Prinsipper for god planlegging

Like dokumenter
Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Planlegging for sykkeltrafikk

Helhetlig planlegging i by-

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Utforming av gater Transport i by Oslo

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

ETAT FOR PLAN OG GEODATA

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Planlegging for gåing og sykling

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Nye mål for sykkelandel i byer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Sykkelhåndboka

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Hvordan kan vi utforme og regulere vegkryss på en bedre måte? Teknologidagene 2018, «Vegutforming for i dag og i morgen»

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Hvilke verktøy har vi når vi planlegger?

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

TRAFIKKANALYSE TOLLBUGATA 11, BODØ

Nye byruter for sykkel

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Skilting Tilrettelegging

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Februar 2015 TILLEGGSNOTAT. Til notat om prioritering av trafikkgrupper på Gyldenpris

Håndbok 233 Sykkelhåndboka

NOTAT - KRYSS UTEN KRYSS

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Tettstedstiltak- fra E6 til tettstedsgater

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

HØRING FORSLAG TIL NY HÅNDBOK N100 «VEG- OG GATEUTFORMING»

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate

Ny vegnormal betydning for sykling

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Vedtatt i kstyret V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Transkript:

Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver

Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men dette blir førts og fremst planlegging sett fra ingeniørens utgangspunkt

Disposisjon Eksempel på samspill/samhandling Overordnet planlegging/detaljplanlegging Prioritering Trafikantgrupper Avklare hovednett for de ulike trafikantgruppene Eksempler på løsninger/prioriteringer strekninger og kryss

Eksemplet med forbikjøring Hva skjedde? Hvorfor oppstod denne situasjonen? Er det noe galt med trafikanten? Er det noe galt med utformingen av vegen?

Utforming av vegsystemet Vi ønsker å utforme vegsystemet på en slik måte at vi får en trafikantatferd som leder til god trafikksikkerhet Samhandling mellom ulike trafikantgrupper er viktig for å oppnå dette Vegutforming Trafikantatferd Trafikksikkerhet Gode erfaringer er viktig i planlegging

Overordnet planlegging - detaljplanlegging By/tettsted Bydel Kryss/vegstrekning Detaljer på «kantsteinsnivå» Start mest mulig overordnet

Overordnede planforutsetninger Overordnede planforutsetninger er en forutsetning for planlegging av tiltak på veg- og gatenettet, og omfatter: Trafikksikkerhet Miljø Klimatiske forhold Universell utforming Fremkommelighet Samordnet areal og transportplanlegging Arkitektur

Hvem planlegger vi for? Skal vi prioritere alle trafikantgrupper? Skal vi foreta en prioritering mellom trafikantgruppene? Alle trafikantgrupper kan ikke prioriteres over alt. Når en eller flere grupper prioriteres vil andre ble nedprioritert. Prioritert - små forsinkelser Ikke prioritert - større forsinkelser Langs hovednett for de enkelte trafikantgruppene vil en prøve å redusere forsinkelsene, men dette er ikke alltid like lett

Trafikantgrupper som det bør planlegges sammenhengende nett for i byer og tettsteder Gående Syklende Personbiltrafikk Kollektivtrafikk Næringstrafikk I sentrumsområdene bør gående, syklende og kollektivtrafikk ha høyeste prioritet.

Hvordan etablere hovednett? Nett- og gatebruksplaner viktige for planlegging av den enkelte gate i byer og tettsteder. Grunnlag for prioritering av trafikanters behov for adkomst, transport og opphold Prosess for etablering av hovednett: Kartlegging av eksisterende og planlagt arealbruk (bolig, handel, grøntareal, næringsareal mm) Avklaring av trafikantgruppenes behov for adkomst, transport og opphold i ulike gater Kartlegging av bredder og utstrekning av hele gatenettet Definere et sammenhengende transportnett for hver av trafikantgruppene (tilgjengelighet) Definere et prioritert hovednett for hver av trafikantgruppene (fremkommelighet)

Sammenhengende hovednett for ulike trafikantgrupper Gatenett med hovednett I konfliktpunkter mellom hovednett må prioritering avklares Flere trafikantgrupper kan delvis ha overlappende hovednett De fleste gater er ikke en del av hovednett Konfliktpunkt mellom hovednett

Krysstyper og prioritering Uregulerte plankryss (høyreregel) Forkjørsregulerte kryss Signalregulerte kryss Rundkjøringer Planskilte kryss I forkjørsregulerte og planskilte kryss har enkelte trafikksstrømmer høy prioritet I signalregulerte kryss kan enkelte trafikkstømmer gis prioritet gjennom tildeling av ekstra grønntid, f.eks. bussprioritering I uregulerte plankryss og rundkjøringer er ingen trafikkstrømmer prioriterte I alle plankryss kan enkelte trafikkstrømmer gis prioritet i forkant av krysset (egne kjørefelt) God planlegging å velge ensartede kryssløsninger over lengre strekninger

NTP og prioritering NTP: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange For å få dette til må kollektivtrafikk, syklende og gående prioriteres i større grad Vare- og godstransport må sikres tilgjengelighet Personbiltransport vil nedprioriteres, spesielt i sentrale bystrøk Det er likevel utfordrende å prioritere mellom kollektivtransport, sykkel og gange innenfor begrensede gateareal Kollektivtrafikk og syklende er ingen god kombinasjon i samme gatetverrsnitt

Hvordan prioritere? Sette av plass til de enkelte trafikantgruppene Dette skjer i første rekke på strekninger Regulere trafikkstrømmer Først og fremst i kryss

Eksempler på prioritering på strekning Sykkelfelt/sykkelveg med fortau Kollektivfelt

Prioritering av alle trafikantgrupper innenfor samme gatetverrsnitt er ikke enkelt

Løsninger for syklende i sentrumsområder I byer og tettsteder vil løsningene oftest være sykkelfelt eller blandet trafikk. Sykkelveg med eller uten fortau er lite aktuelt i sentrumsområder med begrenset areal. I gater med liten trafikk og lavt fartsnivå vil blandet trafikk for syklende kunne være en god løsning

Sykling mot envegsregulering Mer sammenhengende sykkelnett Bedre fremkommelighet for de syklende Mindre sykling på fortau Overføring av sykkeltrafikk fra høytrafikkerte gater Bedre trafikksikkerhet Nye kriterier utvider mulighetene for tiltaket

Synliggjøring av sykkelruter Vegvisningskilt bidrar til å synliggjøre sykkelruter, både for syklende og andre trafikanter Vegvisningsskilt er spesielt nyttige der det ikke er spesiell tilrettelegging for syklende

Parkering Sette av tilstrekkelige og attraktive arealer for sykkelparkering

Vinterdrift - snøopplag/fjerning av snø Vinterdrift kan være utfordrende mht sykkelfelt Enklere med sykkelveg adskilt fra veg

Eksempel på prioritering i kryss Sykkelboks og sykkelkryssing i signalregulert kryss (på forkjørsveg) Sykkelkryssing på forkjørsveg

Forkjørsregulering for syklende I kryss har sykkelveg vikeplikt ovenfor trafikk fra kryssende veg, mens i avkjørsler har trafikk på avkjørsel vikeplikt ovenfor syklende på sykkelveg Kryss kan gjennom utforming omdefineres til avkjørsel Avkjørsel forsterkes med gul midtlinje på sykkelveg Velegnet tiltak over lengre strekninger

Systemskifter Systemskifter for syklister kan være vanskelige. Enklere i rundkjøringer enn andre kryss Legg til rette for ensartede løsninger over lengre strekninger slik at systemskifter unngås

Eksempel på signalregulering Forutsatt svingefelt på hovedveg kan trafikk rett frem hvile i grønt sammen med grønn mann effektiv løsning Gående og syklende avvikles uten konflikt med motorkjøretøy 06.09.2016 Egne lyssignaler for syklende bør utnyttes bedre enn i dag Prinsipper for god planlegging

Oppsummering Start med mest mulig overordnet, ikke gå rett inn i detaljer Tenk helhetlig. Tiltak for en trafikantgruppe påvirker andre trafikantgrupper. Viktig å se sammenhenger Sammenhengende nett for trafikantgruppene Prioritering er viktig for å få til god samhandling Har vist en del eksempler på løsninger på strekninger og i kryss. Kryss er mer utfordrende enn strekninger Mer om detaljerte løsninger for syklister (sett i sammenheng med andre trafikantgrupper) følges opp i senere foredrag på dette kurset. Lykke til, og takk for meg!