Høring Styrket skoleledelse

Vår dato 11.01.2010 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Osmund Gard Skjeggestad Stavanger Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 51507756 Stavanger Kommune Personal og organisasjon v/direktør, Olve Molvik Pb. 8001, 4068 Stavanger Høring Styrket skoleledelse Utdanningsforbundet Stavanger har mottatt sak om styrket skoleledelse på høring datert 16.12.2009. Høringsfristen er satt til 11.01.2010. Utdanningsforbundet beklager den korte tidsfristen som er gitt. Utdanningsforbundet har mottatt innspill fra både skoleledere som enkeltmedlemmer, seksjonsstyret for seksjon skoleledere samt arbeidsplasstillitsvalgte på vegne av både skoleledere, og lærere. Disse innspillene danner grunnlaget for Utdanningsforbundet Stavangers høringssvar i saken. Bakgrunn: Bakgrunnen for saken er kommunalstyret for oppveksts deltakelse på KS skoleeierkonferanse hvor blant annet satsingen på skoleledelse i Drammen ble presentert. I etterkant av dette stilte representanten Odd Kristian Reme (AP) følgende spørsmål: Hvilke tiltak må gjennomføres for å oppnå styrket skoleledelse i Stavanger-skolen? Kommunaldirektøren bes om at spørsmålet besvares gjennom en egen sak til kommunalstyret der aktuelle tiltak og alternativer blir gjennomgått, inkludert kostnader og framdrift. Generelt: Med utgangspunkt i spørsmålet fra Reme fokuserer saken på både rekruttering og tiltak for å styrke skoleledelsen. Del 1 belyser innledningsvis rekrutteringsutfordringene, men også den store turnoveren i rektorstillingene i Stavanger. I avsnittet om den nye skolelederrollen vises det til OECD studien Improving School Leadership, samt stortingsmelding 31. Videre gjør rådmannen det klart at hvis Stavanger kommune skal lykkes som skoleeier må det legges til rette for å følge opp områdene som OECD rapporten anbefaler. Post/Besøksadresse Løkkeveien 10 4008 Stavanger E-post/Internett www.utdanningsforbundet.no/stavanger post@stavanger.utdanningsforbundet.no tel +47 51 50 72 87 fax +47 51 50 72 80

Andre kommuner har gjort grep for å styrke skoleledelsen og i saken blir Drammen, Bergen og Oslo brukt som eksempler. Utdanningsforbundet registrerer at de ulike kommunene legger ulike rammer for organiseringen av skoleledelsen. Mens Drammen kommune har valgt å organisere alle skolene på samme måte, gir modellen valgt i Osloskolen frihet til å bestemme organisering på hver enkelt skole samtidig som det kommuniseres klare forventninger til resultater og ansvarsfordeling. Utdanningsforbundet støtter arbeidet med å styrke skoleledelsen i Stavanger. Prinsipielt mener Utdanningsforbundet at utfordringene må løses ved å velge organiseringsformer som ivaretar den enkelte skoles særpreg og kompleksitet. Utdanningsforbundet vil understreke at Stavangerskolen har mange dyktige rektorer og inspektører. Disse lederne gir klare tilbakemeldinger på hva de mener er nødvendig for å styrke skoleledelsen i Stavanger. Tilbakemeldingene gir et konkret bilde på de største utfordringene, tiltakene og alternativene som er aktuelle for Stavangerskolen. Dette være seg tid til ledelse, avklaring og styrking av rektorrollen samt videreutvikling av inspektørrollen. Likevel pekes det først og fremst pekes på utfordringene knyttet til den store økningen i oppgaver som krever administrasjon bl.a. planarbeid, dokumentasjoner, tester og prøver, håndtering av henvendelser og ikke minst vaktmesteroppgaver og ansvar knyttet til skolebyggene. Utdanningsforbundet beklager manglende fokus på rektorenes tilbakemeldinger i den videre saksutredningen og de skisserte tiltakene. Saken belyser også det som allerede er gjort i Stavanger. Det vises i denne sammenhengen til tidligere sak i Kommunalstyret for oppvekst som omhandler rekruttering til rektorstillinger. I denne saken skisseres tanken om å fordele ansvar i lederteamet. Det er viktig at den enkelte skole drøfter hvordan egen ledergruppe skal settes sammen og hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles. Både Lederforum skole og Utdanningsforbundet kom i 2006 med innspill til denne saken. Det ble i denne sammenheng spesielt presisert følgende: to-nivåmodellen med frihetsledelse har gjort stillingene mer interessante, men at den administrative saksmengden har øket mye. Rektorene opplever et stort trykk både på økonomi-, personal- og ikke minst på pedagogisk ledelse. Selv om det er mulig å øke administrasjonsressursen ute på skolen, oppleves det vanskelig å gjøre, da en må ta av elevenes undervisningstimer. (0026/06 REKRUTTERING TIL REKTORSTILLINGER) Utdanningsforbundet mener at myndigheten rektorene i dag har, skal gi legitimitet nok til å kunne organisere lederteamene på en slik måte at ansvar fordeles og oppgavene ivaretas. Rektorenes utfordring for å få til dette, ligger i ressurstildelingen. I tilbakemeldingene fra flere skoler presiseres det at en ikke ser det som aktuelt å styrke skoleledelse på bekostning av lærertimer. Rektorskolen i Stavanger beskrives som et vellykket rekrutterende tiltak hvor en kan vise til at 20 av 33 deltakere på utdanningen gitt 2003-2005 til nå har blitt tilsatt i skolelederstillinger. Side 2 av 6

Utdanningsforbundet mener det er gledelig at rektorskolen gir gode resultater, og anbefaler videre satsing på denne. Videre mener Utdanningsforbundet at tettere oppfølging av nye rektorer, eksempelvis opprettelse av veiledningstilbud for nytilsatte rektorer vil kunne fungere som et rekrutterende tiltak. Saken peker på at en del rektorer har valgt å gå av med AFP. Utdanningsforbundet etterlyser fokus på tiltak for å beholde de dyktige rektorene vi har så lenge som mulig. I sakens del 2 drøftes Stavanger kommunes tildeling av ressurser til administrasjon og ledelse samtidig med at de ulike rollene og funksjonene i skolen avklares. I tillegg til øremerking av begrensede midler til administrativ ressurs, står driftsstyrene fritt til å bestemme disponeringen av midler. Med dette gis driftsstyrene mulighet til å ivareta skoler som anses som mer komplekse å lede enn andre skoler. Når det gjelder roller og funksjoner beskrives fordelingen av ledelse og ansvar mer konkret ved at rektor og inspektørrollen blir utdypet. Videre blir en sterkere sentral styring skissert ved blant annet felles planer, maler og rutiner. Utdanningsforbundet støtter tanken om et lederteam og det å gi større ansvar til inspektørene. Distribuert ledelse som begrep innebærer likevel ikke en enveis delegering av makt, men krever en større omstrukturering som gjør flere ledd i organisasjonen kvalifisert og motivert til å utøve ledelse for læring. Utdanningsforbundet presiserer her nødvendigheten av at det må være øverste leders ansvar å organisere sin ledergruppe på en hensiktsmessig måte, herunder ansvars og oppgavefordeling. Under avsnittet om merkantil ressurs beskrives noen av de administrative oppgavene som i dag utføres av skolekonsulent. Dette er en funksjon som er helt nødvendig for skolens drift. Skolekonsulenten omtales både av lærere og skoleledere som limet i organisasjonen. Rektorene uttaler også i sin tilbakemelding at det er et stort behov for merkantil ressurs og at denne bør økes. Utdanningsforbundet mener at skolebudsjettene må styrkes i forhold til merkantile stillinger. Videre må det satses på høy kompetanse for denne type stillinger. Utdanningsforbundet mener derfor at Stavanger kommune må forplikte seg på å følge opp rektorenes klare tilbakemeldinger på dette punktet. Saken beskriver videre lærernes ulike funksjoner, oppgaver og arbeidstid. Mange av disse funksjonene som nevnes i saken er bundet opp av Hovedtariffavtalen eller lokale avtaler. Ut fra funksjonenes omfang gis det nedsatt undervisningsplikt for å utføre oppgaven. Hjemmelen til å drøfte tidsressurs til funksjoner ligger i lærernes arbeidstidsavtale. Det skisseres i saken en mulighet for å løse lærerne fra noen av disse funksjonene for å frigjøre midler. Side 3 av 6

I den grad det bindes opp undervisningstimer til ulike funksjoner, tas denne tiden av elevenes totale beholdning undervisningstid med hjemmel i arbeidstidsavtalen SFS 2213 og lokale drøftinger. Utdanningsforbundet minner her om avtalens intensjoner: Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole... Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen Utdanningsforbundet oppfatter at saksframlegget gir vurderinger og legger føringer for lærernes arbeidstidsavtale. Dette skal være en sak mellom partene i arbeidslivet. I den grad lærere løses fra funksjoner må denne tidsressursen tilbakeføres til undervisning. Hovedgrepene: - Undervisningsinspektørene gis et klart definert linjelederansvar herunder oppfølgingsansvar for trinn/deler av skolens virksomhet: o Faglig/pedagogisk ledelse, o Personalledelse o Delansvar økonomi. Utdanningsforbundet er som nevnt positive til tanken om et lederteam og ansvarsfordeling. Utdanningsforbundet stiller likevel spørsmål ved at arbeidsgiver nå tegner ett nytt organisasjonskart hvor en endrer linjeledelsen i skolen. Utdanningsforbundet oppfatter at dette er en begrensning av frihetsledelsen. Rektorene etterlyser sin delegerte myndighet til å organisere/reorganisere skolen i henhold til medbestemmelse og skolens behov, driftsstyrevedtak, samt økonomi. Utdanningsforbundet mener at det spekter av organiseringsformer som finnes i Stavangerskolen i dag, ikke blir godt nok belyst og ivaretatt. Samtidig vil vi peke på muligheten for at den foreslåtte organiseringsform kan bidra til at avstanden mellom rektor og personal blir for stor, noe som kan føre til en anonymisering av rektor. Endringen vil også få konsekvenser for lærerne. Dette blir ikke belyst i saken. En forutsetning for felles strukturendring er friske midler til styrking av administrasjonen samt kompetanseheving. Dette, inkludert framdriftsplan, må komme i forkant av eventuell strukturendring. Side 4 av 6

- Undervisningsinspektørene gis funksjonstittel avdelingsleder med stillingskode undervisningsinspektør. Tradisjonelt har mellomlederne i skolen hatt rapporteringsbenevnelsen inspektør eller undervisningsinspektør. Utdanningsforbundet kan ikke se at en endring til avdelingsleder grunnskole vil medføre styrket skoleledelse. En slik endring kan heller ikke sies å virke positivt i rekrutteringssammenheng. Eksempelvis har det i Bergen og Drammen har endringen ført til lavere lønn for den aktuelle gruppen. - Skolene legger fram sak om ressursdisponering i driftsstyret der også ressurser til ledelse og administrasjon blir synliggjort. Driftsstyrene i Stavangerskolen er organisatorisk plassert i linjen mellom direktøren og rektor. Driftsstyret har overordnet ansvar for planlegging og oppfølging av skolens virksomhet. Herunder, blant annet, ansvar for å vedta skolens budsjett, samt handlingsplan og årsplan. Grepet som foreslås i saken innebærer ingen endring av dagens praksis. - En av inspektørene gis en stedfortredende funksjon for rektor for å tydeliggjøre lederrollene. Utdanningsforbundet mener at en stedfortredende funksjon for rektor er helt nødvendig for å ivareta opplæringslovens krav om en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Osloskolen har løst dette ved å tilsette assisterende rektorer. Annet: Styrket skoleledelse krever en styrking av administrasjonsressurs. Rektorene har meldt tilbake til rådmannen at de ønsker å få tildelt midler i tråd med økningen i antall arbeidsoppgaver. Økte midler vil være en forutsetning for å realisere en reell styrking av skoleledelsen. Det foreslåtte vedtaket innebærer en rasjonalisering. Utdanningsforbundet er bekymret for at en slik rasjonalisering vil få konsekvenser for lærertetthet og til syvende og sist elevenes læring og læringsresultater. Utdanningsforbundet beklager manglende forpliktelser til å følge opp rektorenes tilbakemeldinger i forslag til vedtak. Dette være seg alt fra utfordringene knyttet til den store økningen i oppgaver som krever administrasjon bl.a. planarbeid, dokumentasjoner, tester og prøver, tilgangen til riktige og velfungerende verktøy for å utføre disse oppgavene til vaktmesteroppgaver og ansvar knyttet til skolebyggene. Det vises her til tidsbrukutvalgets rapport fra 15.12.2009 hvor det spesielt poengteres følgende: Tidsbrukutvalget mener at Side 5 av 6

skoleeier spesielt må styrke den merkantile støtten i skolen og sørge for at skolene har en god vaktmester- og renholdstjeneste. (s.40) Rektorene stiller spørsmål om det er mulig å organisere seg til løsning på disse utfordringene, samt rekrutteringsutfordringene. I saksutredningen nevnes ikke støttefunksjonene PO, økonomi, fagstab skole osv. Utdanningsforbundet etterlyser en beskrivelse av disse funksjonenes betydning for skolene og ledelsen. Spesielt for nytilsatte rektorer vil dette spille en viktig rolle. Det foreslås å utarbeide en plan for kompetanseheving i forbindelse med omstruktureringen. Som nevnt må dette ligge til grunn før en strukturendring samtidig med at det sikres midler til gjennomføringen. Avsluttende kommentarer: Budsjettkuttene vedtatt i bystyret sammen med nye lovpålagte oppgaver tilsier i seg selv strammere betingelser for skolene. Utdanningsforbundet savner forpliktelser i forhold til økonomi i forslaget til vedtak. Uten slike forpliktelser vil grepene som gjøres i praksis kunne bety ytterligere innstramminger. Utdanningsforbundet understreker likevel at saken skisserer noen aktuelle tiltak, blant annet å øke antallet ledere i skolen og fordeling av ansvar i et lederteam. Sammen med en styrking av administrasjonsressurs vil disse tiltakene kunne gjennomføres. Saksutredningen legitimerer måten skolelederne i dag organiserer sine lederteam ut fra skolenes behov, men mangler overblikk på de organiseringsformer som finnes og legger føringer som binder rektorene for sterkt til en måte å organisere sitt lederteam. Utdanningsforbundet mener at flere alternativ burde vært gjennomgått. Viktigheten av skoleledelsens nærhet til elevene og læringsarbeidet som grepene delvis begrunnes med forsvinner i saksutredningen. Forslag til vedtak er snevert på tiltaksfronten og sier for lite om kostnader og framdrift. Endringer på systemnivå og tiltak som følge av disse, må reelt ta utgangspunkt i utfordringene på det nivå som skal styrkes. Utdanningsforbundet er uenig i at saksutredningen og foreslåtte vedtak medfører en reell styrking av skoleledelsen i Stavanger. Med vennlig Hilsen Eivind Rygh Leder Side 6 av 6