KARTLEGGING Utfordringer og muligheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1
MITT FAGLIGE UTGANGSPUNKT Vurdering for utvikling og læring To og flerspråklighetsfenomenets kompleksitet Faglig og etisk dømmekraft Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 2
GRISEN BLIR IKKE NØDVENDIGVIS FETERE ELLER LETTERE AV Å VEIES OFTE Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 3
DET FINNES ULIKE TEORIER OM SPRÅKUTVIKLING CUMMINS BENYTTER ISFJELL METAFOREN (2003) Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 4
SPRÅKTILEGNELSE TAR TID (CUMMINS 2003) Cummins hevder at selv elever som etter 2 års opplæring har oppnådd et godt nivå i å kommunisere på andrespråket vil kunne trenge 5 7 år for å utvikle forståelse til samme nivå som elever med norsk som morsmål Med andre ord: Å kunne benytte et nytt språk som redskap for læring krever tid Lisbeth Flatraaker, Høyskolelektor 5
VURDERING FOR UTVIKLING OG LÆRING Vurdering handler om en bedømmelse av elevenes læringsutbytte, både i forhold til selve undervisningen og de læreaktivitetene som elevene er en del av (Slemmen 2010). Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 6
NORSKFERDIGHETER ET KOMPLEKST TEMA Norskferdighetene til et barn/elev/voksen er et komplekst nettverk av integrerte del kunnskaper. Det er derfor viktig at vurderingsformen også kan hjelpe den som kartlegges til å finne motivasjon for å komme videre i utviklings- og læringsprosessen. Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 7
ALL VURDERING BØR FORETAS MED PROFESJONELL YDMYKHET FORDI: Vurderingen (kartleggingen/testingen) presenterer ikke en absolutt bedømmelse av den enkeltes utvikling og læring, men er mer et resultat av en forståelse vi har dannet oss om individets læring, basert på den informasjonen som er samlet inn (Dobson/ Eggen/ Smith 2009). Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 8
HVA SKJER MED VÅRE MINORITETSSPRÅKLIGE ELLER FLERSPRÅKLIGE BARN/ELEVER? Hva er det vi vurderer? Språklig kompetanse? Faglig kompetanse? Sosial kompetanse? På hvilket språk får de vurdert sine ferdigheter.. Hvor god er DU i engelsk eller arabisk? Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 9
ER DET DETTE VI HOLDER PÅ MED? Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 10
MOTIVASJON GRUNNLEGGENDE FOR Å KUNNE YTE FOR VIDERE UTVIKLING OG LÆRING Motivasjon er drivkraften bak all aktivitet, den prisen vi er villige til å betale for å oppnå noe (Dobson/ Eggen/ Smith 2009). Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 11
SPRÅK, SPRÅKUTVIKLING OG SPRÅKTILEGNELSE ER STORE TEMAER! Ord er ikke bare ord. Ord har et innhold.. Ord er kulturelle og kontekstuelle og de kan tolkes. Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 12
SPRÅK HANDLER OGSÅ OM KOMMUNIKASJON ALTSÅ IKKE BARE OM ORDENE VI UTTRYKKER. Vær så god, forsyn deg med mer! Så grådig han er!! Nå må hun stoppe!! Ja, takk! Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 13
LOVVERK OG SENTRALE FØRINGER Hva er vi pålagt å gjøre i barnehage og skole? Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 14
I FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN 4-2 (DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR REFLEKSJON OG LÆRING) FRAMHEVES FØLGENDE: Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid (min utheving). Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 15
I FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN (BARNEHAGE) PRESISERES FØLGENDE: Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering (min utheving og markering med rødt). Hva skjer på din arbeidsplass? Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 16
OPPLÆRINGSLOVA OMTALER IKKE DE ETISKE UTFORDRINGENE, MEN ER DERIMOT TYDELIG PÅ AT SKOLEN SKAL KARTLEGGE ELEVENES DUGLEIK Opplæringslova 2-8, 3 12 (lik formulering for begge nivå): Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Kva skjer på din arbeidsplass? Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 17
OPPLÆRINGSLOVA 2-8 OG 3 12 (FORTS) Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 18
OM MOTIVASJON FOR LÆRING Skal elevene få vist hva de kan i en tilrettelagt situasjon, er det viktig at de vet hva som skal skje, og hensikten med kartleggingen Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 19
NOEN KARTLEGGINGSVERKTØY 1.TRAS 2.Språk 5-6, språk 6-16 3.20 spørsmål om språk 4.Trog 2 5.Tosp 6.Kartlegging av skolefaglige ferdigheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 20
TRAS ET GODE ELLER? http://www.dagsavisen.no/innenriks/op plever-tvang-og-mistillit-1.395567 Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 21
DET NASJONALE KARTLEGGINGSVERKTØYET GRUNNLEGGENDE NORSK Ikke et testverktøy, men et verktøy for prosessuell vurdering og pedagogisk tilrettelegging Kan brukes på alle trinn (1-13) og må derfor sees i sammenheng med læreplaner på årstrinnet Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 22
NYTTIGE LINKER ANG BARNEHAGE http://nafo.hioa.no/barnehage/laeringsres surser/sprakarbeid/kartlegging/ Om språk i barnehagen http://www.udir.no/upload/barnehage/ped agogikk/temahefter/temahefte%20_om_spr %C3%A5kmiljo_og_sprakstimulering_i_barne hagen_bokm%c3%a5l_web.pdf?epslanguage =no Lisbeth Flatraaker, Høgskolelektor 23
NYTTIG LINK ANG SKOLE http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartlegg ingsverktoy/sprakkompetanse-igrunnleggende-norsk/ Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 24
MENNESKER.) (VI ER ALLE نحن جميعا بشر Lykke til :حظا سعيدا Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 25