngå trafikkbelastning i byene - mindre miljøbelastning Behov knyttet til det å ivareta og styrke frivillighetskulturen i lokalsamfunnene. Dette er avhengig av punktlighet og komfort ifm arbeidsreiser Utvikling av regioner og tettsteder Integrere Østfold-byer med Oslos bo/arb marked for å styrke konkurranseevner, styrke regional utvikling Byutvikling/redusere presset på Oslo-regionene 5.7 GRUPPE H ORDFØRERE Viktigste Behov Dobbeltspor gjennom byene for å bedre kapasitet Sammenhengende utbygging Mer gods Flere persontog Reisetid Trafikale Behov Dobbeltspor - hele strekningen bygges kontinuerlig Oslo-Halden Stasjoner i sentrum Stopp der folk bor Lavere pris på tog Pendling - begge retninger Punktlighet Frekvens; hyppigere avganger på persontog Intercity Redusert reisetid fra Østfold til Oslo Gods på bane Mindre godstrafikk på E6 Gods fra utlandet til Norge/Østfold Mindre persontrafikk på E6 Bedret forbindelse mot Gøteborg Andre Behov Kortere reisetid Gøteborg - København Intermodal satsning gods (fly, veg, bane, båt) Ryggeregionen Buss-tilbud til stasjonene Etablering av stasjoner som trafikk-knutepunkt buss, taxi, sykkel etc. Byutvikling Stasjoner som del av byutviklingen Bedre logistikken hos en del bedrifter som ligger langs nåværende trasé Redusere transportkostnader hos en del bedrifter Gods direkte fra bedrifter til tog 24 VERKSTED
BEHOV 5.8 GRUPPE I POLITIKERE Viktigste Behov Arbeidsreiser Gods bort fra vei Byutvikling Trafikale Behov Flytog Rygge Varedistribusjon Godsløsninger, veg/bane i sammenheng Langtransport Mindre "zikzak", redusere transport i hverdagen 50000 nye innbyggere i Nedre Glomma regionen neste 40 år - dobbeltspor gjennom byene Møte befolkningsveksten Løse pendlingsbehovet Handel, tjenester Intercity løsningen slik den foreligger - grønn linje gjennom de 6 Østfoldstasjonene Andre Behov Reiseopplevelse Vri transportmønster for både gods og persontransport av hensyn til miljø/klima Redusere lastebiltrafikk på E6 Redusere reisetid Redusere avgasser - ikke flere kuldelokk Økt verdiskapning lokalt, byutvikling - frigjort areal Utvikle bykjerner Fornuftig arealdisponering 5.9 GRUPPE J+K INTERESSEGRUPPE JERNBANE + KOLLEKTIV Viktigste Behov Persontrafikk (lokalt/pendling/utland) Gods Internasjonalt terminaler/havner(n) Robust infrastruktur over grensen - fremtidsrettet Trafikale Behov Transport for pendlere Kapasitet for persontransport Enkle og klare ruter som er lette å huske for de reisende (stive ruter) Transport av/for ferie/fritid Tenk langsiktig og fremtidsrettet, ta hensyn til eventuell utvikling av høyhastighet bane (utland) Gode knutepunkter ift lokaltrafikken Gods - industrien i byene i Østfold - ulike næringer ulike behov Robust infrastruktur som ivaretar person og godstrafikk på best måte Gods - kapasitet, fremkommelighet, rask fremføring - fokus fra kontinentet/gøteborg Gods - frekvens forutsigbarhet i takt med produksjon Gods - forlenge dobbeltspor Halden -grensen (med i IC-strategi) Gods-terminaler Andre Behov Gods - terminaler i tilknytning til industriområder Gods Tilrettelegging for industriarealer/cluster i nærhet av bane Gods- Tilfredsstillende tilgang v/sidespor til industrivirksomhet og cluster Gods og persontransport er for lite effektivt i forhold til utland, tregt, koster svært mye pga dårlig effektivitet Person- parkering, matebusser til stasjoner Vegnett i knutepunkter Stasjonsplassering VERKSTED 25
BEHOV 5.10 GRUPPE L PROSJEKTGRUPPA KVU IC (JBV) Viktigste Behov Konkurransedyktig tilbud til/fra Oslo og mellom byene Kapasitet for økt gods på bane Effektive, oversiktlige og sentrale knutepunkter Bygge opp om by- og regionutvikling Overføre trafikk fra veg til bane (miljø og TS) Trafikale Behov Mer miljøvennlig transport Redusere ulykker på veg Konkurrere med bil - overføre fra veg til bane Godstransport Utlandet Kapasitet - økte godsmengder God tilrettelegging for gods Gods til/fra Oslo Persontrafikk til/fra Oslo Rask reisetid til/fra Oslo Flere IC-tog Transportere mennesker dit de skal Betjene Rygge flyplass Persontransport til utlandet God kommunikasjon mot Sverige/kontinentet Fjerntog mot Sverige God kommunikasjon mellom Østfoldbyene Persontransport mellom alle byene Lokaltrafikk mellom byer og tettsteder Effektiv transport av personer mellom byene i korridoren Andre Behov Utvidet bo og arbeidsområde (både Østfoldbyene i mellom og mot Osloregionen) Samkvem mellom byer Utvikling region/by Miljøvennlig transport CO 2 og NO x Opprettholde matjord Renere byluft Klima Avlastning til vegtrafikken (miljø, vegkapasitetfrigi til nyttetrafikken, ulykker ) Byutvikling rundt stasjonene Effektiv og miljøvennlig arealbruk Gode tilbruker muligheter gang-sykkel og buss Stasjoner sentralt og i byområdene Behov for økt bo og arbeidsmarked for en konkurransedyktig region 5.11 OPPSUMMERING Formålet med verkstedet er ikke å bruke resultatene som en form for spørreundersøkelse med opptelling av antall momenter og rangerer dem ut fra hvor mange som har nevnt momentene. Ut fra en samlet gjennomgang av innspillene fra gruppene framstår det like vel et hovedtrekk der særlig fire viktige behov blir dratt fram: Behov for effektive personreiser, med særlig vekt på pendlere og reisetid. Gode vilkår for godstrafikken hvor bedre kapasitet går gjen som et behov. Behov for by- og tettstedsutvikling og regional utvikling med grunnlag i gode knutepunkt Behov for bedre miljø, særlig i forhold til å få mer gods over fra veg til bane. 26 VERKSTED
BEHOV SPØRREUNDERSØKELSE ØSTFOLDBANEN OPPSUMMERING I forkant av verkstedet ble gjort en behovsundersøkelse blant de inviterte til verksted i form av et spørreskjema. Nedenfor oppsummeres resultatene. 1. Hva ser du som de viktigste transportbehovene i korridoren Oslo-Halden i fremtiden? Både person- og godstransport ble trukket fram av de fleste respondentene. Samlet var det en tendens til følgende prioritering: a. Persontransport til/fra Oslo b. Godstrafikk til/fra utlandet c. Persontrafikk mellom Østfold-byene og til/fra utlandet d. Lokal godstrafikk Innenfor dette hovedbildet var det variasjoner. Enkelte av respondentene vektla lokaltog, andre utenlandstrafikk, mens godstrafikken av flere ble trukket fram først. Mer spesifikt ble følgende behov, mål og løsningsforslag nevnt av en eller flere respondenter: Kollektivtransport til/fra Rygge lufthavn Intermodale logistikknutepunkt Se vei og bane i sammenheng Stasjonslokalisering som bygger opp under ønsket byutvikling Jernbaneforbindelse for gods/containere mellom Vestby og Moss Havn 2. Ser du vesentlige utviklingstrekk (næringsliv, utdanning, arbeidsplasser, bosetting, handel, miljø etc.) som vil påvirke transportbehovene? De fleste respondentene pekte på befolknings- og arbeidsplassvekst i Oslo-regionen, med regionforstørring og gradvis utvikling av pendlerområdet. Flere trakk fram betydningen av arealpolitikken, med behov for økt konsentrasjon av boligområder og næringsetableringer nær byene/stasjonene i stedet for langs E6. Behovet for en infrastruktur som gir muligheter for overføring av trafikk til miljøvennlige og mindre energiforbrukende transportmidler ble også nevnt av flere. Andre utviklingstrekk som ble trukket fram eller ønsket belyst av en eller flere respondenter var: Arealpolitikk Underskudd på kompetansearbeidsplasser vil gi økt pendling Boligområder planlegges i større grad utviklet i nærhet til transportknutepunkt Arbeidsplasser vil, av hensyn til transporteffektivitet, bli plassert nærmere transportknutepunkt En konkurransedyktig jernbane, kombinert med et bedre lokalt kollektivtilbud, gjør det lettere å stramme opp arealutnyttelsen og blant annet spare matjord Fortetting Nedre Glomma Nytt Østfold-sykehus på Kalnes, Sarpsborg Persontransport De nye IC-stasjonene med omlegging av hovedveier kan bli bedre kollektivknutepunkter (bane, buss, taxi) enn dagens løsninger Et fremtidig togtilbud bør legge til rette for reiser mellom Østfoldbyene og Ås, som vil få den største veksten i arbeidsplasser på kort sikt Kapasitetsgrense E6 Sterk økning i oljepris vil gi flere arbeids- og feriereiser på bane Godstransport Næringslivet vil ha klyngeetableringer Østfold og søndre Follo utvikler seg til å bli meget viktige nasjonale logistikkregioner Endringer i havnestrukturen, med mulig erstatning av Oslo havn med Drammen eller Gøteborg, vil bygge opp under en videre utbygging av Oslo-Halden-Gøteborg Østfold vil bli viktigere som transittfylke i godstransporten Godstransporten vil fortsatt påvirkes av just in time-prinsippet Intermodale transporter vil, ut fra miljøhensyn, fokuseres sterkere også fra brukernes side Tidshorisont Transportsystemet bør vurderes i et 100-års perspektiv VERKSTED 27