Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule
% mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 Oversikt mobbing 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 11,9 11,2 10,4 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 Kategori A Kategori B Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir på andre kontrollspørsmål. (Alternativ måte å berekna % mobbete elever på) * 12/13, 11,2% er sett ut frå ein gjennomsnitt av året før og etter. * 14/15 + 15/16: Ikkje levert i rapporten. Trivsel (neg) 12 Oversikt trivsel (pos) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 4,0 3,6 2,6 2,6 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 10 8 6 4 89,9 96,5 94,0 86,4 86,2 Trivsel (neg): Korleis likar du deg på skulen; elevar som svarar "svært dårleg" eller "dårleg. 2 Liker seg godt Likar seg svært godt 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 Til saman Side 2 av 9
Elevundersøkinga Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Lye ungdomsskule (15-16) (14-15) (13-14) (12-13) (11-12) Foreldrenes utdanningsnivå 18 18 18 18 - - Klasseledelse 4,12 4,12 3,99 - - - Vurdering 3,56 3,52 3,41 - - - Motivasjon og mestring 3,9 3,95 3,92 3,74 3,39 3,87 Nasjonale prøver, 8. trinn VOKAL Nasjonale prøver, 9. trinn VOKAL 47,6 48,9 - - - - 55,2 54,2 - - - - Grunnskolepoengsum 39,16 41,05 41,21 40,89 39,8 39,5 Avvik standpunkt- og eksamenskarakterer Andel som har fullført og bestått Vg1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen til vg1 1. Trivsel (10-11) -0,11-0,33-0,19 0,15-4 9 0 85 94,12 90,91 97,22 77,5 - -9-0,26-1 1-2 1.1 Trivsel 4,42 4,31 4,45 4,38 3,89 4,44 1.2 Trygt miljø 4,27 4,24 4,19 - - - 1.3 Mobbing på skolen 4,85 4,82 4,83 4,88 4,82 4,92 Arbeidet mot mobbing og trivsel på skulen Olweusundersøkinga og elevundersøkinga (1. Trivsel) viser gode resultat gjennomgåande dei siste åra. Me hadde ein rekordlåg mobbeprosent (0,9%) i 15/16 og det var få som ikkje likte seg på skulen (2,6%). Olweusundersøkinga viser at 86% likar seg godt på skulen, og Elevundersøkinga scorar grønt på trivsel og trygt miljø. Skulen må alltid ha fokus på arbeidet mot mobbing og at elevane skal trivast på skulen. Resultata viser at me har eit godt arbeid gåande. 2. Motivasjon 2.1 Motivasjon 3,8 3,83 3,85 3,56 3,22 3,7 2.2 Mestring 3,99 4,07 3,99 3,92 3,57 4,03 2.3 Faglig utfordring 4,25 4,13 4,09 4,17 4,35 4,36 Motivasjon Motivasjon, meistring og fagleg utfordring (2. Motivasjon) skårar på gult. Fagleg utfordring har positiv utvikling, samtidig så er det ikkje signifikante forskjellar mellom 13/14 (oransje) og sist skuleår sitt gule resultat. Det blir derfor viktig å følgje utviklinga på dette området. Optimal motivasjon hos den enkelte elev er avgjerande for elevane si læring. Side 3 av 9
3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,2 4,13 4,12 - - - 3.2 Arbeidsro 4,05 4,1 3,86 4,1 3,54 3,42 Klasseleiing Skulen har elevar som har god arbeidsro, og elevane melder at dei har støtte frå lærarane. Det er gode resultat over fleire år på eit område som er viktig i læringsarbeidet. Desse resultata er spesielt interessante i denne perioden som skulen har innført 1:1 ipad, der det er sentralt med både god struktur i timane og å ivareta relasjonane mellom elev og lærar. 4. Kartlegging og vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,81 3,73 3,71 - - - 4.2 Egenvurdering 3,26 3,28 3,06 - - - Vurdering Ståstadsanalysen skulen gjennomførte vår 2014 viste at utfordringane er læringsmål og vurdering, og fagleg rettleiing. Elevundersøkingane 2011-2013 som var viktig grunnlag for analysen vår hadde raude tal på dette området. Med ny elevundersøking (2013-16) kan ein ikkje direkte samanlikna, men Vurdering for læring og Egenvurdering har utvikla seg frå gult til grønt nivå (4. Kartlegging og vurdering). Arbeidet med engasjerte elevar som forstår kva dei skal læra, og som dermed kan vurdera sitt eige arbeid, har hatt positiv utslag på dei siste åra. Side 4 av 9
5. Læringsresultater Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Lye ungdomsskule (15-16) (14-15) (13-14) (12-13) (11-12) (10-11) Grunnskolepoengsum 39,16 41,05 41,21 40,89 39,8 39,5 Engelsk skriftlig standpunktkarakter 3,64 3,84 3,91 3,93 3,56 3,61 Engelsk muntlig standpunktkarakter 4 4,32 4,52 4,29 4,19 3,9 Kunst og håndverk standpunktkarakter 4,18 4,51 4,33 4,3 4,39 4,13 Religion, livssyn og etikk standpunktkarakter 0 4,53 4,36 4,12 4,14 4,18 Kroppsøving standpunktkarakter 4,26 4,28 4,36 4,36 0 0 Matematikk standpunktkarakter 3,34 3,38 3,97 3,81 3,17 3,97 Mat og helse standpunktkarakter 4,61 4,41 4,63 4,42 4,83 4,65 Musikk standpunktkarakter 4,22 4,32 4,36 4,36 4,61 3,87 Naturfag standpunktkarakter 3,71 4,16 4 3,98 4,11 4,28 Norsk hovedmål standpunktkarakter 3,5 3,92 3,67 3,76 3,61 3,67 Norsk sidemål standpunktkarakter 3,56 3,82 3,94 3,76 3,78 3,69 Norsk muntlig standpunktkarakter 4,07 4,55 3,97 4,12 4,11 4,05 Samfunnsfag standpunktkarakter 3,84 4,39 4,52 3,9 3,83 3,85 Avvik standpunkt - eksamen Norsk -0,26-0,43-0,34 0 0,15-0,14 Avvik standpunkt - eksamen Matematikk 0,19-0,26 - -0,14-0,5-0,38 Avvik standpunkt - eksamen - Engelsk - 0 0,13 0,52-0,1 0,52 Karakter matematikk Vg1-3,77 3,5 3,73 3,31 3,31 Karakter norsk Vg1-3,81 3,65 3,5 3,75 3,73 Karakter engelsk Vg1-4,63 4 4,06 3,53 4 Karakter naturfag Vg1-3,76 3,71 3,76 3,47 3,53 Fullført og bestått Vg1 0 85 94,12 90,91 97,22 77,5 Fullført og bestått Vg2 0 0 73,53 88,64 88,89 85 Fullført og bestått Vg3 0 0 0 50 50 70 Læringsresultat Kullet 2000 som gjekk ut 2016 har skåra svakare enn dei tre førre kulla. Det ser me av at grunnskulepoenga er nede på oransje nivå, i lag med mange av standpunktkarakterane. Det er naturleg at kull kan ha ulike eigenskapar og dugleik. Me som skule må sjå på kva elevane kom inn med, og kva me fekk tilført. Kullet skåra svakt på nasjonale prøvar i 8. trinn, men utlikna nivået til tidlegare 9. trinn året etterpå. Det var likevel venta at det ville bli relativt svakare resultat ved utgangen av avgangsåret. Side 5 av 9
6. Nasjonale prøver utvikling for same kull frå 8. trinn til 9. trinn Utvalg Mestringsnivå: 1 2 3 4 5 Snitt Poeng (15-16) Nasjonale prøver 2,9% 41,2% 38,2% 11,8% 5,9% 46,9 (14-15) 8. trinn, Engelsk 12,5% 2% 45,0% 17,5% 5,0% 47,5 (15-16) Nasjonale prøver 5,9% 23,5% 41,2% 17,6% 11,8% 49,5 (14-15) 8. trinn, Regning 2,5% 2% 47,5% 17,5% 12,5% 51,5 (15-16) Nasjonale prøver 5,9% 44,1% 32,4% 14,7% 2,9% 46,5 (14-15) 8. trinn, Lesing 12,5% 17,5% 42,5% 22,5% 5,0% 47,7 Utvalg Mestringsnivå: 1 2 3 4 5 Snitt Poeng (15-16) Nasjonale prøver % 5,1% 35,9% 38,5% 20,5% 56,4 (14-15) 9. trinn, Regning % 11,6% 37,2% 27,9% 23,3% 55,9 (15-16) Nasjonale prøver % 15,4% 41,0% 28,2% 15,4% 54,1 (14-15) 9. trinn, Lesing 4,8% 9,5% 45,2% 26,2% 14,3% 52,5 58 56 54 52 50 48 46 44 42 56,4 54,1 51,5 47,7 8. trinn, kull 2001 9. trinn, kull 2001 Regning Lesing Kull 2001, 9. trinn, LESING 15,4 28,2 41,0 15,4 Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Kull 2001, 8. trinn, LESING 5,0 22,5 42,5 17,5 12,5 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kull 2001, 9. trinn, REGNING 20,5 38,5 35,9 5,1 Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Kull 2001, 8. trinn, REGNING 12,5 17,5 47,5 2 2,5 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Side 6 av 9
Nasjonale prøvar og utvikling Med den nye nasjonale prøve kan me nå samanlikna årskull frå 8. til 9. trinn. Me les av tabellen at kull 2001 har hatt god utvikling i både lesing og rekning. Lesing går frå oransje til gult, og rekning frå gult til grønt. Utviklinga er gledeleg når ein studerer utviklinga i meistringsnivå. I lesing så er det 12,5 % på nivå 1 i 8. trinn som er borte på 9. trinn. 37,5% på nivå 4 og 5 i 8. trinn blir til 43,6% neste år. Nivå 1 forsvinner og auken kjem i nivå 5 som går frå 5% til 15,4%. I rekning 8.trinn er det bare 30% på nivå 4 og 5, som blir til nesten 60% på 9. trinn. På 9. trinn er det bare 5% som ligg på nivå 2 og ingen på nivå 1, tilsvarande i 8. trinn var det til saman 22,5% her. Ei anna observasjon her er resultata for 8. trinn (15-16) i lesing og engelsk, med 44,1% og 41,2% på nivå 2 på desse prøvane. Det er eit svakt resultat, og som det blir interessant å sjå utviklinga av i 9. trinn, då bare i lesing. Side 7 av 9
Utviklingsområde Elevane ved Lye ungdomsskule skal vera engasjerte i eiga læring Personalet har i lag evaluert satsingane dette skuleåret 2015-2016, både utviklingsmål, lærebrett og UiU. Me vil halda trykk på lærebrett inn i undervisninga og me vil halda trykk på UiU (Ungdomsstrinn i Utvikling), PRUV (Praktisk, Relevant, Utfordrande og Variert undervisning) og læring gjennom deling og modellering. Evalueringa viser at dette er me gode på, samstundes som den viser at me som personale har kome ulikt i bruken av lærebrett i undervisninga. Det er viktig for oss å ha ei satsing som ikkje spriker, men som er mest mogleg samlande, ut frå engasjerte elevar, lærebrett, PRUV og UIU. Didaktisk bruk av læringsteknologi vil stå sentralt framover der kollegiet må få ein grunnmur å stå på, og samtidig prøva ut og utfordra seg sjølve til å bruka lærebrettet i undervisninga si. Ungdomstrinn i Utvikling går fram til jul, og me satsar på ny runde med Lesson Study der me fokuserer på læringa til eleven, og kva som kan gjerast for å gje ennå meir læring. Status Evalueringa viser at det er varierande didaktisk bruk av læringsteknologi. Nokre lærarar har mykje bruk og vidt spekter, mens andre har lite bruk og nyttar teknologien i liten grad. Alle lærarane har fått grunnleggjande opplæring i å bruka lærebrett. Me har lært om metoden Lesson Study, og kan ha ny runde med slik samlæring. Effektmål - formålet Den enkelte elev skal ha framgang i læring. Den enkelte elev skal læra på sitt øvste nivå. Resultatmål Delmål på vegen Tiltak i forhold til delmål Alle lærarane har teke i bruk lærebrettet for å variera undervisninga på ein engasjerande og læringsfremjande måte. Lærar og elev har kunnskap om og er trygge på bruken av læringsteknologi. Lærar aukar bruken av lærebrettet i si undervisning. Me vil trygga kompetansen i aktuelle appar og bruk av lærebrett. Me vil konsentrera oss om nokre få appar. Me skal gje tid og rom for deling og utveksling av både tekniske og didaktiske erfaringar. Leiarane er tett på med positivt fokus på bruk av lærebrett. Vurdering av ståstad (evaluering og eventuelt over i drift) Juni 2017 Juni 2017 Side 8 av 9
Resultatmål Delmål på vegen Tiltak i forhold til delmål Elevane er engasjerte i eiga læring. Eleven er den som er mest aktiv i timane ved å arbeida praktisk gjennom samarbeid, deling, presentasjonar, problemløysing, samtale og diskusjonar. Lærar har fokus på å leggja opp til samarbeid, deling, presentasjonar, problemløysing, samtale og diskusjonar. i undervisninga si. Ny runde med Lesson Study for å få fokus på dette Tema i PU- tid gjennom skuleåret. Vurdering av ståstad (evaluering og eventuelt over i drift) Ny runde med Lesson study våren 2017. Elevundersøkinga våren 2017. Eleven kan seia kva neste steg i læringsprosessen er. Bruk av VFL. Gje framovermeldingar som eleven kan bruka i læringsprosessen. Eleven er aktiv i elev- og utviklingssamtalar. Elev og føresette får utskrift av vurderingar i Visma som dei må førebu seg på. Innført på alle trinn på samtalen hausten 2016 Suksesskriterium Alle elevane og lærarane brukar lærebrettet på ein aktiv og læringsfremjande måte. Alle lærarane har ein profesjonell delingskultur. Alle lærarane forskar på eigen praksis. Elevane er sett i stand til å vera aktive og engasjert i eiga læring. Ståstad og evaluering Hausten 2016: Kartleggja elevane sin digitale kompetanse, Udir sin kartleggingsprøve Januar 2017: Eigenkartlegging (lærarane) av kompetanse i IKT / bruk av lærebrett i undervisninga, IKT-senteret sin prøve. Våren 2017: Ny ståstadsanalyse. (Sist ståstadsanalyse var våren 2014) Denne refleksjonen og prosessen blir ei grundig skulebasert vurdering av arbeidet på skulen. Målet er å skapa felles refleksjon over skulen sin praksis og peika på kva områder me som skule vil prioritera i vidare utvikling. http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/stastedsanalyse/stastedsanalysen-for-skole Mai 2017: Evaluering av utviklingsplanen, utviklingsområde og resultatmål. Side 9 av 9