Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Transkript

1 Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

2 Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne ressursen utnyttes best mulig? Muligheter og utfordringer Erfaringer

3 Hilsen Svæddi kræbb Svæddi kæ

4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar prosent av befolkningen er innvandrere Tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økte med i Det var den høyeste tilveksten noensinne. Ved siste årsskiftet var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.

5 Morsmål

6 Fem ulike holdepunkter morsmålsbegrep(aasen, 2003) Tidspunkt: det språket man lærer først. Ferdighetsnivå: det språket man kan best. Bruksomfang: det språket man bruker mest. Identitet: det språket man identifiserer seg med. Lokalisering: det språket man snakker hjemme.

7 Opplæringsloven 2-8 gjelder grunnskolen 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa

8 Opplæringsloven 3-12 gjelder videregående opplæring Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så

9 Læreplaner De læreplanene som er relevante i arbeidet med å tilrettelegge særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, er - Læreplan i grunnleggende norsk - Læreplan i morsmål for språklige minoriteter - Læreplan i norsk Alle de tre læreplanene inngår i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK 06)

10 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

11 Formål 1/3 Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringsloven. Skoleeier/skolen velger om morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være en del av den særskilte norskopplæringen. Elever både i grunnskolen og videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter Opplæringslovens 2-8 (grunnskolen) og 3-12 (videregående opplæring) rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

12 Formål 2/3 Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.

13 Formål 3/3 Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet står sentralt i opplæringen. Dette kan bidra til utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Opplæringen skal videre bidra til utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring. I de tilfeller der morsmålet ikke er et skriftspråk, kan det likevel brukes som støtte for lese- og skriveopplæring på norsk.

14 Opplæring Opplæring etter læreplan i morsmål for språklige minoriteter må ses i sammenheng med læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, læreplan i norsk og med opplæring i øvrige fag.

15 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan, elevene kan utvikle sine norsk språklige og faglige ferdigheter så raskt som mulig. skal brukes som ledd i den særskilte språkopplæringen for elever som har behov for det. er aldersuavhengig og nivåbasert. er strukturert i fire hovedområder: Lytte og tale, Lese og skrive, Språklæring og språk og kultur. For hvert av disse områdene er det kompetansemål på tre nivåer.

16 Kartlegging Kartleggingsverktøy for morsmålslærere som er utarbeidet fra Læreplan Kartlegging av leseferdighet på morsmål

17 Hvordan kan denne ressursen utnyttes best mulig? Morsmålslærer Tolk Brobyggere Konfliktløsere Ressurs

18 Elever I Thailand I Norge

19 Skole hjem-samarbeid eller foreldresamarbeid Foreldresamarbeidets ulike områder Epstein (1995, 2005) har på bakgrunn av en rekke studier delt foreldresamarbeidet inn i seks ulike områder som alle virker inn på barnets eller den unges læring: Oppdragelse og omsorg Kommunikasjon Frivillig deltakelse Læring hjemme Beslutninger Samarbeid på samfunnsnivå

20 Isfjellmetaforen(Cummins,1984)

21 Den flerkulturelle skolen(hauge, 2007, s.24-25) Problemorientert forståelse (assimilerende og marginaliserende) Ressursorientert forståelse (inkluderende(integrerende) og likeverdsbasert) Knyttet til konsekvens av språklige minoriteter. Hovedfokus Knyttet til eksistens av språklige minoriteter. Orientering Mangfold et problem. -Mangfold som ressurs. -Mulighet for kulturell og språklig refleksjon. Tiltak Kompetanse -Kompensatoriske tiltak for språklige minoriteter. -Isolering av det flerkulturelle -Det flerkulturelle feires ved visse anledninger. -I hovedsak norskspråklig formalkompetanse. -Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk. -Ordinære tiltak for hele skole. -La alle ta del i det flerkulturelle. -Det flerkulturelle gjennomsyrer. -Tospråklig kompeatanse. -Realkompetanse. -Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk. Samarbeid med foreldre Asymmetrisk Symmetrisk

22 Erfaringer

23 re HALSEN SKOLE, mottakskole i Stjørdal kommune

24 Hvordan vi gjør? Mottaks og inntakssamtale med tolk Kontaktmøter med tolk Egne foreldremøte for foreldre til minoritetsspråklige elever: skolestart og etter behov Egne morsmålslæreremøte Samarbeid hjem og skole etter behov Trekantsamarbeid

25 Modell for tospråklig temaarbeid (Trekantsamarbeid) Kontaktlæreren Læreren i særskilt norsk Den tospråklige læreren/morsmålslærer

26 Halsen skole ARBEIDSAVTALE FOR MORSMÅLSLÆRERE Navn: Stillingsstørrelse: Født: Undervisning: I tillegg til undervisningstid har arbeidstaker tilstedeværelsesplikt. Dette innebærer: Trekantsamarbeid Personalmøter dagtid/kveldstid Samarbeid skole - heim - Deltagelse foreldremøter dagtid/kveldstid Hjelpe kontaktlærer/skolen med å gi foreldrene informasjon på det språket de behersker best. Dette kan for eksempel være å ringe hjem for å gi beskjeder. Arbeidstakeren har også ubunden arbeidstid. Det vil si: For- og etterarbeid egen undervisning Skriving av rapporter Hver vår skal det leveres en rapport til fagansvarlig som viser elevens nivå og arbeidsinnsats. Denne rapporten skal det jobbes med hele året. Halsen skole Arbeidstaker Rektor

27

28 Sammenlikne norsk thai bokstaver G

29 ORDLISTE i folkeeventyr

30

31

32 ORDLISTE TEMA OG PERIODE: Uke september 2013 ELEVENS NAVN TRINN MÅL Elevene skal kjenne til disse begrepene på morsmålet sitt og norsk. ANSVAR Klassestyrer, norsk 2 lærer og morsmålslærer. Ordlistene skal også sendes med hjem, slik at foreldrene kan bidra i dette arbeidet. Norsk En mann Ei dame En voksen Et barn En ungdom En sønn Ei datter Foreldre Tvillinger Søsken Besteforeldre Barnebarn Ei tante og en onkel Ei kusine og en Thai

33 Ordliste - Diktat

34 Thai tastatur på skolen

35 Lesing i thai

36 Lesing på norsk

37 Skriving: norsk - thai

38 Vi laget Påskekort.

39 Tospråklige fagopplæringer Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Engelsk Kunst og håndverk Mat og helse

40 Tospråklig fagopplæring: matematikk

41 Forventning at foreldre deltar i skolen Foreldremøte Kontaktmøte Kommunikasjon Følg ukeplan og barns læring Delta i skole og samfunns aktiviteter Å forstå skolesystem i Norge

42 Stjørdal voksenopplæringssenter

43 Stjørdal VO - senter Inntakssamtale med tolk Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Tilbud om samfunnskunnskap for voksne innvandrere i forskjellige språk

44 Mine erfaringer på Stjørdal VO- senter Intro på thai. Tilpasset opplæring: undervisning i klasserommet, tegne, skrive, diskusjon, gruppearbeid, Internett, besøk offentlige tjenester og bedrift. Tema som er mest interessant for mine elever er JOBB. Lær å skrive CV er veldig nyttige for mine elever.

45 Tospråklig opplæring i samfunnsfag

46 Søppel er ikke bare søppel!

47 Snakk morsmålet med ditt barn, for du kan språket best!

48

49 Takk for oppmerksomhet! Kab Konn kæ (damer) Kab Konn kræbb (herre)