Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 11/ Marianne Krogh

Transkript

1 1 Saksframlegg Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 11/ Marianne Krogh Oslo: Organisasjonsmessig behandling - arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen Innledning Høringen er sendt til alle arbeidsplasser som har medlemmer som er innbefattet av særavtalen for undervisningspersonalet. Arbeidsplasstillitsvalgte har i tillegg fått tid til å drøfte noen av spørsmålene på dagskurs 1.september. For å sikre at våre skoleledermedlemmer blir ivaretatt, har vi bedt om at de spesielt svarer på de spørsmålene som er knyttet opp mot Arbeidstid for skoleledere. Seksjonsstyrene og fylkesstyret har hatt en egen behandling av saken på et seminar. Vi har fått svar fra 54 klubber og to skoleledere + fra alle tillitsvalgte på dagskurset. Vi har fått tilbakemelding på at det var kort frist. Temaet har engasjert, og medlemmene i Oslo er svært tydelige på at dette er en viktig sak å kjempe for. Innspillene fra medlemmene i Oslo er av en slik karakter at det har vært vanskelig å oppsummere innefor drøftingspunktene. Dette er de viktigste punktene fra Oslos medlemmer (her har vi sammenfattet i korte punkter, slik at der hvor særinteresser er uttrykket, har vi satt opp disse som eget punkt): En sentral arbeidstidsavtale må til for å ikke svekke organisasjonen. Ulike økonomi i skolene gjør at mulighetene for å påvirke avtalen varier, og slik kan vi ikke ha det. Oslo må ha samme arbeidstidsordning som resten av landet ift rammer og prioriteringer. Hovedrammen som leseplikt, arbeidsårets utstrekning, rammetimetall og klassestørrelse bør være sentralstyrt. Avtalefestet maksimumstid hver uke ift arbeidsmiljøloven. Deler av arbeidsmiljøloven bør skrives inn i ny arbeidstidsavtale, slik at man skjermes mer. Alle har svart at lærerens arbeidsår ikke må utvides. Lærer må jobbe mens elevene er på skolen. Ekstraarbeid avspaseres når elevene har fri. Lenger arbeidsår vil føre til merarbeid. Lite hensiktsmessig å starte tidligere på arbeidsåret når man ikke kjenner elevene. Ferdige maler fra Udir, Utdanningsetaten ift arbeidsåret slik at man kan bruke tid på elever i stedet for planer Definisjon av undervisningsbegrepet

2 2 Det er avgjørende at undervisningsbegrepet defineres. Det er undervisning når man er sammen med elever, f. eks leksehjelp, fysak, elevsamtaler Mer tid til for- og etterarbeid Nye pålagte oppgaver må tidfestes (F. eks tidfeste at alle nye oppgaver etter år 2000) Arbeidsmengden har økt, nye oppgaver fordrer mer tid. Lærerne ønsker mer tid til å jobbe med for- og etterarbeid til undervisning Mindre tilstedeværelse (mindre bundet tid) Lærerne ønsker å bruker større del av den bundne tiden til samarbeid og pedagogisk refleksjon. Mindre av tiden skal styres av rektor. Økt kontaktlærerressurs. Her er medlemmene i hovedsak opptatt av tid til oppgaven, og mener omfang og kompleksitet i arbeidsoppgavene har økt. I Oslo er det en økende tendens at byrdefullressursen blant annet brukes til å styrke kontaktlærerne. Dette viser at behovet for utvidet kontaktlærerressurs er stort. Byrdefullavtalen bør vurderes å gjeninnføre føringene fra tidligere avtale. Ulike økonomi i skolene gjør at mulighetene for å påvirke avtalen varier. Leseplikt- Alle svarer at de vil ha en sentral avtale på dette Leseplikt for norsk VG1: Økt arbeidsmengde uten kompenasjon er urimelig (KS har fått, ikke Oslo kommune) En lesepliktsavtale som tar hensyn til gruppestørrelse, fag, antall klasser, iop. Store grupper gjør at tilpasset opplæring blir skadelidende. Store grupper må tallfestes Man må se på byrden på hvert fag på nytt, f. eks naturfag som har lavere leseplikt enn matematikk, språkfag er tunge. Et forslag var blant annet at leseplikt bør fastsettes med en fastsatt % for hver elev over 20 i klassen, en % som er så stor at det sikrer at det ikke er lønnsomt med store elevgrupper. Økt lærertetthet Redusert leseplikt til 2000-nivå (uten at dette betales med mer arbeid) Seniortiltak 80 % stilling med 100 % lønn etter fylte 55 år. Her ønsker man en sentral avtale, for praktiseringen er svært ulik, og avtaleteksten åpner for at det er rektor som definerer hva lettelse er. Dersom gammel avtale opprettholdes, må det defineres at seniorenes nedslag går til for- og etterarbeid. Byrdefull Økt byrdefull ressurs. Spesielt i spesialskolene i Oslo som opplevde en svekkelse av ressursen for noen år siden. Det er flere som har nevnt at hele avtalen bør sees på på nytt. Kompetanseheving Det må settes av tid til kompetanseheving innenfor bundet tid. Man bør ha et større spekter av fag å velge fra, og ikke bare måtte forholde seg til arbeidsgivers prioriteringer.

3 3 Veiledning av nyutdannede Vi har fått inn forslag om at det skal settes av 20 % nedslag for nyutdannede til veiledning og oppfølging de to første yrkesår Byråkratisering Medlemmene i Oslo opplever at store deler av arbeidstiden går med til rapportering og kartlegging og testing. Nasjonale prøver og kartleggingsprøver må godtgjøres eller settes av tid sentralt til, eller sendes inn og rettes sentralt. Praksisutplasseringsordningen på yrkesfag er en kjempejobb å koordinere. Voksenopplæring Det bør sikres et kontaktlærertillegg for alle ansatte i voksenopplæringen og spesialundervisningen. PPT Logopeder i PP-tjenesten ønsker å opprettholde dagens avtale Diverse Sentral avtale bør skille mellom skoleslag. Dette vil sikre en viss lokal tilpasning, og tvinger arbeidsgiver til å se hvert skoleslags egenart For spesialskolene bør det komme inn et eget punkt om dette skoleslaget. Det bør stå noe om leseplikt i aldersblandede grupper, maks bundet tid til skolen, gruppestørrelse, antall iop-elever pr lærer, bruk av assistenter, bruk av assistenter som vikarierer ved sykefravær hos lærer osv Forhandling på skolen må vekk. Tillitsvalgte står svakt ift rektor, dette er knyttet til posisjon og kunnskap Vi har bare fått to innspill fra skolelederne, de vedlegger vi i sin helhet. Dersom dere ønsker ytterligere presisering av svarene, ber vi dere tar kontakt med oss. Hilsen Utdanningsforbundet Oslo ved Aina Skjefstad Andersen Vedlegg: Høringsuttalelser fra skoleledere

4 4 Vedlegg 1 Oslo 1. september 2011 Høringsuttalelse, arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen. Dette er ikke en fullstendig behandling av spørsmålene i høringen, men et innspill knyttet til god fordeling av arbeidsoppgaver i skolen. Arbeidstidsavtalen må utarbeides slik at lærere som står i fare for å slite seg ut skjermes, at arbeidsbelastningen fordeles jevnt internt på skolene, og at skolen skal kunne imøtekomme nye krav til strategisk arbeid, kompetanseheving og dokumentasjon. Vi vet at en del lærere arbeider mer enn de timer arbeidsåret er tenkt å bestå av. En del arbeider langt mindre. Dette legger dagens arbeidstidsavtale til rette for. Selvstendig arbeid blir i liten grad dokumentert. Om Utdanningsforbundet skal forsvare et lønnssystem som baserer seg på likhet, må den reelle arbeidsbelastning også være likere fordelt enn det er i dag. Dessuten baserer dagens arbeidstidsavtale seg på at lærere arbeider 43,5 timer i uken (i snitt), noe jeg tror er en belastning i seg selv. Forslag til innhold i en sentral arbeidstidsavtale: Lærere har obligatorisk oppmøte i minimum en uke etter at elevenes skoleår er avsluttet. Det gir skolen en mulighet til å heve kompetanse, analysere resultater, lage tiltaksplaner, dele erfaring, rapportere, vurdere innkjøp til nytt skoleår, samt reflektere over skolens strategiske prioriteringer. Det er i tillegg en rekke praktiske oppgaver knyttet til avslutningen av et skoleår som må utføres. Om dette avtalefestes kan vi unngå et stort arbeidspress på lærere de siste skoleuker før sommerferien, samtidig gir det en mulighet til å fordele arbeidsoppgavene internt på skolen. Lærere har obligatorisk oppmøte i minimum en uke før elevenes skoleår begynner. Det gir skolen mulighet til å være godt forberedt til å ivareta kvaliteten i undervisningen. Årsplaner skal være på plass, satsingsområder skal innarbeides og det er behov for langsiktig planlegging av undervisning. I tillegg gir det tid til kompetanseheving. Leseplikten bør reduseres for lærere som underviser i store grupper, og/eller som har kontaktlæreransvar for store grupper. Tilsvarende bør leseplikten kunne økes (sammenlignet med dagens nivå) for de lærere som har kontaktlæreransvar for få elever eller undervisning i mindre grupper. Dermed fører ikke nedslag for den enkelte lærer til økte utgifter for den enkelte skole. Lærere kan føre dokumentasjon for hele arbeidsåret. Enkeltlærere som vil dokumentere alle arbeidstimer (1687,5 t) bør få mulighet til dette. Slik kan lærere som opplever en særlig arbeidsbyrde møte sin leder med dokumentasjon, for å kunne redefinere sitt ansvarsområde.

5 5 Vedlegg 2 Organisasjonsmessig behandling - arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen Lærerrollen. Utfordringen for lærere når det gjelder prioritering og organisering av arbeidstiden knytter seg mer og mer til de økende kravene til vurdering og dokumentasjon. Det er helt klart et behov for dokumentasjon, men dette må ikke gå ut over det som er lærerens hovedoppgave, å sørge for faglig og sosial utvikling. På x skole fungerer det veldig godt med en arbeidstidsavtale der lærere har stor fleksibilitet i forhold til egen organisering. Det kan i perioder være behov for mer oppfølging og møtevirksomhet rundt elever, og den eksisterende avtalen sørger for minst mulig konflikt når slike behov oppstår. En utfordring i dagens avtale er mangelen på oppdragsbeskrivelse. Oppdraget defineres i stor grad av læreplan, men det er også flere og flere oppgaver som tilføres som følge av vedtatte lover og forskrifter. Disse oppgavene kan true hovedoppdraget og gi et dårligere tilbud til elever og foresatte. Hvorvidt dette er et problem eller ikke, virker å være påvirket av politisk og pedagogisk ståsted. Det kan virke som premissleverandørene i Storting, direktorat og etat ikke alltid ser hvor stort behovet for oppfølging av elever og foresatte i områder med lave sosioøkonomiske forhold er. I disse tider, hvor presset på barnevern, PPT og BUP er stort, er læreren i slike områder et viktig lavterskeltilbud til elever og foresatte. En mer presis definisjon av arbeidsoppgaver vil gjøre det vanskeligere for politikere å vedta forskrifter som krever ressurser, da de samtidig må ta stilling til hvilke andre oppgaver som må prioriteres bort. Din ideelle organisering av arbeidet framtidig arbeidstidsavtale Organiseringen av arbeidstiden er i dag er: Skoletid/fellestid: 1225 timer/år og egentid: 462,5t timer/år. Organiseringen av arbeidstiden som fungerer lokalt i dag er meget god for de behov som finnes på skolen. Fellestid er i stor grad timeplanfestet og binder læreren til klasserom eller arbeidspult. Egentid er fritimer der lærere kan jobbe på arbeidspult eller andre steder hvor det er hensiktsmessig. Egentiden brukes i stor grad til for og etterarbeid, da denne er definert til ca 30 minutter pr undervisningstime. Denne er reelt mye høyere, spesielt med tanke på nye planer, tilpasning til nye læringsplatformer, dokumentasjon osv. I gamle dage var det jo en time 100 minutter og det tallet er kanskje mer reelt i forhold til hvor mye tid vi bruker til undervisning/for og etterarbeid. Vi bruker også mye mer enn resttiden på elevsamtaler gjennom året, men det er også vanskelig å tallfeste. Nasjonal-/lokal styring av skolen Nasjonal styring: Det er viktig med nasjonale krav til undervisningsplikt i de ulike fagene. Dette vil bli en belastning for hver enkelt skole, hvis det må bestemmes lokalt. Dagens avtale, hvor norsk f.eks. har mer tid til for- og etterarbeid enn f.eks. engelsk og matematikk bør revurderes pga. økte krav til dokumentasjon. Det bør være nasjonale begrensninger til antall elever pr. lærer, for å sikre en forsvarlig undervisning. Forskning som viser at lærertetthet ikke har betydning for undervisningen må sees med mer kritiske øyne, da denne ikke tar med nok faktorer til at den kan brukes på lokale forhold.

6 6 En sentral kvantifisering av for- og etterarbeid vil være lettende for presset de fleste lærere kjenner på i dag, i forhold til å gi elevene et godt tilbud. Denne må være mer enn 30 minutter pr. undervisningstime. Det bør være en formel for ressursfordeling som tar hensyn til elevers behov til tilpasset undervisning. Dagens regelverk gir alle elever rett til plass på vanlige skoler, uten at det i alle tilfeller tilføres ekstra ressurser. Dette gir et tap for «vanlige elever» på skoler med mange elever med f.eks. IOP. Dette er også en stor byrde for lærere på nevnte skoler, da det er de som må tilpasse undervisningen til flere elever og tilbudet til hver enkelt elev blir dermed dårligere. Lokal styring: - Frihet til å regulere undervisningsplikt i forhold til elevgruppe (vanlig- vs. spesialundervisning). - Arbeidsoppgaver til ulike lærere i forhold til undervisning vs. andre oppgaver (som for 60+ i dag) Arbeidsåret Dagens ordning er bra. Arbeidsplaner m.m. Som nevnt over, bør lærernes arbeidsplan være fleksibel, men samtidig inneholde tid til samarbeid som sørger for at dette skjer. Fastsatt møtetid bør begrenses til 4 timer pr. uke og inkluderer tid til samarbeid på skole-, trinn- og fagnivå. Frihet til individuelle planer er veldig viktig, f.eks. fra fag til fag og trinn til trinn. Arbeidstid for skoleledere Skoleleder har i perioder lange arbeidsdager. Dette må kompenseres i forhold til lønn. Det er vanskelig for skoleleder å ta ut avspasering og de kommunale reglene begrenser hvor mye avspasering det er lov til å ta ut. Dette fører til at skoleledere stryker uforholdmessig mange timer hvert år 31. desember. Ellers i arbeidslivet er det slik at ledere uten rett til overtidsbetaling får kompensasjon i form av lønn.