Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Transkript

1 Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere tiltak viktig: - Høyere lærertetthet og mindre undervisningsgrupper - Rettighet til å ha hele stillinger. - God lærerutdanning som gjør deg kvalifisert til yrket, lærerutdanningen har blitt reformert under rødgrønt styre. - Gode muligheter for, og plikt til, etter- og videreutdanning - Mentorordning for nytilsatte lærere - Redusert undervisningsplikt for nytilsatte lærere i deres to første undervisningsår. - Anledning til å ta den såkalte «rektorskolen» - Redusert byråkrati og bedre tid for yrkesutøvelsen som lærer. - Helhetlig skoleløp med gode overganger mellom barnehage-grunnskolevideregående.

2 Høyre vil styrke læreryrkets status for å sikre at vi rekrutterer nok dyktige lærere, for at gode lærere forblir i læreryrket og at noen av de lærerne utenfor skolen vil ønske seg tilbake til klasserommet. Et av tiltakene Høyre har lansert nylig er nye karriereveier for lærere. Vi ønsker å beholde de dyktigste lærerne i klasserommet. I dag er det slik at karrieremulighetene for lærere i stor grad består i å orientere seg vekk fra klasserommet og over til mer administrative oppgaver. Denne trenden vil Høyre snu. Det skal bli mulig å stige i gradene som lærer ved å bli spesialist med økt prestisje, økt lønn og økt status. Dette vil gi elevene lærere som er enda mer spesialiserte i fagene de underviser i, samt at lærerne får uttelling for den kompetansen de tilegner seg i løpet av yrkeslivet. Vi må tenke nytt om lærerens karrieremuligheter slik at dyktige studenter søker seg til læreryrket og dyktige lærere forblir i yrket og ikke minst vender tilbake til skolen. Vi mener at tiltakene vi foreslår, masterutdanning for lærere, rett og plikt til etter- og videreutdanning gjennom hele yrkesløpet, og nye karriereveier for lærere, vil gjøre skolen til enda mer attraktiv arbeidsplass. Kompetente og kunnskapsrike lærere er den viktigste innsatsfaktoren for økt læring i skolen. Å sørge for at vi har nok kompetente og kvalifiserte lærere handler om å sikre respekten for kunnskap og for lærerne som yrkesgruppe. Høyre vil styrke læreryrkets status. Vårt mål er at alle elever møter faglig sterke lærere slik at alle elever får utfordringer å strekke seg etter. Høyre har vedtatt følgende i sitt nye stortingsvalgprogram : Etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier som lærerspesialist, for eksempel førstelærer og førstelektor, i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Det skal være forutsigbare, objektive og omforente kriterier for opprykk, utarbeidet i samarbeid med lærerorganisasjonene og kommunene. Staten skal bidra til finansiering av ekstra lønn for å realisere disse stillingene åpne for nye yrkesgrupper i skolen og bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, for eksempel gjennom ledelsesutviklingsprogrammer som kombinerer lærer- og lederopplæring for nyutdannede med mastergrad eller doktorgrad innen realfag innføre lærer II- og lektor II-stillinger i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring etter mønster fra professor II-ordningen i høyere utdanning medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte I tillegg har vi satt 5 visjoner for hvor vi vil at skolen skal være i 2030 og Erna Solberg lanserte Høyres lærerpakke i 2011: til+et+dr%c3%b8mmeyrke.d25-twrhm5h.ips TwRbQ2A.ips

3 Miljøpartiet De Grønne: Spørsmålet er stort og omfattende. Det kan drøftes med utgangspunkt i både generelle samfunnsendringer, styringsformer i offentlig sektor, utdanningsrelaterte tema, forholdet mellom skolen og lokalsamfunn, samt mer spesifikt faktorer som arbeidsmiljø og personalets muligheter for kompetanseutvikling. Vårt svar berører flere av disse nivåene, men vi ser selvsagt at flere tråder kunne vært drøftet mer dyptgripende. Et viktig utgangspunkt for Miljøpartiet De Grønne er læreryrket vil kunne gjøres mer attraktivt med større mulighet til kompetanseutvikling knyttet til både formell kunnskap og anvendelse av personlige egenskaper i takt med den generelle samfunns- og yrkesutviklingen. Grep relatert til dette må ha som mål å styrke mulighetene for flest mulig kompetente og inspirerte yrkesutøvere, som både trives og ivaretar sitt viktige pedagogiske ansvar for læring. Gjennom sterkere fokus på videre- og etterutdanning, og ikke minst fagligog yrkeslivsoppdatering, kan skolen bli en mer attraktiv arbeidsplass for flere. Fra utsiden kan noen oppleve dagens skole som en lukket organisasjon. Fra det perspektivet ser vi behov for økt kompetanse på generelle samfunnsendringer, yrkeslivsdynamikker og samfunnsforståelse. Å tilby kompetanseheving på disse områdene, kan bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt. På et mer strukturelt plan mener Miljøpartiet De Grønne det er behov for å gjennomgå mengden av oppgaver som skoler og lærere er pålagt. God læring krever tid til å absorbere kunnskapen langs ulike læringsstrategier for å nå alle elever. Dette er det ofte ikke tilstrekkelig tid til i dag. Vi ønsker derfor å sette et tak på 15 elever per gruppe i barneskolen og 20 elever i ungdomsskolen. Dette vil både styrke læreren og elevens mestringsmuligheter, og gjøre det lettere for lærerne å gi tilpasset opplæring. Det er et generelt mål for partiet at nyere styringsformer, med mye vekt på måling, rapportering, konkurranse osv, skal nedtones i offentlig sektor. I skolen vil dette blant annet slå ut i at krav til rapporteringer som ikke er med på å fremme læring, eller ivaretar andre viktige samfunnsoppgaver, må reduseres til et minimum. Her er vel svaret ganske enkelt en kombinasjon av lønns- og arbeidsvilkår. Mindre byråkrati, tillit til læreren som fagperson og mindre kontroll og testing er stikkord. Gjenreis tillit og status til yrket. Her er sentrale styringssignaler viktige. En viss avskalling av personer som finner ut at det å være lærer var ikke det rette for dem, er kanskje sunt, men det må ikke være en så stor flukt fra yrket som nå.

4 Senterpartiet: Få lærere til å bli. Mindre rapportering og mindre byråkrati. Læreren må bruke tiden sin på det han er best til, undervise elevene. Flere yrkesgrupper inn i skolen, læreren skal ikke måtte være Miljøterapeut, helsesøster og psykolog i tillegg. Flere helsesøster er det nettopp bevilget midler til. GOD KOMMUNEØKONOMI. Større lærertetthet fremfor flere timer. Økte muligheter for etter og videreutdanning. Skolene må bli flinkere til å stimulere til dette og til å markedsføre hvilke muligheter som finnes. Kompetanseheving må verdsette i større grad enn i dag. Utdanning må lønne seg. Nyutdannede må få tett oppfølging, mentorordninger. Fast ansettelse fra dag en. Venstre: Byråkratisering av læreryrket er lite motiverende og bortkastet. Mindre skjemaer og rapporter må bli hverdagen for en lærer. Læreren må få være lærer og ikke alt mulig annet. Utformingen av skolebyggene må være slik at læreren har en god arbeidsplass som er tilpasset formålet. Tilbud om videre og etterutdanning for å kunne være på topp faglig høyde til en hver tid! Lønn, arbeidstid og ferier må tilpasses ansvar, arbeidsmengde og til dels resultater, hvor økt lønn for flinke lærere er viktigst. Fremskrittspartiet: For det første tror vi at dersom lærerne får flere kolleger med pedagogisk utdanning vil det i seg selv gjøre yrket mer attraktivt. Samtidig vet vi at dersom man stiller krav til skolen så vil den også oppfattes som en mer attraktiv arbeidsplass. En viktig del av en slik kvalitetsstyrking i skolen er FrPs ambisjoner om å gi alle lærere rett og plikt til etter- og videreutdanning.

5 Dersom lærerne føler at kompetansen deres blir verdsatt av arbeidsgiver og storsamfunnet øker det sjansen for at de blir. Mindre støy og uro ville være til fordel både for elever og lærere og ville gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Det er bra at barns rettigheter, også innen skolen, er styrket de siste tiårene. På den annen siden er det veldig mye fokus på disse rettighetene og lite fokus på pliktene elevene også har og bør møtes med. For eksempel er det urimelig at lærerne skal gis ansvaret for at elever som ikke møter i timer og til prøver får karakterer. Mulighetene for at kommunene kan stramme inn ordensreglementet har blitt utvidet etter påtrykk fra FrP, men dette arbeidet er ikke ferdig. FrP er opptatt av å kjenne resultatene skolen leverer og støtter både nasjonale prøver og norsk deltakelse i OECDs prøveregime. På den annen side er det i dag et altfor stort omfang av rapportering på prosess. FrP mener omfanget av slik rapportering bør reduseres og tror lærere som får bruke mer tid på elever og mindre tid på papir blir mer motiverte til å bli i skolen. FrP vil også være villig til å vurdere hvorvidt nasjonale prøver for alle formålstjenlig kan erstattes av utvalgsprøver.