Tilstandsrapport for Modumskolen 2017

Transkript

1 Tilstandsrapport for Modumskolen 2017 Kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Målsetninger for Modumskolen... 3 Antall elever:... 4 Årsverk lærere:... 5 Elevundersøkelsen 2016/ Motivasjon og mestring Arbeidsmiljø... 7 Sammenheng trivsel og motivasjon Klasseledelse Sammenheng arbeidsro og mestring Vurdering Veiledning og rådgivning Støtte hjemmefra Nasjonale prøver 2016/ trinn trinn trinn Grunnskolepoengsum Standpunktkarakterer Eksamen skriftlig 10.trinn Gjennomføring av videregående opplæring: Foreldrenes utdanningsnivå Skole/hjem samarbeid Barnehageutvikling Spesialundervisning: Konklusjon:

3 Målsetninger for Modumskolen Den lovpålagte tilstandsrapporten for grunnskoleopplæring i kommunen legges fram. Rapporten skal synliggjøre status i grunnskolen som grunnlag for videre utvikling. Rapporten viser resultater som grunnskolepoeng, eksamen, nasjonale prøver, trivsel, mobbing, arbeidsro og lignende. Målsetningene for Modumskolen finnes i styringsdokumentet som ble vedtatt i oktober Dette dokumentet ligger til grunn for det kvalitetsarbeidet som foregår i skolene i Modum. Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid Andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid Elevers grunnskolepoeng (karaktersummen ved grunnskolens avslutning) viser en positiv utvikling over tid Andelen elever som trives, opplever mestring og medvirkning (målt i Elevundersøkelsen) økes over tid. Ingen elever opplever mobbing (målt i Elevundersøkelsen) Omdømmet for Modumskolen utvikles positivt (målt i Foreldreundersøkelsen) 3

4 Antall elever: Antall 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 162 Sum elever ved skolen Kommentarer/tiltak: Antall elever i Modumskolen har steget jevnt fra 2006/2007 og fram til i dag. Det har vært en økning på 144 elever, noe som tilsier en økning på over 10 %. Tendensen viser at Vikersund, Enger og SMU er de skolene med størst økning i elevantallet i denne perioden. SMU hadde en økning på 20 elever fra skoleåret til

5 Lærerårsverk per elev Assistentårsverk per elev Lærerårsverk Assistentårsverk Årsverk lærere: Antall Antall lærerårsverk 139,1 Antall assistentårsverk 21 Kommentarer/tiltak: Antall årsverk lærere er for skoleåret 2016/2017 på 139,1. Dette er en oppgang fra skoleåret før. Dette er i hovedsak knyttet til økte statlige midler øremerket til lærerårsverk i klasse. 141,0 139,0 137,0 135,0 133,0 137,6 22 Årsverk i grunnskolen ,2 132,8 133,6 139, Fra er elevtallet økt fra 1516 til Dette skoleåret er det innført en time ekstra naturfag på mellomtrinnet, endring i fag- og timefordeling, samt at det er opprettet velkomstklasser på både Stalsberg og NMU. Dette fører til at antallet lærerårsverk også må knyttes til økt tjenestenivå. 131,0 129,0 127,0 125,0 13, Årsverk for undervisningspersonale Antall assistentårsverk i undervisningen Årsverk per elev i grunnskolen ,0 Antall assistenter i grunnskolen holdes relativt stabilt, men antall elever per assistentårsverk øker. Assistenter er ofte knyttet til vedtak om spesialundervisning eller stillingen som miljøarbeidere. 13,4 13,2 13,0 12,8 12,6 12,4 12,5 13,4 67,8 67,6 72,0 13,0 13,0 70,5 74,1 12,7 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 12, ,0 Antall elever per årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 5

6 Elevundersøkelsen 2016/2017 Indikatorene er hentet fra Elevundersøkelsen, gjennomført i november 2016 av 5-10.trinn. 5 er høyeste score, og resultatene vises som snittverdi. Normering av skalaene: Det nasjonale snittet de fire siste år utgjør skjæringspunktet for gul pluss og gul minus. Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet og rødt er et negativt avvik. Snitt Modum kommune Nasjonalt Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,94 3, Innsats 4,19 4, Mestring 4,05 4, Faglig utfordring 4,15 4, Relevant opplæring 3,81 3, Mestring Modum kommune ,86 3,85 3,83 3,99 4,03 4,04 4,05 6

7 Kommentarer/Tiltak: Under hovedområdet «Motivasjon og mestring» er det stabile snittverdier (jf trendpiler). Vi ligger omtrent likt med nasjonale tall. «Faglig utfordring» lå for to år siden på oransje nivå. Kommunen scorer nå høyere under dette området. Av tiltak nevner skolene styrket tilrettelegging og mer tilpassede oppgaver, spesielt i forhold til de faglig sterke elevene. Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som opplever mestring økes over tid. I grafen over ser vi at over tid har denne andelen økt. Fra 3,86 (gult nivå) i 2009/2010 til 4,05 (grønt nivå) i 2016/2017. I de tre siste årene har verdien vært stabil. Modum kommune scorer så vidt over nasjonalt nivå. Dette er, og vil være, et satsingsområde i Modumskolen i årene framover. Mange elever i utvalget oppgir at de stort sett mestrer leksene og oppgavene de skal gjøre på egenhånd. Mange elever sier også at de forstår det lærer gjennomgår og forklarer. Snitt Modum kommune Nasjonalt Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,41 4, Trygt miljø 4,26 4, Mobbing blant elever 4,68 4, Digital mobbing 4,84 4, Mobbing fra voksne 4,93 4, Trivsel Modum kommune 4,24 4,17 4,3 4,31 4,35 4,4 4,32 4,38 4,41 7

8 Kommentarer og tiltak: Under hovedområdet «Arbeidsmiljø» har Modum kommune gode snittverdier både på trivsel og trygt miljø. Vi er på høyeste nivå, har stabile tall og vi ligger over snittet nasjonalt. Dette viser at elevene trives godt i skolene i Modum samt at de opplever at de har et trygt skolemiljø. Skolene melder om svært mange tiltak som gjøres. På barnetrinnet nevnes temadager på tvers av trinn, fellessamlinger, holdningskampanjer, miljømøter i klassene, Spekter-undersøkelser, «Det er mitt valg», Trivselsledere og LP-arbeid. På ungdomstrinnet er skolene opptatt av at systematisk arbeid over tid gir gode resultater innen skole- og læringsmiljø. Her nevnes MOT, Aktiv 365, LP-arbeid og miljøarbeid som viktige faktorer for å lykkes. LP-modellen brukes til å analysere situasjonen, drøfte opprettholdende faktorer og utforme tiltak. Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som trives øker over tid. (Se graf over). Modum kommune har en økning over de ti siste årene, samt økning på 0,09 de siste tre årene. Et nytt tiltak for å bedre elevenes arbeidsmiljø, fra og med høsten 2017, er skolering av personalet i alle barneskolene i Modum i programmet AART. Dette er et program for å trene elevene i sosial kompetanse. På de tre siste punktene i tabellen er elevenes opplevelse av mobbing i skolen. Når det gjelder «Mobbing blant elever», ligger vi 0,02 i verdi under nasjonalt nivå. Siden det skal være nulltoleranse i forhold til mobbing vil denne forskjellen gjøre at vi ligger et nivå under nasjonalt (oransje i Modum og lys gult nasjonalt). Dette er et resultat vi ikke kan være fornøyde med, og skolene må kontinuerlig jobbe for at elever ikke skal oppleve å bli mobbet. Det må jobbes med forebyggende tiltak. Det lages i disse dager en felles kommunal handlingsplan mot mobbing. I denne planen blir både forebyggende aktiviteter og tiltak ved mobbing beskrevet. Det vises også til skolenes handlingsplan mot mobbing. Utdanningsdirektoratet endret spørsmålene i Elevundersøkelsen fra og med høsten 2016 når det gjelder mobbing. Det er nå spørsmål om «Digital mobbing» og «Mobbing fra voksne». Her scorer Modum kommune litt lavere enn nasjonalt på «Digital mobbing» (Samme nivå men 0,02 lavere) mens på området «Mobbing fra voksne» er Modum på grønt nivå mens nasjonalt resultat er på nivået under, lys gult. Siden spørsmålene i Elevundersøkelsen angående mobbing er endret fra og med høsten 2016, finnes det ingen trendpiler bak snittverdiene i tabellen. Ulempen ved å endre Elevundersøkelsen er at vi ikke direkte kan sammenligne resultatene høsten 2016 med tidligere år. Utdanningsdirektoratet mener likevel at argumentene for å endre undersøkelsen veier tyngre enn hensyn til brudd i statistiske tidsserier. Målet for Utdanningsdirektoratet er, og har alltid vært, at Elevundersøkelsen skal gi et riktigst mulig bilde av hvordan elevene har det. Neste skoleår vil det foreligge trendpiler, basert på endringene fra skoleåret 2016/2017 til 2017/2018. Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når ingen elever opplever mobbing. Pr i dag så er ikke dette målet nådd, og skolene må jobbe systematisk både forebyggende og med handling. Skolenes har egne handlingsplaner mot mobbing. Utdanningsdirektoratet sier at mobbeandelen i Elevundersøkelsen kommer til å øke fra og med høsten 2016 som et resultat av endrede spørsmål. Hendelser som før inngikk i spørsmålene om krenkelser inngår nå i spørsmålet om mobbing. I tillegg er det etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing (Kilde: Udir) 8

9 Sammenheng trivsel og motivasjon Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir at både trivsel og motivasjon er høy (grønn boble). Modum kommune ligger over nasjonalt nivå i grønt felt, høy trivsel-høy motivasjon. Modum har 55,89% mot nasjonalt 53,88%. Modum kommune har en økning på 1,51 fra forrige skoleår. Målet for skolene framover er å opprettholde den gode trivselen og samtidig heve motivasjonen blant elevene. Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at 9

10 motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. Snitt Modum kommune Nasjonalt Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,42 4, Arbeidsro 3,69 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,87 3, Felles regler 4,24 4, Læringskultur 4,12 4, Praktisk opplæring 3,25 3, Variert opplæring 4,00 3,90 Kommentarer/Tiltak: Modum kommune scorer svært bra under hovedområde «Klasseledelse». Kommunen ligger over nasjonalt snitt på alle delområder, og alle delområder har hatt en jevn stigning de tre siste årene. Klasseledelse har vært satsingsområde i flere år, og vi ser nå at det nytter å ha fokus på det vi ønsker å bli bedre i. Elevene rapporterer om variert opplæring, men vi ser det er rom for forbedring med hensyn til praktisk opplæring. Modum kommune har fra juni 2017 satt i gang kompetanseheving for skolelederne innenfor relasjonskompetanse. Gode relasjoner er en av de viktigste faktorene for et godt læringsmiljø. Det er viktig å merke seg at det innenfor enkeltområder (spesielt «Arbeidsro) finnes store variasjoner fra skole til skole, fra trinn til trinn og fra klasse til klasse. 10

11 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Modum kommune ,7 3,8 3,81 3,87 Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som opplever medvirkning økes over tid. Modum kommune ligger på grønt nivå de siste fire årene. Kommunen ligger over nasjonalt nivå i hele perioden. Målet må være å opprettholde og eventuelt øke dette nivået i årene framover. Sammenheng arbeidsro og mestring Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir høy grad av arbeidsro og høy grad av mestring av arbeidsoppgavene i fagene (grønn boble). Modum kommune ligger i år, som i fjor, over nasjonalt nivå i grønt felt. Feltet indikerer stor grad av arbeidsro og stor grad av mestring. Modum har 53,84 % mot nasjonalt 50,69%. Mens andelen i grønt felt har hatt en negativ utvikling fra i fjor til i år nasjonalt sett, har andelen i grønt felt økt for Modum kommune. Økningen er på 0,82. Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, 11

12 samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? Snitt Modum kommune Nasjonalt Vurdering 4.1 Vurdering for læring 4,01 3, Egenvurdering 3,53 3,37 Kommentarer/Tiltak: Vurdering for læring har vært satsingsområde for Modumskolen over flere år, og kommunen scorer høyt på kartlegging og vurdering. Vi ligger over nasjonalt nivå på begge indikatorene. Selv om vi de siste fire årene har ligget på grønt nivå, har snittverdiene økt innenfor både «Vurdering for læring» og «Egenvurdering». Skolene har hatt fokus på bevisstgjøring av elevene i vurderingsarbeidet. Elevene skal være aktive deltagere. Det er laget strukturer og rutiner for elever og foresatte for tilbakemeldinger og framovermeldinger. Snitt Modum kommune Nasjonalt Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 4,19 4, Rådgivning 3,67 3,70 12

13 Kommentarer/Tiltak: Modum kommune ligger på samme nivå som nasjonale resultater. Vi ligger i poeng litt over angående «Skolehelsetjenesten» og litt under nasjonalt snitt når det gjelder «Rådgivning». Skolene rapporterer om godt samarbeid med helsesøstrene, og de aller fleste elevene er godt fornøyd med skolehelsetjenesten. En del skoler ønsker mer hjelp fra skolehelsetjenesten enn det som er tilfelle i dag. Angående rådgivingstjenesten svarer mange elever at de har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. Elevene får råd og veiledning om utdannings- og yrkesvalg i faget «Utdanningsvalg». Rådgiver bistår underveis og sørger for at elever og foresatte får informasjon om utdanningsveier, søknadsfrister, inntaksvilkår mm. Snitt Modum kommune Nasjonalt Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,35 4,31 Kommentarer/Tiltak: Elevene i Modum synes de stort sett får god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra. Skolene melder om godt foreldresamarbeid. 13

14 Nasjonale prøver 2016/2017 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag (Kilde: Conexus Insight). 5.trinn Nasjonale prøver 5.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Poeng Engelsk 32,4% 52,7% 14,9% 48,2 Regning 26,7% 56,0% 17,3% 48,7 Lesing 32,9% 45,2% 21,9% 48,2 14

15 Regning 5.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Poeng Gutter ,2% 56,8% 27,0% 51,4 Jenter ,8% 55,3% 7,9% 46,0 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger på samme nivå som nasjonalt i Engelsk og Lesing, men kommunen ligger et nivå under nasjonalt i Regning. Snittverdiene er lavere i Modum enn nasjonalt i alle tre fagene. Ser vi på grafene over er det store variasjoner fra år til år i forhold til resultatene på nasjonale prøver. Resultatene varierer fra skole til skole og fra år til år. Det er også en tendens til at gutter scorer høyere enn jenter. Dette kommer tydelig fram i resultat i Regning på 5.trinn når en filtrerer på kjønn. Guttene oppnår snittverdi på 51,4 poeng (lys gult nivå) mens jentene scorer 46,0 poeng (rødt nivå). Her er forskjellen på to nivåtrinn og 5,4 snittpoeng. Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid. Ved å følge trendpilene i øverste tabellen ser vi at det kun er i Engelsk at andel elever som presterer på laveste trinn synker. I Regning og Lesing stiger andelen. Dette er motsatt av utviklingen vi har som mål. Her vil det være variasjoner fra år til år, men Modumskolen er ikke stolt av prosentandel elever på laveste trinn som varierer fra %. Nasjonalt ligger prosentandelen elever på laveste trinn på %. På høyeste nivå er det kun i Lesing at andelen elever har økt siden i fjor. I Regning og Engelsk har det vært nedgang. Stikk i strid med målet for Modumskolen om å øke andelen elever på høyeste nivå. Prosentandelen elever på høyeste nivå i Modum ligger på %. Nasjonalt er tallene %. Det vil si at tallene i Modum er svært lave i Engelsk og Regning. Her har Modumskolen et stort forbedringspotensiale. 15

16 8.trinn Nasjonale prøver 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Engelsk 18,8% 19,5% 39,1% 18,8% 3,8% 47,0 Regning 11,3% 35,3% 37,6% 8,3% 7,5% 46,3 Lesing 14,8% 28,9% 32,6% 14,1% 9,6% 47,2 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger på rødt nivå i alle tre fagene, mens det nasjonalt er på oransje nivå i Engelsk og Lesing og lys gult i Regning. Snittverdiene er 2,7-3,8 snittpoeng under nasjonale resultater. Ser vi på grafene over er det store variasjoner fra år til år i forhold til resultater på nasjonale prøver 16

17 på 8.trinn. Resultatene varierer fra skole til skole og fra år til år. Variasjoner i forhold til kjønn er ikke så fremtredende på dette trinnet som på 5.trinn, men her scorer jentene høyere enn guttene i Engelsk og Lesing (2,1 poeng). Guttene scorer bedre enn jentene i Regning (1,6 poeng) Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid. Ved å følge trendpilene i øverste tabellen ser vi at det kun er i Regning at andel elever som presterer på laveste nivå synker. I Engelsk og Lesing øker andelen. Dette er motsatt av utviklingen vi har som mål. I Modum er prosentandelen elever på laveste nivå på % i de tre fagene, mens det nasjonalt er 7-9 % elever på nivå 1. På høyeste nivå (5) er det kun i Regning at andelen elever er økt siden i fjor. I Engelsk er det nedgang og i Lesing er prosentandelen lik som året før. Målet for Modumskolen var å øke andelen på høyeste nivå i alle fag. Prosentandelen elever på høyeste nivå i Modum er på 3-9 % mens tallene nasjonalt er 9-10 %. Her har Modumskolen et stort forbedringspotensiale. Resultater på 5.trinn for elevene som gikk 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Engelsk 41,9% 48,3% 9,8% 1,68 Regning 48,0% 41,1% 10,9% 1,63 Lesing 44,0% 42,0% 14,0% 1,70 Resultater i nasjonale prøver på 8. trinn er svært svake. Det er viktig å merke seg at dette kullet også scoret svakt for tre år siden da de gikk på 5.trinn. Se tabell over. Det vil si at de har ikke klart å høyne seg fra rødt nivå til et bedre nivå på disse tre årene. Neste år vil vi kunne se om elevene har framgang fra 8. til 9.trinn. 9.trinn Nasjonale prøver 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Regning 6,9% 14,6% 30,0% 26,2% 22,3% 53,7 Lesing 6,9% 12,2% 32,8% 25,2% 22,9% 54,1 17

18 Regning 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt poeng Gutter ,6% 15,6% 26,6% 28,1% 28,1% 55,8 Jenter ,1% 13,6% 33,3% 24,2% 16,7% 51,7 Lesing 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Gutter ,5% 6,3% 34,9% 22,2% 27,0% 55,3 Jenter ,4% 17,6% 30,9% 27,9% 19,1% 53,0 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger på samme nivå som nasjonalt (lys gul) i både Regning og Lesing på 9.trinn. Snittverdiene målt i poeng ligger 0,1 under nasjonalt i begge fag. Ser vi på grafene er det framgang i både Regning og Lesing de siste tre årene. Resultatet har gått fra oransje til lys gult nivå. Resultatene varierer fra skole til skole og fra år til år. Filtrerer vi på kjønn, ser vi at guttene scorer høyere i både Regning og Lesing enn det jentene gjør. Guttene scorer over nasjonalt nivå, og de er på lys gult, mens jentene er på oransje nivå. Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid. Ved å følge trendpilene i øverste tabellen ser vi at andel elever på laveste mestringsnivå øker siste året. Dette er det motsatte av målet vi har for Modumskolen, men vi må allikevel være fornøyd med at prosentandelen er svært lav. I Modum er den på 6,9 % mot nasjonale tall på 4-5 %. På høyeste mestringsnivå (5) er andelen elever økt i både Regning og Lesing. Her er vi innenfor målet for fremtidens Modumskole. Selv om vi er innenfor målet, vil det fortsatt være store variasjoner fra år til år. Det er derfor viktig å se utviklingen over tid. Prosentandelen elever på høyeste mestringsnivå er i Modum på 22 %. Nasjonalt er tallene %. Vi følger også de nasjonale tallene på mestringsnivå 2 og 4.. Et slikt resultat må Modumskolen si seg godt fornøyd med. 18

19 Resultater på 5.trinn for elever på 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Engelsk 32,1% 43,1% 24,8% 1,93 Regning 31,9% 45,6% 22,5% 1,91 Lesing 30,0% 47,0% 23,0% 1,93 Resultater på 8.trinn for elever på 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Engelsk 8,3% 21,8% 39,8% 18,0% 12,0% 50,1 Regning 13,3% 16,3% 40,0% 23,7% 6,7% 49,0 Lesing 13,3% 20,7% 38,5% 17,8% 9,6% 48,6 Nasjonale prøver 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Regning 6,9% 14,6% 30,0% 26,2% 22,3% 53,7 Lesing 6,9% 12,2% 32,8% 25,2% 22,9% 54,1 I den grad en kan sammenligne et elevkulls resultater på nasjonale prøver fra de forskjellige trinnene, så er 9.trinns resultater i de tre tabellene over. På 5.trinn scoret elevene på oransje nivå i alle fag. På 8.trinn er det forbedret resultat i Engelsk. Kullet har hevet seg fra oransje til lys gult nivå. Engelsk blir ikke målt på 9.trinn, men vi ser at resultatene er bedret fra oransje på 8.trinn til lys gul på 9.trinn i både Regning og Lesing. Dette viser et godt læringsutbytte for kullet. For alle nasjonale prøver er det viktig å merke seg at resultatene gir et begrenset bilde av de ferdigheter og den kompetansen elevene har. Det er viktig å se prøveresultatene i sammenheng med annen informasjon. 19

20 Grunnskolepoengsum Indikatorer Snitt Grunnskolepoengsum 40, Modum 39,51 37,98 38,01 38,74 37,89 37,92 37,05 40,43 39,33 40,66 Nasjonalt 39,57 39,65 39,55 39,81 39,86 39,91 40,37 40,73 41,12 41,41 Kommentarer/tiltak: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vi ser at grunnskolepoengsummen har økt i Modum kommune de siste ti årene. Det har det også gjort på nasjonalt nivå. Nasjonalt er summen gradvis steget fra år til år, mens i Modum kommune, som har avgangkull på ca 150 elever, har det vært store variasjoner fra år til år. Vi ser allikevel en positiv tendens til økning i grunnskolepoengsum. Årets resultat er allikevel historisk. Det er første gang begge ungdomsskolene i Modum, på samme år, har et resultat på over 40 poeng. Snittet i år ble på 40,66. Det vil si et snitt på elevenes karakterer på over 4. Noe av årsaken er flotte eksamensresultater i engelsk (SMU) og matematikk (NMU). Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når elevers grunnskolepoeng (karaktersummen ved grunnskolens avslutning) viser en positiv utvikling over tid. 20

21 Siden elevgrunnlaget i Modum varierer fra år til år vil det være variasjoner fra det ene skoleåret til det andre, men det er viktig å ha som mål at grunnskolepoengsummen skal øke over tid, og da må vi kanskje akseptere at det vil bli variasjoner fra det ene året e til det andre, men når de lange linjene strekkes, at det da går rette vegen med økning av grunnskolepoeng. Standpunktkarakterer Indikatorer Snitt Engelsk skriftlig standpunktkarakter (ENG0012) 3,85 Engelsk muntlig standpunktkarakter (ENG0013) 3,96 Kunst og håndverk standpunktkarakter (KHV0010) 4,42 Kristendom, religion, livssyn og etikk standpunktkarakter (REL0030) 4,17 Kroppsøving standpunktkarakter (KRO0020) 4,61 Matematikk standpunktkarakter (MAT0010) 3,8 Mat og helse standpunktkarakter (MHE0010) 4,52 Musikk standpunktkarakter (MUS0010) 4 Naturfag standpunktkarakter (NAT0010) 4,03 Norsk hovedmål standpunktkarakter (NOR0214) 3,84 Norsk sidemål standpunktkarakter (NOR0215) 3,6 Norsk muntlig standpunktkarakter (NOR0216) 3,96 Samfunnsfag standpunktkarakter (SAF0010) 3,97 Kommentarer/tiltak: For Modum kommune har standpunktkarakterene i snitt økt fra skoleåret til Størst økning er det i fagene engelsk skriftlig, kunst og håndverk, kroppsøving, matematikk, og norsk (både hovedmål og sidemål). Det er kun i et fag det er en markant nedgang, og det er i musikk. Her er karakteren blitt 0,52 svakere enn forrige skoleår. Det vil si en negativ endring på en halv karakter. Tallene viser et sterkt avgangskull, og de er i samsvar med grunnskolepoengsummen. Eksamen skriftlig 10.trinn Norsk hovedmål Snitt Modum kommune 2,79 Nasjonalt 3,4 21

22 Norsk sidemål Modum kommune 2,59 Nasjonalt 3,27 Matematikk Snitt Modum kommune 3,73 Nasjonalt 3,45 Engelsk Snitt Modum kommune 3,52 Nasjonalt 3,8 NORSK: Modum kommune ligger under nasjonalt snitt i norsk hovedmål og sidemål. Trendpil viser en nedgang i snitt i norsk hovedmål, mens snittet er stabilt i norsk sidemål (sammenlignet med fjorårets resultat). MATEMATIKK: Modum kommune ligger over nasjonalt nivå i matematikk, og det har vært en økning i snittverdi i forhold til resultater forrige skoleår. Snittverdi i skriftlig eksamen i matematikk har for Modum kommune økt de siste tre årene: : Snitt 2, : Snitt 2, : Snitt 3, : Snitt 3,73 ENGELSK: Modum kommune ligger under nasjonalt nivå i engelsk. Snittverdien har økt sammenlignet med forrige skoleår. 22

23 Gjennomføring av videregående opplæring: Tabellen viser andel elever som har fullført og bestått henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag- /svenneprøve av elevmassen i Modum kommune. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring. Modum Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 80,9 83,9 81,4 78,4 85,8 76,9 85,8 74,3 68,8 80,5 77,9 77,2 76,4 62,5 76,9 0,0 64,5 75,2 67,9 64,8 55,4 37,5 0,0 0,0 Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Nasjonalt Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 83,8 84,7 84,8 85,3 86,6 87,1 87,3 84,1 78,0 79,1 79,9 80,8 81,3 81,8 77,4 0,3 72,0 73,1 72,0 70,7 61,5 54,4 0,0 0,0 Andel elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg1 er på 74,3 % (rødt). I fjor var denne andelen på 84,12 %. Det vil si en nedgang på hele 10. Sammenligner vi oss med nasjonale tall i år, ligger vi også 10 under de nasjonale tallene (84,1 og gult nivå). Går vi to år tilbake i tid var andelen i Modum kommune på 73,29%. Dette viser store svingninger fra det ene årskullet til de andre. Andelen elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg2 er på 76,9 % (lys gul). Her ligger vi på samme nivå som nasjonalt. Forskjellen er kun 0,5. Andelen elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg3 er på 37,5 % (rødt nivå). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 54,4 %. Vi ligger om lag 17 % under nasjonalt nivå. Dette er det elevkullet gikk ut av grunnskolen i Modum i 2014 og som hadde den laveste grunnskolepoengsummen Modum kommune har hatt de siste ti årene. Dette tallet viser bare antall elever som har fått generell studiekompetanse etter tre år i videregående skole. De elevene som har valgt å ta fagbrev/svenneprøve er ikke ferdig med læretiden sin før om 1-2 år. For disse elevene vil fullført og bestått Vg3 først vises om to år. Jf. forklaring til tabellen: «En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring.» Av denne grunn må vi se 23

24 hvor stor andel elever som har fullført Vg3 fem år etter oppstart i videregående opplæring. Da er tallene følgende: Modum kommune: Nasjonalt: 64,8 % (lys gul) 70,7 % (grønt) I denne kategorien ser vi at Modum kommune scorer dårligere enn på nasjonalt nivå. Frafall i videregående opplæring er en samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring, ikke bare i Modum og Norge, men også internasjonalt. Definisjon og avgrensning av frafall varierer fra land til land. I Norge telles eleven som frafallselev ved 21 års alder. På Island telles det som frafall ved 24 års alder og i Danmark telles det 25 år etter at eleven har gått ut av grunnskolen, det vil si når personen er 40 eller 41 år. Vi ser i Norge har elevene få år å gjennomføre videregående opplæring på sammenlignet med for eksempel Island og Danmark. På studiespesialiserende linje kan man bruke fem år på ett treårig studieløp, mens fagbrev/svenneprøve er det i noen tilfeller fire og et halvt års studieløp som skal gjennomføres på fem år. Disse elevene har ingen slingringsmonn i forhold til å bruke lengre tid enn oppsatt plan. Dersom de ikke får lærlingplass med en gang etter Vg2, vil de falle inn under frafallsstatistikken. Ser vi på tallene for Modum kommune og nasjonalt elever som har bestått videregående opplæring i løpet av seks år (ikke fem år slik frafallsdefinisjonen tilsier): Modum kommune: Nasjonalt: 67,9 % (grønt) 72,0 % (grønt) Det viser oss at et visst antall elever i Modum kommune trenger mer enn fem år for å klare gjennomføre videregående opplæring. De kan pr definisjon regnes som frafallselever, men de kommer seg gjennom videregående opplæring. De bruker bare litt lenger tid enn det definisjonen tilsier. 24

25 Foreldrenes utdanningsnivå Indikatorer Modum kommune Snitt Foreldrenes utdanningsnivå 9,9 Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Her er en oversikt over utdanningsnivået til de som er foreldre til elevene i Modum kommune samt tall for nasjonalt. Dette er basert på en utregning fra SSB. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er lavt i Modum kommune sett i sammenligning med gjennomsnitt i Buskerud fylke og nasjonalt. Skolene mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør deler av elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og standpunktkarakterer/eksamenskarakterer/grunnskolepoengsum kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi en indikasjon på kvalitet. I Modumskolen går elevene inn med input på rødt nivå (foreldrenes utdanningsnivå), og de går ut med grunnskolepoengsum og standpunktkarakterer på lys gult og oransje nivå. Dette viser at skolene i Modum har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. Skole/hjem samarbeid Et annet aspekt i elevenes forutsetninger er foreldrenes engasjement og foreldremedvirkning. En rekke nasjonale og internasjonale studier påviser at foreldrenes samarbeid med skolen samt deltagelse og involvering i egne barns skolegang har positiv betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner. Foreldreinvolvering omfatter også foreldrenes holdninger til skolen og. Foreldre som 25

26 involverer seg sterkt i egne barns skolegang gjør det ofte ut fra en forståelse om at utdanning er avgjørende for barnas framtid. Det vises til «Fremtidens Modumskole» under punkt «Skole/hjem»: «Grunnleggende prinsipper for samarbeid hentet fra Utdanningsdirektoratet Samarbeidet lykkes som regel best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger. Lærere og foresatte bør oppfatte hverandre som likeverdige deltagere i samarbeidet og møte hverandre med respekt. Lærere og foresatte bør i samarbeidet blant annet se på hverandre som en ressurs i barnets oppvekst. Samarbeidet mellom hjem og skole skal bestå av både informasjon, dialog og medvirkning Modumskolen ønsker et tett og godt samarbeid med alle foreldre og foresatte. For å sikre dette skal det i skoleåret utarbeides et forventingsdokument i samarbeid med FAU/foreldrene i Modumskolen. Dokumentet skal inneholde: Retningslinjer for hvordan samarbeidet skal være for å ha det på lavest mulig nivå med lavest mulig terskel. Skolens retningslinjer for ønsket samarbeidsform. Like retningslinjer for alle. Fremstå som en VI-skole Ryddig og god oversikt over struktur og hyppighet i samarbeidet (Utvikl.samtaler, foreldremøter, kommunikasjonsformer, samarbeidskanaler, ledelsens deltakelse, innhold, tilgjengelighet og prinsipper) Hjem/Skole-samarbeidet skal være profesjonelt, og det er viktig at det kommuniseres tydelig at en positiv innstilling til skole er viktig med tanke på elevenes læring. «Foreldreundersøkelsen» skal gjennomføres på alle skoler høsten 2017.» Barnehageutvikling Barnehageutvikling i Modum kommune vil ha betydning for barnas/elevenes forutsetninger. Kommunen har startet utarbeiding av et felles kommunalt styringsdokument for barnehagene i Modum. Barnehagene er det første steget i barns utdanningsløp fra 0-19 år. Det er av avgjørende betydning for barn at hele utdanningsløpet sees i sammenheng. Barnehagene har fått ny forskrift om innhold i barnehagen, rammeplan. Barnehagene er i en prosess med å utarbeide et lokalt styringsdokument som er i tråd med den nye rammeplanen. Barnehagenes felles satsning inneværende år er «Språk for alle i barnehagene». Alle de kommunale og private barnehagene deltar i kompetanseløftet. Målet er å øke de voksnes kompetanse og bevissthet slik at barna får bedre språkmiljø i barnehagen. Styringsdokumentet for Modumbarnehagene vil på sikt bidra til at de yngste elevene skal ha en bedre plattform å stå på når de starter skoleløpet i Modum 26

27 Spesialundervisning: Kommentarer/tiltak: Bruk av spesialundervisning er faglig debattert. Det er viktig at det er et pedagogisk forsvarlig tilbud som blir gitt i alle sammenhenger. Det er også hevdet at elever med vedtak under fem timer i uka, vil ha best utbytte av å delta innenfor rammen av ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Går man dypere i statistikken, viser den også variasjoner fra skole til skole. Dette er temaer som vil bli drøftet i ledermøter framover for å få en felles og god praksis knyttet til spesialundervisning. 27

28 Konklusjon: Jamfør Opplæringsloven er det fastsatt at: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Det er nå tredje gang Modum kommune har utarbeidet tilstandsrapport basert på tall og analyser i kvalitets- og analyseprogrammet INSIGHT (PULS) fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt, og for noen sin del er dette tidspunktet nokså langt tilbake i tid. Nasjonale prøver er endret fra og med skoleåret Det er først fra dette skoleåret og framover at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det betyr at om noen år kan man vurdere om man har lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er svært små enheter det dreier seg om i Modum, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over svakhetene ved rapporten, og bruke denne med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen. 28