TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossveien GNR. 1, BNR. 41, 97, 111
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 41, 97, 111 Tiltakshaver: Adresse: Skien Kommune, Eiendomsenheten Postboks 158, 3701 SKIEN Navn på sak: Skotfossveien Saksnummer: 08/1996 Registrering utført: 05.08.08 Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: 05.08.08 Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 1 dagsverk i felt og til etterarbeid. Det ble brukt 1 dagsverk mindre enn beregnet. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 deltagere og tidsrom... 11 Automatisk fredete kulturminner... 12 KONKLUSJON... 13-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av nytt krisesenter for Telemark. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Skien kommune, Telemark fylke. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Planområdet ligger mellom Skotfossveien og Farelva, omtrent 1,5 km vest for Skien sentrum i Skien kommune. Det er avlangt i form, strekker seg fra øst til vest og måler omtrent 70 x 250 meter. Området avgrenses i nord av Skotfossveien, i vest av Vadrettekrysset, og i sør av skogsvei ned til elva (se Fig 3 og 4). Figur 3 Planområdet ligger mellom Skotfossveien og Farelva, ca 1,5 km vest for Skien sentrum. - 6 -
Figur 4 Illustrasjon av terrenget i planområdet. - 7 -
TERRENGET Terrenget i planområdet er generelt sterkt kupert, og faller bratt mot sør og øst. En høy og bratt bergvegg deler planområdet i to på langs fra øst til vest. På toppen, langs Skotfossveien, ligger to bolighus og ett næringsbygg henholdsvis med tilhørende hager og parkeringsplass, adkomstveier og ramper opp til lagerplass. Mellom næringsbygget og bolighusene ligger fundamentet til et gammelt hus som nå er fjernet, men som er tegnet inn på økokart (se Fig 5 og 13). Dette består av en omtrent 0,5 m høy plattform med fyllmasser. Mellom fundamentet og Skotfossveien ligger den gamle hagen, hvor det er lagt rør og kum. Vest i planområdet går en påfylt og oppbygd skogsvei fra Vadrettekrysset, forbi en liten hytte, ned langs sørgrensen av planområdet og ned til elva (se Figur 6). Mellom hytta og bolighusene går et bratt juv med en bekk på bunnen som skogsveien er lagt over halvveis nede i skråningen. Nede ved elva ligger en smal flate mellom bergveggen og elva. Her er det også grav ned en kum og fylt på med grus. Lenger øst mot plangrensen går flaten over i ur, svaberg og knauser. Figur 5 Fundamentet til gammelt hus, nå fjernet. Figur 6 Skogsveien til elva langs søndre plangrense. Figur 7 Bergvegg og ur sør i planområdet. Figur 8 Svaberg sett mot det sørøstre hjørnet av området. - 8 -
Figur 9 Nordøstre grense av planområdet. Figur 10 Juvet mellom hytta og bolighusene. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner like utenfor planområdet. Se under for kart og beskrivelser fra Askeladden av de nærmeste kulturminnene. Figur 11 Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i området. - 9 -
Beskrivelse 52633: 1 - Gravrøys. Diameter: 8 Høyde: 0,3 Type: Rundrøys ; Helt utkastet 2 Bygdeborg. Samlingen består av en bygdeborg med en gravrøys inne på borgområdet. Bygdeborgen: Kollen faller bratt av mot NØ, Ø og S. Mot N og V er hellingen slakere og her er kollen befestet med to murer. Mur 1 er stort sett meget tydelig, men enkelte steder noe utrast, særlig i Ø. Den er bygget av bruddstein, enkelte steder større blokker. Bredde 2-3m, h 0,3-1,3m. Den begynner på kollens NØhjørne og går i retning VSV ca 15m hvor muren er mye utrast. Den dreier så mot SV i en l av 17m. Her går en sti gjennom borgmuren. Deretter forsetter muren 12m i retning SSV, dreier så mot SSØ i en l av 22m hvor den ender i en bratt skrent. Muren har stort sett samme høydenivå hele veien. 17m ØSØ for mur 1's NØ-ende ligger: Mur 2 som er noe mindre tydelig i terrenget, men ganske klart markert. Enkelte steder er den mye utrast, særlig i Ø. Bygget av bruddstein og store blokker, endel overgrodd av mose og gras. Muren skråner jevnt nedover mot Ø. Br 2,5-5m, h 0,3-1,3m. I Ø uklart markert. Den går i retning VNV i en l av 35m. Her er et stup på N-sida av muren. Så dreier den i retning VSV i 16m. Her er muren bredest, br opptil 5m. Deretter dreier den VNV l 15m hvor markeringen blir meget uklar. Avstanden mellom mur 1 og 2 ca 17m. Her finnes endel spredte blokker og enkelte antydninger til mur. Antakelig har det vært en sammenhengende mur. Like SV for mur 1's S-ende ender en gammel bygdevei som går i SØ-lig retning i en l av 200m. Den er ca 2m bred og byggetopp av bruddstein. Nevnt av Marstrander (se litt) som bygdeborgsveien. På høydeplatået på V-siden av borgområdet ca 30m Ø for mur 1's søndre ende ligger:rundrøys, uklart markert. Jordblandet. Endel store steinblokker i kantene. Bevokst med mose og lyng. D 8m, h 0,3m. Tillegg v/ I. Martens: De to røysrestene som ble registrert av Marstrander ca 60m V for mur 1 er nå helt forsvunnet. Et lag nevestor bruddstein i det tynne mosedekket på berget er muligens de siste rester. 3 Steinkonstruksjon. Mur langs vestsiden av åsen Terrengbeskrivelse: NV-SØ-gående kolle. Bevokst med furutrær. Endel svaberg. Utsikt mot Skien - Porsgrunn i Ø og SØ. Orientering: 500m VNV for Falkomelvas utløp i Skienselva. Beskrivelse 115873: Helleristninger på stor flyttplokk på et platå over Farelva. Ristningene er åpenbart hugget med et meisellignende redskap i nyere tid. Funnreferanse: Undersøkt av David Vogt (KHM) i 2002-10 -
Strategi og metode Det er tidligere registrert steinalderlokaliteter i regionen innenfor samme høydeforhold som planområdet strekker seg over. Det er også tidligere registrert kulturminner fra jernalderen like i nærheten av planområdet, og metodene ble derfor tilpasset disse mulighetene. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Området ble gjennomgått der det var mulig å komme frem i forhold til eksisterende bygg/ hager samt svært bratte bergskrenter. Kun to områder som ikke var åpenbart forstyrret av moderne aktivitet eller var ren berggrunn egnet seg til prøvestikking. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz (feltleder). Ett dagsverk ble brukt i felt og til etterarbeid 05.08.08. Utenom bergvegger, steinur, svaberg, veier, hus og hager var områder for prøvestikk svært begrenset, og arbeidet tok derfor ett dagsverk mindre enn planlagt. Været var tørt og fint, og skapte ingen problemer for arbeidet. Det ble satt fem prøvestikk som alle var negative. To av prøvestikkene ble satt på en flate som sannsynligvis er en gammel hage mellom Skotfossveien, det påfylte fundamentet til det revne huset i sør og den eksisterende hagen i vest (se Figur 11). Her var det gjort inngrep i form av rørlegging/kum. Tre prøvestikk ble satt på en smal flate nede ved elva mellom skogsveien i vest, bergveggen i nord, svaberg i øst og elva i sør (se Figur 12). Se Figur 13 under for kart over prøvestikkene. Figur 11 Flaten ved Skotfossveien (synlig i bakgrunnen). Figur 12 Flaten nede ved elva, sett mot vest. - 11 -
Figur 13 Oversikt over prøvestikk, synlig på kartet er også huset som nå er fjernet. En-meters høydekoter er lagt på for å gi bedre inntrykk av terrenget. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under denne undersøkelsen. - 12 -
Konklusjon Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under denne undersøkelsen. Reguleringsplanen er dermed ikke i konflikt med denne typen kulturminner. SKIEN 05.08.08... Feltleder - 13 -