TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bukta Fjone GNR 21, BNR 25 OG 60. Bildet viser den nordøstre delen av planområdet.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Fjone Gardsnummer: 21 Bruksnummer: 25 og 60 Tiltakshaver: Adresse: Rune Karlsen v/ Ing. Tyke Tveit. 3750 Drangedal Navn på sak: Bukta Fjone Saksnummer: 08/1606 Registrering utført: 30.05.2008 Ved: Åsne Dolve Meyer Rapport utført: 02.06.2008 Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgroper 117407 og 117408 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: 1 dagsverk registrering 1 dagsverk rapportskriving - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 Deltagere og tidsrom... 11 Kulturminner... 11 KONKLUSJON... 13-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Rune Karlsens planer om å tilrettelegge for fritidsboliger like sør for Fjone i Nissedal, ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Planen omfatter et område med skog vest for fylkesvei 354. Deler av planområdet er allerede opparbeidet med plen og boliger. Det er fra før ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men like sør for planområdet ble det under en registrering i 2007 funnet til sammen 18 kullgroper. Disse ligger i samme type terreng som det som finnes innenfor planområdet. På bakgrunn av områdets beliggenhet like ved de tidligere registrerte kullgropene, samt topografien innenfor planområdet ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av to kullgroper. Disse er automatisk fredete kulturminner, og planen er derfor i konflikt med disse. Planområdets beliggenhet i Telemark fylke - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -
Planområdets beliggenhet i Nissedal kommune. Området Planområdet ligger ca 13 km nord for Treungen ved Nisser i Nissedal kommune. Området avgrenses i nordøst av fv. 354. Den nordvestre delen av planområdet er allerede bebygd med hus med opparbeidet plen rundt. Like nordøst for planområdet ligger gamle Nygård skole. Skolen er nå museum. I sørvest avgrenses planområdet av stigende terreng, og i sørøst av dyrket mark. - 6 -
TERRENGET Terrenget innenfor planområdet består for det meste av furuskog med noe løvtrær og plantet gran innimellom. Terrenget nærmest fylkesveien er relativt flatt, men det begynner å stige mot sørvest etter noen meter. Terrenget videre består av flere mindre terrasser med stigning mellom. Planområdets sørvestlige grense markeres ved at terrenget stiger bratt opp mot en bergvegg. I den nordvestlige delen av planområdet ligger flere hus med plen rundt. Her står det også flere campingvogner. Fra det nordøstligste huset er det gjort noe graving. Undergrunnen er her delvis ødelagt. Kartet viser planområdet med kullgropene som ble funnet tegnet inn. - 7 -
Bildet viser det flate området like ved fylkesveien. Bildet er tatt mot nordøst. Planområdet består av flere terrasser med stigning mellom. - 8 -
I den nordvestre delen av planområdet er det gjort en del graving. Bildet er tatt mot nord. Like nordøst for planområdet ligger gamle Nygård skole. Skolen er nå museum. - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Innenfor planområdet er det fra før ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner, men på Buktebakken og Myrodden, fra ca 100-600 meter sør for planområdet, ble det i 2007 registrert 18 kullgroper. Kullgropene er ikke særlig store, men har et tydelig kullag i selve gropa, samt voller. Kullgropene ble laget i forbindelse med jernfremstillingsprosessen i jernalder og middelalder. Til denne prosessen trengtes det kull, og det er ikke uvanlig å finne denne typen kulturminner i utmarka i Telemark. Det er fra før ikke kjent så mange kullgroper eller jernfremstillingsanlegg ved Nisser. Dette betyr sannsynligvis ikke at de ikke finnes, men at man tidligere ikke har vært oppmerksomme på at denne typen kulturminner finnes også her. De tidligere registrerte kullgropene sør for planområdet er lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, og har fått ID-nummer fra 110369 til 110386. Kullgropene er markert med rosa rune-r på kartet. - 10 -
Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Dersom det blir funnet kullgroper blir det tatt et prøvestikk i selve gropa for å kunne påvise eventuelle kullag. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Åsne Dolve Meyer den 30. mai 2008. Været var bra under undersøkelsen. Det ble brukt ett dagsverk på selve undersøkelsen og en dag på etterarbeid og rapportskriving. KULTURMINNER Under undersøkelsen ble det gjort funn av to kullgroper. Disse ble målt inn og lagt inn i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. ID 117407: Kullgropa ligger på kanten av en terrasse ca midt i planområdet. Kullgropa ligger i svakt skrånende terreng og området rundt er bevokst med plantet gran og noen løvtrær. Kullgropa er rektangulær av form, og inkludert vollene har kullgropa et ytre mål på ca 5 meter. Vollene er tydeligst i øst. Målene på selve gropa er 1,5x1 meter, mens dybden er ca 30 ca. Det ble påvist et kraftig kullag i bunnen av gropa. Bildet viser kullgrop 117407. - 11 -
Kullgrop 117408: Kullgropa ligger i det sørvestre hjørnet av planområdet, ca 10 m nordøst for en bergvegg. Området rundt gropa er bevokst med furu, noe løvtrær og lyng. Kullgropas ytre mål er ca 4 meter, mens de indre målene er 1,5 meter. Selve gropa er 50 cm dyp, og kulturminnet vises tydelig i terrenget. Vollen er mest synlig i østre halvdel. Under prøvestikking i gropa ble det påvist et kraftig kullag. Bildet viser kullgrop 117408 og er tatt mot nordvest. - 12 -
Konklusjon Under registreringen ble det gjort funn av to kullgroper. Disse må sannsynligvis ses i sammenheng med kullgropene som er funnet like sør for planområdet, og viser at det har vært produksjon av kull til jernfremstillingsprosessen i området i jernalder/middelalder. Kullgroper er automatisk fredete kulturminner, og planen kommer derfor i konflikt med disse. SKIEN 02.06.2008 Åsne Dolve Meyer... Feltleder - 13 -