Utdanning i et internasjonalt perspektiv Foredrag skolelederkonferanse RICA Hell 05.02.2007 Per Ramberg Leder av NTNUs lærerutdanningsprogram
Noen observasjoner knyttet til Norge og EU Norge deltar i mye og mye mer enn førf Utdanning i EU er svært viktig Norge deltar aktivt i EUs utdanningsarbeid Det som skjer i EU betyr mer for norsk utdanning enn tidligere Mer politisk drevet høye ambisjoner Lav politisk interesse, lite synlig i media
Noen generelle trender i europeisk lærerutdanning Spesialisering Akademisering Utvidelse Harmonisering Didaktisering Oppfølging av nyutdannete Kopling mellom lærerutdanningsinstitusjon l og praksisskole/barnehage
Lærerutdanning i et internasjonalt perspektiv OECDs arbeid med lærerutdanningl EUs arbeid med lærerutdanningl
Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005) bekymring for lærerrekruttering l (både kvalitativt og kvantitativt) bedre kopling mellom lærerutdanning, l lærernes yrkesutvikling og skolens behov viktig at lærere l kan analysere egen praksis for å sikre systematisk utvikling Oppfølging av nyutdannete
Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005): The stages of initial teacher education, induction,, and professional development need to be much better interconnected to create a lifelong learning framework for teachers
Internasjonalt arbeid OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject- matter knowledge, pedagogy related to subjects,, and general pedagogical knowledge; ; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the the-job
EUs arbeid med lærerutdanningl EU Lisboa-prosessen (2000 2010): En profesjonsutdanning som er fokusert. Forskningens betydning for utvikling av ny kunnskap om læring l og undervisning måm styrkes Partnerskap mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon Nødvendig med en helhetlig og tilstrekkelig finansiering der både b grunn-,, etter- og videreutdanning settes i system
Internasjonalt arbeid EU: The Lisbon Strategy Participation in evaluation, research and development activities throuhout the teacher s career Partnership between teacher education institutions and schools and a research-based teacher education
Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy need of a scientific and research- based qualification of teachers more school related research increased role for research in continuing professional development
KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale 15.11.06 FOU involvere studentene Slutt påp at allmennlæreren gis kompetanse i alle fag Først innhold så struktur Program for praksisrettet FOU Program for skoleutvikling
KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale 15.11.06 Veiledning av nyutdannete Et pilotprosjekt påp regionalt nivå for å styrke samarbeidet mellom lærerutdanning, KS, lærerorg.. og skole- /barnehageeier Utprøve nye modeller for opptak
Noen nasjonale politiske føringerf KDs foreløpige oppsummering Statsrådens tale 15.11.06: Studentene skal involveres i FOU Bedre sammenheng mellom teori og praksis Program for praksisrettet FOU Program for skoleutvikling
Kunnskapsløftet
Restaurativ pedagogikk - HVA Mer vekt påp basisfag Mindre valgfrihet / valgfag Mer vekt påp standardisering Økt vekt påp konkurranse Mer vekt påp utdanning for å sikre næringsliv og økonomi
Restaurativ pedagogikk - HVORFOR Utdanning skal bidra til å styrke konkurranse-evnen evnen En tror at utdanningsnivået i andre land er mye høyere h enn i eget Ideologisk forfall
Restaurativ pedagogikk - HVORDAN Belønning etter resultat Mer differensierte lærerll rerlønninger Brukere og politikere inn i styringen av skolen Mer makt til heltidspolitikeren Sterk sentral styring av rammer stor lokal frihet mht hvordan en når n målene
Bakgrunn Habermas sine to verdener Systemverden: Instrumentell tenkning (mål middel) For å nå målene er viktige styringsredskaper økonomi, strategi, beregninger, kompetanse, effektivitet En skal gjøre ting for at det skal lønne l seg
Habermas sine to verdener - Livsverden Det er mange viktige verdier i et samfunn som må ha sin plass: Kultur, sosiale normer, ulike meninger, solidaritet, demokrati, utvikling av personlig identitet Menneskene er ikke objekter, men deltakende subjekter Løsninger drøftes og vurderes kritisk Det er ikke sås lett å si hva som er rett og galt På 1990-tallet har det vært v en tendens til at systemverden koloniserer livsverden
Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Utdanningsprogram fra 1995 Sokrates: Erasmus, Comenius, Grundtvig, Minerva, Lingua, Eurydice Leonardo da Vinci Program for Livslang Læring L fra 2007
Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Utdanningspolitiske prosesser: Felles metode: Målsettinger Indikatorer Referanserammer Utveksling av god praksis Ekspertevalueringer 3 aktuelle prosesser: Bologna Brugge Lisboa
Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Lisboa-prosessen (2000 2010): Hovedmålet: Europe is going to be the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world Utdanning er er ett av de viktigste instrumentene for å lykkes med denne målsettingenm 3 strategiske mål: m Forbedre kvalitet i utdanning og opplæring Lette tilgangen til utdanning og opplæring for alle Åpne opp utdannings- og opplæringsprogram for omverdenen
Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Innenfor Lisboa-prosessen er følgende f områder fokusert: Realfag Bruk av IKT for å fremme læringl Fremmedspråk Lærerutdanning Best mulig bruk av ressursene
Internasjonalisering EUs utdanningspolitiske initiativ Europass En europeisk CV Mobility Pass (synliggjør r hvilken utdanning som er tatt utenlands) Diploma Supplement (kompetanse fra høyere h utdanning) Certificate Supplment (kompetanse innen yrkesfag) European Language Portfolio (fremmedspråkkompetanse)
Internasjonalisering OECDs evalueringer av utdanning TIMSS (1995, 2003): Prestasjoner i realfag for elever i 4. og 8. klasse PISA (2000, 2003, 2006, 2009 osv): Prestasjoner i realfag og lesing for 15-åringer PIRLS: Leseferdigheter blant 9-åringer9 CIVIC: Demokratiforståelse else blant 14-åringer